Tag Archives: Advent

Mens vi venter på nissen….

Etter hvert som julaften nærmer seg så stiger også spenningsnivået til jentene. Gavene frister om mulig mer enn noen gang, og ventetiden føles ekstra lang (av og til misunner jeg dem, for hvem husker vel ikke denne følelsen). Vi har derfor vært litt opptatt av at det skal være lite stress i heimen like før julaften, og desto mer tid til besøk og kos. I dag var det de siste gavene som skulle avleveres, og med det var det også tid for hyggelig samvær med gode venner. Vel hjemme igjen var det klart for nissegrøten. Dette er en fast tradisjon lillejulaften. Da spiser vi grøt og drikker julebrus, og lager til et eget julemåltid som nissen kan kose seg med når han er innom. Så mens jentene så julekongen laget vi til, og akkurat dennne dagen er det mor som serverer i grøtfatene. At det er tre mandler, og ditto like mange griser er vel ikke helt tilfeldig. Ikke hvor de havner heller… Jentene har iallefall skjønt at det akkurat denne dagen kan være lurt å vente med å komme til alt er klart, for ingen av dem ønsker å gå tilbake til en stor felles grøtgryte…..

Da er det klart.....

Da er det klart…..

... jentene fornøyde og sultne :-)

… jentene er fornøyde og sultne :-)

På forhånd fikk yngstemann forklart hva hun skulle lete etter. Vi har enda friskt i minne den gangen 5 åring var 2 og spiste mandelen uten å merke det (og vi vet det var en på fatet hennes). Når dagens 2 åring først fant sin mandel så var hun riktig så stolt…..

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

Dessverre så falt ikke marsipan helt i smak, den var rett og slett en skuffelse :-)

For en skuffelse.....

For en skuffelse…..

Andre derimot, var betraktelig mer begeistret

Gris nummer 2

Marsipangris nummer 2…..

Gris nummer 3...

Marsipangris nummer 3…

Når alle er gode og mette gjelder det å sette frem en skål med grøt, og selvfølgelig et glass med julebrus, til nissen. Så er det bare å håpe at han er sulten, og at han husker å komme innom for å fylle julesokkene og legge igjen en morgengave under treet…..

I år har han nok vært litt tidlig ute, for i det vi var nede og la jentene så har han vært innom (det vet selvfølgelig ikke de), så da er det bare å håpe at de forventningsfulle små får sove nede….

Nissen må ha vært tidlig ute i år.....

Nissen må ha vært tidlig ute i år…..

... selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

… selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

For oss voksne er glassene nå fylt med noe rødt, og vi ser frem til å nyte de siste timene av denne lillejulaften i sofakroken.

Desember marathon

Forleden dag snakket jeg med en venninne og vi kom inn på temaet “Hva brukte vi egentlig tiden på før vi fikk barn?”. I etterkant ble jeg gående og tenke på dette, for jo visst trente jeg mer, og jeg brukte jo tid på studier, men sånn ellers så føles det som om det må ha vært et hav av fritid til å gjøre akkurat det som falt meg inn. Desember var iallefall alltid fylt med hyggelig samvær med gode venner og i helgene var det på med finstasen. Fortsatt så blir det plass til både lunsj og stas, men nå krever dette en helt annen form for planlegging enn hva som engang var tilfelle. Oppgavene over hva man skal rekke over disse desemberukene har økt betraktelig, for etterhvert som familiesituasjonen har endret seg så er ønske og behovet for nye prioriteringer kommet til. At søsken og venner også har utvidet familiene sine gjør at det må flere møter til for å få truffet alle, og siden flere gaver skal kjøpes inn så tilbringes enda litt mer tid i butikkene. I perioder føles i det hele tatt denne måneden som en aldri så liten kraftanstrengelse…. Man vil jo ikke gå glipp av noe.

Denne uken så har virkelig planene stått i kø i forhold til aktiviteter vi skal rekke over både på skolen og i barnehagen.

