Tag Archives: Jul

Gryende julestemning

Ok, siden vi bare er i starten av september, så regner jeg med at det enda er en stund til den store julestemningen vil gjøre sitt inntog. At høsten er her er det imidlertid ingen tvil om, og etterhvert som temperaturen synker og mørket fører med seg levende lys og innekos, så har håndarbeidene mine igjen blitt funnet frem. For meg er dette en typisk høst og vinteraktivitet, og grunnen til den gryende julefølelsen har sammenheng med mitt siste prosjekt. Jeg har nemlig brukt kveldene den senere tid på å ferdigstille en juletreduk.

hjemmesydd juletreduk

Jeg har tidligere sydd juletreduk til med selv, men den jeg har sydd nå har mer mønster på seg, og skulle syest med mindre sting enn den jeg har sydd før. Stoffet var også annerledes i og med at dette var jutet, noe som har gitt meg noen varme og lodne kvelder i sofaen med syprosjektet i fanget. Sånn sett er jeg godt fornøyd med å endelig å være ferdig.

Selve syingen er egentlig det kjekkeste, for klippingen og ferdigmonteringen er det som skaper mest hodebry for min del. For sikerets skyld så fantes det heller ingen forslag i pakken til hvordan dette skulle gjøres, så her gjaldt det å være kreativ. Uten å kunne påberope meg å ha funnet opp kruttet, så ble et metermål, en tråd og en blyant det som skulle til. Blyanten ble plassert i enden av tråden, mens den andre enden ble festet i dukens midtpunkt. Dermed var det bare å tegne en ring rundt, som så kunne klippest ut.

This slideshow requires JavaScript.

Kantebåndene ble så sydd på i enden, før duken var ferdig og klar for å finne sin plass under treet når den tid kommer. I dette tilfelle blir det ikke mitt tre den skal ligge under, så krysser fingrene for at de som skal ha den blir fornøyde!

Merket på settet er forresten fra Permin of copenhagen – danish art needlework, og designet nr 45-6211

Endelig er dagen her…..

Så var bordet dekket, alle gavene er kommet under treet og finstasen er på plass. Snart står kirken for tur, før vi er klar for en kveld med god mat og kos.

Pyntet juletre

Ønsker dere alle en strålende julefeiring.

God Jul

Mens vi venter på nissen….

Etter hvert som julaften nærmer seg så stiger også spenningsnivået til jentene. Gavene frister om mulig mer enn noen gang, og ventetiden føles ekstra lang (av og til misunner jeg dem, for hvem husker vel ikke denne følelsen). Vi har derfor vært litt opptatt av at det skal være lite stress i heimen like før julaften, og desto mer tid til besøk og kos. I dag var det de siste gavene som skulle avleveres, og med det var det også tid for hyggelig samvær med gode venner. Vel hjemme igjen var det klart for nissegrøten. Dette er en fast tradisjon lillejulaften. Da spiser vi grøt og drikker julebrus, og lager til et eget julemåltid som nissen kan kose seg med når han er innom. Så mens jentene så julekongen laget vi til, og akkurat dennne dagen er det mor som serverer i grøtfatene. At det er tre mandler, og ditto like mange griser er vel ikke helt tilfeldig. Ikke hvor de havner heller… Jentene har iallefall skjønt at det akkurat denne dagen kan være lurt å vente med å komme til alt er klart, for ingen av dem ønsker å gå tilbake til en stor felles grøtgryte…..

Da er det klart.....

Da er det klart…..

... jentene fornøyde og sultne :-)

… jentene er fornøyde og sultne :-)

På forhånd fikk yngstemann forklart hva hun skulle lete etter. Vi har enda friskt i minne den gangen 5 åring var 2 og spiste mandelen uten å merke det (og vi vet det var en på fatet hennes). Når dagens 2 åring først fant sin mandel så var hun riktig så stolt…..

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

Dessverre så falt ikke marsipan helt i smak, den var rett og slett en skuffelse :-)

For en skuffelse.....

For en skuffelse…..

Andre derimot, var betraktelig mer begeistret

Gris nummer 2

Marsipangris nummer 2…..

Gris nummer 3...

Marsipangris nummer 3…

Når alle er gode og mette gjelder det å sette frem en skål med grøt, og selvfølgelig et glass med julebrus, til nissen. Så er det bare å håpe at han er sulten, og at han husker å komme innom for å fylle julesokkene og legge igjen en morgengave under treet…..

