Monthly Archives: November 2012

Velkommen desember

Julestemning

Ok, vi har verken vaska golvet eller børi ved, men julestemningen har vært her lenge, så desember er vi virkelig klare for. Alle kalendergavene er nå endelig ferdig innpakket, adventskalenderen er kommet på veggen og iallefall noe av julepynten er kommet frem. Egentlig burde jeg hatt stålkontroll på adventskalenderen, for i år var gavene tidlig på plass, men så er det det med å utsette det som utsettes kan…. Iallefall har jeg ventet til siste dag med å pakke inn og lage skattekartene som skal inn i de ulike lukene, og det tar sin tid. Med mangel på både rødbrus og kindersjokolade, er det bare julemusikken i bakgrunnen som idag var med å gi mor julestemning – men den kom :-)

Adventsstaken ble funnet frem tidligere i uken, ikke det at det tok særlig lang tid å sette den i stand, det eneste nye der er de sølv sprayete konglene som jentene har plukket. For i år har jeg droppet det vante granbaret og valgt en enklere variant – litt forandring må jo til…

Etterhvert som julen nærmer seg vil nok vedkurven bli fullt opp og gulvene vaskes, men selv om det er mange aktiviteter og planer som gjenstår så er iallefall julen begynt å komme i hus her hos oss.

PS! Etter å ha lest gårsdagens innlegg om sjokoladesprekken hadde verdens beste M lagt en sjokoladeskje i postkassen min. Siden abstinensene på sjokolade var begynte å komme så nærmest rev jeg av papiret (tok selvfølgelig bilde først – ALT må jo dokumenteres ;-) ). Selv om sjokolade alltid er godt, så var min første tanke at dette måtte være den hardeste utgaven jeg noen gang har smakt. Som den gode venninnen jeg er (og bekymret for min venninnes tenner) så ringte jeg sporenstraks for å advare i tilfelle hun hadde kjøpt en til seg selv. Responsen ble ikke helt som jeg hadde håpet; “…men spiste du den??? Las du ikke lappen jeg hadde skrevet?? Den skulle nedi varm melk, da hadde det blitt en fantastisk kakao…. ” Så mye for glupskhet!!

God fredagskveld alle sammen

 

Kjempesprekk

Sjokoladesprekk

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om “Prosjekt sjokokutt“, og med fare for å skryte av meg selv så har egen viljestyrke virkelig overrasket. For jeg har vært kjempeflink, og med har så viser jeg selvfølgelig til fortid. For ellers måtte jeg ha skrevet nåtidsformen er, og når det gjelder nåtid så er jeg ikke så flink…..

Jeg har liksom bevist for meg selv at den ene tingen jeg aldri hadde trodd jeg skulle kunne kontrollere – dvs min store og glupske sjokoladespising – lot seg overvinne. Faktisk har jeg i måneder først holdt meg helt unna sjokoladen, for så å åpne opp for litt sjokolade i helgene. For tiden er det blitt mange tidlige kvelder med stearinlys og tv. Med reklamer som florerer av typen “Ta 2 sjokolader for 30 kr” etc så er det bare å innrømme at lysten til å kose meg med sjokolade i sofakroken overstiger iveren etter å beseire egen viljestyrke. Jeg vet jo nå at jeg kan, og jeg trenger jo et nyttårsforsett i år også….. Unnskyldningene og forklaringene er mange, og selv om det har blitt litt sjokolade i det siste så har jeg liksom holdt mengden nede. Helt til igår…

Et forsiktig hint til Hverdagspappa om reklamen fra Rema (idet han går ut døren for å jogge) av typen der han ikke kan ikke vinne. Det vil si at om han kommer hjem med sjokolade så er det dumt for da ødelegger han prosjektet mitt, samtidig, om han ikke kjøper med noe hjem så er det et tegn på fullstendig mangel på interesse for din kone! Det skal ikke alltid være lett å være mann heller….. Iallefall, så kom Hverdagspappa hjem med både sjokolade og chips, og mens han nettopp har trent og sånn sett burde kunne spise digg med god samvittighet (han rørte forresten ikke noe), så benyttet jeg anledningen til å proppe i meg. Og så godt det var!!! Samtidig så ble jeg minnet på at jeg nok er litt ut av trening, for jeg ble utrolig nok kvalm, noe som regulerte spisingen av seg selv. Spørsmålet blir da om jeg bør spise mer for igjen å bli immun for kvalmen, eller om jeg bør ta hintet og fortsatt holde meg unna???? Uansett hva jeg velger, så er det ikke til å komme unna at det definitivt er snakk om en kjempesprekk!!