Tirsdag var det tid for lysfest i barnehagen til de to yngste jentene. Dette er andre året den tradisjonelle juletrefesten er blitt erstattet med lysfest. Heldigvis var været bra, og barna koste seg med å spise ute i lys av bålet, og gå på skattejakt hvor de måtte bruke lommelykter for å finne veien. Kjempestas!

Lysfest i Morvikbotn barnehage

Grøten smakte ekstra godt når den ble inntatt ute…..

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

 Onsdag var det avslutning for klassen til 8 åringen. I år har de fått ny lærer, og sammen hadde de laget til 45 minutter med underholdning for oss foreldre. Veldig gøy, og det fikk tankene til å fly til egen barndom, og årene på barneskolen. Der var jeg heldig å ha en lærer som var flink til å involvere oss elever med å lage julespill og musikalske fremføringer, og jeg tenker enda på dette som gode minner som skapte et ekstra samhold i klassen. Kjekt at også 8 åringen vår har fått en lærer som prioriterer denne typen aktiviteter.

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Siden det er Lucia dagen idag har barnehagen selvfølgelig hatt Luciafrokost. Kjekt å få med seg, men ikke alltid like enkelt å få presset inn i en travel jobbhverdag Jentene måtte derfor tåle at vi ikke kunne være med begge to, og 2 åringen måtte derfor finne seg i at det ble frokost på avdelingen med de store barna idag.

De eldste barna leder an i Luciatoget

De eldste barna leder an i Luciatoget

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Det har i det hele tatt vært en liten marathon uke dette her, og det ser ut som om resten av uken fortsetter likedan. Koselig, men en del av meg ser frem til at roen kan begynne å senke seg litt mer neste uke….

Så har vi pynta treet….

 For noen uker siden så laget jentene sin egen juletrepynt av trolldeig og kongler. Tiden har løpt litt fra oss, og først nå har de fått testet ut pynten på trærene. De har hvert sitt lille tre på rommet, og disse får de pynte helt uten innblanding fra mor. Det er tydeligvis kvantitet som teller…. For i tillegg til julepynten de selv har laget, så må selvfølgelig deler av den pynten vi hadde fra før på.

Lysene på trærene er nye av året, og de vante juletrelysene som trenger strøm for å fungere er byttet ut med et batteridrevet alternativ fra Jernia. Dermed kan juletrærene flyttes på og lekes med.

Jentene selv er veldig fornøyde med resultatet de har fått til, og selv om jeg ikke er helt klar for å bytte ut all pynten som etterhvert skal komme på treet i stuen, så synes jeg de har gjort en strålende jobb :-)

Når en pepperkake baker…

pepperkakeintro

For de av dere som følger bloggen min så har dere nok fått med dere at jeg er glad i julen. Ikke stresset med å vaske, rydde og tråle butikker, men kos, pynt, stemning og tradisjoner. Når det kommer til baking så er jeg noe dobbel; jeg lager gjerne bakevarer som boller og horn, men alt som har ordet kake i seg kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis har jeg verdens beste venninne! Helt fra heimkunnskapstimene på barneskolen har vi hatt faste roller, jeg baker bollene og hun tar ansvar for det meste annet :-) Jeg liker å tro at jeg i tillegg bidrar med godt selskap. Iallefall, så har det samme rollemønsteret fulgt oss i alle år (og snart 30 års gammelt mønster er vanskelig å bryte …). Når vi ble litt eldre og bodde sammen som studenter, så økte mitt bidrag på middagsfronten. Jeg lagde de tradisjonelle rettene med poteter og saus, hun vartet opp med ovnsbakt ørret om søndagen. Om vi skal hoppe enda nærmere nåtiden så fikk jeg barn først, og da visste hun et nytt talent. Kakepynting. Dvs at hun kunne bidra med bursdagskaker også; kake til familieselskapet, kake til å ta med i barnehagen –  you name it, alt ble ferdig bakt og pyntet levert på min dør i god tid før de trengtes. Og til jul så er det jo kakebakings tid…. og julekaker er også kaker, så naturligvis hører dette under hennes ansvarsområdet….

