Monthly Archives: January 2013

Bursdagsgleder

Solen skinner, og det forventede regnet har uteblitt. Egentlig ikke så overraskende; for idag har jeg bursdag!!! og siden jeg liker å tro at jeg har oppført meg ganske så bra det siste året, så er det vel ikke så rart at godværet glimter til ;-)

Selv om forventningene til egen bursdag ikke helt er som de engang var, så er det nå litt stas med denne ene dagen i året som liksom er min (ok, ikke bare min, jeg kjenner opptil flere jeg deler den med), men iallefall dagen da man blir et år eldre. Når jeg var yngre husker jeg hvor stort dette var – hvert nytt år var en glede og bekreftelse på at man var blitt litt nærmere voksenlivet (uvisst hvorfor det skulle være så forlokkende). Nå er det vel heller motsatt, ett eller annet sted på veien så begynte jeg å drømme om at årene kunne stoppe litt opp. Samtidig så gir nye år nye erfaringer og gleder, og akkurat idag så er fokuset der fremfor å innse at jeg faktisk er nærmere 40 enn 30. Hmmm, føler meg ung, så kjenner meg ikke helt igjen i tallet…

Uansett, jeg har altså ikke planlagt å gjøre dette til et sentementalt “jeg begynner å bli gammel innlegg”, heller et hipp hurra for en fin dag. Alt i går kom det nydelige blomster på døren fra supre kollegaer, og idag ble jeg vekket med sang, gave og hjemmelaget kort. At gaven jeg fikk var fotovesken Libby fra Kelly Moore var vel ikke helt overraskende, tross alt har jeg vært veldig klar på at det var denne jeg ønsket meg :-) og til dere som lurer etter å ha lest tidligere blogginnlegg: vesken var ikke for stor. Faktisk var den enda finere enn hva jeg hadde håpet etter å ha saumfart nettet for bilder av den, så om ikke barndommens forventninger rundt egen burdag er tilstede, så er lykken over å få spesielle gaver man har ønsket seg absolutt like stor.

Kelly Moore veske, Libby

Siden 5 åringen vår har bursdag på søndag er det ikke mye feiring her hjemme hos oss i dag. Men pizza, brus, is og godterier har stått på menyen (jeg er visst ikke blitt sååå gammel at jeg ikke synes det er stas med en skikkelig junk food dag :-) ), og når alle ungene er kommet i seng så gjør jeg meg klar for en rolig kveld på sengen med min kjære og en film. Siste resten av sjokoladen skal spises, og er jeg heldig byttes brusen ut med noe rødt i glasset 🙂  

Ha en strålende kveld alle sammen!!!

Astma til besvær

Her i familien er vi ikke spesielt begeistret for værskifte! Det vil si når været etter en periode har vært fint eller kaldt, og så setter regnet inn. For i denne perioden med mer regn og skiftende tempraturer så har vi en fast gjest hos oss; hosten.

I løpet av 8 åringens første leveår så kan jeg aldri huske at hun var syk. Når høsten kom og hun skulle begynne hos dagmamma så forandret imidlertid dette seg. Hver kveld/natt, og i perioder på dagtid ,så fikk hun en forferdelig hoste. Hun hostet og hostet, spydde opp slim (og alt annet kom som regel også med) og hostet videre. Jeg tror knapt jeg sov to timer i strekk den høsten, en forferdelig tid. Vi gikk til legen flere ganger, men siden allmenntilstanden alltid var fin så ble vi ikke tatt særlig alvorlig der. Hverdagspappa hadde på den tiden en jobb med hyppig reisevirksomhet, og mine syk barns dager på jobben var skyhøye. Ikke noen gøy i det hele tatt. Når dagmammaen tilslutt tok kontakt og sa at om vi ikke snart fikk bukt med denne hosten så synes hun det var vanskelig å passe den lille, så var mors tålegrense nådd. Med tårer i øynene gikk jeg etter råd fra en kollega opp på legesenteret i huset der jeg jobbet. Her fikk jeg forklart situasjonen og spurte fint om en av legene kunne se på den lille. Neste dag var vi på plass, og legen fortalte at ved hoste over lengre tid så burde det prøves ut astma medisin. For meg var dette en fremmed tanke. Ingen i familien har astma, og jeg trodde dengang at astma utelukkende var relatert til tett pust, ikke hoste og slim. Den dagen fikk jenten vår sin første astma medisin, etter to dager var hosten tilnærmet borte og familien kunne sove hele natten. Et helt nytt liv for oss alle.

