Monthly Archives: September 2012

Endelig fredag

Tegnestund

Endelig fredag igjen – det er lite som kan måle seg med roen som senker seg ved inngangen til en ny helg. Å se frem til å slippe vekkerklokken de neste to dagene, kunne nyte lange frokoster og i det hele tatt roe ned uten hverdagens mas og tjas er en forlokkende tanke.

De to yngste jentene synes det er herlig å kunne tegne sammens med hverdagsmamma etter en dag i barnehagen.

Som alltid om fredagene var eldste man på idrettsskolen. Idag var det klatring, noe som er både spennende og utfordrende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hverdagspappa og jeg synes det er herlig å kunne nyte inngangen til helgen med noe godt på både fatet og i glasset. Etter at jentene hadde spist kvelds var det derfor tid for oss voksne til å slappe av med en god prat. Kveldsen ble enkel med kyllingfilleter, bacon og wokete grønnsaker i pitabrød. Kjapt og godt. Så nå ser vi frem til en fortsatt rolig fredagskveld i sofakroken. God helg alle sammens :-)

Arveklær

Klær fra naboen

Vi er så heldige å bo vegg i vegg med en annen familie som også har tre jenter, og titt og ofte arver vi klær etter dem. Denne uken kom det først masse yttertøy, før vi i går fikk et lass med andre klær.

 

 

 

 

 

 

 

Jentene synes dette er kjempegøy, for dem er klærene som nye å regne. De fleste barn har jo idag såpass mye klær at de aldri får tid til å slite dem ut, og klærene er ofte like fine etter at de små har vokst ut av dem.

De to eldste var iallefall snare til å velge seg ut hva de ville gå med idag. Både de og hverdagsmamma er strålende fornøyd. Nå slipper vi å bruke tid på å gå i butikker, samtidig som vi er med å gjøre en liten gjerning for miljøet…..

Motivasjon til trening

Hverdagspappa tøyer ut etter maraton

De aller fleste har vel en oppfatning av at kroppene våre har godt av å være i aktivitet, og mange ønsker av den grunn å komme i gang med treningen. Desverre så er det ikke alltid vi gjør det vi egentlig vet at man burde gjøre, noen ganger er bare ikke motivasjonen der. Det kan gjelde motivasjon for å komme igang med trening, eller motivasjonen til å fortsette med treningen. Man har gjerne løpt en stund, og fra innledningsvis å merket forskjell fra økt til økt så har denne fremgangen stoppet opp.

Det kan være flere årsaker til at man mangler treningsmotivasjon; mange føler at tiden ikke strekker til, at man er for trøtt når kvelden kommer, at det er kjedelig, ulike helseplager kan gjøre at man unngår trening eller er redd for at nye skader kan oppstå, at man har dårlige erfaringer fra tidligere og at man er redd for ikke å mestre treningen. Uavhengig av hva som er grunnen så kan det være greit med noen tips til hvordan man kan komme i gang med treningen og holde på motivasjonen.

Hvordan få motivasjon til trening?

