Tag Archives: Småbarnstips

Hvordan få barn til å slutte med bleier????

Med alle aldre hører det vel med ulike gleder og ulike utfordringer. For vår yngste sin del så er hun i den fasen hvor hun begynner å bli stor, og med sine tre år så tenker jeg da hovedsakelig i form av oppgaver hun mestrer. Jeg har tidligere skrevet om smokkeavvenning, noe som viste seg å gå over all forventning. Vi fulgte rådet om å la avvenningen foregå gradvis, og dette har fungert kjempefint. Hun får fortsatt ha smokken om nettene, men det er mest fordi vi ikke har kommet oss avgårde til Akvariet for å gi den vekk til fiskene der. På dagtid hjemme så har hun helt sluttet å etterspørre den, og fra å ha hatt et kjempestort suttebehov så synes dette å være tilnærmet borte.

bleie skift på baby

En tilværelse uten smokk fører med en gang til at 3 åringen virker å ha blitt mye større enn for bare kort tid tilbake siden, men en ting som gir dette inntrykket en knekk er at hun fortsatt bruker bleier. Som foreldre så er dette en ny milepæl vi ser frem til; en bleiefri hverdag. Ingen av de andre jentene våre brukte bleier på dagtid når de var tre år, og jeg begynner å bli veldig ivrig på at dette også skal være et tilbakelagt kapittel for yngstemann. Med den eldste så satt vi henne jevnlig på potte helt fra hun var 9 måneder, og hun var derfor godt vant til denne. Nr 2 var ikke like interessert i dette, og siden alt som omhandlet pottetrening var en heller lite lystbetont aktivitet så kuttet vi det ut. En måned før hun ble tre år så kom hun imidlertid hjem fra barnehagen og fortalte at hun ville slutte med bleie, og sånn ble det. Hun gikk rett over til truse med ytterst få uhell. Jeg har derfor tenkt at også yngstemann sikkert ville finne ut av dette selv, men foreløpig ser det ikke ut som om det vil skje. Hun er lite interessert i både potten og toalettringen. Hun kan fortelle at “nå tisser jeg mamma” så jeg vet at hun har kontroll, men derfra til å si i fra i forkant synes å være fjernt. Jovisst har jeg lokket, jeg har kjøpt kinderegg som står på badet, jeg har lovet gull og grønne skoger, til og med tyggis skal hun få om hun bare begynner  å tisse på potten eller på do. Jeg har kjøpt inn truser med Dora the explorer, en av hennes favoritter. Disse så hun på og smilte begeistret av, helt til det gikk opp for henne hva det var. Da kastet hun dem vekk, og gav klar beskjed om at: “de kan Magnus få” (tydeligvis kjønnsnøytrale truser iallefall).

potte

Så hva gjør man da? Hvordan få det til å være mer fristende å slutte med bleier? Hun er vanligvis en grei jente som det går an å lage avtaler med (hun kjøpte iallefall med en gang forklaringene på at hun var for stor for smokk), men hun er rett og slett ikke interessert i å høre noe om å skulle slutte med bleier. For alt i verden under diskusjonen er hun ikke helt fremmed for tanken, men det er alltid i morgen det skal skje, aldri i dag, og når morgendagen kommer så skal det utsettes “til imorgen.” Hvordan går man frem da? Så langt så har vi prøvd:

  • å lokke med både godterier og kjeks som belønning om hun går på do/ potte (her gjelder det å ta alle midler i bruk). Dette har medført at hun setter seg ned, men det kommer aldri noe. Hun får imidlertid masse skryt og oppmerksomhet for i det hele tatt å ha sittet og prøvd, så kanskje hun rett og slett er fornøyd med det :-) Hun er i allefall kry når hun videreformidler til søstrene hva hun har gjort.
  • å lokke med at hun – som søstrene – også skal få tyggis når hun slutter med bleie
  • å love en tur til lekebutikken for valgfri leke (ok, her satser vi på å manupulere slik at vi holder oss innenfor rimelighetens grense) når bleiene er historie
  • å ha klistermerke bok hvor merker kan klistres inn; dog uten et eneste merke sålangt.
  • snakket med barnehagen, hvor hun forøvrig heller ikke er interessert å høre om verken potte eller do
  • lagt til rette for at hun kan sitte på do med doring og krakk