astmamedisin

Siden den gang har 8 åringen hatt sine perioder med mye astma besvær, og særlig når været skifter og luftfuktigheten er høy ,så er problemet størst. Hun har prøvd mange ulike medisiner i løpet av årene, og er etter hvert blitt så rutinert at hun styrer medisininntaket – og kjenner greit når dette må økes – selv.

Generelt for endel astmavarianter utløst i småbarnsalderen er at prognosen er god, og de fleste er betydelig bedre i 4-5 års alderen. Med tiden så vokser 30 – 50 % av seg plagene, noe vi tror er tilfelle med vår 8 åring. For hennes del så er symptomene på astmaen stort sett hosting, og det ble tatt gjentatte allergi tester av henne uten at disse gav utslag. Vi valgte derfor å beholde familiens katt (spurte på Barneklinikken og fikk beskjed om at dette var ok siden barnet ikke hadde allergi). Jeg støvsugde daglig og tenkte egentlig ikke så mye over det, særlig ikke siden plagene var så vær relaterte. Når 2 åringen vår også fikk astma på samme tidspungt som søsteren, anbefalte fastlege min oss å kaste ut katten. Som sagt så gjort, etter mange felte tårer var det bare å innse; katten måtte ut. Ingenitng kunne være uprøvd i håpet om en bedring av jentenes luftveisplager.

Nå var som sagt eldstejentene alt begynt å bli bedre av sin astma også før katten forsvant, så det er godt mulig hun uansett vil vokse av seg plagene, men vi er ikke i tvil om at begge jentene har hatt godt av et kattefritt innemiljø. 2 åringen er idag langt mindre plaget med hoste og slim enn hva søsteren var på samme tidspunkt. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at vi som foreldre har mer erfaring med astma og medisinering, og at vi nå lettere ser tegnene. Dermed så kan vi øke opp medisineringen alt før symptomene har fått satt seg skikkelig.

Selv om plagene er blitt mindre enn hva vi har vært vant med så sjekker jeg fortsatt hyppig værmeldingene for å være forbredt på temperaturendringer og endringer i luftfuktighet – for det merkes fort på jentenes luftveier og er ikke noe kjekt…

Oppskrift på horn

Vi gjør oss klare til en uke fylt med bursdagsfeiring her hos oss, og da må det baking til. En ting som alltid er greit å ha i frysen – bursdagsfeiringer eller ei – er hjemmelagde horn. Smaker godt, og er enkelt å lage.

Hjemmelaget horn

Oppskrift på horn

Bland sammen 16 dl mel, 2 ss sukker og 1 ts kardemomme.

Smelt 120 gram melange, ha i 6 dl melk og varm opp til ca 37 grader. Rør ut 1,5 pakke fersk gjær. Hell blandingen over det tørre og elt deigen til den er glatt og smidig. La deigen etterheve 30 -40 minutter.

Del deigen i 4 like store deler. Kjevl runde leiver og del dem i passe spisser. Dersom jeg skal bruke hormene sammen med pålegg, så liker jeg å dele leivene inn i 8, mens jeg oftest velger en 12 deling om hornene skal brukes som tilbehør til gryteretter etc.

hjemmelagde horn

La hornene etterheve på et lunt sted ca 20 min.

Pensle hornene med egg, og strø over valmuefrø/ sesamfrø.

Hjemmelagde horm

Hornene steket midt i ovnen på 220 grader i 12-15 minutter.

Når jeg først baker liker jeg å lage store posjoner slik at jeg kan ha liggende i frysen. I dette tilfelle blir det fra 32 til 48, alt etter hvordan man har delt leivene. Man kan selvfølgelig lage færre, halver da alt utenom gjæret, hvor man bruker en pakke.