Hjemmesydd nissefamilie

Hverdagsmamma: ferdigsydde nisser

Som flere av de senere blogginnleggene mine gjenspeiler, så prøver jeg meg i disse dager frem med symaskinen. Rett nok er det foreløpig snakk om små prosjekter, men ett sted må man jo begynne. En ferdigsydd nisse på Stoff og Stil gav meg assosiasjoner til en julemus som en venninne for over to tiår siden hadde med seg til min mor en gang hun kom på besøk. I mange år var musen en fast julegjest på mitt barndoms kjøkkenet. Om det er min begeistring for giveren eller hva vites ikke, men jeg har iallefall alltid likt den julemusen. Når jeg da får inspirasjon til en hel nissefamilie som kan sitte på mitt eget kjøkken, så føles det naturlig å skulle vie min sydebuet etter mønster på disse. Dessuten så de veldig enkle ut å sy….

Det er godt mulig nissene er enkle å sy, men for en som ikke har prøvd å sy etter mønster før så er det bare å innrømme at det har tatt tid. Planen er å sy vår egen familie i nisse utgaver. Altså nisseforeldre og tre nisse jenter. Foreløpig er jeg og hverdagspappa klar, mens jentene fortsatt ikke er blitt sydd sammen. Det er mange deler å holde styr på, så det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Om ikke annet så har læringskurven steget. Foruten å få en større forståelse – og enda en påminning – om at ting sjeldent er så enkelt som det kan virke ved første øyekast, så har jeg lært meg hvordan luer får knekk på seg og hva innsnitt er. Når det gjelder sistnevnte så slår tanken meg “hva gjorde man før internettets tid?”   For et søk på nettet måtte til før jeg fant ut at dette var så enkelt som å legge en brett og sy en søm på den stripla linjen. For fremtiden så kan jeg iallefall det :-)

Satser på å få sydd ferdig de tre nisse jentene mine i løpet av kort tid, slik at jeg kan legge ut et helt familiebilde :-)

Julegaveønsker

ønskeliste

Jeg er glad i system. Å kunne lage lister av typen Hva skal gjøres før sommeren kommer og Hvilke oppgaver må være ferdig innen helgen er omme er selvfølgeligheter. Med under en måned igjen til jul er det naturlig at de fleste listene her hjemme for tiden er relatert til denne høytiden; Hvilken kalendergave hører til hvilken dag, hvem skal vi sende julekort til og hvem skal det kjøpes gaver til og hva. I mitt hode så tror jeg at disse listene fungerer ypperlig til å spare tid og hindre unødvendig stress. I stedet for å gå å gruble over om jeg har glemt noe så kan jeg bare sjekke listen og fort få oversikt over hva som gjenstår (selvfølgelig etter at jeg i utgangspunktet har forsikret meg x antall ganger om at jeg har husket å føre på alt og alle ….).

Den siste tiden kan det virke som om jentene har adoptert min kjærlighet for lister, iallefall har det vært et tema ved flere anledninger “Mamma, det ligger en liste til deg i trappen!” “Mamma, kan du hjelpe meg til å skrive en liste” . Ok, det er kanskje ikke ønske om orden og system som motiverer de eldste jentene her i huset til å lage lister, heller et ønske om at ingen skal unngå å få med seg hva de ønsker seg til jul – men et sted må de jo begynne…. Og egentlig er jo det helt topp med ønskelister, for det er ikke alltid lett å vite hva hver enkelt ønsker seg. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skal skrive ned spesielle ønsker når de kommer, men dette er dessverre en liste jeg ikke har kommet i gang med enda :-)