I helgen så kom gode venner innom med en tissedukke, noe som vakte stor begeistring hos yngstemann. Dukken får store mengder drikke og må stort sette holde seg på potten til enhver tid, uten at denne iveren ser ut å smitte over på jenten. At hun forstår sammenhengen mellom drikke, og det å måtte på do er jeg imidlertid overbevist om, så det er ikke det det står på….  Kanskje er det bare slik at vi må godta at hun ikke er klar for det enda? Samtidig så er hun blitt 3 år, og årstiden vi går i møte er perfekt for å skulle slutte med bleie i. Jeg husker at jeg tidligere har lest at barn som brukte tøybleier var mye tidligere tørre enn dagens bleiebarn, nettopp fordi den gode bleiekvaliteten gjør at de ikke merker at de er våte, samtidig så tyder det jo på at de mentalt skulle være klare. Videre så har jeg plukket opp at det gjelder å ikke stresse, og at det kan gjøre vondt verre. Kanskje er det vi voksne som er problemet? Forleden leste jeg en artikkel om hvordan man kunne bli kvitt bleiene på tre dager, og her er det bare å innrømme at jeg nok ikke er nok motivert til at 3 åringen skal bli tørr til at jeg orker å sette igang så omfattende tiltak. Så kanskje det ikke er jentens motvilje som er begrensningene, men vår manglende motivasjon til virkelig å gjøre en innsats?? For hennes del synes det iallefall ikke å ha noe hast, noe som muligens har sammenheng med at de hun leker mest med bruker bleier, hun går fortsatt på småbarnsavdelingen og er størst her, så mange av dem hun sammenligner seg med bruker bleier. Samtidig så skal hun over sommeren begynne på storbarnsavdeling i barnehagen, og det hadde derfor vært perfekt å bli kvitt bleiene innen da. Så kanskje det er andre som har erfaringer eller råd å komme med?? De mottas iallefall med stor takk :-)

Første tannlegebesøk

I dag var det tid for 2 åringens første tannlegebesøk, og det er ikke fritt for at vi voksne har vært spente på hvordan det skulle gå. Litt av sjarmen, evt frustrasjonen, med det å ha barn i den alderen er at det ikke alltid er like lett å vite hvordan de vil reagere. På forhånd har vi prøvd å forberede henne på hva som skal skje. Vi har fortalt at tannlegen vil se på tennene hennes, og at hun derfor må gape høyt, at hun kan holde mamma i hånden, evt få sitte på fanget om det er bedre. Videre har vi forklart at tannlegen vil ha hansker på hendene og ulike instrumenter som hun vil bruke til å undersøke tennene med. På forhånd så har det virket som om 2 åringen har synes dette høres greit ut. Hun er imidlertid en stor fan av Lillesøster bøkene, og i den boken hvor Lillesøster skal til tannlegen, så trekker egentlig bokens hovedperson grensen litt lengre enn hva vi har håpet at vår yngste skulle gjøre :-) Heldigvis så har hun to store forbilder i søsterene sine, og det de gjør vil gjerne hun også gjøre. Dermed har de fått fortelle om sine tannlegeerfaringer, så før vi gikk så hadde vi et lite håp om at det skulle gå ok, men man vet jo aldri……

karius og baktus

Dagen startet ikke bra for hennes (og dermed vår) del. Siden vi nå prøver å la smokken være forbeholdt soving, så er det slutt på å få lov til å ha den i munnen ut døren på morgenkvisten. En kjempegod start på smokkeavvenningen!! Dessverre er det bare vi voksne som synes dette. 2 åringen bestemte seg for å protestere høylytt og skape seg vrang. Og da snakker vi skikkelig vrang! Hun skulle IKKE i barnehagen!! Dermed måtte pappaen bære en rasende unge inn døren dit før han skulle på jobb. Selvfølgelig skulle hun da ikke kle av seg, ei heller ha noe med de voksne å gjøre. I det hele tatt viste hun frem hele repertoaret av protestmuligheter en 2 åring kan komme med. Og det er ikke lite!! Ikke er det med å skape god stemning på morgenen heller!

Det var derfor en viss spenning knyttet til om dagens tannlegebesøk ville bli en utfordrende affære. Heldigvis hadde humøret endret seg før dette skulle skje, og 2 åringen hadde tydeligvis bestemt seg for å skru på sjarmen. Hun var svært stolt over å skulle få gå til den samme tannlegen som alle vi andre i familien er hos, og krøp villig opp i tannlegestolen. Hun gapte, lot tannlegen sjekke tennene, blåse på og pusse dem. Etter at hun var ferdig så hadde hun mye hun ville fortelle, og var derfor slett ikke klar for å gå. Tannlegen var faktisk så gøy at hun ga uttrykk for at hun gjerne ville bli der lenge. På forhånd hadde vi snakket om at hun skulle få en premie dersom hun var flink. 2 åringen foreslo sjokolade, men siden mor synes det var litt voldsomt etter et tannlegebesøk så ble kompromisset en bolle. Ikke det at jeg er trygg på om det nødvendigvis er noe tenner og tannleger jubler over, men siden jeg går ut fra at tannleger også er kjent med verdien av bestikkeler og små barn, så lot jeg tvilen komme til gode og brukte bollen som lokkemiddel til å få henne med ut fra tannlegekontoret (hadde ikke sett for meg at det det var det jeg skulle trenge bestikkelsen til). Med en smilende jente som stolt fikk ringe pappaen og fortelle, så trakk jeg et lettelsens sukk over at morgenens humør var glemt for denne gang, og ikke minst over at det første tannlegebesøket var over. Yngstemann begynner jammen å bli stor hun også :-)

Hvordan få barn til å slutte med smokk????