Dersom man ønsker en grovere varianter, så bytt ut 6 – 8 dl av hvetemelet med grovere mel. Kutt da i tillegg ut kardemommen.

Lykke til :-)

Faktura overraskelse

Jeg har de 2 siste årene vært Chess kunde, og er fornøyd med det. Faktisk er jeg så fornøyd at når eldste jenten skulle overta min gamle telefon og trengte et nytt sim kort, så tenkte jeg at jeg samtidig kunne flytte henne over fra Telenor. Tross alt er det meg hun først og fremst ringer, så det kan være greit med samme teleoperatør.

Siden jeg ønsket å la henne beholde nummeret sitt, i tillegg til å flytte abonnementet fra henne og over på meg (utrolig at det i det hele tatt har vært mulig at hun er den som var registrert kunde), så fant jeg ut at det beste var å ringe kundeservice. Dette var mellom jul og nyttår, så jeg var ikke den eneste som hadde tenkt dette, men etter en lang tid i kø fikk jeg endelig snakket med en kunderådgiver og ordnet det jeg skulle. Etterhvert kom sim kortet i posten, og jeg tenkte ikke noe mer over det hele – ikke før jeg fikk den siste fakturaen…

Jeg har et moderat ringeforbruk og har derfor i disse årene vært SjakkMatt kunde, følgelig er jeg også vant til at den samme summen går igjen fra måned til måned. Når dette ikke var tilfelle denne gangen så måtte jeg fort sjekke fakturaspesifikasjonen for å finne ut hvorfor, og må innrømme at jeg ble litt overrasket. For det som ikke er inkludert i abonnementet er altså å ringe Chess sin egen kundeservice. Jeg står fint over den summen det gjelder, men synes det er fascinerende at jeg må betale ekstra for å ringe å bestille et nytt abonnement….

Faktura fra Chess

Foryngelses lue

Når det kommer til hverdagsklær så er jeg som normenn flest praktisk anlagt. I mitt yrke så er det ikke rom for å kle seg opp for å gå på jobb, og treningstøy eller olabukse og topp er hverdagen. I valg av sko drømmer jeg meg vekk i høyhælte skinnvarianter, men ender opp med praktiske joggesko eller andre formsko med flat hæl, og allværsjakken vinner fremfor kåpen. Er det kaldt ute, så er det ull, lue og votter som gjelder. Samtidig så vil jeg jo helst se litt fresh ut  – også i hverdagen, og selv om ting er praktisk og jeg heier på komfort, så er det jo ingen grunn til ikke å se fin ut for det.

Den rette luen kan fort skjule en dårlig hårdag, og gjøre mye for hvordan en føler seg idet man løper ut døren, så her er det greit med et utvalg å velge i. Når jeg her forleden så damen bak bloggen Litlo og kalen i en kul egendesignet lue modell, var jeg derfor snar til å bestille en. Heldigvis var jeg tidlig ute, og bare i løpet av dager hadde hun strikket en super rosa utgave til meg. Som en ekstra bonus så er dette den mest behagelige luen jeg noen gang har prøvd (og jeg er en lue person med maaange varianter :-) )

DSC_0546

Min manns første kommentar når han så meg i den var ” Å den var kul, den gjorde deg minst fem år yngre!!” Nå kan dette selvfølgelig tolkes som om jeg til vanlig ser gammel og sliten ut, men jeg velger å tro at det betyr at jeg med denne luen fortsatt noen dager kan føle meg som om jeg er i 20 årene, så snakk om lykke. Problemet var imidlertid at det ikke bare var hos mor og far luen falt i smak. Særlig eldste jenten var snar til å spørre om hun kunne få bruke den på skolen, og dermed ville jo gjerne 5 åringen også låne, men denne luen vil mor gjerne ha i fred!! Dermed hadde jeg valget mellom å bestille flere, eller å prøve meg på å strikke dem selv. Siden designeren har lagt ut strikkeoppskriften på bloggen sin, så fant jeg ut at jeg først skulle gjøre et forsøk.