I år har han nok vært litt tidlig ute, for i det vi var nede og la jentene så har han vært innom (det vet selvfølgelig ikke de), så da er det bare å håpe at de forventningsfulle små får sove nede….

Nissen må ha vært tidlig ute i år.....

Nissen må ha vært tidlig ute i år…..

... selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

… selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

For oss voksne er glassene nå fylt med noe rødt, og vi ser frem til å nyte de siste timene av denne lillejulaften i sofakroken.

Hjemmelaget karamellpudding

Da hverdagspappa og jeg begynte å feire jul sammen ble det heldigvis ingen diskusjon rundt hva som skulle være julemiddagen; pinnekjøtt var en selvfølge for oss begge. Desserten derimot har vi aldri blitt helt enige om. Mens jeg foretrekker karamellpudding, så vil han helst ha riskrem. Tidligere år har vi derfor pleid å lage begge deler, men siden det bare er oss fem som feirer jul sammen i år, så fant vi ut at det kanskje ble litt i meste laget. Iallefall har det blitt til at vi kutter ut riskremen, og går for karamellpudding. Selvfølgelig må den være hjemmelaget, og siden jeg synes den er beste dagen etter så har jeg brukt morgenkvisten i dag på å lage den. Om noen andre kan ha glede av oppskriften så er den som følger;

Oppskrift på hjemmelaget karamellpudding:

Karamell: Smelt 2 dl sukker i en panne på svak varme. Rør rundt og se til at alt sukkeret smelter. Pass på så det ikke brenner seg. Hell karamellen i en brødform. Vend litt på formen slik at hele bunnen er dekket. Formen blir fort varm, så bruk grytekluter for ikke å brenne deg.

Hell 3 dl kremfløte, 5 dl melk, 5 ss sukker og 1 stk vaniljestang (evt 2 ts vaniljesukker) i en panne. La blandingen koke opp under omrøring. Sett den deretter til side for å la seg avkjøle.

Hjemmelaget karamellpudding

Pisk 8 egg i en bolle. Spe inn den avkjølte melkeblandingen over. For å unngå luftbobler i blandingen bør den stå minst 10 minutter. Hell den deretter over karamellen i brødformen.

Stek karamellpuddingen i vannbad på 120 grader i ca 2 timer til den er stiv.

Hjemmelaget karamellpudding

Hjemmelaget karamellpudding

Karamellpuddingen oppbevares i formen frem til noen timer før den skal serveres. Kvelv den da forsiktig over på et stort fat.

Når jeg var barn så var jeg ikke spesielt glad i karamellpudding, og foretrakk derfor vaniljeis på julaften. Mulig det var spenningen som gjorde at desserten bare ble et nødvendig onde som jeg måtte gjennom før vi kunne begynne på gavene. Selv om jeg idag synes karamellpudding smaker helt herlig, så henger det fortsatt igjen at jeg gjerne vil ha den servert med is til. Hos oss blir karamellpuddingen derfor servert med vaniljeis og krem.

Besøk hos nissen

Jeg har tidligere blogget om vår tur til Pepperkakebyen i sentrum. Det har liksom blitt slik at dette er den “ekte” pepperkakebyen, som besøkes. Idag fant vi imidlertid ut at det var på tide med et beøk til den lokale varianten i Åsane. Tidligere så har denne ofte føltes litt stusselig, og vi har opplevd at turen dit har vært mer et tidsfordriv.

Etter å endelig ha funnet parkeringsplass på senteret, så vurderte vi å droppe hele planen om å besøke pepperkakebyen. For med så mange mennesker som det var over alt, så antok vi at besøket dit ville bli preget av lange køer og stressfull stemning. Akkurat det vi hadde sett for oss å slippe idag. Siden 5 åring alt hadde vært der med barnehagen, fant vi imidlertid ut at det beste var å ta turen innom slik at alle jentene fikk sett. Og glad er vi for det. For det må ha vært det eneste stedet på hele senteret hvor det ikke var fullt av folk. Faktisk fikk vi hele pepperkakebyen for oss selv – det inkludert både nissejenten og selveste julenissen. Etter å ha sett oss rundt, jentene var blitt malt, bilder tegnet og pepperkaker spist, så ble det tid til prat og bildetaking med julenissen. Jentene synes det var stor stas at han hadde god tid til hver og en av dem.