Nei, jeg vil ikke!!!

2 åringen vår er en bestemt liten dame, og hun liker ikke å bli fortalt hva hun skal gjøre eller ikke gjøre. Allikevel er det noen tema som klart skiller seg ut, og som hun absolutt ikke vil ha noe snakk om. For tiden er smokk – og da spesielt avvenning av smokk – noe som opptar oss voksne, men som 2 åringen selv avfeier totalt.

Nei, jeg vil ikke!!!

Når eldstemann nærmet seg tre år så hadde hun i lang tid vært inneforstått med at det ville bli slutt på smokken når hun hadde bursdag. Det første hun sa når hun våknet til kaker og gaver den dagen var derfor “Å nei, nå skal jeg gi smokken til fiskene.” For det er det som skjer med smokkene her i huset; de blir gitt til Karpene i Akvariet, en begivenhet som resulterer i både diplom og heder. Med hun som idag er 8 slapp vi derfor greit unna, og selv om det ikke var bare bare å sovne de første kveldene i etterkant, så innfant hun seg ganske raskt, og uten de store protester, til rette med den nye smokkefrie hverdagen.

Med nr 2 var ikke overgangen så markant. Jovisst hadde vi snakket om at når hun ble tre så var det slutt på smokken. Men så var det så mye annet som skjedde på den tiden, vi voksne var opptatt av den nye babyen som skulle komme og hun var jo enda ikke såååå stor. Overgangen uten smokk var derfor mer flytende, men innen hun var 3 år og 4 måneder så var smokken et tilbakelagt kapittel, og fiskene i Akvariet kunne glede seg over nok en smokk i samlingen.

En stolt storesøster synes det er stas med både baby og smokk....

En stolt storesøster synes det er stas med både lillesøster og smokk….

For tiden er det bare uker til yngstemann fyller 3 år. og ja, vi har snakket og snakket om det som skal skje. Vi har lovet premier, gull og grønne skoger. Vi voksne har diskutert hvordan dette vil være nok en epoke, for første gang på snart 9 år vil vi ikke lengre ha smokkebarn i huset. Hver alder har sin sjarm, men jammen er det godt etter å ha levd så mange år med spebarn også å merke at de små vokser til og begynner å bli mer selvstendige. Og da er det liksom en selvfølge å kutte ut smokken. Ikke minst er det på tide for å hindre en unødig uheldig tannstilling – og tilhørende enorme summer i tannlegeregninger. Med andre ord, vi har flere gode argumenter for at smokken i løpet av april måned bør bli historie. Det er bare et problem; hun som faktisk skal slutte “VIL IKKE!!!!” Hver gang temaet kommer opp, forvandler hun seg til en bestemt og ganske irritert 2 åring, som absolutt ikke vil høre om noen premier eller fisker i Akvariet. Eller det stemmer ikke helt, hun er villig til å ofre en smokk eller to til disse fiskene, men bare under den forutsetningen at vi kjøper nye til henne…..

Et siste farvel til en god følgesvenn

Et siste farvel til en god følgesvenn

Mange kunne visst tenke seg den smokken

Mange Karper kunne visst tenkt seg den smokken

Så var det slutt, og en liten Karpefisk kan glede seg til kvelden :-)

Så var det slutt, og en liten Karpebaby kan glede seg til kvelden :-)

Med de andre så har vi alltid hatt en ny baby i huset som kan “overta” smokkene. Ok, ikke overta bokstavelig, men argumentet har blitt kjøpt av den det gjelder. Det har iallefall vært forståelig for de som nå er blitt “store” at smokken er for babyer, og dermed må gies videre til lillesøstern. Det føles imidlertid litt drastisk å gå til anskaffelse av en ny baby for å få 2 åringen til å slutte med smokk, og strengt tatt vil vel det bare være å forskyve problemet i ytterligere 3 år, så det er ikke et alternativ hos oss :-)

Jeg har derfor samlet andre tips og råd for å få barnet til å slutte med smokk, og hører at mange sender smokkene til både Kaptein Sabeltann og julenissen, uten at dette vekker særlig mer entusiasme enn tanken på et besøk til Karpene hos 2 åringen. Andre råd jeg er kommet over og vurderer for å få henne til å gi slipp på smokken er:

– Bind smokkene fast i heliumballonger og la dem reise dit vinden fører dem. Man kan lage mange historier rundt hvor de er blitt av og hvem som kanskje har funnet dem.