For selv hvor mye jeg kan styre min begeistring for kaker (ikke liker jeg spesielt godt å spise dem heller) så må jo de obligatoriske pepperkakene bakes og pepperkakehuset pyntes. Mine fingre har alltid vært (dette må være fysiologisk – mulig et yrkeshandikap, fysioterapeuter skal jo kunne føle med fingrene) svært så ømfintlige, og det å lage knekk for å skulle feste sammen et pepperkakehus passer dårlig med dette. I år har vi derfor funnet en fantastisk arbeidsfordeling (for mitt vedkommende vel å merke). M lager hjemmelaget pepperkakedeig, lager deler til fem små hus som hun limer sammen (alle de største barna må jo ha et hver), og selvfølgelig lager hun ferdigstekte pepperkaker som er klare til å pyntes. Så kjøper jeg noen bokser med deig på Ikea, og venter på besøk. Familien nedi bakken tar med hus og ferdige kaker, kommer oppom oss, slik at jeg og jentene kan pynte og bake. Genialt!

Denne tradisjonen med felles pepperkakebaking begynte for flere år siden, og innledningsvis var vi så få at det gikk greit å sette sammen huset mens vi alle var samlet. Etterhvert har ungeflokken vokst, og i fjor følte jeg det var på sin plass å bidra litt mer – jeg fant ut at det var tid for å prøve et nytt opplegg og kjøpte et byggesett som skulle kunne settes sammen uten knekk. Dette fungerte ikke spesielt godt!! og eksperten måtte overta. Jeg lurer i mitt stille sinn på om dette er grunnen til at hun har gjort alt på forhånd i år, hun har innsett at hun uansett blir stående med arbeidet :-)

Etterhvert som årene går er det flere små som trenger hjelp, men fortsatte er det sånn at to gode venner blir sitter igjen og pynte, mens barna forsvinner ned i underetasjen for å leke. Dagen bærer altså preg av høy lyd, mye støy og å være veldig gøy.

Jentene kan nå stolt få fortelle på at de har bakt hjemme (et kakeslag er tross alt baking det også), og jeg får mine husmorspoeng i førjulsstria uten å ha måttet gjøre stort, snakk om hverdagsluksus. Jeg krysser bare fingrene (mine er enda inntakte i motsetning til hos hun som har brukt en hel kveld på å sette sammen fem små hus) at hun har glemt til neste år hvor mye arbeid det er for henne når jeg foreslår en koselig kveld med baking før jul.

Nå nyter jeg at roen har senket seg, mens jeg ser på to ferdig fylte pepperkakebokser – en med pynt og en uten – og tre ferdig pyntede hus. Jeg har forlengst funnet godstolen og gleder meg over at jeg kan krysse ut kakepaking på listen min over ting som skal gjøres før jul. O herlige førjulstid – og enda bedre er den når den tilbringes med familie og gode venner.

Juleaktiviteter

pepperkakeby1

Adventsgaven til jentene idag var en tur til byen for å se “Reisen til julestjernen”, få med oss årets Pepperkakeby og spise. En dag full av aktiviteter altså. Siden hver luke i adventskalenderen inneholder et skattekart, så ledet kartet idag frem til tre kremmerhus med kinogodt. Jeg prøver alltid å lage godteposene på forhånd når vi skal på kino, for om jentene er med å handle så tar jeg meg alltid i å irritere meg over posene. Det er mye som kan skape frustrasjon tenker du kanskje, men jeg klarer virkelig ikke å la være å bli småprovosert over størerlsen på posene som finnes ved godtehyllene. Jeg merker det for min egen del også; selv om jeg tar både en og to velfylte skjeer oppi posen, og vekten i etterkant viser at innholdet overskriver det som sunt er, så føles det ofte litt stusselig ut. Jeg tar meg derfor titt og ofte i å savne de gode gamle kremerhusene hvor man kunne ha velfylte poser uten at sukkernivået trengte å nå nye høyder. Iallefall så har dette ført til at jeg liker å lage kremerhus som jeg fyller på forhånd. En fin måte å skape begeistreing hos barna, samtidig som jeg kan ha litt kontroll på hva de faktisk får i seg.