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker......

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker……
2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør....

2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør….

Julenissesleden må jo prøves ut

Julenissesleden må jo prøves ut

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg....

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg….

Med julemusikken i bakgrunnen og nissen gående rundt, så var det virkelig rom for å kjenne på herlig julestemning. Et kjempekoselig besøk for oss alle sammen, så til neste år er vi definitivt på plass igjen. Dette var absolutt verken tidsfordriv eller et halvgodt alternativ, det var rett og slett en kjempefin førjulsaktivitet :-)

Juletrepynting med forviklinger

Siden vi ikke var trygge på 1) hvorvidt kunstige juletrær er vanskelige å montere 2) om treet ville passe i juletrefoten, var det ingen grunn til å utsette årets trepynting. Jeg har tidligere opplevd å måtte farte rundt lillejulaften for å finne juletrelys, etter at jeg i siste liten oppdaget at de jeg hadde ikke virket; og tro meg, det er ikke å anbefale; snakk om å øke eget stressnivå. Dermed var det idag tid for historiens tidligste juletrepynting hos oss. Jentene er alt blitt drevne pyntere. I tillegg til å pynte de små trærene på rommene sine, så har de hjulpet til både på skolen og i barnehagen, og de så iallefall ingen grunn til at vi ikke kunne gjøre det samme hjemme.

Juletrefoten er i allefall kommet på plass.....

Juletrefoten er i allefall kommet på plass…..

Det første vi gjorde var å finne frem juletreduken og juletrefoten. Her gjelder det å ha prioriteringen i orden….

Treet er på plass.....

Treet er på plass…..

Videre fikk Hverdagspappa hentet treet fra boden og inn i stuen. Frykten for komplisert montering viste seg heldigvis å være ubegrunnet. Rett nok hadde vi gjort det lettere for oss selv dersom vi hadde brukt den medfølgende juletrefoten, men ved hjelp av noen kreative løsninger så fikk vi nå treet til å stå. Å brette ut greinene viste seg imidlertid å bli et tidkrevende prosjekt. Med tre jenter og følgende bruk av barnearbeid, så gikk det nå seg til etterhvert. Ok, etter 5 minutter var de små lei, og jeg ble stående igjen alene. Sånn er det når Julekongen frister mer…..

Når treet endelig var på plass så tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av roen til å få på lysene. I det jeg var på vei for å rope inn mine små hjelpere, så fant jeg ut at jeg kunne glede dem med å sette på lysene. Bra var det, for da kom det frem at jeg definitivt burde ha sjekket dem før jeg hang dem opp på treet (at jeg ikke lærer). Da hadde jeg iallefall sluppet arbeidet med å ta dem ned igjen….. Heldigvis tok Hverdagspappa på seg oppgaven med å hive seg i bilen for å dra på jakt etter nye lys. Etter litt leting fikk han ved hjelp av sjarm og godord de ansatte i en butikk til å ta ned det siste paret som var utstilt og selge dem til han. Dermed viste det seg å være lettere å få tak i lys fire dager før jul, enn hva jeg opplevde for noen år siden dagen før….. At lysene viste seg å være ødelagt og ikke fungere i deler av lenken får heller passere…..

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av julekuler

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av juletrepynt

2-åringen synes Hverdagspappa brukte alt for lang tid, og så ikke helt poenget med å vente med pyntingen til han kom hjem. Hun satt derfor i gang med å pynte den ene siden av treet. Jeg er usikker på om jeg skal si at heldigvis så var det tidlig i prossessen at hun hadde et lite uhell…… Mor i huset hadde iallefall litt problemer med hvordan vi skulle vinkle dette til noe positivt, for den gode julestemningen måtte vi jo holde på! Jeg fikk presset frem “at det var bra det skjedde før lysene kom på….“, før jeg forlot rommet i påvente på at Hverdagspappa kunne komme og ordne opp.

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet.....

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet…..

Med treet tilbake i stående – forhåpentligvis enda bedre festet – og med nye lys, så er vi nå endelig ferdig. Årets tre er klart, og julen kan bare komme :-)

Endelig, så er treet ferdigpyntet.....

Endelig, så er treet ferdig pyntet…..

