Monthly Archives: October 2012

Halloween

Sjokolademuffins pyntet som edderkopp

Det lar seg vel nesten ikke gjøre å unngå å si noe om Halloween idag. Personlig så har jeg aldri vært noen stor tilhenger av Halloween feiring, og man trenger ikke gå mange år tilbake i tid før dagen alltid kom så brått på vi hadde valget mellom å hive oss i bilen for å kjøpe inn godteri til dem som ringte på, eventuelt tilbringe kvelden i mørke bak låste dører. Som regel så valgte vi alternativ 1, og som regel så var vi ikke de eneste i butikken viss handlekurv kun innholdt de siste rester av posjons godteri. Etter som årene har gått og jentene er blitt eldre, så har jo spørsmålet om å få kle seg ut for å gå rundt på dørene dukket opp. Det siste har vi unngått ved å argumentere for at de voksne i familien ikke feirer Halloween og at de små i tilfelle må gå alene (argumentasjonen ovenfor de håpefulle fremstår mer pedagogiske enn hva som kommer til uttrykk her :-) tror jeg… )

Så er det bare det at på denne tiden av året så er det jo kjekt for både stor og liten å ha en grunn til å samles. De siste årene har vi derfor benyttet anledningen til å invitere til vennefest. Da har jentene fått invitere sine nærmeste venner og så har jeg laget til mat og dekket bordet med godterier (for jeg mistenker at muligheten til å få godterier på en vanlig dag trekker mer enn turen ut i regn og vind :-) ). I år har jeg dessverre ikke hatt anledning til å inviterer for å opprettholde denne tradisjonen, men da er det ekstra kjekt med gode naboer og venner som overtar. Så mens eldstemann gjør seg klar for en kosekveld hjemme hos sin beste venninne, så er alle vi andre invitert til min beste venninne og hennes familie. Snakk om luksus. Både store og små gleder seg, og selv om det ikke er snakk om noen tradisjonell Halloween feiring så begynner elemeter fra feiringen å snike seg inn. I fjor ble popcorn servert i Halloween bøtter, og i år så disker M opp med skumle innslag, så da er det seg vel som seg hør og bør at det lille jeg bidrar med også får et sving av Halloween over seg.

For anledningen har jeg derfor laget edderkopp muffins: tidligere så har jeg aldri laget muffins fra bunnen av (ikke mye husmor når det kommer til kakebaking). Istedet har jeg tenkt at jeg ville sikre både smak og redusere tidsbruken ved å bruke ferdigpakker. Etter å ha funnet mye glede i Trines matblogg den senere tiden, så fant jeg ut det var på tide å prøve en av hennes muffins oppskrifter (gjengitt under). Det er med en viss overraskelse jeg må innrømme at det ikke var noe særlig forskjell på tidsbruken i forhold til hva jeg ellers gjør, samtidig som smaken ble mye bedre. Så heretter blir det slutt på ferdig poser :-)

Oppskrift på sjokolademuffins

Rør sammen 125 gram romtemperert smør og 175 gram sukker i en kjøkkenmaskin. Tilsett 2 egg, ett og ett i gangen. Bland inn 1,5 dl melk, 250 gram hvetemel, 2 ss bakekakao og 2 ts bakepulver. Fordel røren i 12 muffinsformer. Del opp 50 gram kokesjokolade i staver og stikk 2-3 ned i hver muffins.

Stekes midt i ovnen på 175 grader i ca 18 – 20 minutter. Avkjøl på rist.

Selve muffinsene er såpass fine at de ikke hadde trengt noe fyll, men i et forsøk på å ville lage edderkoppmuffins ble de pyntet med sjokoladeglasur, mokkabønner, avklipte lakrissnører og topping. Satser på at det faller smak hos barna

Fortsatt god Halloween til dere alle :-)

 

Juleforberedelser

Julesokkproduksjon

Jeg er fullt klar over at vi fremdeles bare er i oktober, og ja, jeg hører vanligvis til dem som sukker over at kakemenn og marsipan kommer tidligere i butikken for hvert år (om det faktisk gjør det, eller om det bare føles sånn er usikkert…), men hvert år så ender jeg opp med å vente alt for lenge med å sette igang juleplanleggingen. Dermed så pleier jeg ikke å rekke over alt jeg har lyst til. I år så har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette. At jeg allerede er begynte å lengte og drømme mot jul er derfor et stort pluss, og over alt så blir jeg dradd mot juleblader og julegaveideer. For min del så synes jeg hvit jul i blader, i butikker og i andres hjem er aldeles nydelig. Når alt kommer til alt og jeg skal sette igang med julepynting her hjemme, så ender jeg allikevel opp med å pynte med rødt. Rett og slett fordi rød er julefargen for meg, og det knytter seg både stemning og minner til fargen som sådan.

