Tag Archives: Skole

Skolestart

I går var dagen endelig kommet; 6 åringen vår hadde sin første skoledag!! For de av dere som følger bloggen min så har det blitt noen innlegg om veien frem mot dette tidligere, og det er ikke fritt for at – som for skolestartere  flest – dette var en dag 6 åringen har sett frem til lenge. Med nytt lilla penal og matchende skolesekk så var go jenten klar for sin nye hverdag, og timen frem mot 11.30 sneglet seg frem for henne :-)

Når det endelig var klart til å komme seg avgårde var det iallefall en spent jente som løp ned til sin beste venninne slik at vi alle kunne slå følge.

Bestevenner klare for første skoledag

Bestevenner klare for første skoledag

For oss mammaene er det heller ikke fritt for at det var litt ekstra spesielt å se jentene våre glede seg over både hverandre, og å skulle få dele denne dagen sammen. I 1985 var det nemlig vi to som spente og forventingesfulle troppet opp i første klasse ved Krokane skule. Vi kjente hverandre riktignok ikke før dette, men hadde full klaff fra dag en :-) Snakk om flaks!!!

Små steg på vei mot en stor ny verden.....

Små steg på vei mot en stor ny hverdag…..

Vi håper sterkt at jentene våre skal få like mange gode minner fra årene de har i vente som det vi har hatt…… At dette ble en bra start på skoletilværelsen er det iallefall ingen tvil om :-)

En strålende fornøyd skolejente; første dag svarte til forventningene :-)

En strålende fornøyd skolejente; første dag svarte til forventningene :-)

6 åringen vår har forresten lenge hatt interesse for tall og bokstaver, og hun sitter ofte med hodet i en notatbok og noterer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at tiden i større grad gav rom til å sitte mer sammen med henne, men dessverre er det ikke slik. En app som da er grei å prøve seg frem med – både med  bokstaver og ord – er Skriv og lær 2. Når jeg først lastet den ned så lurte jeg på om den var litt vel enkel og kjedelig (svært enkel grafikk), men der tok jeg feil. Skolestarteren sitter mye og skriver, og der jeg ser nostalgien i å skrive på skrivemaskin (bildet på skjermen er formet som dette), så synes hun det er spennende med dette ukjente hun kan skrive på. Iallefall en god app som vi gjerne anbefaler til andre på samme alder, da den er konkret rettet mot bokstaver og ord, uten så mange andre forstyrrende momenter.

SFO start

Så var nok et steg på vei mot skolestart tatt for 6 åringen vår; idag var det tid for første dag på SFO. Det er vel alltid slik at når man har eldre søsken så har man kanskje et litt klarere bilde av hva som skal skje; på godt og vondt. Vår skolestarter vet iallefall både hvor lokalene er og kjenner fjeset til mange av dem som jobber der, samtidig så har hun fått alle “skremsels historiene” om alt man må gjøre og klare selv, og at det absolutt ikke er som i barnehagen. Dessuten så er det – ifølge storesøsteren – kjedelig der!!

Kanskje ikke helt som i filmen "Verdens beste SFO", men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet hentet fra nrksuper sine sider)

Kanskje ikke helt som i serien “Verdens beste SFO”, men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet er hentet fra nrksuper sine sider)

Iallefall, uavhengig av hva 9 åringen har fortalt så våknet hovedpersonen til sin første SFO dag idag, og det var ikke fritt for at hun var litt spent før vi dro avgårde. Med i bagen var nye innesko (det fine med å skulle starte på noe nytt er at mammaen iallefall husker å sjekke hva som passer og ikke :-) ), og regntøyet som for anledningen var nyvasket, ferdig merket og klart til å kunne taes i bruk. Nye matbokser er kommet i hus, fra å ha et barn som skal ha niste øker det nå til to, og da trengs det flere matbokser! At det for tiden finnes mange gøye varianter med flere rom å velge mellom er et ekstra pluss, for jeg hadde aldri trodd at en matboks kan være noe mer enn en matboks, men med det gode utvalget som finnes så er det faktisk kjekt å skulle handle inn flere, og resultatet er at jentene har fått eks antall nye for anledningen. Fristelsen til å ta i bruk den nye skolesekken var stor, men å få låne storesøsteren sin bag var heller ikke verst, så får heller skolesekken hvile til skolestart neste mandag.