  • Ofte er det lettere å komme igang – og fortsette treningen – dersom man setter seg et konkret treningsmål. Hva med å melde seg på et sentrumsløp, et motbakkeløp etc. Da har man noe å jobbe frem mot som gjør det vanskeligere å droppe ut de dagene sofaen frister som mest.
  • Ha realistiske forventninger. Dersom man ikke har trent på flere år, så ikke sett som mål å skulle løpe en mil flere ganger i uken. Mister man ikke motet av det, så vil iallefall risikoen å pådra seg en form for belastningsskade være stor. Begynn derfor rolig, og tren variert. Er motivasjonen stor innledningsvis så er det ikke noe problem å trene daglig, men varier treningen. Ikke bruk de samme muskelgruppene dag etter dag. Muskulaturen trenger tid til å resturere seg innimellom øktene.
  • Alle har tid til trening, her er det snakk om prioriteringer. Å prioriterer en tur ut fremfor gulvvasken kan være en god investering i egen helse. Dessuten trenger ikke økten å være så lang. Man kan få trent godt på 20-30 minutter forutsatt at man trener riktig. Eksempelvis er intervalltrening supert.
  • Lag faste treningstider, og hold disse på samme måte som du holder andre avtaler. Avtal sammen med noen andre, terskelen for å avlyse er ofte større når andre er involvert. Dersom dere er flere som trener sammen, avtal gjerne at dere etterhvert skal presse hverandre litt.
  • Skriv treningsdagbok. Registrer hva du har gjort og hvor lenge du har trent. Beskriv følelsen du har når treningen var god, ofte kan hele kroppen stritte imot å skulle trene, men når man først kommer i gang så slipper denne følelsene taket og man får trent skikkelig. Skriv slike erfaringer ned, de kan være nyttig å ha med seg de dagene dørstokkmila føles for hard… Det finnes foresten flere gode apper til smarttelefonene som kan brukes for å registrere aktivteter elektronisk, selv bruker jeg gratisappen RunKeeper og er fornøyd med den.
  • Dersom man er ekstra sliten en dag så tilpass aktiviteten etter dette. Selv velger jeg da gjerne å gå en tur. Jeg er imidlertid blitt bevisst på å ta på meg treningstøy, fordi jeg ofte har opplevd at kroppen etter 10 -15 min faktisk har lyst til å løpe, og da blir det en ekstra bonus. Samtidig blir jeg ikke skuffet når jeg bare går, det at jeg kom meg ut er godt nok i seg selv!
  • Dersom man ofte opplever å være trøtt når kvelden kommer, kan man prøve å stå opp litt tidligere for å trene, evt gå rett etter jobb. Lag avtaler om å gå like før barna skal i seng (les om våre erfaringer med dette i posten hvordan få tid til å trene når man har små barn.)
  • Som jeg var inne på tidligere, pass på å variere treningen. Da ser man gjerne fremgang på flere områder, reduserer risikoen for belastningsskader og gjør det lettere å ikke gå lei. Sjekk hvilke erfaringer hverdagspappa har gjort seg på dette område.
  • Mange som har bestemt seg for å komme i gang med treningen er supermotivert, men dette gjelder imidlertid ikke alle. Jeg leste nylig et intervju med Erna Solberg som fortalte om hvordan hun innledningsvis synes treningen tappet henne for energi (dette endret seg vel og merke etterhvert). Det må være lov å synes at trening ikke alltid er gøy, men prøv å tilpass aktiviteten til noe man liker. Etterhvert som foremen blir bedre vil man kanskje begynne å like flere aktiviteter. Selv eier jeg ikke koordinasjon, og holder meg derfor unna trening i sal med mye korografi da det verken gir meg særlig treningseffekt eller treningsglede
  •  Involvere barna dine. Det er mye man kan gjøre sammen med dem.
  • Dersom motivasjonen virkelig er på bunn kan det kanskje være en idé å investere i en personlig trener. dyrt.
  • Ha litt utstyr hjemme, det er ikke alltid så mye som skal til. Sjekk ut finn.no, det finnes masse fint brukt utstyr der.

Det finnes altså ingen god unnskyldning for ikke å komme i gang med trening. La trening bli en naturlig del av hverdagen, og premier deg selv etterhvert. Om det er et nytt antrekk etter å ha nådd et bestemt treningsmål, eller en kopp kakao når du kommer hjem til sofaen spiller liten rolle. Det viktigste er å komme igang, og klare å holde motivasjonen til å fortsette. Lykke til :-)

 

Hva trenger man til barnehagestart?

