Tag Archives: Barn og trening

Rene og pene med positive bivirkninger….

Mens vi voksne har sett på det å skulle leve uten dusj som en utfordring, så har de små gledet seg til denne perioden. De har nemlig fått med seg at for å kunne opprettholde en viss grad av renslighet så vil det bli hyppigere turer til svømmehallen mens vi holder på med oppussingen av badene. Egentlig så skjønner jeg godt at dette er noe de har sett frem til, for vi har vært utrolig dårlige til å ta dem med for å svømme her i Norge de siste årene, og et raskt tilbakeblikk viser at vi alle fem kun har vært avgårde en gang – for to år siden. Iallefall, så startet dagen vår idag med å pakke badetøy, håndklær og såpe for å settte kursen mot Åstveithallen. Yngstemann visste ikke en gang at vi hadde svømmehall like i nærheten, så det sier vel sitt….

6 åringen har svømt litt rundt på egenhånd både under fjorårets og årets sydentur, men der har det blitt mest lek og vi har aldri utfordret henne på å svømme distanser. For å være helt ærlig så hadde vi kanskje trodd at sommerens kunster var glemt, men den gang ei. Hun hoppet rett ut i vannet, og etter litt lokking og pushing fra sin far, så endte hun opp med å svømme 25 meter. Det første svømmemerke kunne innkasseres!

9 åringen kunne selvfølgelig ikke være dårligere. 20 runder a 25 meter la hun ut på, og besto med glans; målet om 500 meter var nådd. Mammaen satt på kanten full av beundring, for her må jeg bare innrømme at det hadde jeg ikke kunnet gjort etter henne. Ikke så hun ut til å ta skrekken heller, for hun sier selv hun er klar for  å svømme 1000 meter neste gang….

svømmemerke

Dermed var det to stolte jenter som gikk nydusjet og rene hjem fra svømmehallen med hvert sitt svømmemerke idag. De skulle nok helst sett at mangelen på dusj vedvarer lenge, slik at det blir mange flere svømmeturer i tiden som kommer. Noe som forresten godt kan være skjer uansett, for nå er yngstemann blitt så stor at det går fint å skulle ha kontroll på alle tre, og da er det en ypperlig søndagsaktivitet når regnet høljer ned (som ikke er så rent sjelden her i Bergen).

Finfin søndag!!

Mandagsstevne

friidrettskø

Hver mandag går 8 åringen vår på friidrett. I den alderen så skal det være lek og mestringsopplevelser som er i fokus, og for vår jente er det iallefall fellesskapet med to gode venner som er det viktigste. Idag ble den vanlige treningen byttet ut med idrettsstevne, noe som var ekstra stas. At treningen da varte 2,5 time gjorde at ettermiddagen ble noe mer hektisk enn vanlig; det er ikke bare bare å rekke å gjøre ferdig alle lekser før klokken fem…..

Det beste i den alderen er at det viktigste faktisk er å delta, så selv om konsentrasjonen er på plass….

så er humøret like godt uansett resultat……….

NEI – JEG VIL IKKE!!!!!

lesestund

Det er sikkert mange småbarnsforeldre som er kjent med Kari Grossmann`s  “Lillesøster“. Her hos oss har iallefall alle jentene i tur og orden lest disse bøkene, men særlig yngstemann har gjort dette til sin favorittserie. For mens de to eldste har elsket å høre Hverdagspappa`s egenkomponerte historier, så er 2 åringen en bokelsker. Hun storkoser seg når hun kan krype inn i mammas armkrok – helst med både smokk og koseteppe – og selv om vi har mange bøker å velge i, så foretrekker hun som oftest en historie om Lillesøster.

Lillesøster er både stor og flink; hun kan kle på seg selv, hjelpe pappa i butikken og gå til barnehagen, men lillesøster kan også bli sint, fryktelig sint. Da kaster hun melken på gulvet, nekter å gå i barnahegen og løper inn i skogen. Hun kan også tisse i pappas flosshatt, spise opp kaken under bordet eller spytte den halvspiste sjokoladen tibake i smågodt hyllen på butikken. I det hele tatt kan lillesøster være ganske “fantete”, men det er ikke alltid mammaen og pappaen får med seg dette, og ofte blir hun derfor belønnet med ros etterpå. Disse historiene er altså favoritten til 2 åringen. Hun stemmer høyt og tydelig i når vi kommer til setningen “Nei, jeg vil ikke” , og den kommer ofte….