Som sagt så gjort. Jeg har aldri strikket etter en oppskrift, men dette gikk over all forventning. De siste dagene så har derfor alle jentene fått hver sin lue – den første var riktignok bare en test, og ikke før på tredje forsøk ble utgaven helt perfekt, men jeg har alt lagt opp til min 4. lue på pinnene, for dette var veldig gøy. Kanskje jeg til og med skal strikke en ny til meg selv, for å ta av 5 år bare med å sette på seg en lue; det er jammen en billig investering :-) Tusen takk H!!!

Hjemmestrikket luer

Skøyte lykke

Det er ingen hemmelighet at både Hverdagspappa og jeg kan styre vår begeistring for vinteraktiviteter. For min del husker jeg knapt sist jeg hadde ski på bena (tror det var i 2000), og skøyter prøvde jeg en gang på gymnaset uten den store suksessen. Jeg husker fortsatt hvordan to medelever måtte støtte meg på hver side i et forsøk på å få meg til  å stå, og nærmere Bambi følelsen har jeg aldri vært. Iallefall, så er det første og siste gang jeg har prøvd.

Samtidig så har jeg flere ganger opp igjennom årene – og særlig – som student skulle ønsket at jeg hadde behersket disse aktivitetene bedre. For jeg liker å være ute, og jeg husker jo fra yngre dager hvor gøy det var på ski etter noen dager på fjellet når den verste stivheten i bena var begynt å myke opp, og jeg klarte å stå ned de minste bakkene. For det er her problemet mitt har vært, jeg kan gjerne lede an oppover, men idet det kommer en bakke (eller kanskje mer rett; en helning 🙂 ) så er jeg rett og slett en stor pyse, og dermed så faller jeg igjen, og igjen, og igjen….

Iallefall, konsekvensene av at vi voksne i familien ikke har et nært og varmt forhold til vinteraktiviteter, er at våre barn i ytterst liten grad blir eksponert for det samme. Dermed så arver de sine foreldres dårlige utgangspunkt. For tiden er det kjedelig kaldt her på vestlandet, og siden det har vært det en stund så har isen langt seg. Her vi bor har vi et lite vann like i nærheten, så det sier seg selv at skøyter er en populær aktivitet i nabolaget. Dermed var det ingen annen utvei enn å stille seg i køen sammen med alle andre som også så behovet for nye skøyter. Jentene måtte få sin skøytedebut! Så tidligere i uken ble skøyter kjøpt inn og det bar avsted til skøytedammen. Med egen Bambi følelse i bakhodet så jeg for meg hvordan både 5 og 8 åringen sikkert måtte holdes opp begge to. Lettelsen var derfor stor når denne spådommen ikke slo til. 5 åringen reiste seg rett opp og gikk avgårde, og eldstemann fulgte etter. I det hele tatt var det ikke behov for verken støtte eller hjelp, og mens de små synes dette var kjempegøy så trakk jeg et lettelsens sukk. Kanskje det er håp for mine barn også når det gjelder å finne vinterglede…..

Skøyte debut

5 åringen går fortsatt på skøytene, og hun må nok guides litt før den store glien er på plass. 8 åringen glir, men har fortsatt en vei å gå med å få opp tempoet. Med håp om at helgen forblir kald (det er ikke ofte JEG har slike tanker) så er det iallefall mulighet for at de får skikkelig dreisen på det. Så får vi heller se om mor og far etterhvert må gå til innkjøp av skøyter, og gjøre et forsøk også :-)

Gjør vi barna våre til pasienter?

Ute er det mørkt og kaldt, inne er det fyr i peisen og lysene blafrer. Roen har senket seg. Kanskje litt vel mye med tanke på at familien inneholder 3 barn. Et kjapt overblikk er det som skal til for å konstantere at alle de små er opptatt med enten mac eller ipad. Som sliten mamma nyter jeg roen, som fysioterapeut kjenner jeg grunn til bekymring…

Hjemmekos

Tall fra NAV viser at muskel og skjelettplager i 2 kvartal av 2012 stod for ca 35 % av alt legemeldt sykefravær i Norge. Dette utgjør store samfunnsøkonomiske kostnader. De senere år har man også sett at barn og unge i større grad utvikler problemer knyttet til muskel og skjelettsystemet. Før 1990 tallet er det få studier som omhandler denne gruppen, noe som har sammenheng med at det var en lite aktuell problemstilling.