En fast tradisjon i adventstiden er å se Pepperkakebyen. I år var den flyttet fra det vante teltet på Torgallmenningen, til DNBs banksal like ved. At det var mange andre som også valgte å bruke 1. søndag i advent på å få julestemning i Pepperkakebyen var den lange køen ved inngangen et tegn på. Ventetiden var imidlertid verdt den tiden det tok, og personlig synes jeg dette var den beste Pepperkakebyen jeg har fått med meg. Det blå lyset i lokalet er som alltid med å skape en litt magisk stemning, og til tross for mange mennesker og tendens til trengsel, så var opplevelsen som alltid like flott. Utrolig kjekt å se hvor flinke og kreative alle som har levert bidrag til byen er. Jentene fikk iallefall mange ideer til hva vi bør gjøre hjemme, så hvordan jeg skal klare å argumentere for de ferdiglagede alternativene i butikken trenger jeg enda litt tid å tenke på….. (å sette sammen Pepperkakehus kan jeg virkelig styre min begeistring for, pynte og spise derimot, det er jul det ).

De senere årene har vi alltid brukt å være innom andre mindre Pepperkakebyer i tillegg. Det er imidlertid ingen som kan måle seg med den julestemningen som brer seg i den “ekte”. Anbefaler iallefall alle som er i tvil om å ta seg en tur!

En egen liten “tegnetunnel” innerst i lokalet falt også i smak. De to eldste benyttet anledningen til å sette seg ned å tegne litt, mens yngstemann foretrakk å løpe frem og tilbake i tunnelen.

 

Dager som dette er alltid koselige, men også litt slitsomme. For jentene i baksete er det derfor godt med en skulder å hvile seg på på turen hjem. Mor og far er klar for å fyre i peisen og nyte kvelden i sofaen foran tv, og sannsynligvis sovner vi tidlig alle fem. En god start på adventstiden har det iallefall vært.

Ha en strålende søndagskveld alle sammen :-)

1. søndag i advent

1. søndag i advent

 

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Advent av: Inger Hagrup

 

Å tenne lysene i adventsstaken er en fin tradisjon som alltid føles litt høytidelig. Ok, etterhvert som jentene har vokst til så har litt av stemningen forsvunnet  i kampen om hvem som skal tenne lysene. Særlig det første lyset er det verdt å kjempe for. Eldstejenten er mest rutinert, så hun var tidlig ute med å sikre seg rollen som lystenner idag. Heldigvis så er det flere lys som skal tennes, så alle får prøve seg – men merkelig nok så forsvinner litt av interessen etterhvert :-)

Om noen skulle ha glemt de resterende 3 versene så kommer alle her:

ADVENT

av: Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor

Desember kos

bilde-28

Vanligvis pleier jentene å sove lenge i helgene, men ikke i dag… Jeg regner med det var vissheten om at første luke i adventskalenderen skulle åpnes som gjorde at alle tre var våkne før klokken åtte. Et forsøk på å tenne den nyinnkjøpte stjernen i vinduet, resulterte i en eksplosiv start på adventstiden med en sikring som slo seg ut og svidd lukt i hele stuen, men det var fort glemt når kalenderen kom frem. 2 åringen hadde tydelig ingen minner fra fjoråret, så hun var ekstra begeistret for gave prosjektet, og nye paraplyer falt i smak hos alle :-)

Etter en tur ut i snøen er det nå tre slitne jenter som spiser lørdagsgodt på rommet til mor og far. En rolig start på adventstiden altså :-) Med fyr i peisen og ro i heimen lover dette godt for resten av kvelden.

Velkommen desember

Julestemning

Ok, vi har verken vaska golvet eller børi ved, men julestemningen har vært her lenge, så desember er vi virkelig klare for. Alle kalendergavene er nå endelig ferdig innpakket, adventskalenderen er kommet på veggen og iallefall noe av julepynten er kommet frem. Egentlig burde jeg hatt stålkontroll på adventskalenderen, for i år var gavene tidlig på plass, men så er det det med å utsette det som utsettes kan…. Iallefall har jeg ventet til siste dag med å pakke inn og lage skattekartene som skal inn i de ulike lukene, og det tar sin tid. Med mangel på både rødbrus og kindersjokolade, er det bare julemusikken i bakgrunnen som idag var med å gi mor julestemning – men den kom :-)