Barnehagejenten

Det er bare å innse det, høsten er her. Sommeren forsvinner og gradestokken kryper gradvis nedover. Selv om det samme gjentar seg hvert år, så synes jeg alltid det kommer brått på. Like ubenhørlig som høsten kommer trenger barnas utstyr til barnehagen en ekstra sjekk. De små strekker seg ofte i løpet av vår og sommeren, så sannsynligheten for at både dress og sko fra i fjor må byttes ut er stor. Siden samme prosedyrer gjentas hvert år er det nesten som å begynne på nytt, og med flere små er det mye å holde styr på. Da kan det være greit med en sjekkliste

  • God varm ytterdress. Det er nå tid for å pakke vekk de tynne dressene fra sommerhalvåret, og finne frem varmere alternativer. Når barna er små er det greit at dressen er myk og behagelig, slik at den ikke begrenser bevegelsene. Etterhvert som barna blir litt større foretrekker jeg de variantene som har avtakbart fór inni. Dette fordi det da er lettere å vaske dressen og få den tørr til en ny barnehagedag, eventuelt vil man gjerne måtte ha en dress nummer to. Det er ikke like stort utvalg i dresser med avtakbart fór, og min erfaring er at det finnes flere dårlige alternativer. Det er en fordel at innerfóret er festet med glidelås i sidene og har knapper i armer og ben. Da går det forholdsvis fort å sette fóret på plass, samtidig som det ikke flytter på seg og gjør dressen vanskelig å ta av og på.
  • Regntøy kommer man ikke utenom
  • Sko. Her trengs det både et litt lettere alternativ, samt vintersko. For oss som bor på vestlandet hvor det regner mye foretrekker jeg at begge alternativene er i goretex nå på høstparten. I tillegg til å være vanntette, holder de godt på varmen dersom man ikke har for mye ned i. Personlig er jeg ikke tilhenger av cherrox, da jeg synes de er både tunge og klamme. Det er mulig at jeg er noe formet av yrke mitt her, for ser mange barn som løper rundt i, og hører mange si de er førnøyd med dem, men jeg sverger altså til goretex i de fleste sammenhenger. For interesserte sjekk forbrukerrådet test av vintersko her
  • Støvler er en nødvendighet.
  • Innesko eller tøfler. Når våre barn har vært helt små så har de hatt en tendens til å ville ta av seg tøflene, så da har det fungert best med tøffelsokker. Etterhvert som de har vokst til så har de i større grad valgt selv hva de vil ha av innesko, og da er det ofte det de ser andre gå med som slår best an. Mine jenter har en forkjærlighet for crox, uten at jeg nødvendigvis jubler for det…. Jeg skulle helst sett at inne skoene satt litt bedre på foten, samtidig som materialet pustet.
  • Skiftetøy. Selv hvor godt yttertøy de små har så blir de innimellom våte, og da trengs det reservetøy. Vår barnehage ønsker at barna skal ha to skift hver. Det er derfor greit at barnets kasse inneholder ekstra sokker, strømpebukse, trøye, genser, bukse, genser, body etc. I tillegg kan det være greit å ha en ekstra tykk genser, ullplagg, fleeceklær, lue og votter. Med en god del skiftetøy er det selvfølgelig behov for å merke tøyet. Etterhvert som vi har fått flere barn så har jeg oppdaget at dette er noe som tar tid. Jeg prøver å stryke og klistre på lapper, men må innrømme at jeg synder litt med dette. Ser likevel at når merkelappene ligger lett tilgjengelig så blir de brukt, så anbefaler alle å kjøpe inn det. Ofte henger det reklame for merkelappene i barnehagen, eventuelt kan de bestilles på nettet. Selv pleier jeg å bestille fra Askeladden navnelapper.
  • Matboks og drikkeflaske. Mange barnehager serverer mat, men der det ikke er tilfelle husk matboks og drikkeflaske merket med barnets navn.
  • Bleier. Når barna er små må de selvfølgelig ha med egne bleier. Unngå helst trusebleier, da dette medfører ekstra arbeid for personalet.
  • Sekk. Etterhvert som barna blir større og bruker sekken når de går på tur er det greit med en utgave som kan justeres og tilbasses barnets rygg.
  • Vogn til å sove i. Vi har både erfaring med at jentene sover i sal og i egen vogn. Dersom man velger det siste alternative kan dette gjerne skape ekstra trygghet for de små ved at det er noe kjent.