I en artikkel i BT publisert 26. oktober 2012 forteller kiropraktor Thomas Lauvsnes at han har registrert en pasientøkning på 450 prosent i aldersgruppen 10 til 19 år fra 2006 til 2011, og han trekker frem at Kiropraktorforbundet får inn de samme meldingene fra hele landet. I artikkelen blir det hevdet at fysioterapeuter også ser denne utviklingen, og forbundsleder Eilin Ekeland i Norsk Fysioterapiforbund sier at en inaktivitetsepedemi gir barn et dårlig utgangspunkt.

Det kan således synes som om utviklingen går i retning av at barn i større grad enn tidligere blir gjort til pasienter i ung alder, og mye av forklaringen antaes å ha sammenheng med økt bruk av tv/data, kombinert med redusert fysisk aktivitet. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at 80 prosent av alle barn brukte internett en gjennomsnittsdag i 2011, og at de i snitt ble sittende foran skjermen i 86 minutter. Av unge i aldersgruppen 13-19 var hele 91 % daglig på nettet, og for denne gruppen var snittet 126 min. Når det gjeldt tv så 90 % av unge i alderen 9-12 TV hver dag, og her var gjennomsnittstiden 1,6 timer.

Tallene over sier lite om hvor mye av tiden brukt på internett som inkluderer skolearbeid. For det er ikke til å komme unna at den samfunnsmessige utviklingen leder oss i retning av at unge tidligere kommer inn i et mønster preget av passivitet, og på skolene blir lekser gitt på data som en naturlig del av undervisningen. Vår 8 åring har lenge hatt sin egen profil på its learning, og her får hun utlagt lekser, i tillegg til morsomme og lærerike spill med utgangspunkt i klassens læringsmål. Som mamma ser jeg at dette vekker interesse og begeistring, og at det tydelig gir økt læring. Iallefall er det hjemme hos oss med på å motivere til skolearbeid….

Så hvordan unngå å gjøre barna til pasienter??? 

Kroppen vår er ikke skapt for å sitte så mye i ro, og en utvikling i den retning gir økte holdningsrelaterte plager. En framoverbøyd posisjon som er tilpasset bruk av pc krever aktiv jobbing med kroppsholdningen for å opprettholde styrken i rygg og nakke.

Som fagperson er jeg tilhenger av å fokusere på årsakene, og å jobbe for å redusere dem, herunder så kommer fokuset på å gi barna gode opplevelser med fysisk aktivitet. En sunn utvikling avhenger av kontinuerlig stimmulering som legger til rette for motorisk utfordring, og det er begrenset hvilke motoriske utfordringer som finner sted foran tv eller dataen….  Samtidig så ser jeg at når kvelden kommer og jeg selv er sliten og trøtt, så er det ikke alltid like lett å sette denne teorien ut i praksis på hjemmebane. Jeg liker å tenke at barna sikkert også er slitne etter en lang dag – og vi faller alle fort ned i sofaen – men jeg kjenner på den dårlige samvittigheten ved å måtte innrømme at på denne årstiden så er ikke mine barn dem som trekker de overnevnte statistiske gjennomsnittstallene ned.

Som i mange andre settinger så er vel vi mennesker innrettet slik at vi til en viss grad liker å gjøre det lettere for oss selv ved å flytte ansvar for egen helse over på andre. Som fysioterapeut har jeg gjentatte ganger opplevd forventninger hos pasientene om at de er kommet til meg for at jeg skal gjøre dem friske – helst ved å tilby litt massasje :-) – men det er jo ikke slik det fungerer. På samme måte så kan det være lett å flytte deler av ansvaret for barnas helse over på samfunnet; “den samfunnsmessige utviklinger leder til økt passivisering, og følgende er det samfunnet sitt ansvar å komme med mottiltak“. Og det er lett å plassere ansvaret for manglede sykkelveiutbygninger, dårlig skolevei og for lite gym i skolen over på andre, men i bunn og grunn så er det enkeltindivider som selv må ta ansvar, og vi foreldre har herunder et ekstra ansvar for våres barns helse. Også når det gjelder å gjøre dem rustet til å møte de utfordringene som et mer digitalisert samfunn medfører!

