Monthly Archives: November 2012

Ut på tur, aldri sur – eller???

bilde-4

Søndag er og blir en turdag. Da gjelder det å kle seg etter været og komme seg ut, noe som i og for seg klinger veldig bra i mine ører. Både trim og frisk luft; kan det bli bedre? Med tre barn er det dessverre ikke slik at denne aktiviteten bare er lystbetont. Det er ikke som om jentene alltid jubler med tanken på mors glede over trim og frisk luft. Faktisk så hender det rett som det er at jeg funderer over hvorfor jeg i det hele tatt gidder. For før vi skal gå så gjelder det å finne frem alt som trengs av klær. For alle vet jo at det ikke finnes dårlig vær….. Men så er det nå engang slik at når det både blåser og regner så er det ikke alltid som om alle klærene som trengs ligger klar i gangen (iallefall ikke hos oss). Her må det letes gjennom skuffer og skap. For “hvor er vottene?”  og “hvor er luen min?” Selv de mest vanlige plagg har en tendens til å forsvinne når man trenger dem. Dermed så er det ikke bare å kle på seg og rusle ut, nei ofte er mor svett før døren er åpnet. Og når diskusjonen når nye høyder om hvem som skal låse opp bilen, så hender det at spørsmålet om det ikke hadde vært lettere å bare være hjemme kommer. Men nei, sånt går jo ikke an. Vi skal iallefall ut på tur, uavhengig av humøret….

Idag valgte vi den lette løsningen. En tur til byen. En god venn av oss har to herlige små hunder, noe de eldste jentene synes er fantastisk gøy. Særlig siden de får holde dem i bånd gjennom hele turen. Spesielt 5 åringen føler seg nok litt ekstra stor da…..

Selv om vi egentlig har kvittet oss med vognen til yngstemann har vi en enkel trille som vi noen ganger ender opp å ta med på tur. Siden det er sjelden hun bruker vognen så synes hun det er stor stas når den først er med. Da benytter hun enhver anledning til å kunne sitte der og kose seg med smokken “Jeg er jo litt baby…“. Når hun i tillegg får være stor og holde hundene i bånd, så må jo det være det beste av to verdener :-)

 

 

 

Det er ikke å komme unna at om jentene hadde fått bestemt hvor turen skulle gå hver gang, så hadde de nok valgt bytur som i dag. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er spesielt glade i byen, mer fordi de da vet at det ofte betyr at middagen blir spist utenfor hjemmet – og det er jo alltid litt stas.

 

At turen var vellykket, og at det var noen slitne og mette jenter som satte seg i bilen hjem sier vel bildet under alt om:

 

En rolig lørdag

Lørdagsskål

I dag har vi virkelig hatt en super rolig dag. Vi har våre faste rutiner i helgene, der lørdagen starter med en tur til bakeren for å kjøpe ferske rundstykker. Etter frokost kryper vi alle fem opp i sengen for litt ekstra kos. I dag snek jentene seg etterhvert ned for å se tv, mens både jeg og hverdagspappa sovnet. Når vi våknet litt før 12 var vi både utvilt og fornøyde. En perfekt start på helgemorgenen altså :-)

Resten av dagen har fortsatt stille og rolig. Egentlig utrolig herlig å ikke ha noen planer, men bare kunne gjøre akkurat det man vil. Så nå har vi fått med oss finalen i Skal vi danse, og er gode og mette. I dag valgte vi å lage mat til jentene først , for så å kunne nyte et rolig måltid bare vi voksne litt senere. Dermed kunne vi velge akkurat det vi ville ha å spise uten å tenke på hva jentene liker, og med litt vin i glassene da så føltes livet fullkommet. Nå er vi klar for en film på sengen.

Ha en fortsatt fin lørdagskveld alle sammen ;-)

Skuffende velkomst

Girl it1

Vår eldste datter er 8 år, og går i tredje klasse. På skolen hennes har de ekstra fokus på lesing, noe som gjør at elevene der scorer godt over middels hva leseferdigheter gjelder. De går på biblioteket i skoletiden og har lesekonkurranser for å stimulere elevene til å lese flest mulig bøker. 8 åringen er derfor glad i å lese. Som mamma opplever jeg imidlertid at det kan være en utfordring å finne god litteratur til henne. Hun er litt for stor til mange av barnebøkene og litt for liten til å ta fatt på endel ungdomsbøker.