I år har jeg alt bestilt og mottatt julekortene. Tidligere prøvde jeg å ha motiver på bildene som var knyttet til jul. Med ett barn så gikk det greit å få iallefall et brukende bilde av de 100 jeg tok (mulig jeg overdriver litt nå… ). Etterhvert som søskenflokken ble utvidet til to, ble det et større problem å skulle få begge til å smile på kommando, og etter at de ble tre så er jeg slutte å prøve. Bildene på julekortene får representere året som helhet, og dermed så blir det også lettere å sette seg ned for å lage ferdig julekortene alt i oktober :-) I år så hadde jeg samlet sammen seks bilder av jentene, men til min store irritasjon så hadde et forsvunnet når jeg hentet kortene. Særlig irriterende ble det når jeg hentet opp igjen kortet fra nettsiden min på fotoknudsen, og ser at bildet heller ikke er der. Med andre ord så må det være min skyld. Siden jeg er ute i god tid, så har jeg tid til å bestille nye, for slik som det er nå så er 5 åringen i mindretall på bildene inni… Jeg får tenke litt på det, for igrunn så er jeg fornøyd med kortet. En ekstra bonus med å være tidlig ute er at jeg iallefall har muligheten til å gjøre noe med det…

En annen ting jeg har prøvd meg på i år er å sy julesokker. I fjor kjøpte jeg en kjempefin julesokk i nettbuttikken til den flinke damen bak bloggen Litlo og Kalen, og inspirert av denne så tenkte jeg altså at jeg i år skulle prøve meg selv. En tur på Stoff og stil får meg til å stille spørsmål til om jeg er litt vel tidlig ute, for jeg synes ikke det var like stort utvalg der i år som i fjor. Planen om sokker fullt med nisser, snømenn og engler måtte derfor vike, men jeg satser på at det vil være innholdet jentene først og fremst merker seg med.

For å unngå konflikter om hvem som eventuelt får størst eller minst julesokk så brukte jeg den jeg allerede har som mal når jeg tegnet mønster på smørpapir. Mens jeg først holdt på så klippet jeg like godt ut møsnter til fire eksemplar, slik at to av fadderbarna mine ned i bakken også kan få hver sin. Selv om jeg ikke har særlig erfaring med å sy, så synes jeg dette gikk veldig bra, og jeg ble egentlig ganske så fornøyd med sluttresultatet. Det fristet iallefall til å fortsette å skulle prøve meg frem med symaskinene. Siden jeg er tidlig ute er det både tid og mulighet til å prøve ut andre prosjekter…. Kjenner jeg gleder meg alt :-)

Se gjerne også hvordan jeg har sydd egne poser til adventskalenderen


Åpen hall

Hoppemadrassen er alltid en sukses

De søndagene vi overhode ikke har planer, og hvor været er såpass dårlig at enhver form for uteaktivitet er langt nede på ønskelisten, så ender vi ofte opp med en tur til åpen hall. Idag var en slik dag, så etter en sen og rolig frokost så bar det avsted til Åstveithallen. Her i Bergen er det 15 ulike idrettshaller som holder åpent søndager mellom 10 og 13 for barn og barnefamilier. Ulikt utstyr gjør at tilbudet favner om ulike aldersgrupper. 8 åringen vår synes det å stå på rulleskøyter er kjekkest, mens hoppemadrassen er en favoritt hos den yngste. Felles for dem alle tre er at de synes det er kjempegøy. At de ofte treffer venner og kjente er et ekstra pluss, og turene pleier å bli sosiale for både liten og stor

 

 

Waldorfsalat

Waldorfsalat

En søndagsfavoritt hjemme hos oss er marinert kalkunfillet, og et helt nødvendig tilbehør da er Waldorfsalat. Salaten er enkel og grei å lage, og holder seg noen dager i kjøleskapet. Med mye frukt og mindre stangselleri er denne varianten ekstra barnevennelig, så om andre vil prøve så er oppskriften som følger:

Pisk 1,5 dl fløyte til krem. Tilsett opp til 1,5 dl majones (jeg pleier å smake til mengden), og rør godt sammen. Skrell 2 epler og skjær dem i biter før de tilsettes blandingen. Tilsett videre 1/2 appelsin, en liten boks med ananas, 200 g blå druer, 3/4 stangselleri og 50 g valnøttkjerner. Rør alt sammen, og tilsett en ts av ananaskraften i salaten. Oppbevares i kjøleskap til servering. Pynt med blå druer og valnøttkjerner.