– Gi smokkene til smokkefeen. Smokkefeen pleier å legge igjen litt penger eller en liten gave, akkurat som tannfeen.

– Dyrk en smokkeblomst. Grav smokkene ned i hagen sammen med noen blomsterfrø. Kanskje vokser det opp en smokkeblomst?

– Lag et smokkeslutt-kort. Fest et klistremerke på ett ark for hver natt uten smokk, og kanskje en større premie etter at smokken har vært ute av munnen en uke.

– Jeg selv sluttet med smokken etter at den var blitt klippet hull i, kanskje verdt å prøve også for den neste generasjon.

– Sy smokken inn i yndlingsbamsen

Kanskje er det andre som har tips og erfaringer som de vil dele – forslag mottas iallefall med takk :-)

Hjemmelagede lekeposer

Hverdagsmamma: hjemmelagede oppbevaringsposer

Som småbarnsforeldre flest så har også vi innredet barnas rom med oppbevaringskasser i ulike former og fasonger. I tillegg har sengene skuffer under seg for å kunne utnytte plassen optimalt. Det kan liksom ikke bli nok, og alt bunner naturligvis i ønske om orden. For med egne lekekasser så er planen at det skal la seg gjøre å forvandle et rom fra totalt kaos til en ryddig oase på et øyeblikk. Utgangspunktet var jo selvfølgelig å ha en kasse til dukker, en til klosser etc. Etterhvert så har dette sklidd ut. Kassene er store ,og når ryddingen skal gå fort så hender det ofte at leker havner der hvor det er plass, og ikke der de var tenkt. Med tre jenter er det heller ikke alltid lett å vite hvilke leker som hører til på hvilket rom….

I et håp om å lage et lettere system så har jeg sydd egne lekeposer som de kan ha utvalgte leker i. En pose til barbier, en til dukkeklær, en til moshi monsters osv. Særlig de små lekene har nemlig en tendens til å forsvinne i store kasser. Restestoff fra veggtavlene jeg tidligere har laget passet ypperlig. Jentene får da poser i samme farge som tavlene, og det blir dermed lettere å huske hvilket rom de hører til. At de er dekorative gjør at posene også passer til å henge på knagger på veggen.

Posene er enkle å sy, og kan fint brukes til andre formål. Nå i disse juletider er det ikke umulig at jeg bruker restene av julestoffer til å sy egne gaveposer, og eldstejentene har alt bestilt en ny gymbag.

Om andre kunne tenke seg å lage tilsvarende oppbevaringsposer så gjør jeg et forsøk på å forklare fremgangsmåten her:

1) Klipp først ut hovedstoffet i ønsket størrelse. Legg til 5 – 10 cm i hver ende (avhengig av hvor store posene skal være). Stryk og sy inn ca 1 cm kant på langsidene av stoffet.

2) Klipp en mindre stoffbit av et annet stoff for å lage en lomme. Stryk inn ca 1 cm kant rundt hele stoffet.

3) Sy inn strykekanten øverst på det som skal bli lommen.

4) Sy deretter lommen fast til hovedstoffet

 

5)Brett ned kantene i hver kortende. Sy først en søm ca 5 cm fra toppen. Sy deretter en ny søm noen cm nedenfor. Det blir da to hulrom øverst på posen; den øverste for å få en egen pyntekant, og den nederste til å kunne tre snoren igjennom.

 

 

 

 

 

6) Legg posene sammen med vrangen ut. Sy sammen kantene opp til åpningen hvor tråden skal gå igjennom.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vreng posene, og tre tråd igjennom tiltenkt åpning. Jeg har kjøpt egne snorstoppere på Stoff og stil for at posene enkelt skal kunne åpnes og lukkes. Dette fungerer fint.

 Håper andre kan la seg inspirere :-)

Adventskalender – del 2

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg har tidligere blogget om jentenes adventskalender. For de av dere som har lest denne posten (her) så vet dere også historien bak kalenderen vi bruker, og selv om jeg til tider synes at det kan være litt stress å skulle finne på gaver, så koser jeg meg egentlig med å lage til denne tradisjonen i hjemmet.

Når jeg selv var barn så var det ikke mange som hadde egne gavekalendere. De aller fleste åpnet de ferdigkjøpte utgavene som enten var fylt med små plastfigurer eller en liten sjokolade. Men så var det noen da, som fikk små gaver hver dag. Jeg husker enda hvordan jeg drømte om å være blant dem som daglig kunne vise frem en ny liten luktesåpe, et viskelær eller en kul blyant. At vi hadde egen gavekalender i klassen der alle hadde kjøpt en liten ting, og der alle fikk åpne hver sin dag, hjalp litt, for en egen gavekalender hjemme ble med drømmen. Så er det vel med dette som med så mye annet, man tar det som en selvfølge at ens egne barn har mange av de samme drømmer og preferanser som man selv husker å ha hatt. For selvfølgelig skulle jeg lage gavekalender til mine barn, og selv om jentene har hver sin sjokoladekalender og deler en gavekalender, så har de vært fornøyde med det. Eller….