For som foreldre så er det vel vårt ansvar? Vi er iallefall ansvarlige for å sette grenser, og i den sammenheng så må vi ikke glemme at vi også er rollemodeller for våre barn. Er vi konstant pålogget sosiale medier, eller i beredskap for å svare på mail, så er det vanskelig å forlange noe annet fra de unge… En annen ting som er lett å glemme er det ansvaret vi har for å gi barna gode arbeidsforhold. For med bakgrunn i kunnskap om at de unge tilbringer mye tid foran skjermen, så er det viktig å legge tilrette for at de har gode arbeidsstillinger, fremfor at dataen blir brukt mens man ligger henslengt i sofaen (som mine gjør på bildet øverst 🙂 ) Det er lettere å innarbeide gode vaner med en gang, enn å skulle endre (u)vaner senere.

Selv opplever jeg at det i diskusjonen rundt barn og bruk av tv/data ofte blir et sprik mellom teori og praksis. Jeg vet godt hva som bør gjøres, men det betyr ikke at det alltid blir gjort….. Kjenner meg nesten litt igjen i ordtaket om skomakerens barn som ikke har sko. Det hadde derfor vært kjekt å høre andres hverdagserfaringer.

Hva gjør andre foreldre? Har dere klare grenser for barnas bruk av digitale medier? Hva gjør dere for å holde barna fysisk aktive? og hvordan kan vi tilrettelegge for å unngå at de små arver vårt sykdomsmønster?? For vi vil vel alle helst unngå å skape pasienter av barne våre……

Brusdiskusjon på hjemmebane

Forleden kveld fant følgene scenarie sted hjemme hos oss:

Ungene var i seng, og mor i huset startet den vanlige raiden av skapene i håp om å finne noe som kunne tilfredstille det verste søtbehovet. Siden julen var en frisone, og jeg på forhånd hadde planlagt at jeg på nyåret kun hadde lov å spise rester, så passet jeg på å hamstre inn store mengder søtt i desember (ok, jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men det er ikke poenget; poenget er at jeg faktisk ikke kjøper det søte nå). Iallefall, så er vi kommet så langt ut i januar at selv et velfylt lager begynner å bli tomt. Heldigvis kom jeg tilslutt over en rødbrus innerst i boden. En riktig kald og god julebrus i glassflaske (brus smaker alltid best i glassflaske!!). Jeg kjente lykkefølelsen i det jeg åpnet den, og gledet meg til å skulle få slukket den akutte lysten på noe søtt. Jeg hadde imidlertid knapt rukket å nyte første slurk før Hverdagspappa brått ødela enhver form for kos med følgende setning: “Jeg trodde ikke du drakk brus om kveldene?” En smule forvirret prøvde jeg å tenke gjennom hva jeg kan ha sagt som får han på slike tanker – tross alt var den innkjøpt før jul. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn for han fulgte opp med “Ja, du prøver jo å unngå koffein på kveldstid

Kilden til diskusjonen

Kilden til diskusjonen

Ja – her kommer det på trykk – jeg er tydeligvis begynt å bli eldre, for i flere år nå så har jeg i perioder slitt med søvnen. Dermed er jeg godt kjent med den utrolig frustrerende følelsen av å være stuptrøtt, men samme hva man gjør så får man ikke sove, panikken som brer seg etterhvert som klokken blir både 1, 2 og 3, og hvordan man blir liggende å telle hvor mange timer og minutter man har igjen før klokken skal ringe. Jeg har derfor brukt tid på å sette meg inn i litteratur over hva som er gunstig for gode søvnvaner, men det trengs ikke mye kunnskap til for å finne ut at koffein er det lurt å holde seg unna.