Om jentene ikke lager sine lister av sammen hensikt som meg, så har de imidlertid gjort en grundig jobb. 5 åringen kom først med en leketøyskatalog, og kunne stolt fortelle at hun hadde krysset ut det hun ville ha til jul. Denne ble imidlertid returnert etter at jeg oppdaget at nærmest halve katalogen var krysset ut. Litt realisme må prentes inn, og med hjelp fra storesøsteren ble det nyeste alternativet svært så knokret “Til julenissen. Jeg ønsker meg en ipad! Klem fra M”. Noen ganger er det enkle ofte det beste:-)

Om andre skulle trenge gaveideer til jenter så tar jeg tilslutt med noen høyaktuelle tips som iallefall hadde slått godt an her i huset :-)

Gavetips til jente 8 år

  • Twister dans
  • Barbie
  • Musikk
  • Pet shop
  • Justin Bieber effekter
  • Moshi monster
  • Pc spill: Sims 3
  • Spill til DS
  • Lego friends
  • Ipod
  • Bøker

Gavetips til jente 5 år

  • Barbie
  • Dukke og dukkeklær
  • Bøker
  • Lego friends
  • Pet shop
  • Spill til DS
  • Aktivitetsbøker
  • Farger, skrivesaker, brevpost, klistermerker
  • Perler i alle typer og fasonger

Gavetips til jente 2 år

  • Perler
  • Musikk
  • CD spiller
  • Dukker og dukkeutstyr
  • Ball
  • Fantorangen effekter
  • Legoklosser
  • Bøker
  • Musikk instrument – egentlig faller alt som lager lyd i smak (IKKE nødvendigvis hos oss voksne)…… 2 åringen vår har tidligere uttrykt stor begeistring over slagverk. Vi har på ingen måte oppmuntret dette ønske, og håper at skuffelsen hennes ikke blir for stor når verken vi eller julenissen (utrolig hvor god kontakt vi har med han på denne tiden) oppfyller dette ønsket på julaften.

Om mammaen også kan ilegge de små noen ønsker (disse skaper ikke like stor entusiasme fra de små håpfulle, så her spørs det hvem man gleder mest) så er det alltid kjekt med myke pakker, og på denne årstiden kan det aldri bli nok av fint ulltøy, strømpebukser, luer og votter :-)

God julehandel alle sammen :-)

Mandagsstevne

friidrettskø

Hver mandag går 8 åringen vår på friidrett. I den alderen så skal det være lek og mestringsopplevelser som er i fokus, og for vår jente er det iallefall fellesskapet med to gode venner som er det viktigste. Idag ble den vanlige treningen byttet ut med idrettsstevne, noe som var ekstra stas. At treningen da varte 2,5 time gjorde at ettermiddagen ble noe mer hektisk enn vanlig; det er ikke bare bare å rekke å gjøre ferdig alle lekser før klokken fem…..

Det beste i den alderen er at det viktigste faktisk er å delta, så selv om konsentrasjonen er på plass….

så er humøret like godt uansett resultat……….

Hobbyhelg

hobbyferdigmedtrå2

Denne helgen har vi begynt å forberede julen med noen hobbyprosjekter her hjemme. Jentene pleier å pynte rommene sine med små juletre før jul, og i år var vi alle enige om at det var behov for litt ny julepynt. Inspirert av koselige merkelapper i trolldeig på bloggen Livet på budsjett så tenkte vi at vi kunne prøve å lage litt julepynt selv. Vi brukte oppskriften som vi fant på bloggen: 1/2 kopp salt, 1 kopp hvetemel og 1/2 kopp varmt vann, og fikk en fin og jevn trolldeig.

Ungene fant frem små pepperkakeformer, deigen ble kjevlet og figurer trykket ut. Tilsammen fikk vi fylt et stort brett med både hjerter og stjerner. Sugerør ble brukt for å lage hull slik at figurene kan henges på treet.

 

 

Etter 2 timer i ovnen på 90 grader var figurene blitt harde og fine

 

 

 

 


For å få litt variasjon i pynten ble de to yngste jentene med på konglejakt. De gjorde en flott innsats og kom hjem med mange kongler i en pose. Konglene ble vasket og lagt til tørk på et håndkle foran ovnen.