De siste dagene er jeg nemlig begynt å lurer litt på hvem denne kalenderen er viktigst for, mor eller barn. Butikkene er fulle av ferdige gavekalendere, og de siste årene så synes jeg faktisk at alternativene er blitt gode. Iallefall har mine barn studert nøye både Lego Friends og Kinder Maxi kalenderene i butikken, og jeg tror faktisk at de hadde syntes det var ok med disse alternativene også. Når jeg i tillegg leser på klikk.no barnas dom over de ulike julekalenderene, og ser at samtlige stort sett blir godt mottatt, så flyr tankene et øyeblikk til hvor enkelt jeg kunne gjort det for meg selv. Det er iallefall bare å innrømme at gavekalendere tar tid, og om jeg skulle begynt å summert sammen kostnadene med den, så tørr jeg ikke tenke på hva summen ville blitt. For jeg har vært ukritisk til både størrelse og pris på årets kalendergaver, noe jeg forsvarer med at det er bedre at de får noe som blir brukt, enn noe de glemmer og legger i en krok.

Siden jeg selv synes at det er en fin tradisjon med hjemmelaget gavekalender, så tror jeg nok at dette er noe som vil fortsette hos oss i mange år fremover. Skulle derimot tiden fly fra meg et annet år, så er det ikke umulig at jeg spør jentene hva de selv vil ha; mors gavekalender eller et av de ferdigkjøpte alternativene – og jeg er faktisk ikke sikker på hva svaret vil bli…..

Hva gjør andre mødre? Lager dere egne gavekalendere eller kjøper dere ferdige alternativer? og hvilke erfaringer har dere?

Hjemmelaget adventskalender

Da jeg møtte Hverdagspappa i 2001 så var han bare uker unna å skulle flytte og begynne i ny jobb….. i Irland. Ikke akkurat en drømmestart på et forhold, særlig ikke siden Hverdagspappa var fast bestemt på at han skulle bo flere år i utlandet. Jeg begynte i turnus i august det året, og da føltes det ikke like lett å skulle be om ferie for å kunne reise over, men jeg en tur i november var planlagt helt fra starten av. Hjemme i Bergen brukte jeg ventetiden på å sy en adventskalender, og vel fremme i Dublin kunne jeg derfor overlevere en hjemmeydd kalender med 24 nøysommelig utvalgte gaver hengende på. At dette ble suksess gjenspeiler seg i at Hverdagspappa neste dag kom hjem fra jobben og kunne fortelle at han hadde sagt opp for å komme hjem til meg (mulig at kalenderen ikke var eneste årsak, men det får denne historien til å høres bedre ut :-) ). Snakk om valuta for tiden jeg hadde investert for å fremstå som et godt koneevne.

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg de påfølgende desemberene var like flittig til å følge opp med nye gaver, men etter at vi fikk barn så har selvfølgelig kalenderen blitt funnet frem igjen. Når det kun var et barn som skulle ha adventsgaver så var det enkelt. Etterhvert som de er blitt flere så har de fått gaver hver sin dag, samt hatt noen dager der alle har fått en gave hver (blant annet 1. og 24. desember). I utgangspunktet så hadde jeg planer om at de skulle ha hver sin gavekalender, men så pleier jentenes farfar å kjøpe sjokoladekalender til dem, og siden jeg aldri kom så langt at jeg sydde egen adventskalender til den mellomste – og siden de synes det var greit å dele – så har jeg fortsett med det. Dermed så kan jeg heller legger litt mer penger i hver gave. Advent blir derfor tiden for å fylle på med nye strømpebukser, ullklær, tegnesaker etc, og gavene er dermed blitt for store til å kunne henge på selve kalenderen. De siste årene har jeg endt opp med å kjøpe store mengder kinderegg kvelden før kalenderen skal være klar, og spist meg frem til alle de gule beholderene inni for å bruke dem til å legge små lapper i før jeg pakker dem inn og henger dem på kalenderen. På lappene har jeg skrevet små tekster med hint om hvor de skal gå og lete, og så blir det skattejakt om morgenene (NB! her gjelder det å huske å skrive en liste hvor gavene skal gjemmes de ulike dagene). Det fine med dette er at det gir mor i huset litt ekstra tid på å bli ferdig med innkjøpene til kalenderen – alt trenger ikke være klart til desember – noe som hindrer for mange nødløsninger.