Jeg kjenner selvtilliten stige idet jeg konfronterer min kjære med at jeg faktisk drikker rødbrus – ikke pepsi eller cola alternatier, hvorhen han kommer med påstanden om at all brus inneholder koffein. Jeg protesterer. Det kan jo ikke stemme? Det er vel kun de “brune” brusene som har koffein i seg?? Et kjapt søk på nettet støtter til en viss grad hans påstand, ved at den første artikkelen vi møtte på generaliserer koffeininnholdig brus. Der og da orket jeg ikke å sjekke temaet nærmere, den siste rødbrusen skulle drikkes samme hva!!

I etterkant så klarte jeg imidlertid ikke helt å slå meg til ro med en sannhet om at all brus inneholder koffein (aldri kjekt å måtte innrømme at en tar feil), så jeg bestemte meg for å gjøre litt grundigere reachers. Irriterende nok mistet jeg VPN tilgang til UiB sitt nett når jeg var ferdig med master min, så de mest vitenskapelige artiklene lot seg ikke innhente – men jeg fant en god oversikt over koffein innholdet i ulike drikker, og etter å ha dobbeltsjekket noen av alternativene og kommet frem til at resultatet synes å samsvare, så ser det ut som om tallene i tabellen er pålitelige. Triumferende kunne jeg derfor svart på hvitt vise min kjære at verken fanta, 7-up eller sprite inneholder koffein. Ja, selv sjokolademelk inneholder med sine 5 mg mer koffein enn enkelte brustyper (til sammenligning inneholder både pepsi max og cola 19,4 mg per 100 ml).

Siden Hverdagspappa ikke automatisk vil innrømme at den aktuelle rødbrusen min er koffeinfri på bakgrunn av overnevnte oversikt, så har jeg måttet lete videre. På matvareguiden.no finner jeg det endelige beviset jeg trenger. Her kommer det tydelig frem at  brustyper basert på fruktekstrakt, som champangebrus, solo og julebrus ikke er tilsatt koffein. Det finnes imidlertid fruktbrus som inneholder koffein, som for eksempel solo pluss, men for fremtiden vil jeg fortsatt kunne nyte en julebrus på kveldstid (bare så synd jeg ikke har flere igjen) uten å frykte en søvnløs natt av den grunn ;-)

Hvilken fotoveske bør jeg velge??

Jeg fikk nytt kamera til jul, og foreløpig har det absolutt resultert i mer fotografering. Det er rett og slett blitt kjempegøy å ta bilder! Bildene bærer imidlertid preg av  at jeg har en lang læringskurve foran meg, men alle må jo begynne et sted, – og trøsten er at fra det nivået jeg er på nå, så kan det bare bli bedre :-)

For å lykkes med dette så sier det seg selv at det må øving til, og det er her jeg innledningsvis har møtt på en utfordring; å ha kamera med der bildene skal taes. Jeg har selvfølgelig kjøpt en vanlig kamerabag, men jeg klarer ikke å bli helt fortrolig med å drasse rundt på den. Det ser liksom litt for “profft” ut, og gjenspeiler ikke helt der jeg er. Jeg føler meg rett og slett litt dum…

Derfor er det bare å innse; skal kameraet i større grad følge familien, så må veskealternative endres. Siden jeg har bursdag senere denne måneden så passer det perfekt å ønske seg nok en veske, jeg har jo tross alt ingen som dekker dette behovet… (ok, om man ser bort fra kamerabagen da, men den teller ikke!!!)

Iallefall, etter litt søkeaktivitet på nettet ble jeg oppmerksom på nettsiden fotobag.no, og som den amatøren jeg er i fotoverden så fikk jeg en skikkelig aha-opplevelse – for det er jo absolutt ikke behov for å måtte drasse rundt på en kjedelig fotobag når det finnes så mange flotte alternativer.