Vi hadde timet det slik at hun skulle begynne samtidig som to andre som hun gikk i barnehage med, men når vi kom der idag så viste det seg at det var flere kjente som hadde sin SFO debut. Kjempekjekt, og det så ikke ut som om det var noen stor overgang for noen av dem. Når vår eldste startet var hun den eneste av vennene sine som begynte, og jeg husker med gru hvor ulykkelig hun så ut når jeg leverte henne dagene før skolen startet. Slik virker det ikke som om det vil bli nå – heldigvis!!!

Når vi møtte idag ble vi foresten tatt godt imot. Alle de nye ble samlet i klasserommet, og med foreldrene bakerst fikk de info om regler og rutiner. 6 åringen vår var husvarm fra første sekund, og var den som sang alene og rakk opp hånden for å foretelle maaaasse. Når det kom til rydding og det ble snakk om at det gjalt det samme der som hjemme, der mammen sikkert gav beskjed om at rommet skulle holdes ryddig, så rakk vår håpefulle fint opp hånden og fortalte at slikt sa hennes mamma aldri, for hun hadde ikke noe rom som hun kunne rydde…. Jeg motsto fristelsen til å rekke opp hånden for å forklare at dette bare er midlertidig…..

Skolebenken nærmer seg:-)

Skolebenken nærmer seg:-)

Iallefall, etter en litt myk start og en kortere dag (helt unødvendig, for hun var egentlig ikke særlig interessert i å gå hjem) så er det bare å slå fast at dette gikk kjempebra, og 6 åringen har fått en liten smakebit på hvordan tilværelsen som skolejente vil bli. Det blir spennende å se hva 1. skoledag vil bringe om en uke :-)

Gym i skolen; fokus på inkludering??

Forleden så vekket en overskrift – Gym i skolen; en bremsekloss til inkludering –  i Fysioterapeuten min oppmerksomhet. Artikkelen omhandlet funn fra en ny doktorgradsavhandling som har sett nærmere på barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Her kom det frem at mange med fysiske funksjonshemminger trives med å være fysisk aktive i fritiden, og at de gjerne vil delta i gymmen på skolen. Flere opplever likevel at de ikke passer inn.

stolzekleiven opp barn

Men trenger man å flytte blikket utelukkende mot barn og unge med en fysisk funksjonshemming når det er snakk om manglende inkludering i gymtimen? For meg fikk iallefall denne overskriften tankene til å vandre mot gym generelt. For er egentlig gym i skolen en god måte å inkludere ulike individer om et felleskskap? Debatten om hvor mye fysisk aktivitet skoleuken bør innholde dukker opp med jevne mellomrom, og i takt med et samfunn som stadig blir tyngre så synes dette å være en både viktig og riktig diskusjon.

Samtidig så bør man trekke inn hvorvidt gym vil kunne fremme inkludering når også fokuset på prestasjoner står strekt. Får man barn og unge til aktivt å delta og øke aktivitetsnivået når presset om prestasjoner, og etterhvert karaktersetting ligger til grunn? Fokuset i dagens gym synes på mange måter å dreie seg om prestasjoner fremfor deltakelse. For de flinkeste så vil dette gjerne gi en ekstra motivasjon, samtidig så vil det kunne være med å forsterke negative opplevelser blant dem som ikke behersker ulike sider ved fysisk aktivitet like godt. Selv husker jeg fra min egen barndom at etterhvert som gymtimene på ungdomskolen økte, og mye av leken fra barneskolen ble overskygget av hvor fort man burde løpe coopertesten, og ikke minst prestere i fotball (hadde en fotballelskende lærer) for å få en best mulig karakter, så dalte min interesse. Det økte fokuset på prestasjoner kom altså samtidig som jeg var i en fase hvor mange dropper ut av organisert idrett, og for min del så opplevdes gymtimen til tider alt annet enn inkluderende og positivt.

i klatreveggen tertnes idrettsskole

Hva som kan gjøres for å skape en mer inkluderende gymtime finnes det nok ikke et fasitsvar på. Å skulle fjerne prestasjonskravet synes også vanskelig, særlig det som er knyttet til enkeltindividet. For selv i en skole uten karakterkrav så vil vel målinger i ferdighetsnivå på tvers av hver enkelt alltid forekomme. Selv husker jeg fra den spede barneskolealder hvordan jeg ventet lengst mulig med å velge min beste venninnne til kanonball fordi jeg ikke synes hun løp fort nok (beklager M) :-)