 

2 års kontroll

2 åringen plukker blomster

I dag var det tid for 2 års kontroll for yngstejenten. Nå er hun rett nok 2 år og 4 måneder, men ifølge helsesøster er det vanlig å vente med kontrollen noen ekstra måneder for å gi de små muligheten til å være kommet litt lengre i språkutviklingen. Siden 2 åringen vår er yngst i søskenflokken visste vi på forhånd hva vi gikk til, og kontrollen var ganske så lik det vi er vant til fra de eldste. Først innom helsesøster, og så til kontroll hos legen. Tilsammen ca en time.

På forhånd hadde vi fått tilsendt et skjema som vi skulle fylle ut. Dette gikk på 2 åringens språk og ordforåd. Hverdagspappa og jeg prøvde etter beste evne å huske hvilke ord hun sier og hvilke vi ikke har hørt henne si. Ikke alltid like lett å ha kontroll :-)

Helsesøsteren prøvde å få 2 åringen til å snakke og fortelle, uten at hovedpersonen selv helt skjønte vitsen med det. Etterhvert som en bamse og ulike klær den skulle ha på seg dukket opp, så ble det litt mer interessant, selv om prinsessen helst ville ha mamma og ikke helsesøster med på leken. Praten gikk ellers stort sett om kosthold og tannstell.

Å skulle måle og veie seg var spennende, og det var en stolt liten jente som fint gikk på vekten før hun stod så stram i kroppen inntil veggen. Her skulle hun iallefall vise seg fra sin beste side…..

Legekontrollen var fort gjort. Siden vi ikke ikke hadde noe vi lurte på, så kikket han raskt i ørene og i halsen, før han lyttet på henne. 2 åringen syntes selv at hun nå hadde vært tålmodig lenge nok, og var mest opptatt av når hun skulle få bollen som hverdagsmamma hadde bestukket henne med på forhånd. Selv var hun iallefall fornøyd over egen innsats, og var helt klar på at premien var noe hun fortjente.

Variert trening

sveinogbollen

Av Hverdagspappa: For mye kvalitetstid i solstolen bidrar absolutt til å få ladet batteriene, men det forhindrer ikke nødvendigvis kortslutning i topplokket:-)

Siden jeg i ett anfall av for mye overskudd i sommer fant ut at jeg skal gjennomføre Ironman i 2014, har jeg ikke hatt annet valg enn å komme i gang med treningen siden jeg kom hjem fra ferie.

Mens jeg de siste årene kun har løpt, har jeg nå en treningshverdag som også inkluderer svømming og sykling. Den positive overraskelsen her er at variasjonen i treningsform faktisk gjør det mulig å øke treningsmengdene uten at det oppleves som ett ork (enda….)

De siste ukene har jeg lagt på ca 6-7 timer i uken. To svømmeøkter, to løpsøkter og to sykkeløkter (en ute og en på ergometersykkel) Og som alle som ikke er i sin beste form vet, det er i begynnelsen man ser størst fremgang:-) Så akkurat nå surfer jeg på rekken av nye milepeler hver uke. Fredag svømte jeg 2050 meter i strekk. Hadde aldri trodd det for en måned siden…. Tiden 01:00:24 skremmer nok ikke vettet av verken Michael Phelps eller de lokale svømmeheltene, men for meg er dette foran skjema!

I tillegg greide jeg å dra meg ut av sengen klokken 7 i morges for å sykle 32 km før bilistene våknet. Blir spennende å se hvor mange søndager det varer….

PS: Dette skrives i sofakroken etter at United slo Liverpool. Stemningen er med andre ord god:-) Nå venter jeg bare på at Brann skal valse over Rosenborg, mens jeg gafler nedpå et par av hverdagsmamma sine nystekte boller. Supersøndag!!