Gledelig førjulskveld alle sammen :-)

Juleavslutning med bismak

I dag har vi hatt juleavslutning på jobben. En koselig tradisjon som har vart i åresvis. Siden vi i det daglige er spredd på flere baser er det ekstra kjekt når vi først møtes. Tradisjon tro har vi på forhånd trukket hver vår navnelapp på en kollega som man skal være julenisse for. Dermed har alle kjøpt inn en gave til hver sin person som blir lagt i en stor nissesekk (gaven, ikke personen altså :-) ). En av guttene i staben pleier å ta på seg jobben som nisse, og det blir mye latter og moro over kreative gaveforslag som blir gitt. For min del fikk jeg både julepynt, sjokolade og lyslykt fra min nisse. I tillegg hadde sjefen kjøpt gaver til oss alle.

Noen gaver er det lov å åpne tidlig....

Noen gaver er det lov å åpne tidlig….

Årets avslutning var imidlertid ekstra spesiell. Fra årsskifte av vil nemlig tjenesten vår bli slått sammen med tilsvarende tjeneste i en annen bydel. I tillegg til å bli mye større enn hva vi har vært til nå, så vil vi få ny sjef. Som ved alle endringer så er det trist at noe fint tar slutt, samtidig som det er spennede å se hva som vil komme. Idag ble det iallefall rom for gode taler, mye latter og vi fikk tatt det siste gruppebilde av en flott gjeng gode kollegaer. Så får vi heller vente i spenning med å se hva neste år vil bringe.

Jakten på det perfekte juletre

Før vi fikk barn så pleide vi aldri å ha juletre hjemme hos oss. Det var liksom ingen vits når selve julaften alltid ble feiret hos våre respektive foreldre. Etterhvert som vi selv ble foreldre, så ble det imidlertid også naturlig at juletreet måtte på plass. At vi ikke alltid feiret jul hos oss selv hadde ikke lengre noe å si, treet var en sentral juletradisjon som skulle føres videre!

Når så først et tre skulle pryde stuen, så ble det plutselig en greie… For meg vel å merke. Hverdagspappa tror jeg ikke hadde reagert om så treet var både skjevt og ujevnt. Jeg derimot, jeg drømte plutselig om det perfekte treet. Treet med stor T som skulle vekke beundring og begistring – men så var det å finne dette treet da. Når vi hadde et barn, var det ingen problem å ta henne med for å finne et, selv om det tok litt tid å sjekke ut utvalget. For det er her forskjeller mellom de voksne i hjemmet vårt kommer inn. Hverdagspappa kunne gått ut av bilen, kastet sitt blikk på det nærmeste treet, vurdert det som enkelt å bære med seg (dvs han kunne nå lett inn til stammen fordi det mangler grener, og max var 1,5 m høyt) Jeg vil se meg litt om…..

Med to barn ble dette straks en større utfordring. Ikke bare skulle to utålmodig jenter (og en stykk pappa) holdes styr på, treet må jo etterhvert fraktes hjem. Noe som ikke er bare bare i en bil uten takbøyler. Iallefall, nå har vi jo tre barn, og utålmodighetsnivået er på ingen måte redusert. Jeg vil gå så langt å hevde at noen god julestemning ikke er kjennetegnet for familien vår idet treet skal kjøpes inn. De siste årene har derfor diskusjonen om hvorvidt vi skal gå over til et falskt tre dukket opp. I fjor kom vi så langt i prosessen at jeg sjekket ut utvalget av kunsttre, men da endte vi til slutt opp med et ekte. Hovedsakelig fordi jeg av alle ting  arvet en juletrefot som har en spesiell affeksjonsverdi for meg. Ikke bare har den blitt laget til og håndmalt av mine besteforeldre, flere andre i familien (inklusiv mine foreldre) har maken og det har ikke latt seg gjøre å få tak i tilsvarende til meg. Så akkurat den juletrefoten er jeg veldig stolt av, og når jeg omsider ble eier av denne forrige jul, så måtte den selvfølgelig prydes med et ekte tre. Imidlertid lærte jeg da flere ting; Eldre håndlagete juletreføtter mangler fleksibiliteten som den standard masseproduserte utgaven vi tidligere har vært i besittelse av har, og edelgran er et hardt treslag! For her måtte stammen hugges til for i det hele tatt passe ned i foten, og selv om min far tok arbeidet med først å kjøre innom Clas Ohlson for å kjøpe en øks til sin datter og videre tilpasse treet på foten, så registrerte vi alle at dette tok tid. Selv for en handy ingeniør.