Når jeg var yngre så husker jeg hvor stas det var med bladet Starlet. Det kom ut annen hver tirsdag, og jeg pleide å få penger for å kjøpe det selv. Ofte var vi flere som gikk innom butikken på vei til skolebussen de aktuelle tirsdagene for å sikre oss den nyeste utgaven. Selv hører jeg til dem som alltid leser alt i blader, så også dengang, men det første som ble gjort når jeg stod med bladet i hendene var å slå opp på “Oss imellom”. Vi kunne gjerne være flere som leste siden i lag, og fnisende sto vi og fikk et innblikk i en verden vi var på vei inn i. På samme måte så hadde vi TL- klubben. Månedlig havnet utvalgte bøker om forelskelse og kjærlighet ned i postkassen min, og motivasjonen for å lese var virkelig på topp. For ulike aldre har uike intressefelt, og i de tidlig tenårene så kan det å krype under dynen med små romantiske bøker eller blader kanskje være det som gjør at man faktisk leser. Den dag i dag er jeg glad i å lese. Problemet med bøker er at jeg aldri klarer å legge dem fra meg. På sengekanten blir det derfor ofte blader, noe som gjør at jeg til enhver tid abonnerer på x- antall eksemplarer. Jeg tror faktisk navnet mitt er gullmerket hos opptil flere bladforlag. Iallefall får jeg titt og ofte gratis blader i posten. Om forlagene har merket seg med min allsidighet når det kommer til lesestoff er uvisst, men den senere tid så har jeg iallefall flere ganger fått tilsendt bladet “Girl it”.

Så her kommer jeg tilbake til 8 åringen. Hun liker altså å lese, og hun liker Justin Bieber. Om man spør henne så vil hun nok si “jeg bare elsker Justin Bieber“. Iallefall, om jeg ikke helt klarer å finne noe interesant i “Girl it” så gjør hun det. At det med bladet (i tillegg til plakater av unge Bieber) medfølger et skriv om en egen klubb der man gratis kan melde seg inn og få både blader, bøker og ikke minst verdens største sminkekoffert, frembringer store stjerner i øynene til 8 åringen. Hverdagsmamma trekker selvfølgelig fram de formanene og gledesdrepende ordene om at man alltid må lese det som står med liten skrift, og at få ting er helt gratis. 8 åringens begeistring synker litt, men ikke mer enn at mor bestemmer seg for å finne ut mer om denne klubben. Når jeg da oppdager at den i stor grad tilbyr det samme som den tidligere nemte TL klubben bestemmer jeg meg i et anfall av nostalgi i melde inn den lille. Og ja, jeg leser på forhånd at klubben hovedsakelig retter seg mot jenter fra 9 års alderen av, og vet derfor at min håpefulle er yngre enn målgruppen, men hva gjør man vel ikke for å stimmulere lesegleden. Iallefall, jenten ble fra seg av begeistring. Faktisk har det medført at ordet “verdens beste mamma” er blitt hyppig brukt i det siste. For hun har virkelig ventet på at denne velkomstgaven skal komme. Ventingen har resultert i at hun har visst en ny interesse for å løpe etter posten, og hun har bilde av det ENORME sminkeskrinet hun snart skal bli eier av fremme på rommet. Venninnene har daglig blitt minnet på dette vidunderet som hennes fantastiske mamma har bestilt (jeg tar selvfølgelig til meg all den ros jeg kan få). At det først og fremst er bøkene mammaen vil hun skal ha synes å være glemt.