Rasende 2 åringI det siste så har vår 2 åring hatt en periode der hun ikke vil gå i barnahagen, ikke vil hun hjem igjen heller. Faktisk har hun blitt like sint når vi henter henne som når vi leverer. Det rare er at hun ikke har vært sur eller grinnete verken før eller etter. Hun vil heller ikke ha på seg de klærene jeg har lagt frem om morgenen. Og mens de eldre søstrene hennes alltid – og uten å protestere – har tatt på seg det jeg har lagt frem, så vil 2 åringen ikke ut døren før skinnjakken er kommet på. Lue er heller ikke aktuelt. Og joggesko er en selvfølge, selv når det regner…. 2 års trass sukker vi voksne.

Men så var det dette med denne griningen og skrikingen når hun skal hentes i barnehagen da. For en ting er at hun feller noen tårer når hun leveres, det kan jo nesten føles litt positivt at hun helst vil være med mamma og pappa. Det er langt mindre positive assosiasjoner forbundet med “Nei, jeg vil ikke hjem, jeg vil IKKE“. Særlig når kommentaren blir etterfulgt med intens løping bort fra oss voksne, og hyl som iallefall ikke indikerer noen gjensynsglede. I det hele tatt er det både en pinlig og lei situasjon. Den pedagogiske mammabiten i meg fant derfor ut at det var på plass med en liten prat med 2 åringen om denne atferden. Så etter litt kos på fanget prøver jeg med forsiktig med “Lille venn, hvorfor er du så sint når du skal gå fra barnehagen? Det er jo ikke noe gøy…” 2 åringen ser mor dypt i øynene “Men jeg vil ikke, Lillesøster vil ikke“. Noe med tonefallet hennes virker plutselig veldig kjent og bringer meg tilbake til lesestundene. Så jeg spør forsiktig igjen “Men hvorfor vil ikke du hjem” 2 åringen ser oppgitt på mamma “Jeg vil, men Lillesøster vil ikke“.

Så nå er det blitt slutt på å lese ordrett fra bøker. Det er også blitt slutt på å trekke paralleller mellom hjemmets lillesøster og Lillesøster i boken. Det blir ettertrykkelig lagt vekt på at ingen ser Lillesøster spytte tilbake sjokoladen, og at det derfor ikke er spyttingen som blir rost i etterkant. Nå er det heldigvis blitt slutt på å ikke ville hjem fra barnehagen, og vi er igjen tilbake til at 2 åringen løper til og ikke fra (stor lettelse) når vi kommer for å hente henne. Bestemme klær, hva som skal seest på tv og hva søstrene skal leke, ja det er fortsatt opp til 2 åringen, så vi krysser fortsatt fingrene for at noe av tempramentet roer seg når hun blir 3…… Alternativt at vi finner en ny rollemodell til henne :-)

Ut på tur, aldri sur – eller???

bilde-4

Søndag er og blir en turdag. Da gjelder det å kle seg etter været og komme seg ut, noe som i og for seg klinger veldig bra i mine ører. Både trim og frisk luft; kan det bli bedre? Med tre barn er det dessverre ikke slik at denne aktiviteten bare er lystbetont. Det er ikke som om jentene alltid jubler med tanken på mors glede over trim og frisk luft. Faktisk så hender det rett som det er at jeg funderer over hvorfor jeg i det hele tatt gidder. For før vi skal gå så gjelder det å finne frem alt som trengs av klær. For alle vet jo at det ikke finnes dårlig vær….. Men så er det nå engang slik at når det både blåser og regner så er det ikke alltid som om alle klærene som trengs ligger klar i gangen (iallefall ikke hos oss). Her må det letes gjennom skuffer og skap. For “hvor er vottene?”  og “hvor er luen min?” Selv de mest vanlige plagg har en tendens til å forsvinne når man trenger dem. Dermed så er det ikke bare å kle på seg og rusle ut, nei ofte er mor svett før døren er åpnet. Og når diskusjonen når nye høyder om hvem som skal låse opp bilen, så hender det at spørsmålet om det ikke hadde vært lettere å bare være hjemme kommer. Men nei, sånt går jo ikke an. Vi skal iallefall ut på tur, uavhengig av humøret….

Idag valgte vi den lette løsningen. En tur til byen. En god venn av oss har to herlige små hunder, noe de eldste jentene synes er fantastisk gøy. Særlig siden de får holde dem i bånd gjennom hele turen. Spesielt 5 åringen føler seg nok litt ekstra stor da…..

Selv om vi egentlig har kvittet oss med vognen til yngstemann har vi en enkel trille som vi noen ganger ender opp å ta med på tur. Siden det er sjelden hun bruker vognen så synes hun det er stor stas når den først er med. Da benytter hun enhver anledning til å kunne sitte der og kose seg med smokken “Jeg er jo litt baby…“. Når hun i tillegg får være stor og holde hundene i bånd, så må jo det være det beste av to verdener :-)

 

 

 

Det er ikke å komme unna at om jentene hadde fått bestemt hvor turen skulle gå hver gang, så hadde de nok valgt bytur som i dag. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er spesielt glade i byen, mer fordi de da vet at det ofte betyr at middagen blir spist utenfor hjemmet – og det er jo alltid litt stas.