Hverdagspappa er på ingen måte handy. Det er derfor mulig at tanken på å måtte overta etter svigerfar for å treet på foten var motivasjon nok for han til å støtte enhver diskusjon om vi skulle gå for et falskt tre iår! Iallefall husket jeg at jeg i fjor hadde merket meg med et spesielt tre på Living. Hverdagspappa ble sendt avgårde, og kunne bekrefte at treet var like fint som jeg husket det. Videre slo han fast at det ville passe i nevnte juletrefot (utrolig hva som kan være viktig for en… :-) ). Iallefall er det flere uker siden vi landet på at årets tre ikke ville være kjøpt av hutrende juletreselgere ved nærmeste bensinstasjon, men i varme omgivelser på Living.

Så er det noe med å utsette det som utsettes kan, og i år har vi egentlig kommet tidlig igang med deler av juleforbredelsene. Dette tror jeg må ha forsterket følelsen av å ha god tid til selve dagen. Iallefall, idag, når vi alle troppet opp for å kjøpe juletre, så var det tydelig at vi ikke var de eneste som hadde bestemt oss for å droppe den ekte varianten. Avdelingen for juletre var tilnærmet full, og det var tre i ulike størrelser og prisklasser – utvalget var egentlig bra, for alle sorter utenom det ene som vi hadde sett oss ut… Treet med naturlige kongler festet på og som der og da rykket opp til å bli det perfekte juletre (utrolig hvor fint tanken på det man ikke kan få blir). Det var tydeligvis andre som hadde bestemt seg for samme tre, og som hadde vært betraktelig tidligere ute enn oss, og med forsikringer om at treet ikke ville komme inn igjen før jul så var det bare å hive seg rundt å se på andre tre. De andre trærene der var imidlertid ikke aktuelle….

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Turen gikk derfor videre til Bohus. Jeg hadde på forhånd i min søken på nettet registrert at også der skulle utvalget av kunsttre være stort. Selv om vi hadde kommet med noen oppgitte gloser i bilen om hvor håpløst det var at vi hadde utsatt juletrekjøpet, så var vi fortsatt ganske optimistiske når vi troppet opp på møbelsentert. Det var helt til vi så de to usle utgavene som var igjen der…. Ingen av dem var over 120 cm. Altså lite aktuelle. Jeg rakk ikke å spørre betjeningen engang – andre kom meg i forkjøpet – og jeg overhørte at dette var de to siste trærene hos dem. Vi var altså ikke de eneste på juletrejakt….

Bilde hentet fra bohus.no

Bilde hentet fra www.bohus.no

Fordelen med å bo i en storby er at møbelsenterene ligger tett i tett, så dermed var det å kjøre de to minuttene det tok oss å komme til Skeidar. Her hadde de kun en type, og siden panikken var begynt å ta oss, og vi var usikker på hvor langt bak i rekken av paniske juletrekjøpere vi var, så ble det raskt avgjort at dette måtte bli treet. Det var absolutt ikke like fint som treet jeg hadde sett meg ut på Living, men et raskt regnestykke konkluderte med at siden det også var i en annen prisklasse så var det ikke krise om det etterhvert blir byttet ut. Iallefall er vi nå klar for å prøve ut kunstig juletre. Vi ser frem til å slippe å bruke tid på å kjøpe, frakte og få et stort tre på foten. Videre så ser vi frem til å ikke måtte huske på å vanne treet de to ukene det er oppe (vi blir alltid minnet på det etterhvert som flere og flere nåler faller av). Tilslutt så gleder vi (mulig dette først og fremst gjelder for hverdagspappa) oss til å slippe å frakte ut det dryssende treet, før hverdagspappa videre må sage det opp og kjøre grenene avgårde til returpunktet. Totalt sett så kan det være ganske så mye pes med et juletre…. Frykten nå er at det nyinnkjøpte treet ikke bare spretter ut av esken (som forresten var både liten og nett) og er klar til å pyntes, men vil kreve en over middels handy kompetanse for å fåes opp. Jeg tror iallefall ikke at dette er året vi tørr å vente helt til lillejulaften før vi prøver det ut….