Adventsstaken ble funnet frem tidligere i uken, ikke det at det tok særlig lang tid å sette den i stand, det eneste nye der er de sølv sprayete konglene som jentene har plukket. For i år har jeg droppet det vante granbaret og valgt en enklere variant – litt forandring må jo til…

Etterhvert som julen nærmer seg vil nok vedkurven bli fullt opp og gulvene vaskes, men selv om det er mange aktiviteter og planer som gjenstår så er iallefall julen begynt å komme i hus her hos oss.

PS! Etter å ha lest gårsdagens innlegg om sjokoladesprekken hadde verdens beste M lagt en sjokoladeskje i postkassen min. Siden abstinensene på sjokolade var begynte å komme så nærmest rev jeg av papiret (tok selvfølgelig bilde først – ALT må jo dokumenteres 😉 ). Selv om sjokolade alltid er godt, så var min første tanke at dette måtte være den hardeste utgaven jeg noen gang har smakt. Som den gode venninnen jeg er (og bekymret for min venninnes tenner) så ringte jeg sporenstraks for å advare i tilfelle hun hadde kjøpt en til seg selv. Responsen ble ikke helt som jeg hadde håpet; “…men spiste du den??? Las du ikke lappen jeg hadde skrevet?? Den skulle nedi varm melk, da hadde det blitt en fantastisk kakao…. ” Så mye for glupskhet!!

God fredagskveld alle sammen

 

Adventskalender – del 2

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg har tidligere blogget om jentenes adventskalender. For de av dere som har lest denne posten (her) så vet dere også historien bak kalenderen vi bruker, og selv om jeg til tider synes at det kan være litt stress å skulle finne på gaver, så koser jeg meg egentlig med å lage til denne tradisjonen i hjemmet.

Når jeg selv var barn så var det ikke mange som hadde egne gavekalendere. De aller fleste åpnet de ferdigkjøpte utgavene som enten var fylt med små plastfigurer eller en liten sjokolade. Men så var det noen da, som fikk små gaver hver dag. Jeg husker enda hvordan jeg drømte om å være blant dem som daglig kunne vise frem en ny liten luktesåpe, et viskelær eller en kul blyant. At vi hadde egen gavekalender i klassen der alle hadde kjøpt en liten ting, og der alle fikk åpne hver sin dag, hjalp litt, for en egen gavekalender hjemme ble med drømmen. Så er det vel med dette som med så mye annet, man tar det som en selvfølge at ens egne barn har mange av de samme drømmer og preferanser som man selv husker å ha hatt. For selvfølgelig skulle jeg lage gavekalender til mine barn, og selv om jentene har hver sin sjokoladekalender og deler en gavekalender, så har de vært fornøyde med det. Eller….

De siste dagene er jeg nemlig begynt å lurer litt på hvem denne kalenderen er viktigst for, mor eller barn. Butikkene er fulle av ferdige gavekalendere, og de siste årene så synes jeg faktisk at alternativene er blitt gode. Iallefall har mine barn studert nøye både Lego Friends og Kinder Maxi kalenderene i butikken, og jeg tror faktisk at de hadde syntes det var ok med disse alternativene også. Når jeg i tillegg leser på klikk.no barnas dom over de ulike julekalenderene, og ser at samtlige stort sett blir godt mottatt, så flyr tankene et øyeblikk til hvor enkelt jeg kunne gjort det for meg selv. Det er iallefall bare å innrømme at gavekalendere tar tid, og om jeg skulle begynt å summert sammen kostnadene med den, så tørr jeg ikke tenke på hva summen ville blitt. For jeg har vært ukritisk til både størrelse og pris på årets kalendergaver, noe jeg forsvarer med at det er bedre at de får noe som blir brukt, enn noe de glemmer og legger i en krok.