 

At turen var vellykket, og at det var noen slitne og mette jenter som satte seg i bilen hjem sier vel bildet under alt om:

 

Stoltzekleiven

stoltzentrapper

Noe av det første jeg ble introdusert for når jeg flyttet til Bergen for over 15 år siden var Stoltzen. Du kan liksom ikke bo i Bergen uten å ha prøvd ut Stoltzekleiven, og helst bør man ha en anselig bestetid å kunne skryte av å ha unnagjort turen på også. For her er det ikke snakk om noen koselig tur i fjellet!! Etter å ha besteget de over 800 trappetrinnene skal man helst falle over målstreken og kjenne blodsmaken i munnen. All energi skal være tatt ut i løypen opp, så får heller hyggen komme på resten av turen, for det er liksom en halvt uskrevet regel at av respekt for de mange som løper opp i håp om nye rekorder, så går man ikke Stoltzen ned igjen. Tidligere når vi bodde på andre siden av sentrum så gikk derfor turen helst videre over fjellet og mot Fløyen. Her er det fin tursti hele veien, med mange finne småstier hvor man kan slappe av med litt niste. De senere årene, og etter at vi flyttet dit vi bor idag, så har tilbake turen oftest gått ned Munkeboten. Turen nedover er da såpass lang at man kan småløpe av seg alt som heter slitenhet, og vel fremme i bilen så ha man helt glemt hvor sliten man var på toppen.

Det er godt mulig at det er konkuranseinstinktet til familiens voksne medlemmer som har gjort at dette er en tur vi helst har unnagjort uten barn. 8 åringen hadde først sin Stoltzen debut 1. mai i år, mens 5 åringen prøvde seg på alle trappene for føste gang idag. Sammen med storesøsteren og hverdagspappa la hun avgårde, og var førstemann på toppen med en tid på 27 minutter. Hun var derfor superstolt når hun ringte hjem til meg for å fortelle at hun hadde slått storesøsteren.

Vel på toppen fikk begge jentene kose seg litt med kjeks og vann – det hjelper alltid på motivasjonen å ha noe ekstra i sekken å friste med, selv om 5 åringen alt gleder seg til neste tur, mens 8 åringen er klar for å få sin revansje.

Endelig fredag

Tegnestund

Endelig fredag igjen – det er lite som kan måle seg med roen som senker seg ved inngangen til en ny helg. Å se frem til å slippe vekkerklokken de neste to dagene, kunne nyte lange frokoster og i det hele tatt roe ned uten hverdagens mas og tjas er en forlokkende tanke.

De to yngste jentene synes det er herlig å kunne tegne sammens med hverdagsmamma etter en dag i barnehagen.

Som alltid om fredagene var eldste man på idrettsskolen. Idag var det klatring, noe som er både spennende og utfordrende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hverdagspappa og jeg synes det er herlig å kunne nyte inngangen til helgen med noe godt på både fatet og i glasset. Etter at jentene hadde spist kvelds var det derfor tid for oss voksne til å slappe av med en god prat. Kveldsen ble enkel med kyllingfilleter, bacon og wokete grønnsaker i pitabrød. Kjapt og godt. Så nå ser vi frem til en fortsatt rolig fredagskveld i sofakroken. God helg alle sammens :-)

Idrettsskole

Kanopadling

Fra eldste jenten vår begynte på skolen, og dermed var gammel nok, så har hun gått på idrettsskole. Dette er et kjempetilbud til de små, og gir rom for å la dem utforske ulike aktiviteter. Ønske er at barna skal få “mulighet til å mestre ulike ferdigheter slik at det kan bidra til å legge grunnlaget for varig lyst til å drive idrett og fysisk aktivitet.” Hos oss har dette iallefall vært tilfelle, og 8 åringen gleder seg alltid til fredagens aktivitet.

Idrettsskolen har aktivitetsplaner tilpasset de ulike aldersgruppene. På de årene 8 åringen vår har gått der så har hun jevnlig vært i svømmehallen, hun har deltatt på ulike former for orientering, dans, klatring, friidrett, turn samt mye mer. I dag var det tid for kanopadling. Etter at regnet har lavet ned i dagesvis, viste solen seg endelig igjen og var med å gjøre padlingen helt perfekt. Det var iallefall en strålende fornøyd jente som kom hjem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fysisk aktivitet gir bedre karakterer

Barnibevegelse

En svensk studie som hadde til hensikt å måle sammenhengen mellom skoleprestasjoner og fysisk aktivitet konkluderte med at økt fysisk aktivitet i skolen gir bedre karakterer. Studien tok for seg en gruppe barn (n=129) som var i fysisk aktive samtlige skoledager, og sammenlignet dem med barn (n=91) som i skolesammenheng var aktive to dager per uke. Barna ble fulgt opp over ni år, og særlig guttene viste seg ved studieslutt å ha profitert på å ha hatt et høyt aktivitetsnivået.