Både kongler og trolldeig figurer ble videre sprayet i sølv, gull og glitter. Konglene kan med fordel tørke litt lengre, slik at de forhåpentligvis åpner seg mer, så her ble bare noen få sprayet. Resten får vi ha til gode en annen dag, da jeg har tenkt å bruke dem både til adventsstaken og i juledekorasjoner.

 

 

Etter at sprayen tørket var det klart for å  feste på tråd. Både gull og sølv tråd ble tatt i bruk. To av stjernene fikk ståltråd i seg, slik at de kan brukes som julestjerner. Disse stjernene fikk også ekstra glitterspray på seg.

Jentene selv er fornøyde med resultatet, så nå blir det spennende å se hvordan pynten gjør seg på treet når det skal pyntes neste helg. Jeg lover å legge ut bilder når alt er ferdig :-)

Hjemmelagede lekeposer

Hverdagsmamma: hjemmelagede oppbevaringsposer

Som småbarnsforeldre flest så har også vi innredet barnas rom med oppbevaringskasser i ulike former og fasonger. I tillegg har sengene skuffer under seg for å kunne utnytte plassen optimalt. Det kan liksom ikke bli nok, og alt bunner naturligvis i ønske om orden. For med egne lekekasser så er planen at det skal la seg gjøre å forvandle et rom fra totalt kaos til en ryddig oase på et øyeblikk. Utgangspunktet var jo selvfølgelig å ha en kasse til dukker, en til klosser etc. Etterhvert så har dette sklidd ut. Kassene er store ,og når ryddingen skal gå fort så hender det ofte at leker havner der hvor det er plass, og ikke der de var tenkt. Med tre jenter er det heller ikke alltid lett å vite hvilke leker som hører til på hvilket rom….

I et håp om å lage et lettere system så har jeg sydd egne lekeposer som de kan ha utvalgte leker i. En pose til barbier, en til dukkeklær, en til moshi monsters osv. Særlig de små lekene har nemlig en tendens til å forsvinne i store kasser. Restestoff fra veggtavlene jeg tidligere har laget passet ypperlig. Jentene får da poser i samme farge som tavlene, og det blir dermed lettere å huske hvilket rom de hører til. At de er dekorative gjør at posene også passer til å henge på knagger på veggen.

Posene er enkle å sy, og kan fint brukes til andre formål. Nå i disse juletider er det ikke umulig at jeg bruker restene av julestoffer til å sy egne gaveposer, og eldstejentene har alt bestilt en ny gymbag.

Om andre kunne tenke seg å lage tilsvarende oppbevaringsposer så gjør jeg et forsøk på å forklare fremgangsmåten her:

1) Klipp først ut hovedstoffet i ønsket størrelse. Legg til 5 – 10 cm i hver ende (avhengig av hvor store posene skal være). Stryk og sy inn ca 1 cm kant på langsidene av stoffet.

2) Klipp en mindre stoffbit av et annet stoff for å lage en lomme. Stryk inn ca 1 cm kant rundt hele stoffet.

3) Sy inn strykekanten øverst på det som skal bli lommen.

4) Sy deretter lommen fast til hovedstoffet

 

5)Brett ned kantene i hver kortende. Sy først en søm ca 5 cm fra toppen. Sy deretter en ny søm noen cm nedenfor. Det blir da to hulrom øverst på posen; den øverste for å få en egen pyntekant, og den nederste til å kunne tre snoren igjennom.

 

 

 

 

 

6) Legg posene sammen med vrangen ut. Sy sammen kantene opp til åpningen hvor tråden skal gå igjennom.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vreng posene, og tre tråd igjennom tiltenkt åpning. Jeg har kjøpt egne snorstoppere på Stoff og stil for at posene enkelt skal kunne åpnes og lukkes. Dette fungerer fint.