I år har jeg funnet ut at kinderegg planen siste kveld skal unngås. Jeg har derfor sydd små juleposer (tilnærmet samme fremgangsmåte som lekeposene jeg har sydd) som jeg kan henge på kalenderen. Disse kan jeg bruke igjen år etter år, så for fremtiden vil jeg fortsatt kunne komme til desember måned uten å måtte stresse for å ha kontroll på adventskalenderen.

Små julekalenderposer

Små julekalenderposer

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Siden planen i år er at jeg skal ha flere opplevelsesgaver, som kino og baking, så vil det være flere dager der alle jentene skal dele kalenderinnholdet. Jeg har derfor kjøpt små merkelapper på Pandura. Disse skal jeg feste på posene med navn på den eller de gaven er til. Dermed er det bare å krysse fingrene for at årets adventskalender faller i smak

Julelapper fra Pandura

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Og slik ble det endelige resultatet:

Det ble ganske så fult etterhvert :-)

Det ble ganske så fullt etterhvert :-)

Når barn er syke….

Febersyk 5 åring

Noen nummer bør nesten kunne lagres på telefonen med blinkende lys og egen ringetone. Egentlig føles det som jeg alt har det, for pulsen min øker automatisk når telefonen ringer og displayet viser barnehage eller skole. Det er aldri et godt tegn….. Da er det som regel bare å slippe alt man har i hendene, hive seg rundt, sette seg i bilen og forte seg avgårde.

Det forundrer meg imidlertid ofte hvor fort allmenntilstanden til de små kan endre seg; feber, magevondt og hodeverk kan forsvinne like fort som det er kommet. Og når morgenen kommer og humøret ikke er på topp hos noen, er det ikke alltid lett å skille om de små virkelig er syke og bør være hjemme, eller om problemet først og fremst er litt tett nese og morgentretthet. Dermed er dilemmaet; holdes hjemme eller gå i barnehage/ skole. Dagen vil uansett være preget av dårlig samvittighet, for jeg må innrømme at jeg flere ganger har gått ut døren og kjent på samvittigheten i forhold til om en av jentene burde vært hjemme, samtig så har jeg også kjent på frustrasjonen over å bli hjemme med et barn som kvikner fort til og har et energinivå i toppklasse.

Når telefonen ringte i går om at 5 åringen plutselig hadde fått feber i barnehagen så skapte det litt ekstra uro, for som liten hadde hun flere tilfeller av feberkrampe og det er den mest skremmende opplevelsen jeg noen gang har vært bort i. Aldri verken før eller senere har jeg vært så redd som når jeg opplevde at hun i en alder av 15 måneder fikk sitt første feberkrampeanfall. Ikke visste vi hva sterke kramper, øyne som rullet bakover og opplevelsen av manglende respirasjon var, og jeg som vanligvis er både rolig og kontrollert husket i panikken ikke engang nødnummeret (om noen lurer så blir man fort satt over til rett instans). Selv om vi de siste årene har klart å forhindre flere anfall ved å være kjapt ute med å kjøle ned, så kjenner jeg fortsatt på uroen når 5 åringens tempratur stiger. For hos henne så stiger den fort, så da gjelder det å være der med febernedsettende. Det fine er at feberen ofte gir seg fort også, men siden hun var feberhet i går og litt redusert idag så er det ingen tvil om at hun må være hjemme. De ganger tvilen kommer nagende om hvorvidt den lille kan gå i barnehagen er det greit å ha folkehelseinsituttets anbefalinger å forholde seg til. Siden dette er anbefalinger det er greit for alle foreldre å kjenne til, så gjengir jeg dem under.

Folkehelsens anbefalinger ved de mest alminnelige sykdommene i barnehagen

  • Øyekatarr: Ved mild eller moderat øyekatarr er det ikke smittemessig grunnlag for at barnet skal holdes hjemme fra barnehagen. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse anbefales at barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt, eller til behandling har vært igangsatt. Der blir fortsatt i stor grad skjønn som vil måtte legges til grunn, men vi håper endringene bedre vil forhindre unødvendige eksklusjoner fra barnehage, og legebesøk.
  • Feber. Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 ° om morgenen og 38 ° på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn.
  • Diaré med eller uten brekninger: Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som konstitusjonelt har tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.
  • Forkjølelse: Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
  • Influensaliknende symptomer: Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
  • Hoste og andre luftveissymptomer: Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste.
  • Ørebetennels: Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
  • Brennkopper: Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.

Juleforberedelser

Julesokkproduksjon

Jeg er fullt klar over at vi fremdeles bare er i oktober, og ja, jeg hører vanligvis til dem som sukker over at kakemenn og marsipan kommer tidligere i butikken for hvert år (om det faktisk gjør det, eller om det bare føles sånn er usikkert…), men hvert år så ender jeg opp med å vente alt for lenge med å sette igang juleplanleggingen. Dermed så pleier jeg ikke å rekke over alt jeg har lyst til. I år så har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette. At jeg allerede er begynte å lengte og drømme mot jul er derfor et stort pluss, og over alt så blir jeg dradd mot juleblader og julegaveideer. For min del så synes jeg hvit jul i blader, i butikker og i andres hjem er aldeles nydelig. Når alt kommer til alt og jeg skal sette igang med julepynting her hjemme, så ender jeg allikevel opp med å pynte med rødt. Rett og slett fordi rød er julefargen for meg, og det knytter seg både stemning og minner til fargen som sådan.