Bursdagsfeiring

Bursdagsjente

Jeg synes denne høsten til nå har vært full av bursdager. I klassen til 8 åringen er de 17 jenter, så det er kanskje ikke så rart at det blir mange feiringer. Iallefall er det eldstemann som definitivt har vært i flest selskaper, noe som ikke alltid er like kjekt for de yngre. Det var derfor ekstra stas at det endelig var 5 åringen sin tur idag. At selskapet fant sted på Baluba var en ekstra bonus. Baluba er et lekeland som ligger i nærheten av her vi bor, og som er et populært sted å feire barneselskaper på. Selv har vi feiret to av bursdagene til eldstejenten her, og har bare hatt positive erfaringer. Det er ikke stedet med for mye mat, en pølse og valgfri drikke til hvert barn, samt en is på slutten, men til gjengjeld får de små bruke tiden på å utfolde seg og være i aktivitet. Kjempegøy, og som foreldre så er vel dette de barneselskapene vi har hatt hvor tiden faktisk har flydd avgårde :-) Bursdagsgjesten selv var iallefall strålende fornøyd med feiringen idag, og er klar på at hun vil feire 6 års dagen sin der når den tid kommer

Pizzasnurrer

Det ferdige resultatet - pizzasnurrer

Lyst på noe enkelt og godt – hvorfor ikke prøve disse pizzasnurrene. Jeg pleier å lage en ekstra stor porsjon slik at i tillegg til å ha noe godt der og da, så har vi rester som kan fryses ned. Dermed har vi alltid noe i frysen de gangene man vil ha noe ekstra til kvelds, eller vil gi de små litt variasjon til lunsj (med andre ord de gangene vi glemmer å kjøpe brød….)

Oppskrift på pizzasnurrer

Deig: Hell 600 g mel i en bolle. Tilsett 2 ts salt og 1,5 pakke tørrgjær. Bland inn 5 dl lunket vann og 4 ss melange. Tilpass med mer mel etter behov til deigen er jevn og fin. Sette deigen til heving i 20-30 minutter.

Fyll: Skjær opp 100 gram bacon i terninger og en halv løk. Fres dette på steikepannen og tilsett 400 g kjøttdeig.  Steik blandingen godt. Tilsett 1,5 boks med peppes pizza orginale pizzasaus og rør godt inn. Tilsett gjerne mais eller andre grønnsaker etter smak.


Skjelv deigen ut og smør fyllet over. Strø over litt hvitost.

 

Rull deigen sammen, og skjær ca 2 cm biter. Legg de ferdig snurrene på en bakeplate med bakepapir og strø over hvitost.

 

 

Etterhev snurrene i ca 20 minutter. Stekes på 210 grader i 15 -20 minutter. Oppskriften holder til ca 25 store pizzasnurrer

 

 

 

Så var den her……

denførstesnøen

“Endelig” roper jentene, med forventningsfulle stemmer og blikk som gløder.

Sukk, sier mor og far. Dekk må skiftes, varme klær må finnes frem, og boden må endevendes for å finne akebrett og ski, som har vært både gjemt og glemt siden forrige vinter.

Med andre ord; snøen er kommet.

Jeg har aldri vært noen stor fan av verken vinter eller snø. Selvfølgelig er hvit vinterlandskap både fristende og forlokkende, men her på vestlandet så varer det som regel bare dager før sludd og regn har forvandlet all idyll til en tilværelse med slaps og glatte veier. Og det liker jeg ikke!!!!! Jentene sin enorme begeistring for den første snøen derimot, den liker jeg!!! For å se iveren de eldste viser, og gleden deres over å kunne ta med 2 åringen – som ikke husker noe av forrige vinter – ut i den første snøen, det er foreldrelykke det.