For mitt vedkommende ble det kjærlighet ved første blikk når jeg så vesken Libby i fargen caramel fra Kelly Moore. (Bildene er hentet fra kellymoorebag.com)

Kelly Moore - Libby

Dette er en veske jeg lett hadde valgt uavhengig om den skal brukse som kameraveske eller ei. Grunnen til at jeg ikke har bestilt den enda er rett og slett fordi jeg er usikker på om den blir for stor? Med en bredde på ca 40 cm, dybde på 26 cm og høyde på 29 cm, så er den i største laget. Ypperlig dersom vi er på reise eller skal i selskap etc, men kanskje litt stor til hverdags? Spørsmålet jeg har stilt meg selv er om jeg virkelig kommer til å ta med meg kameraet på senteret en helt vanlig dag, og svaret her er nok nei. Så kanskje er det greit med en stor fotoveske? Med tre barn er det alltid nok av andre ting som også må med. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg……

Kelly More har forøvrig flere andre fine modeller, som 2 Sues

Kelly Moore - 2 Sues og modellen Classic

Kelly Moore - Classic

Egentlig likte jeg begge disse alternativene, men så var det dette med fargen da. Ingen av dem finnes i caramel…

fotobag.no har de et annet merke – Epiphanie –  som jeg også synes har flere fine vesker, og særlig likte jeg modellen Ginger.

Kameraveske fra fotobag.no

På en utenlandsk side fant jeg Grace Butterscotch som falt i smak

Kameravæske fra Gracie Butterscotch

Denne synes jeg minnet om 2 Sues, og når jeg begynte å regne litt på pris så ble ikke sluttsummen så forskjellig fra det norske alternativet. For selv om man slipper toll på fotoutstyr, så kommer moms og porto i tillegg (hos fotobag er frakt inkludert).

Jeg er rett og slett litt rådvill, og for å sikre å få en kameraveske til bursdagen så bør jeg snart bestemme meg (etter 12 år så tar jeg det som en selvfølge at min mann blir strålende fornøyd med en klar bursdagsbestilling :-).

Det er kanskje andre som har forslag eller erfaringer med fotovesker som kunne hjulpet meg litt på vei? Alle innspill mottas med takk

Tour de France – i stuen

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan få tid til å trene når man har små barn, mens Hverdagspappa har skrevet om sine treningsprosjekter. Han trener frem mot å skulle gjennomføre Triathlon i 2014, men alt til sommeren er han påmeldt og klar for i ironman i Haugesund. Dette er en halvvariant av hva som skal gjennomføres i 2014, men innebærer likevel 1,9 km svømming, 90 km sykling og 21,1 km løping.

Det sier seg selv at et slikt prosjekt krever mye trening, og selv om lysten er der så er det ikke slik at det alltid passer at han stikker avgårde ut av huset for å trene så mange timer som dette faktisk innebærer. Alt i høst ble racersykkelen kjøpt inn, men på denne årstiden – og de veiene som er tilgjengelige her i nærheten – så er jeg kjempeglad for at han prioriterer annen trening nå. Samtidig så gir ikke dette treningsmålet rom for skippertak, her må det jevnlig trening til – også når det gjelder sykling. En god løsning på begge dilemma var gaven han fikk fra meg til jul; en sykkelrulle.

Sykkelrullen gjør det mulig å flytte sykkeltreningen innendørs. Før den ble tatt i bruk måtte det litt enkel montering til, men utover det er det bare å hekte sykkelen i stativet, og så er den klar for bruk. Kjapt og enkelt.

Litt montering må til

Vi har tidligere hatt en ergometersykkel stående, men siden vi ikke har verdens beste plass så har vi ingen sted å sette denne bort når den ikke er i bruk – og det er begrenset hvor greit det er å ha den stående fremme til en hver tid. Dette har ikke vært noe problem med sykkelrullen, for i tillegg til at den gir mulighet til å trene på ens vanlige sykkel, så tar den liten plass, er mer mobil, lettere i vekt og følgelig enklere å flytte rundt på enn hva som er tilfelle med ergometersykkelen.

Her i huset så har vi ikke kjøpt en av de mest avanserte rullene, for det er fullt mulig å få utgaver som kan kobles til tv slik at man kan sykle bestemte løyper. Motstanden vi da bli tilpasset etter hvor man er i løypen, i tillegg vil det være mulig med virtuell sykling mot andre via internett. Man kan altså sykle Tour de France hjemme i egen stue….

Så er det bare å sette i gang

Sykkelrullen har gjort at Hverdagspappa nå kan trene flere timer hver uke foran tv´n i stuen – super hjemmetrening, som anbefales på det sterkeste  🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...