 Håper andre kan la seg inspirere :-)

Adventskalender – del 2

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg har tidligere blogget om jentenes adventskalender. For de av dere som har lest denne posten (her) så vet dere også historien bak kalenderen vi bruker, og selv om jeg til tider synes at det kan være litt stress å skulle finne på gaver, så koser jeg meg egentlig med å lage til denne tradisjonen i hjemmet.

Når jeg selv var barn så var det ikke mange som hadde egne gavekalendere. De aller fleste åpnet de ferdigkjøpte utgavene som enten var fylt med små plastfigurer eller en liten sjokolade. Men så var det noen da, som fikk små gaver hver dag. Jeg husker enda hvordan jeg drømte om å være blant dem som daglig kunne vise frem en ny liten luktesåpe, et viskelær eller en kul blyant. At vi hadde egen gavekalender i klassen der alle hadde kjøpt en liten ting, og der alle fikk åpne hver sin dag, hjalp litt, for en egen gavekalender hjemme ble med drømmen. Så er det vel med dette som med så mye annet, man tar det som en selvfølge at ens egne barn har mange av de samme drømmer og preferanser som man selv husker å ha hatt. For selvfølgelig skulle jeg lage gavekalender til mine barn, og selv om jentene har hver sin sjokoladekalender og deler en gavekalender, så har de vært fornøyde med det. Eller….

De siste dagene er jeg nemlig begynt å lurer litt på hvem denne kalenderen er viktigst for, mor eller barn. Butikkene er fulle av ferdige gavekalendere, og de siste årene så synes jeg faktisk at alternativene er blitt gode. Iallefall har mine barn studert nøye både Lego Friends og Kinder Maxi kalenderene i butikken, og jeg tror faktisk at de hadde syntes det var ok med disse alternativene også. Når jeg i tillegg leser på klikk.no barnas dom over de ulike julekalenderene, og ser at samtlige stort sett blir godt mottatt, så flyr tankene et øyeblikk til hvor enkelt jeg kunne gjort det for meg selv. Det er iallefall bare å innrømme at gavekalendere tar tid, og om jeg skulle begynt å summert sammen kostnadene med den, så tørr jeg ikke tenke på hva summen ville blitt. For jeg har vært ukritisk til både størrelse og pris på årets kalendergaver, noe jeg forsvarer med at det er bedre at de får noe som blir brukt, enn noe de glemmer og legger i en krok.

Siden jeg selv synes at det er en fin tradisjon med hjemmelaget gavekalender, så tror jeg nok at dette er noe som vil fortsette hos oss i mange år fremover. Skulle derimot tiden fly fra meg et annet år, så er det ikke umulig at jeg spør jentene hva de selv vil ha; mors gavekalender eller et av de ferdigkjøpte alternativene – og jeg er faktisk ikke sikker på hva svaret vil bli…..

Hva gjør andre mødre? Lager dere egne gavekalendere eller kjøper dere ferdige alternativer? og hvilke erfaringer har dere?

NEI – JEG VIL IKKE!!!!!

lesestund

Det er sikkert mange småbarnsforeldre som er kjent med Kari Grossmann`s  ”Lillesøster“. Her hos oss har iallefall alle jentene i tur og orden lest disse bøkene, men særlig yngstemann har gjort dette til sin favorittserie. For mens de to eldste har elsket å høre Hverdagspappa`s egenkomponerte historier, så er 2 åringen en bokelsker. Hun storkoser seg når hun kan krype inn i mammas armkrok – helst med både smokk og koseteppe – og selv om vi har mange bøker å velge i, så foretrekker hun som oftest en historie om Lillesøster.

Lillesøster er både stor og flink; hun kan kle på seg selv, hjelpe pappa i butikken og gå til barnehagen, men lillesøster kan også bli sint, fryktelig sint. Da kaster hun melken på gulvet, nekter å gå i barnahegen og løper inn i skogen. Hun kan også tisse i pappas flosshatt, spise opp kaken under bordet eller spytte den halvspiste sjokoladen tibake i smågodt hyllen på butikken. I det hele tatt kan lillesøster være ganske “fantete”, men det er ikke alltid mammaen og pappaen får med seg dette, og ofte blir hun derfor belønnet med ros etterpå. Disse historiene er altså favoritten til 2 åringen. Hun stemmer høyt og tydelig i når vi kommer til setningen “Nei, jeg vil ikke” , og den kommer ofte….