Iallefall i går var dagen! Pakken var kommet! Selvfølgelig ville ikke et så stort skrin få plass i postkassen, så her gjaldt det å komme seg avgårde til postkontoret for å hente den. I det pakken ble overlevert så kom det første spørsmålet. ÆÆÆ, kommer sminken for seg selv?? For størrelsen på pakken indikerte ikke at den inneholdt et sminkeskrin som knapt ville få plass på baderomshyllen. Fortsatt holdt imidlertid 8 åringen motet oppe. Siden hun ikke fikk åpne pakken før hun kom hjem, var det lange 5 minutter i bilen. Vel hjemme, og etter å forsiktig å ha åpnet pakken ble det fort klart at innholdet ikke helt stemte med det som bilde viste. Et lite skrin med 4 øyenskygger og en liten maskara til å legge sotede øyne fulgte med, men ingen sminkedrøm med lipglose og alt annet man vanligvis bare drømmer om (selv mammaen synes egentlig det så litt stas ut). Rettetangen og bagen var helle ikke der. Faktisk å manglet alle de tingene som 8 åringen hadde gledet seg til. Det var derfor ei skuffet jente som fikk sin første smak av at ting ikke alltid er som de ser ut på reklamen. At pakken istedet inneholdt en MP3 spiller som hun verken ønsket seg eller trengte ble da en fattig trøst……

Noen ganger samsvarer ikke drømmen helt med realiteten ……. 

Oppdatering: Etter å ha mailet med kundeservice, som informere om at de opererer med ulike velkomstgaver, så har de nå tilbudt seg å sende 8 åringen sminkeskrinet kostnadsfritt. Dette vekker stor begeistring i hjemmet, så nå venter vi i spenning :-)

Jippi, jeg vant!!

bilde

Jeg pleier aldri å vinne noe. Nå må det sies at jeg ikke alltid er like flink til å delta, men jeg drømmer ofte; dersom jeg vinner i lotto (og her snakker vi ikke om 50 kr) så blir nok både hus og bil byttet ut. Faktisk er det veldig mye jeg drømmer om å gjøre, men så er det det å delta da….. Greit nok, de siste ukene har jeg levert inn Viking lotto, og de to eldste jentene har ivrig applaudert alle planer med hensyn til hva vi kan gjøre med gevinsten. Faktisk gav jeg dem lov til å hoppe i min og Hverdagspappas seng dersom vi vant i går. Denne muligheten fremsto så forlokkende at eldste jenten argumenterte for at hun burde få være våken til trekningen var over, sånn bare i tilfelle….

Uansett, nå vant vi ikke der, men i dag fikk jeg et plaster på såret. En av de mest reflekterende og engasjerende blogger jeg vet om, Mammadamen, hadde tidligere i uken en give away som jeg deltok i, og for en gang skyld så vant jeg! Snakk om lykke en torsdag kveld. Så nå gleder jeg til å kunne gå nyåret i møte med en ny Frankie Press kalender. Tusen takk Karianne :-)

Tiden går…..

Nyfødt baby

Et brev fra Bergen kommune til Hverdagspappa kom med posten forleden dag. Brevet var merket med elev og navn; jeg så ikke nærmere etter – tok det som en selvfølge at brevet omhandlet eldstejenten – før jeg rev det opp. For ja, etter snart 12 år så har jeg ikke lengre noen skrupler med å åpne Hverdagspappa sin post ;-) Jeg ble imidlertid tatt litt på sengen når jeg las innholdet og skjønte at det gjaldt 5 åringen vår. Registrering til skolestart. Plutselig gikk det opp for meg at jeg snart har to skolebarn. Ikke det at jeg ikke har kontroll på når barna mine begynner på skole, for det har jeg, men det var allikevel litt spesielt å få det svart på hvit, det føltes litt nærmere forestående ut da.

 

 

Tiden går så fort, tenk at den lille jenten min snart er stor skolejente….

Man kan jo nesten bli sentemental av mindre, og jeg vet det høres ut som en klisje, men årene føles å ha flydd av gårde. Jeg synes ikke det er lenge siden hun lå på gulvet og akte seg rundt, og nå er hun snart klar for skolen…..

Samtidig så tar jeg meg i å tenke på at det er godt med større barn også. Å kunne sitte rundt middagsbordet og spise selv uten å måtte mate noen andre, å kunne føre en normal samtale, å slippe å tenke på bleier, å kunne diskutere innetider fremfor å måtte stå ute og hutre av kulde mens man passer på under lek…. Det er nok av eksempler å ta av.

Tiden da det var stas å krype opp i en kasse foran tv`n er nok definitivt over, men med tre jenter i ulik alder, så kan jeg skrive under på at hver alder virkelig har sin sjarm. 5 åringen vår begynner snart på skole, og er ikke bare mammas lille jente :-) Det føles både herlig og vemodig, men først og fremst så minner det meg på viktigheten av å ta vare på øyeblikkene her og nå!