I år har jeg alt bestilt og mottatt julekortene. Tidligere prøvde jeg å ha motiver på bildene som var knyttet til jul. Med ett barn så gikk det greit å få iallefall et brukende bilde av de 100 jeg tok (mulig jeg overdriver litt nå… ). Etterhvert som søskenflokken ble utvidet til to, ble det et større problem å skulle få begge til å smile på kommando, og etter at de ble tre så er jeg slutte å prøve. Bildene på julekortene får representere året som helhet, og dermed så blir det også lettere å sette seg ned for å lage ferdig julekortene alt i oktober :-) I år så hadde jeg samlet sammen seks bilder av jentene, men til min store irritasjon så hadde et forsvunnet når jeg hentet kortene. Særlig irriterende ble det når jeg hentet opp igjen kortet fra nettsiden min på fotoknudsen, og ser at bildet heller ikke er der. Med andre ord så må det være min skyld. Siden jeg er ute i god tid, så har jeg tid til å bestille nye, for slik som det er nå så er 5 åringen i mindretall på bildene inni… Jeg får tenke litt på det, for igrunn så er jeg fornøyd med kortet. En ekstra bonus med å være tidlig ute er at jeg iallefall har muligheten til å gjøre noe med det…

En annen ting jeg har prøvd meg på i år er å sy julesokker. I fjor kjøpte jeg en kjempefin julesokk i nettbuttikken til den flinke damen bak bloggen Litlo og Kalen, og inspirert av denne så tenkte jeg altså at jeg i år skulle prøve meg selv. En tur på Stoff og stil får meg til å stille spørsmål til om jeg er litt vel tidlig ute, for jeg synes ikke det var like stort utvalg der i år som i fjor. Planen om sokker fullt med nisser, snømenn og engler måtte derfor vike, men jeg satser på at det vil være innholdet jentene først og fremst merker seg med.

For å unngå konflikter om hvem som eventuelt får størst eller minst julesokk så brukte jeg den jeg allerede har som mal når jeg tegnet mønster på smørpapir. Mens jeg først holdt på så klippet jeg like godt ut møsnter til fire eksemplar, slik at to av fadderbarna mine ned i bakken også kan få hver sin. Selv om jeg ikke har særlig erfaring med å sy, så synes jeg dette gikk veldig bra, og jeg ble egentlig ganske så fornøyd med sluttresultatet. Det fristet iallefall til å fortsette å skulle prøve meg frem med symaskinene. Siden jeg er tidlig ute er det både tid og mulighet til å prøve ut andre prosjekter…. Kjenner jeg gleder meg alt :-)

Se gjerne også hvordan jeg har sydd egne poser til adventskalenderen


Hva trenger man til barnehagestart?

Barnehagejenten

Det er bare å innse det, høsten er her. Sommeren forsvinner og gradestokken kryper gradvis nedover. Selv om det samme gjentar seg hvert år, så synes jeg alltid det kommer brått på. Like ubenhørlig som høsten kommer trenger barnas utstyr til barnehagen en ekstra sjekk. De små strekker seg ofte i løpet av vår og sommeren, så sannsynligheten for at både dress og sko fra i fjor må byttes ut er stor. Siden samme prosedyrer gjentas hvert år er det nesten som å begynne på nytt, og med flere små er det mye å holde styr på. Da kan det være greit med en sjekkliste