Kanskje det et andre som har erfaringer med kusntig juletre, er det enkelt å sette opp? Eller er det mye monteringsarbeid?

<?php if (function_exists(‘nrelate_popular’)) nrelate_popular(); ?>

Juletanker fra barnemunn

nissenk

5 åringen: “Mamma, jeg ønsker meg ikke ipad til jul lengre!

Mamma: “Ok…. ????” Usikker på om dette lød like overrasket og likegyldig som det burde, for i hodet begynner panikken å ta meg. “…. mamma trodde det var dette du ønsket deg mest av alt….

5 åringen: “Jo, men jeg ønsket meg ikke noe annet fra julenissen, så jeg får nok en av han! Så du kan kjøpe noe annet du……

For en stund siden las jeg om hvordan julenissen synes å være avslørt som en som “ikke finnes på ordentlig” hos familien Livet i Casa Didriksen. Ut fra 5 åringen vår sin kommentar så er hun heldigvis ikke begynt å bli en tviler enda. Selvfølgelig har jeg hørt henne diskutere med søsteren om at nissene på senteret ikke er ekte, og om hvordan den ekte nissen har mer enn nok å gjøre på denne tiden om han ikke skal løpe rundt og dele ut pepperkaker også (det er godt at noe av det jeg sier iallefall går inn). Men derfra til å komme med påstander om at nissen faktisk ikke finnes, det håper jeg det blir lenge til jeg hører fra hennes munn…..

Eldstemann hadde en periode når hun var rundt 6 år hvor hun kom med slike hårreisende påstander. Heldigvis har hun kommet til fornuften nå, og fremfor sine foreldre så snakker hun ivrig om at hun gleder seg til at nissen skal komme på julaften. Det er godt mulig hun har en helt annen versjon blant venner, men jeg tar meg i å like denne felles oppfatningen av at julenissen skaper litt ekstra magi….. For jeg kjenner meg igjen, jeg har iallefall aldri villet påstå at julenissen ikke finnest. Jeg husker jeg kom med forklaringen til min 15 år yngre bror en gang han spurte, at det var litt som med Gud; noen tror og andre ikke… I etterkant så ser jeg at dette kanskje ikke helt var en passende forklaring, men akkurat i julen så synes jeg faktisk det er godt å kunne glede seg over tanken på at nissen skal komme. For selv om jeg vokste opp som enebarn så hadde jeg forventninger langt opp i ungdomsårene om at nissen kom for å dele ut gaver på julaften. Etterhvert så måtte jeg nærmest dytte min snille far ut døren for å kjøpe egg hos naboen på julekvelden, men det var allikevel en herlig tradisjon når den kjente stemmen like etter kunne høres ropende i gangen; hoho, og følelsen av glede som alltid kom når nissen var på vei opp trappen; da var julestemningen på topp!!

Hos oss er det derfor en selvfølge å sette frem grøt til nissen den 23. desember, og alle håper at dette gjør at han stikker innom om natten med en liten morgengave. Når julekvelden kommer så venter vi videre i spenning (mulig at mens noen venter på om nissen kommer, så er andre mest opptatt av om naboen har funnet alt utstyret 😉 ), så får jeg heller tenke litt mer på hvordan jeg kan forklare at nissen ikke alltid kan komme med de største gavene, selv om det var det ene som stod i brevet som mamma dyrt og hellig lovet er blitt postlagt og sendt avgårde til Nordpolen…..

Så har vi pynta treet….

 For noen uker siden så laget jentene sin egen juletrepynt av trolldeig og kongler. Tiden har løpt litt fra oss, og først nå har de fått testet ut pynten på trærene. De har hvert sitt lille tre på rommet, og disse får de pynte helt uten innblanding fra mor. Det er tydeligvis kvantitet som teller…. For i tillegg til julepynten de selv har laget, så må selvfølgelig deler av den pynten vi hadde fra før på.

Lysene på trærene er nye av året, og de vante juletrelysene som trenger strøm for å fungere er byttet ut med et batteridrevet alternativ fra Jernia. Dermed kan juletrærene flyttes på og lekes med.

Jentene selv er veldig fornøyde med resultatet de har fått til, og selv om jeg ikke er helt klar for å bytte ut all pynten som etterhvert skal komme på treet i stuen, så synes jeg de har gjort en strålende jobb :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...