Mobilvett og barn

Bilde hentet fra mobil.no

I søndagens VG så var det en artikkel om hvordan smarttelefonene påvirker våre liv. Kort fortalt omhandlet denne om hvordan telefonen påvirker måten man snakker til sine nærmeste på, og hvordan man jobber og prioriterer. Videre blir det sagt at ens personlighet kan endres som en konsekvens av smarttelefonenes inntog, og barnepsykolog Magne Raundalen hevder at voksnes bruk av smarttelefonene er med å gjøre barna mindre smarte.

Jeg var på ingen måte noen pioner i å ta i bruk smarttelefon, og jeg har enda ikke hatt telefonen min i to år, men jeg trenger dessverre ikke mye selvinnsikt for å måtte innrømmet at jeg etterhvert er blitt ganske så avhengig. Telefonen er den ene tingen jeg stort sett alltid har med meg, og enhver dødtid blir brukt til å dra frem telefonen for å sjekke siste nytt. Dette kan være i reklamepausen på tv, på venteværelse hos tannlegen, i bilen mens jeg venter på noen av barna eller på benken ved sandkassen der minstemann leker. Med andre ord er jeg av dem som til stadighet må oppdaterer meg på sosiale medier og jeg hører til de 68 prosentene som sover med telefonen ved min siden. Den fungerer jo som vekkerklokke også, og blir selvfølgelig sjekket etter at lyset er slokket, men før jeg sovner……

Dersom voksenes mobilbruk går på bekostning av de små er det selvfølgelig grunn til bekymring. Men er det slik at selv om man anser seg som avhengig av tilgjengeligheten telefoenen gir, så lar man telefonen gå på beskostning av barna? Jentene mine er vant til at selv på fjellet så drar mamma frem telefonen, men da er det jo fordi jeg stort sett aldri husker å ta med et vanlig kamera, og bruker telefonen for å fange øyeblikket. For selv om jeg hører til dem som har erfart at smarttelefonen kan ha dårligere dekningen enn en vanlig telefon, så opplever jeg at den dekker så mange andre behov som etterhvert har oppstått at jeg absolutt ikke vil bytte den ut. Som de fleste andre foreldre så vil jeg jo det beste for mine barn, og jeg vil på ingen måte at mine vaner – evt uvaner – skal gjøre dem verken mindre smarte eller gå på bekostning av samspillet oss i mellom. Så selv om jeg både tror og hevder at jeg ikke ignorere de små på bekostning av smarttelefonen, så kan det nok være greit innimellom å reflektere over egen tilstedeværelse og prioriteringer. I det nyeste nr av Kamille er det listet opp mobilvett regler laget av organisasjonen “Barnevekten“. Det kan det kanskje være flere enn meg som kan ha nytte av å reflektere over tema, så jeg gjentar dem her:

  • Vær oppmerksom på når du bruker mobilen
  • La mobilen ligge i bilen når du henter i barnehage og skole
  • Bruk aldri mobilen når du er “publikum” til barnas aktiviteter
  • Vern om felles måltider
  • Vent med nettoppdateringer til barna har lagt seg
  • Sett grenser for barnas bruk av internett, spill og tv
  • Gjør avtaler som gir barn og unge mediefrie “pusterom”, for eksempel før de legger seg
  • Delta i barn og unges medieaktiviteter
  • Husk at du er en rollemodell

Hvilke erfaringer og tanker har andre foreldre gjort med bruk av smarttelefoner rundt egne barn? Det hadde vært spennende å høre….

Foreldreluksus

Høststemning

Før vi fikk barn så var helgefrokostene sene, samtalene dype og roen fullkommen. Nå starter helgene betraktelig tidligere, og selv om jentene aldri har vært de som er tidligst på an, og vi aldri – bank i bordet – har vært vant til å ha frokost før klokken ni i helgene, så er dype samtaler og ro blitt et fremmedord. Et fint dekket frokostbord er heller ikke dagligdags da jentene som ofte kappes om å dekke på, og da går det mest i kvantitet fremfor kvalitet….