Ha en strålende torsdag alle sammen

Økt sengeaktivitet

Bilde er hentet fra en artikkel på tv2.no

Når barna har vært nyfødte har de alltid sovet i sengen vår. På en egen dyne har de ligget som små dronninger mellom meg og hverdagspappa, og jeg har elsket det! Ikke bare har det gjort min søvn bedre ved at jeg bare kan slenge frem en pupp i halvt søvne, og dermed sluppet å reise meg opp og våkne til når det er tid for amming, men jeg har også kunnet beundre vurdunderene der de fredfullt ligger og sover. Det har liksom ikke vært et tema at vi ikke skal ha jentene i sengen vår når de er små, og her mener vi små. For idet de selv i større grad klarer å forflytte seg i sengen, så blir de ubenhørelig flyttet til barnesengen, noe som aldri har vært et problem. Etterhvert som de kutter ut nattamming har det blitt slutt på all soving i foreldresengen.

I forhold til å beholde sengen som en barnefri sone så har hverdagspappa gjort en kjempejobb. Mens jeg er villig til å gjøre det meste (les; gi plass for de små under dynen) for å få sove videre når jeg er trøtt, så har hverdagspappa stått opp og sittet med sengene til jentene. Etterhvert som de er blitt større og har kommet tuslende opp til mor og far i håp om å kunne legge seg under en varm dyne, så har han fulgt dem tilbake og ligget på en pute ved sengen deres til de har sovnet. Snakk om vinn vinn for meg; jeg har fått sove videre og samtidig unngått føtter og armer over hele meg. For dette er hovedgrunnen til at hverdagspappa har vært så interessert i å ha barn som sover i sine egne senger fremfor i foreldrenes. Så snart eldstejenten var i stand til å forflytte seg selv, så sov hun som en makk. Armer og ben var over alt, og følelsen av å trenge beskyttelsesdrakt i egen seng var absolutt tilstede. Hadde hun ligget roligere hadde kanskje ikke pappaen begynt prosjekt ungefri foreldreseng, og vår søvnkvalitet dermed vært betraktelig dårligere.

De siste dagene har vi iallefall fått en påminning om hvorfor vi under enhver omstendighet bør unngå å ha barn sovende i sengen. Dette til tross for at sengen vår alltid har vært 180 cm bred, og vi som oftest sover i hver vår ende (realitetens hverdagsromantikk). 5 åringen vår har nemlig vært syk den siste uken, og med feber som stiger om kvelden og tidligere historikk med feberkramper, så har vi ønsket å ha litt ekstra kontroll med henne. Siden hun sover noe roligere enn storesøsteren så anså vi vår seng som det beste alternativet. Og da mener vi et godt alternativ for 5 åringen, ikke for foreldrene. For der hun våkner opplagt og oftest i bedre form, har posene under mor og fars øyne nådd nye bunnivåer. Nettene er forvandlet til en kamp for å kunne sove uten å få spark i mage og hode, og armene våre har automatisk inntatt en beskyttende rolle foran ansiktet. Aktiviteten i sengen har iallefall økt betraktlig, og når morgene kommer kjennes det ut som om kroppen er mørbanket. Nei la jenten vår bli frisk raskest mulig, slik at vi voksne kan få sengen vår tilbake, og om ikke pappaen reiser seg neste gang noen av jentene står ved sengeenden og vil opp i, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å gjøre det…. :-)

Juleønske fra en 2 åring….

Øverst på ønskelisten står.... trommesett!!!!!

En tur på Living er ikke alltid det de små synes er kjekkest. Vår 2 åring ble imidlertid stor i øynene og svært så fornøyd etter et besøk der i dag. Faktisk likte hun seg så godt at det var vanskelig å få henne med ut…. Iallefall etter at det gikk opp for henne at hun måtte gå uten sin nye kjærlighet…..

Vårt lille gull la nemlig sin elsk på et trommesett som hun kom over. Hvordan er det mulig, et trommesett!!! 

Hvor mange ganger har man som voksne ikke spøkt med hvor gøy det ville vært å gi leker som lager mye lyd til andres barn, men så latt være i frykt av represalier…..