Å fokusere på og legge forholdene til rette for en mer inkluderende gym, synes imidlertid å være viktig. Overnevnte artikkel trekker frem at søkelyset bør være å endre tilbudet og pedagogikken i kroppsøving. Studien peker på at selv om elevmangfoldet i skolen har økt, har faget ikke beveget seg i takt med omgivelsene, og at alt for mange gymtimer blir brukt til ballspill. Uavhengig av hvem man henvender seg mot så kan det tenkes at det vesentlige for inkludering i gymtimen er at den i større grad dreier seg om deltakelse og mestring, fremfor prestasjoner og krav. Med kunnskap om at aktive barn oftere holder seg aktive som voksen så synes dette å være viktig utover bare den enkeltes opplevelse der og da, men også å være en investering i folkehelsen som helhet.

En liten smakebit på en ny hverdag

Småbarns tilværelsen er full av små milepæler og epoker. Når man står midt opp i det så forbigåes mange ofte tilnærmet ubemerket i en hektisk hverdag. Andre større begivenheter huskes for resten av livet. Skolestart hører vel for de fleste til sistnevnte. Selv husker jeg iallefall godt min første skoledag, og jeg merker på jentene hvor mye forventning og spenning som er knyttet til denne overgangen mellom barnehage og de litt eldres rekke. Selv om det fortsatt er noen måneder igjen før vår mellomste blir skolejente så fikk hun idag en liten smakebit på hva som kommer. Førskoledag. Siden de først i dag skulle få vite klasseinndelingene så er det ikke fritt for at store og små i familien har vært litt ekstra spente, og når både alle vennene fra barnehagen og fra nabolaget havnet i 6 åringens klasse, så er det ikke fritt for at vi trakk et lettelsens sukk. Det er noe med å ha trygge rammer rundt denne begivenheten.

skolejente første skoledag

6 åringen er iallefall strålende fornøyd med både førskolen, klassen og læreren, og det er ikke fritt for at hun helst skulle begynt med en gang. Det var ikke like attraktivt å gå tilbake til barnehagen etter noen timer i de stores verden. Så her hos oss er nedtellingen til den store dagen i august startet :-)

Snart skolejente – nye forventninger og krav

Siden vi er inne i et lite bursdagsrace for tiden så blir vi stadig minnet på at jentene begynner å vokse til (alternativt en bekreftelse på at vi voksne er over vår tidlige glansalder). Idag fikk vi ytterligere en pekepinne på det (at jentene vokser til altså), da 6 åringen hadde sitt første besøk på skolen!! Snakk om milepæl!! Rett nok så var dette i regi av barnehagen, men dermed kanskje like så stor stas som et besøk sammen med mor og far vil være. Eldstemann skal opp i 4. klasse til høsten og klassetrinnet hennes er det som skal følge opp skolens yngste. 9 åringens klasse hadde derfor et ekstra ansvar for alle barnehagebarna som kom på besøk. 6 åringen får, og spiser vanligvis all mat i barnehagen, men siden de idag skulle avgårde på skolen så ble det til at både matboks og drikkeflaske måtte med hjemmenfra. Dermed mente 6 åringen at det var på sin plass å låne storesøsteren sin gamle skolesekk – og sånn ble det. Dagen har i forkant blitt nøye planlagt sammen med søsteren, som nyter sin rolle som informant og erfaren skoleganger (alt er relativt). Det var iallefall en superstolt (snart) skolejente gikk ut døren i dag morges for å få et innblikk i sin kommende hverdag.

Stor skolejente

Stor skolejente

Men hva er det så disse små håpefulle kan forvente? Hos oss så har 6 åringen alt vært hos skolehelsesøster og skolelege. Her fikk hun til sin mors overraskelse virkelig gitt uttrykk for sin manglende entusiasme for skolen. Hun fikk fortalt at hun verken syntes skolen hørtes spennende eller kjekt ut, for som hun sa ” jeg liker bedre å være ute og leke enn å sitte inne og gjøre lekser“. Skolen for henne er tydligvis synonymt med lekser og krav.