Jeg vil på ingen måte bytte bort helgemorgener med tre små barn, og jeg simpelten elsker at vi alle fem kryper tilbake til foreldre sengen etter at frokosten er spist for å kose oss alle sammen. Faktisk så tenker jeg med skrekk på den dagen da de små ikke lengre synes det er topp å ligge i armkroken for kyss og klem. Denne helgen så har imidlertid de to eldste jentene sovet over hos min fantastiske venninne og hennes familie, mens yngstemann fikk ha farmor og farfar helt for seg selv. Hverdagspappa og jeg ble derfor alene hjemme, og det uten å ha en eneste plan. For etter at vi fikk barn så er vårt felles sosiale liv blitt begrenset til et minimum, og jentene er ikke vant til å sove over hos andre. I de tilfeller det skjer så er det som oftest fordi vi voksne skal noe, og da starter neste dag som regel med tungt hode og større behov for chips, burger og store mengder cola enn en tradisjonell forkost. For meg å våkne seeeent denne helgen, av at hverdagspappa har vært hos bakeren og handlet rundstykker, samt disker opp med kakao med krem føltes derfor som en luksus av de sjeldne. Så selv om det er uvant og jeg nesten må ta meg i å savne litt støy, så var det fantstisk å etter gammelt kunne våkne uten å måtte ta andre hensyn enn det som faller en inn der og da. Dessuten har vi vel alle godt av å kjenne litt på savnet etter hverandre, selv om det ikke er mange timene. Iallefall, tusen takk til gode venner og svigerforeldre for en herlig helgemorgen :-)

Dyrkjøpt erfaring….

hårkrise1

Det er blitt lenge siden jeg var hos frisøren – alt for lenge siden, og av ulike årsaker så er det noe som har vært vanskelig å kunne prioritere nå. Samtidig så har høstens mangel på sollys resultert i en fin (??? egentlig et veldig dårlig ord i denne sammenheng) mørk ettervekst. En ettervekst som særlig har irritert meg når håret har blitt satt opp i en knute, noe det blir 90 % av tiden. I et lyst øyeblikk kom jeg derfor på at jeg for flere år siden (mulig varsellampene burde begynt å blinke alt her) kjøpte en pakke med hjemmebleking. I et om mulig enda lysere øyeblikk så tenkte jeg at denne sikkert var ypperlig å smøre på all etterveksten. Og da mener jeg all!! Så etter å ha lest bruksanvisningen tok jeg sats, blandet ut ingrediensene og smurte væsken jevnt og tett i stort sett hele hodebunnen (så mye som det lar seg gjøre når man skal gjøre det alene, dvs særlig fremme og i skillen), og siden jeg liker å være grundig når jeg skal gjøre noe så smurte jeg blekemiddelet ekstra godt inn i pannen og langs ørene. 2 minutters arbeid var alt som skulle til, og så var det bare å vente. Jeg ventet en halv times tid, mens jeg koste meg med et blad (hvorfor går noen til frisøren når det er så mye mer avslappende å gjøre det selv). Gikk til dusjen og vasket håret, og volla; den blondere utgaven av meg steg frem.

God følelsen varte helt til jeg kom bort til speilet. for hjelpe meg, er det mulig?? Det som engang var et litt håpløst, men egentlig ikke så ille hår var nå forvandlet til rene katastrofeområdet. En 5 cm lyse gul rand syntes fra øre til øre. Med fare for å høres fordomsfull ut (det er ikke vondt ment) så lignet jeg til forveksling blondinene som ofte sees i østblokkland. Hovedforskjellen lå i at jeg ikke hadde denne lysegule fargen i hele håret, men har begrenset meg til et bånd rundt hode….. (på bildet over ser det langt bedre ut enn hva som fremkommer i speilet)

Jeg har derfor lært flere ting idag. Det er en grunn til at frisør er et eget yrke, og ikke noe alle og en hver bør prøve hjemme. Dette blir iallefall første og siste gang for meg. Det er heller ikke mulig å vaske bort blekemiddel fra håret. Selv etter flere shamponeringer kan man ikke klage på holdbarheten; den er fortsatt like god. Så der jeg tenkte at hjemmebehandlingen både ville være tid og energi sparende, så er det bare å slå fast at de daglige hårrutinene mine vil bli forlenget med uant tid. For om jeg grer håret fremover så er det til en viss grad mulig å kamuflere det verste. Det er fortsatt fullt mulig å se at jeg har hatt en særdeles uheldig håropplevelse, men jeg unngår iallefall å se halvgal ut ved at den tidligere nevnte gule stripen tvers over håret er det som lyser mot en. For meg har iallefall begrepene en dårlig hårdag og hårkrise fått en helt ny mening – jeg begynner å lure på om jeg noen gang egentlig har hatt det før, iallefall om man sammenligner med dagens resultat. Så nå er det bare å hive seg rundt for å lete frem alle hårbånd og luer som finnes i huset – for de vil det bli behov for i tiden som kommer; og det ikke fordi det er kaldt…..

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...