Studien over hevder å være enestående med hensyn til å følge et større antall barn over en så lang tidsepoke. I studien var aktiviteten lagt til skoledagen, og gruppene som ble sammenlignet var like på de fleste andre områder. Dette kan være et argument for å innføre daglige gymtimer for elevene i grunnskolen. Som fysioterapeut og mor er jeg tilhenger av dette, dog med et utgangspunkt om at gym kan være så mangt. Jeg er selv glad i å være aktiv, men har ikke alltid omfavnet gymtimene på skolen. Jeg husker med gru en av lærerene vi hadde som utelukkende lot oss elever spille fotball hver gymtime året igjennom. Å slenge en kommentar om hvor meningsløst det opplevdes var ikke spesielt lurt, og jeg følte at han i flere år etter hadde et svært dårlig øye til meg….. Personlig synes jeg derfor det å fokusere på bredden er vesentlig. Ulike barn vil ha ulike preferanser og evner, og det å kunne finne aktiviteter den enkelte opplever å mestre vil forhåpentligvis være med å gjøre aktivitet til noe positivt som de ønsker å fortsette med.

Med bakgrunn i studien over synes det ikke å være urimelig å anta at resultatene vil kunne overføres til sktivitet i sin helhet: Aktive barn får bedre karakterer. Å oppmuntre barna til å delta på flere aktiviteter utover ettermiddagen og kvelden fra de er unge av synes således å være positivt med hensyn til fremtidige skoleprestasjoner. At det ikke bare er de positive gevinstene fra selve treningen barnet tar med seg er kanskje noe å tenke på neste gang man stresser hjem fra jobb for å rekke over dagens logistikk :-)

Hvordan få tid til trening når man har små barn.

Treningspartnere

For mange småbarnsforeldre kan det oppleves vanskelig å få tid til å trene. Etter en dag på jobb, så er det ikke mange timer man har til rådighet når man kommer hjem, og som regel så har barna fritidsaktiviteter som skal koordineres. Samtidig så er det viktig å få bevegd seg litt. De fleste vil merke økt energi og generelt mer velvære av regelmessig trening, så det er mye å profitere på å sette av litt tid i ny og ne til nettopp dette.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan intervall trening kan være en effektiv måte å få trent på. Andre tips til hvordan man kan få trent når man har små barn kan være:

– Er barna helt små er det supert å ta dem med på tur i vognen. Lag gjerne faste avtaler med andre som også er hjemme i permisjon, da er det enklere å komme seg ut uavhengig av vær.

– Små barn ligger ofte på matter på gulvet. Legg deg ned og gjør øvelser mens du prater med den lille; sit-ups, push-ups, seteløft, ulike lår øvelser…. Alternativene er mange.

– Tren når babyen sover; sett på musikk og dans, ha en ergometersykkel stående, eller hva med å sette på en treningsvideo. Det gjør veldig godt etterpå….

– De fleste store treningssentrene har ordninger med barnepass. Benytt deg av dette. Særlig i helgen når de fleste har litt bedre tid, så er dette en flott tilbud.

– Ta deg en løpetur mens barna er på sine fritidsaktiviteter: Kle på deg treningsklær før du går hjemmenfra så kan man bruke tiden effektivt. Ofte så er man knapt kommet hjem før man må snu allikevel, så da er det like greit å få gjort noe fornuftig…..

-Ha egne treningsdager de voksne imellom. To kvelder i uken per voksen fungerer fint. Avtal gjerne at man går rett før kveldsstellet, da kan det ofte være ekstra motiverende å komme seg ut, samtidig som man har mer igjen av kvelden når man kommer tilbake igjen 😉

-Avtal med andre i samme situasjon; avtaler er alltid mer bindende og gir ofte det sparket man trenger!

-Ta barna med. De trenger ikke være så gamle før de synes at det er kjekt å gå tur i fjellet, sykle etc med de voksne. Løper man på bane så er det også greit å ta med barn. Bilde over viser 5 og 8 åringen som har vært med hverdagspappa og løpt. De teller sine runder, og registrerer sine tider, motiverende og gøy for alle. At man får tilbringt tid sammen er et ekstra pluss.

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...