Til en viss grad så har hun vel faktisk rett. For selv ble jeg overrasket når min eldste ble skolejente. Etter debatten i 97 husket jeg hvordan det ble trukket frem at 1. klasse ville være som en forlengelse av barnehagen, og at introduksjonen til skolelivet skulle bli preget av lek og moro. Når den lille håpefulle da alt første uken kom hjem med leselekse så kom mors mangelfulle innsikt i hva som forventes av en 1. klassing tydelig til uttrykk. Her skulle lesing terpes, og forventningene bar mot at de små helst burde ha knekket lesekoden innen jul. Kanskje ikke helt det jeg hadde sett for meg. Når det er sagt så har jeg aldri opplevd at disse kravene har vært for voldsomme, men barn er forskjellig og jeg tenker også på hvor ulike de kan være i den alderen, og hvor mye som kan skille et halvt år. For mange av dem som begynner på skolen har jo enda ikke fylt 6, og ikke alle er kommet like langt i modningen. Hvor mye stillesittende aktivitet og konsentrasjon kan man da forvente av dem??? Og er egentlig barnas naturlige utvikling i samsvar med skolevesenets forventninger??  Eller er det slik at mange vil oppleve mangelfull mestring knyttet til skole og skolearbeid alt fra dag en? En artikkel på bt.no igår tok opp noe av dette, og slo fast at det kunne være 3- 4 års nivåforskjell på førsteklassingene. Med spekteret fra dem som alt kan lese, til dem som må begynne skoletilværelsen med å lære seg bokstavene.

Det er ikke tvil om at vår 6 åring både var fornøyd og forventningfull idag, så hvor mye refleksjon hun har gjort seg rundt en tilværelse som ikke lengre bare vil bestå av lek og moro er tvilsomt. Jeg satser på at dagens entusiasme  holder seg – for uavhengig av intresser og evner –  hun har mange år foran seg på skolen, så å bli lei før alvoret i det hele tatt er kommet i gang håper jeg ikke er realiteten :-)

Desember marathon

Forleden dag snakket jeg med en venninne og vi kom inn på temaet “Hva brukte vi egentlig tiden på før vi fikk barn?”. I etterkant ble jeg gående og tenke på dette, for jo visst trente jeg mer, og jeg brukte jo tid på studier, men sånn ellers så føles det som om det må ha vært et hav av fritid til å gjøre akkurat det som falt meg inn. Desember var iallefall alltid fylt med hyggelig samvær med gode venner og i helgene var det på med finstasen. Fortsatt så blir det plass til både lunsj og stas, men nå krever dette en helt annen form for planlegging enn hva som engang var tilfelle. Oppgavene over hva man skal rekke over disse desemberukene har økt betraktelig, for etterhvert som familiesituasjonen har endret seg så er ønske og behovet for nye prioriteringer kommet til. At søsken og venner også har utvidet familiene sine gjør at det må flere møter til for å få truffet alle, og siden flere gaver skal kjøpes inn så tilbringes enda litt mer tid i butikkene. I perioder føles i det hele tatt denne måneden som en aldri så liten kraftanstrengelse…. Man vil jo ikke gå glipp av noe.

Denne uken så har virkelig planene stått i kø i forhold til aktiviteter vi skal rekke over både på skolen og i barnehagen.

Tirsdag var det tid for lysfest i barnehagen til de to yngste jentene. Dette er andre året den tradisjonelle juletrefesten er blitt erstattet med lysfest. Heldigvis var været bra, og barna koste seg med å spise ute i lys av bålet, og gå på skattejakt hvor de måtte bruke lommelykter for å finne veien. Kjempestas!

Lysfest i Morvikbotn barnehage

Grøten smakte ekstra godt når den ble inntatt ute…..

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

 Onsdag var det avslutning for klassen til 8 åringen. I år har de fått ny lærer, og sammen hadde de laget til 45 minutter med underholdning for oss foreldre. Veldig gøy, og det fikk tankene til å fly til egen barndom, og årene på barneskolen. Der var jeg heldig å ha en lærer som var flink til å involvere oss elever med å lage julespill og musikalske fremføringer, og jeg tenker enda på dette som gode minner som skapte et ekstra samhold i klassen. Kjekt at også 8 åringen vår har fått en lærer som prioriterer denne typen aktiviteter.

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Siden det er Lucia dagen idag har barnehagen selvfølgelig hatt Luciafrokost. Kjekt å få med seg, men ikke alltid like enkelt å få presset inn i en travel jobbhverdag Jentene måtte derfor tåle at vi ikke kunne være med begge to, og 2 åringen måtte derfor finne seg i at det ble frokost på avdelingen med de store barna idag.

De eldste barna leder an i Luciatoget

De eldste barna leder an i Luciatoget

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Det har i det hele tatt vært en liten marathon uke dette her, og det ser ut som om resten av uken fortsetter likedan. Koselig, men en del av meg ser frem til at roen kan begynne å senke seg litt mer neste uke….