Siden jeg selv synes at det er en fin tradisjon med hjemmelaget gavekalender, så tror jeg nok at dette er noe som vil fortsette hos oss i mange år fremover. Skulle derimot tiden fly fra meg et annet år, så er det ikke umulig at jeg spør jentene hva de selv vil ha; mors gavekalender eller et av de ferdigkjøpte alternativene – og jeg er faktisk ikke sikker på hva svaret vil bli…..

Hva gjør andre mødre? Lager dere egne gavekalendere eller kjøper dere ferdige alternativer? og hvilke erfaringer har dere?

Hjemmelaget adventskalender

Da jeg møtte Hverdagspappa i 2001 så var han bare uker unna å skulle flytte og begynne i ny jobb….. i Irland. Ikke akkurat en drømmestart på et forhold, særlig ikke siden Hverdagspappa var fast bestemt på at han skulle bo flere år i utlandet. Jeg begynte i turnus i august det året, og da føltes det ikke like lett å skulle be om ferie for å kunne reise over, men jeg en tur i november var planlagt helt fra starten av. Hjemme i Bergen brukte jeg ventetiden på å sy en adventskalender, og vel fremme i Dublin kunne jeg derfor overlevere en hjemmeydd kalender med 24 nøysommelig utvalgte gaver hengende på. At dette ble suksess gjenspeiler seg i at Hverdagspappa neste dag kom hjem fra jobben og kunne fortelle at han hadde sagt opp for å komme hjem til meg (mulig at kalenderen ikke var eneste årsak, men det får denne historien til å høres bedre ut :-) ). Snakk om valuta for tiden jeg hadde investert for å fremstå som et godt koneevne.

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg de påfølgende desemberene var like flittig til å følge opp med nye gaver, men etter at vi fikk barn så har selvfølgelig kalenderen blitt funnet frem igjen. Når det kun var et barn som skulle ha adventsgaver så var det enkelt. Etterhvert som de er blitt flere så har de fått gaver hver sin dag, samt hatt noen dager der alle har fått en gave hver (blant annet 1. og 24. desember). I utgangspunktet så hadde jeg planer om at de skulle ha hver sin gavekalender, men så pleier jentenes farfar å kjøpe sjokoladekalender til dem, og siden jeg aldri kom så langt at jeg sydde egen adventskalender til den mellomste – og siden de synes det var greit å dele – så har jeg fortsett med det. Dermed så kan jeg heller legger litt mer penger i hver gave. Advent blir derfor tiden for å fylle på med nye strømpebukser, ullklær, tegnesaker etc, og gavene er dermed blitt for store til å kunne henge på selve kalenderen. De siste årene har jeg endt opp med å kjøpe store mengder kinderegg kvelden før kalenderen skal være klar, og spist meg frem til alle de gule beholderene inni for å bruke dem til å legge små lapper i før jeg pakker dem inn og henger dem på kalenderen. På lappene har jeg skrevet små tekster med hint om hvor de skal gå og lete, og så blir det skattejakt om morgenene (NB! her gjelder det å huske å skrive en liste hvor gavene skal gjemmes de ulike dagene). Det fine med dette er at det gir mor i huset litt ekstra tid på å bli ferdig med innkjøpene til kalenderen – alt trenger ikke være klart til desember – noe som hindrer for mange nødløsninger.

I år har jeg funnet ut at kinderegg planen siste kveld skal unngås. Jeg har derfor sydd små juleposer (tilnærmet samme fremgangsmåte som lekeposene jeg har sydd) som jeg kan henge på kalenderen. Disse kan jeg bruke igjen år etter år, så for fremtiden vil jeg fortsatt kunne komme til desember måned uten å måtte stresse for å ha kontroll på adventskalenderen.

Små julekalenderposer

Små julekalenderposer

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Siden planen i år er at jeg skal ha flere opplevelsesgaver, som kino og baking, så vil det være flere dager der alle jentene skal dele kalenderinnholdet. Jeg har derfor kjøpt små merkelapper på Pandura. Disse skal jeg feste på posene med navn på den eller de gaven er til. Dermed er det bare å krysse fingrene for at årets adventskalender faller i smak

Julelapper fra Pandura

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Og slik ble det endelige resultatet:

Det ble ganske så fult etterhvert :-)

Det ble ganske så fullt etterhvert :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...