Nå hører 2 åringen vår til dem som synger bedre enn hun snakker, og hun elsker alt som har med musikk og sang å gjøre. At hun går for å prøve ut ulike instrumenter vil i så tilfelle kanskje ikke vært så rart, men jeg tror vi må gjøre en innsats for å få henne bort fra trommene til fordel for gitaren hun har rundt halsen :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Før hun skulle gå jobbet hun fælt med å få esken ut fra hyllen for å kunne ta den nærmere i øyesyn, og hun var veldig lykkelig over at hun klarte å bære den med seg. Da var det godt å kunne bruke julen som unnskyldning for å få henne vekk fra drømmegaven, “for ingen kjøper vel leker nå før jul….” Her hos oss krysser vi imidlertid fingrene for at hun har glemt det i god tid før det, for til alle som måtte lure; mor og far i huset ser helst at ingen oppfyller dette ønske……

BTL sandwich i pitabrød

BTL sandwish i pitabrød

Når vi voksne har lyst på noen lettvint og godt ender vi ofte opp med ulike varianter av BTL sandwich. Hva den inneholder varierer med hva vi har i huset, men kyllingfilet og bacon er selvfølgelig alltid med. I det siste har vi oftest endt opp med å bruke pitabrød, men om du ikke har dette i huset så stek to skiver i smør på stekepannen. Brødet smaker godt selv om det ikke er ferskt.

Start med å krydre kyllingfiletene med ønsket krydder (jeg foretrekker sitronpepper) og stek dem. Ta de ferdig stekte filetene over på et fat og ha stekefolie over slik at de holder seg varme. Regn en filet per porsjon.

Videre stek 2 bacon per sandwich. For å få dem ekstra sprø legg dem over på litt tørkepapir når de er ferdig stekte.

Salatblad, tomat, agurk og dresseing er vel det de fleste bruker som tilbehør, også hos oss. Når vi ønsker litt mer smak på retten så velger vi imidlertid heller oppkuttede grønnsaker som wokes i pannen. Salatblader, gulrøtter, løk, agurk og tomat fungerer fint. Tilsett sweet chilli sauce.

 

 

 

Skjær opp et ferdig varmet pitabrød. La de bakerste 10 cm være igjen. Ha over de stekte grønnsakene

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg over kyllingfilletene og bacon

 

 

 

 

 

 

Ha i det du ønsker av dressing og ost før du bretter over toppen på pitabrødet.

 

Tilberedingstid: ca 15 minutter

 

 

 

 

Feiring x 2

Hvite roser fra min supre nabo

I dag er dagen hvor vi jentene i huset burde stått tidlig på for å stelle i stand med frokost på sengen til Hverdagspappa, vi burde kokt egg og vi burde laget kakao. Som dere sikkert skjønner så skjedde ingen av delene. Vi hadde rukket å pakke inn noen nye boksere og sokker, men kort, nei det fulgte ikke med. Dagen startet med at formen min var dårlig, og siden Hverdagspappa hadde vært ute i går så var hans form ikke mye å skryte av heller. Valget falt derfor på å la han sove litt ekstra før han fikk slengt i fanget overnevnte (og svært lite spennende) gave. Tiden der farsdagene ble planlagt i flere dager er definitiv over, og å skryte over at vi fikk gjort stas på han vil også være en stor overdrivelse, her satser vi på at neste år, da skal alt bli så mye bedre :-) Når alt kommer til alt, så er vi alle iallefall enige om at han er verdens beste, og hadde fortjent det beste!!! Og det er vel tanken som teller…….

Hovedgrunnen til at han heller ikke fikk kake av oss (for det hadde han iallefall fått… tror jeg….) skyldes at svigermor har bursdag i morgen. Feiringen derimot, den fant sted idag. Så der jentene vanligvis sitter kvelden før og lager farsdagskort, så ble bursdagskort til farmor prioritert, og det er vel få forklaringer som møter større forståelse fra en pappa enn den :-)