Tiden går…..

Nyfødt baby

Et brev fra Bergen kommune til Hverdagspappa kom med posten forleden dag. Brevet var merket med elev og navn; jeg så ikke nærmere etter – tok det som en selvfølge at brevet omhandlet eldstejenten – før jeg rev det opp. For ja, etter snart 12 år så har jeg ikke lengre noen skrupler med å åpne Hverdagspappa sin post 😉 Jeg ble imidlertid tatt litt på sengen når jeg las innholdet og skjønte at det gjaldt 5 åringen vår. Registrering til skolestart. Plutselig gikk det opp for meg at jeg snart har to skolebarn. Ikke det at jeg ikke har kontroll på når barna mine begynner på skole, for det har jeg, men det var allikevel litt spesielt å få det svart på hvit, det føltes litt nærmere forestående ut da.

 

 

Tiden går så fort, tenk at den lille jenten min snart er stor skolejente….

Man kan jo nesten bli sentemental av mindre, og jeg vet det høres ut som en klisje, men årene føles å ha flydd av gårde. Jeg synes ikke det er lenge siden hun lå på gulvet og akte seg rundt, og nå er hun snart klar for skolen…..

Samtidig så tar jeg meg i å tenke på at det er godt med større barn også. Å kunne sitte rundt middagsbordet og spise selv uten å måtte mate noen andre, å kunne føre en normal samtale, å slippe å tenke på bleier, å kunne diskutere innetider fremfor å måtte stå ute og hutre av kulde mens man passer på under lek…. Det er nok av eksempler å ta av.

Tiden da det var stas å krype opp i en kasse foran tv`n er nok definitivt over, men med tre jenter i ulik alder, så kan jeg skrive under på at hver alder virkelig har sin sjarm. 5 åringen vår begynner snart på skole, og er ikke bare mammas lille jente :-) Det føles både herlig og vemodig, men først og fremst så minner det meg på viktigheten av å ta vare på øyeblikkene her og nå!

Ha en strålende torsdag alle sammen

Fysisk aktivitet gir bedre karakterer

Barnibevegelse

En svensk studie som hadde til hensikt å måle sammenhengen mellom skoleprestasjoner og fysisk aktivitet konkluderte med at økt fysisk aktivitet i skolen gir bedre karakterer. Studien tok for seg en gruppe barn (n=129) som var i fysisk aktive samtlige skoledager, og sammenlignet dem med barn (n=91) som i skolesammenheng var aktive to dager per uke. Barna ble fulgt opp over ni år, og særlig guttene viste seg ved studieslutt å ha profitert på å ha hatt et høyt aktivitetsnivået.

Studien over hevder å være enestående med hensyn til å følge et større antall barn over en så lang tidsepoke. I studien var aktiviteten lagt til skoledagen, og gruppene som ble sammenlignet var like på de fleste andre områder. Dette kan være et argument for å innføre daglige gymtimer for elevene i grunnskolen. Som fysioterapeut og mor er jeg tilhenger av dette, dog med et utgangspunkt om at gym kan være så mangt. Jeg er selv glad i å være aktiv, men har ikke alltid omfavnet gymtimene på skolen. Jeg husker med gru en av lærerene vi hadde som utelukkende lot oss elever spille fotball hver gymtime året igjennom. Å slenge en kommentar om hvor meningsløst det opplevdes var ikke spesielt lurt, og jeg følte at han i flere år etter hadde et svært dårlig øye til meg….. Personlig synes jeg derfor det å fokusere på bredden er vesentlig. Ulike barn vil ha ulike preferanser og evner, og det å kunne finne aktiviteter den enkelte opplever å mestre vil forhåpentligvis være med å gjøre aktivitet til noe positivt som de ønsker å fortsette med.

Med bakgrunn i studien over synes det ikke å være urimelig å anta at resultatene vil kunne overføres til sktivitet i sin helhet: Aktive barn får bedre karakterer. Å oppmuntre barna til å delta på flere aktiviteter utover ettermiddagen og kvelden fra de er unge av synes således å være positivt med hensyn til fremtidige skoleprestasjoner. At det ikke bare er de positive gevinstene fra selve treningen barnet tar med seg er kanskje noe å tenke på neste gang man stresser hjem fra jobb for å rekke over dagens logistikk :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...