Rasende 2 åringI det siste så har vår 2 åring hatt en periode der hun ikke vil gå i barnahagen, ikke vil hun hjem igjen heller. Faktisk har hun blitt like sint når vi henter henne som når vi leverer. Det rare er at hun ikke har vært sur eller grinnete verken før eller etter. Hun vil heller ikke ha på seg de klærene jeg har lagt frem om morgenen. Og mens de eldre søstrene hennes alltid – og uten å protestere – har tatt på seg det jeg har lagt frem, så vil 2 åringen ikke ut døren før skinnjakken er kommet på. Lue er heller ikke aktuelt. Og joggesko er en selvfølge, selv når det regner…. 2 års trass sukker vi voksne.

Men så var det dette med denne griningen og skrikingen når hun skal hentes i barnehagen da. For en ting er at hun feller noen tårer når hun leveres, det kan jo nesten føles litt positivt at hun helst vil være med mamma og pappa. Det er langt mindre positive assosiasjoner forbundet med “Nei, jeg vil ikke hjem, jeg vil IKKE“. Særlig når kommentaren blir etterfulgt med intens løping bort fra oss voksne, og hyl som iallefall ikke indikerer noen gjensynsglede. I det hele tatt er det både en pinlig og lei situasjon. Den pedagogiske mammabiten i meg fant derfor ut at det var på plass med en liten prat med 2 åringen om denne atferden. Så etter litt kos på fanget prøver jeg med forsiktig med “Lille venn, hvorfor er du så sint når du skal gå fra barnehagen? Det er jo ikke noe gøy…” 2 åringen ser mor dypt i øynene “Men jeg vil ikke, Lillesøster vil ikke“. Noe med tonefallet hennes virker plutselig veldig kjent og bringer meg tilbake til lesestundene. Så jeg spør forsiktig igjen “Men hvorfor vil ikke du hjem” 2 åringen ser oppgitt på mamma “Jeg vil, men Lillesøster vil ikke“.

Så nå er det blitt slutt på å lese ordrett fra bøker. Det er også blitt slutt på å trekke paralleller mellom hjemmets lillesøster og Lillesøster i boken. Det blir ettertrykkelig lagt vekt på at ingen ser Lillesøster spytte tilbake sjokoladen, og at det derfor ikke er spyttingen som blir rost i etterkant. Nå er det heldigvis blitt slutt på å ikke ville hjem fra barnehagen, og vi er igjen tilbake til at 2 åringen løper til og ikke fra (stor lettelse) når vi kommer for å hente henne. Bestemme klær, hva som skal seest på tv og hva søstrene skal leke, ja det er fortsatt opp til 2 åringen, så vi krysser fortsatt fingrene for at noe av tempramentet roer seg når hun blir 3…… Alternativt at vi finner en ny rollemodell til henne :-)

Kyllingfilet surret med bacon i form

Ferdig kyllingfilleter surret i bacon i form

 

For en tid tilbake fant jeg en enkel kyllingrett i form i bladet Kamille. Med noen få endringer i oppskriften er denne blitt godt mottatt hjemme hos oss, og anbefales derfor gjerne videre.

 

 

Skjær 600 gram amandinepoteter, 2 pastinakk, 2 gulrøtter, 1 1/2 Granny Smith-eple og 1 rødløk i biter, og legg alt på et dypt steikebrett. Fyll på med 50 gram smør, 1/2 dl lønnesirup, samt salt og pepper. Bland  alt godt sammen.

Krydre 600 gram kyllingfileter og surr 1-2 baconskiver rundt hver filet. Legg kyllingen på toppen og inn imellom grønnsakene. Strø over litt timian.

 

Sett formen i en forvarmet ovn op 220 grader. Stekes ca 40 min til alt er ferdig.

 

Dersom det er mer igjen av retten, så kok opp litt ris, skjær kyllingen i biter og stek alt sammens på stekepannen. Kjempegod restemåltid som blir en ypperlig lunsj :-)

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...