Skillingsboller

Ferdige skillingsboller

Jeg har en fast søtdeig som jeg bruker som grunnlag for de fleste bolletypene jeg lager. Idag er det barnas favoritt skillingsboller som står for tur. Deigen smaker godt og er lett og lage, så jeg anbefaler den gjerne videre

 

 

 

 

Smelt 200 gram margarin, tilsett 7 dl melk, og varm blandingen opp til ca 37º C. Rør inn 1,5 pakke gjær.

Bland sammen 1,2 kg hvetemel, 2 dl sukker og 1 ts kardemomme. Rør inn alt det våte.                                                                                                                                        Tilpass mer mel etter behov for å få en jevn og fin deig.

 

 

 

 

Sett deigen lunt, og la den heve i ca 30 minutter.

 

 

 

Skjelv ut deigen. Smør på magarin, og strø over kanel og sukker.

 

 

 

 

Rull deigen sammen, og skjær den opp i passe størrelser.

La bollene etterheve ca 20 minutter.

Pensle bollene med rørt egg, og strø over perlesukker

Stek bollene ca 12 minutter i en forvarmet ovn på 220º C.

Deigen gir ca 35 boller.

 

Idrettsskole

Kanopadling

Fra eldste jenten vår begynte på skolen, og dermed var gammel nok, så har hun gått på idrettsskole. Dette er et kjempetilbud til de små, og gir rom for å la dem utforske ulike aktiviteter. Ønske er at barna skal få “mulighet til å mestre ulike ferdigheter slik at det kan bidra til å legge grunnlaget for varig lyst til å drive idrett og fysisk aktivitet.” Hos oss har dette iallefall vært tilfelle, og 8 åringen gleder seg alltid til fredagens aktivitet.

Idrettsskolen har aktivitetsplaner tilpasset de ulike aldersgruppene. På de årene 8 åringen vår har gått der så har hun jevnlig vært i svømmehallen, hun har deltatt på ulike former for orientering, dans, klatring, friidrett, turn samt mye mer. I dag var det tid for kanopadling. Etter at regnet har lavet ned i dagesvis, viste solen seg endelig igjen og var med å gjøre padlingen helt perfekt. Det var iallefall en strålende fornøyd jente som kom hjem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan få barn til å sove??

Sover søtt

Våre tre små har alle hatt ulike søvnvaner fra de var spebarn av. Særlig yngste mann har skilt seg ut ved at hun har hatt mindre behov for søvn enn søstrene sine. Det første leveåret våknet hun hyppig på nattestid, og etterhvert som hun har vokst til kan hun bli liggende lenge i sengen sin på kveldstid før hun sovner. I barnehagen går hun fortsatt på småbarnsavdelingen, og de ansatte der ønsker at hun skal sove litt på dagtid. Hun sover derfor ca 40 minutter. De kommenterer der at hun er vanskelig å vekke, men vi foreldre merker stor forskjell på om de lar henne sove 10 minutter ekstra, da får hun gjerne ikke sove før kl ti om kvelden. Dette gjør henne selvfølgelig trett dagen derpå, men da er det ingen bønn, hun må vekkes etter 40 minutter for at vi skal klare å få henne inn i rytme igjen. Så der de eldste jentene våre alltid var avhengig av en lengre sovestund på dagtid for å sovne om kvelden, så kan det virke som om ynstemann har vokst fra dette.

Nå har ikke vi hatt de største problemene med legging og soving, men som småbarnsforeldre flest så har søvn – eventuelt mangelen på – i perioder opptatt oss mye. Jeg har derfor lest endel om tema, og selv om vi ser at det til tider er stor forskjell på teori og praksis så har vi gjerne noen erfaringer som andre kan dra nytte av