  • God varm ytterdress. Det er nå tid for å pakke vekk de tynne dressene fra sommerhalvåret, og finne frem varmere alternativer. Når barna er små er det greit at dressen er myk og behagelig, slik at den ikke begrenser bevegelsene. Etterhvert som barna blir litt større foretrekker jeg de variantene som har avtakbart fór inni. Dette fordi det da er lettere å vaske dressen og få den tørr til en ny barnehagedag, eventuelt vil man gjerne måtte ha en dress nummer to. Det er ikke like stort utvalg i dresser med avtakbart fór, og min erfaring er at det finnes flere dårlige alternativer. Det er en fordel at innerfóret er festet med glidelås i sidene og har knapper i armer og ben. Da går det forholdsvis fort å sette fóret på plass, samtidig som det ikke flytter på seg og gjør dressen vanskelig å ta av og på.
  • Regntøy kommer man ikke utenom
  • Sko. Her trengs det både et litt lettere alternativ, samt vintersko. For oss som bor på vestlandet hvor det regner mye foretrekker jeg at begge alternativene er i goretex nå på høstparten. I tillegg til å være vanntette, holder de godt på varmen dersom man ikke har for mye ned i. Personlig er jeg ikke tilhenger av cherrox, da jeg synes de er både tunge og klamme. Det er mulig at jeg er noe formet av yrke mitt her, for ser mange barn som løper rundt i, og hører mange si de er førnøyd med dem, men jeg sverger altså til goretex i de fleste sammenhenger. For interesserte sjekk forbrukerrådet test av vintersko her
  • Støvler er en nødvendighet.
  • Innesko eller tøfler. Når våre barn har vært helt små så har de hatt en tendens til å ville ta av seg tøflene, så da har det fungert best med tøffelsokker. Etterhvert som de har vokst til så har de i større grad valgt selv hva de vil ha av innesko, og da er det ofte det de ser andre gå med som slår best an. Mine jenter har en forkjærlighet for crox, uten at jeg nødvendigvis jubler for det…. Jeg skulle helst sett at inne skoene satt litt bedre på foten, samtidig som materialet pustet.
  • Skiftetøy. Selv hvor godt yttertøy de små har så blir de innimellom våte, og da trengs det reservetøy. Vår barnehage ønsker at barna skal ha to skift hver. Det er derfor greit at barnets kasse inneholder ekstra sokker, strømpebukse, trøye, genser, bukse, genser, body etc. I tillegg kan det være greit å ha en ekstra tykk genser, ullplagg, fleeceklær, lue og votter. Med en god del skiftetøy er det selvfølgelig behov for å merke tøyet. Etterhvert som vi har fått flere barn så har jeg oppdaget at dette er noe som tar tid. Jeg prøver å stryke og klistre på lapper, men må innrømme at jeg synder litt med dette. Ser likevel at når merkelappene ligger lett tilgjengelig så blir de brukt, så anbefaler alle å kjøpe inn det. Ofte henger det reklame for merkelappene i barnehagen, eventuelt kan de bestilles på nettet. Selv pleier jeg å bestille fra Askeladden navnelapper.
  • Matboks og drikkeflaske. Mange barnehager serverer mat, men der det ikke er tilfelle husk matboks og drikkeflaske merket med barnets navn.
  • Bleier. Når barna er små må de selvfølgelig ha med egne bleier. Unngå helst trusebleier, da dette medfører ekstra arbeid for personalet.
  • Sekk. Etterhvert som barna blir større og bruker sekken når de går på tur er det greit med en utgave som kan justeres og tilbasses barnets rygg.
  • Vogn til å sove i. Vi har både erfaring med at jentene sover i sal og i egen vogn. Dersom man velger det siste alternative kan dette gjerne skape ekstra trygghet for de små ved at det er noe kjent.

 

2 års kontroll

2 åringen plukker blomster

I dag var det tid for 2 års kontroll for yngstejenten. Nå er hun rett nok 2 år og 4 måneder, men ifølge helsesøster er det vanlig å vente med kontrollen noen ekstra måneder for å gi de små muligheten til å være kommet litt lengre i språkutviklingen. Siden 2 åringen vår er yngst i søskenflokken visste vi på forhånd hva vi gikk til, og kontrollen var ganske så lik det vi er vant til fra de eldste. Først innom helsesøster, og så til kontroll hos legen. Tilsammen ca en time.

På forhånd hadde vi fått tilsendt et skjema som vi skulle fylle ut. Dette gikk på 2 åringens språk og ordforåd. Hverdagspappa og jeg prøvde etter beste evne å huske hvilke ord hun sier og hvilke vi ikke har hørt henne si. Ikke alltid like lett å ha kontroll :-)

Helsesøsteren prøvde å få 2 åringen til å snakke og fortelle, uten at hovedpersonen selv helt skjønte vitsen med det. Etterhvert som en bamse og ulike klær den skulle ha på seg dukket opp, så ble det litt mer interessant, selv om prinsessen helst ville ha mamma og ikke helsesøster med på leken. Praten gikk ellers stort sett om kosthold og tannstell.

Å skulle måle og veie seg var spennende, og det var en stolt liten jente som fint gikk på vekten før hun stod så stram i kroppen inntil veggen. Her skulle hun iallefall vise seg fra sin beste side…..

Legekontrollen var fort gjort. Siden vi ikke ikke hadde noe vi lurte på, så kikket han raskt i ørene og i halsen, før han lyttet på henne. 2 åringen syntes selv at hun nå hadde vært tålmodig lenge nok, og var mest opptatt av når hun skulle få bollen som hverdagsmamma hadde bestukket henne med på forhånd. Selv var hun iallefall fornøyd over egen innsats, og var helt klar på at premien var noe hun fortjente.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...