Siden jentene har flere fettere og kusiner i samme alder, så er sammenkomster som idag et høydepunkt for dem. Med en svigermor som alltid disker opp med masse god mat, så er det stor stas for oss voksne også. Både godt selskap og god mat, kan det bli bedre! At jentene iallefall har hatt det gøy gjennspeiler seg i at yngstemann sovnet på gulvet her hjemme før klokken var 18. Vi voksne krysser dermed fingrene for at hun har tatt kvelden, og ikke våkner om noen timer etter å ha ladet batterien litt. Særlig viktig er dette idag når vi gleder oss litt ekstra til å sløve foran tv´n med sesongstart på Castle litt senere :-)

Fortsatt god søndag til dere alle

 

 

Hjemmelaget adventskalender

Da jeg møtte Hverdagspappa i 2001 så var han bare uker unna å skulle flytte og begynne i ny jobb….. i Irland. Ikke akkurat en drømmestart på et forhold, særlig ikke siden Hverdagspappa var fast bestemt på at han skulle bo flere år i utlandet. Jeg begynte i turnus i august det året, og da føltes det ikke like lett å skulle be om ferie for å kunne reise over, men jeg en tur i november var planlagt helt fra starten av. Hjemme i Bergen brukte jeg ventetiden på å sy en adventskalender, og vel fremme i Dublin kunne jeg derfor overlevere en hjemmeydd kalender med 24 nøysommelig utvalgte gaver hengende på. At dette ble suksess gjenspeiler seg i at Hverdagspappa neste dag kom hjem fra jobben og kunne fortelle at han hadde sagt opp for å komme hjem til meg (mulig at kalenderen ikke var eneste årsak, men det får denne historien til å høres bedre ut :-) ). Snakk om valuta for tiden jeg hadde investert for å fremstå som et godt koneevne.

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg de påfølgende desemberene var like flittig til å følge opp med nye gaver, men etter at vi fikk barn så har selvfølgelig kalenderen blitt funnet frem igjen. Når det kun var et barn som skulle ha adventsgaver så var det enkelt. Etterhvert som de er blitt flere så har de fått gaver hver sin dag, samt hatt noen dager der alle har fått en gave hver (blant annet 1. og 24. desember). I utgangspunktet så hadde jeg planer om at de skulle ha hver sin gavekalender, men så pleier jentenes farfar å kjøpe sjokoladekalender til dem, og siden jeg aldri kom så langt at jeg sydde egen adventskalender til den mellomste – og siden de synes det var greit å dele – så har jeg fortsett med det. Dermed så kan jeg heller legger litt mer penger i hver gave. Advent blir derfor tiden for å fylle på med nye strømpebukser, ullklær, tegnesaker etc, og gavene er dermed blitt for store til å kunne henge på selve kalenderen. De siste årene har jeg endt opp med å kjøpe store mengder kinderegg kvelden før kalenderen skal være klar, og spist meg frem til alle de gule beholderene inni for å bruke dem til å legge små lapper i før jeg pakker dem inn og henger dem på kalenderen. På lappene har jeg skrevet små tekster med hint om hvor de skal gå og lete, og så blir det skattejakt om morgenene (NB! her gjelder det å huske å skrive en liste hvor gavene skal gjemmes de ulike dagene). Det fine med dette er at det gir mor i huset litt ekstra tid på å bli ferdig med innkjøpene til kalenderen – alt trenger ikke være klart til desember – noe som hindrer for mange nødløsninger.

I år har jeg funnet ut at kinderegg planen siste kveld skal unngås. Jeg har derfor sydd små juleposer (tilnærmet samme fremgangsmåte som lekeposene jeg har sydd) som jeg kan henge på kalenderen. Disse kan jeg bruke igjen år etter år, så for fremtiden vil jeg fortsatt kunne komme til desember måned uten å måtte stresse for å ha kontroll på adventskalenderen.

Små julekalenderposer

Små julekalenderposer

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Siden planen i år er at jeg skal ha flere opplevelsesgaver, som kino og baking, så vil det være flere dager der alle jentene skal dele kalenderinnholdet. Jeg har derfor kjøpt små merkelapper på Pandura. Disse skal jeg feste på posene med navn på den eller de gaven er til. Dermed er det bare å krysse fingrene for at årets adventskalender faller i smak

Julelapper fra Pandura

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Og slik ble det endelige resultatet:

Det ble ganske så fult etterhvert :-)

Det ble ganske så fullt etterhvert :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...