Tips for en bedre nattesøvn

  • Ha en rolig stund før leggingen. Les en historie, syng en sang eller bare snakk sammen.
  • Ha faste leggetider. Det er viktig med forutsigbarhet så gjenta de samme ritualene hver kveld, eksempelvis ved å gi den lille et bad, syng den samme sangen eller les det samme eventyret. Forsøk å marker at nå er det kveld, så nå skal det være rolig.
  • I litteraturen står det ofte at det er viktig å starte med gode leggerutiner tidlig, helst fra barna er tre måneder gamle. Når vi fikk eldste mann så var vi mer ute og hadde flere avtaler som hun var med på. Vi var derfor ikke flinke til å ha faste rutiner når hun var spebarn, men hun sovnet alltid greit når hun var trøtt, og vi opplevde aldri leggingen som et problem. Når hun etterhvert skulle inn i mer dagligdagse rutiner (ca 1 år og 4 måneder gammel) så var dette ikke noe problem å innarbeide. Etterhvert som vi har fått flere barn, så har familiesituasjonen gjort at det har passet best med mer faste rutiner fra de var små av, uten at vi har erfart at dette er verken bedre eller verre
  • Lag avtaler – og hold dem – med barnet om bare å synge en sang eller les et eventyr etter at den lille er kommet opp i sengen
  • Gi barnet et positivt forhold til sengen, ikke bruk den til å true med. Sengen skal være et godt sted å være
  • Ikke la den lille ta styringen. Om barnet vil at de voksne skal ligge i sengen med dem til de sovner, så prøv å unngå dette (kan være vanskelig å lære av i etterkant). Vær heller i nærheten, syng og lag lyd som viser at du er til stede like utenfor. Når våre jenter har prøvd å dra ut leggingen så har det ofte fungert med å si “mamma skal bare ut på toalettet”/ “mamma skal bare sette på en vaskemaskin”. Jeg har dermed kunnet gå ut av soverommet uten at den lille har protestert, og jeg har sjelden opplevd at de små forventer at jeg skal komme inn igjen
  • Vi har aldri latt våre jenter ligge i sengen og gråte over tid. Dersom de protesterer på leggingen har vi vært snare inne hos dem. I de tilfellene vi tydelig hører at det er bræl så har vi gått ut av rommet, men snakket høyt utenfor for å vise at vi er i nærheten. Har gråten fortsatt så har vi gått inn til dem forholdsvis hyppig, dog uten å ta dem opp av sengen.
  • Overtrette barn er vanskelig å legge, pass defor på at de får nok søvn på dagtid
  • Det fungert dårlig å holde dem oppe for at de skal sove lengre neste dag. Vår erfaring er at de ofte våkner like tidlig, og dermed bare er mer sure i løpet av dagen. Prøv heller å få dem i seng til vanlig tid også i helgene. Her har vi imidlertid noe ulike erfaringer med de ulike barna. For de to eldste sin del er det kun de siste årene de har sovet lengre dersom de er lenge oppe en kveld, yngstemann sover imidlertid alt gjerne litt lengre etter en kveld med rangling

Dette var noen tips jeg kom på i farten, dersom andre har gode tips eller erfaringer til hvordan man kan få barn til å sove så hadde det vært kjekt å høre om dem….

 

Høsten er her

Høststemning

Jeg elsker sol og varme. og sommeren er uten tvil min favoritt årstid. I år føler jeg imidlertid at sommeren var over før jeg i det hele tatt fikk mulighet til å nyte den. Plutselig var skoleferien ferdig, nye fritidsaktiviter påbegynt, og hverdagen har hentet oss for fullt.

 

 

 

 

Med tre små er det ikke til å komme unna at det er endel logistikk som må koordineres. Idag måtte 2 åringen være med storesøsteren på turn, og gjett om hun synes det var urettferdig å måtte være den som satt på sidelinjen sammens med hverdagspappa og så på. Hun brukte enhver anledning til å prøve å lure seg inn på treningsgulvet. For hvorfor skulle ikke hun få være med når det var så mange hun kjente fra barnehagen der? Nei livet er ikke alltid rettferdig når man er bare to år………

 

Selv om jeg gjerne skulle sett at sommeren varte evig, så er det jammen koselig med mørke høstkvelder også. Å tenne stearinlys, finne frem et teppe og krype ned i godstolen med en kopp kakao og et blad er absolutt å anbefale så ofte det lar seg gjøre – litt kvalitetstid før sengetid gjør godt for kropp og sjel :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...