I dag var det tid for 2 års kontroll for yngstejenten. Nå er hun rett nok 2 år og 4 måneder, men ifølge helsesøster er det vanlig å vente med kontrollen noen ekstra måneder for å gi de små muligheten til å være kommet litt lengre i språkutviklingen. Siden 2 åringen vår er yngst i søskenflokken visste vi på forhånd hva vi gikk til, og kontrollen var ganske så lik det vi er vant til fra de eldste. Først innom helsesøster, og så til kontroll hos legen. Tilsammen ca en time.

På forhånd hadde vi fått tilsendt et skjema som vi skulle fylle ut. Dette gikk på 2 åringens språk og ordforåd. Hverdagspappa og jeg prøvde etter beste evne å huske hvilke ord hun sier og hvilke vi ikke har hørt henne si. Ikke alltid like lett å ha kontroll

Helsesøsteren prøvde å få 2 åringen til å snakke og fortelle, uten at hovedpersonen selv helt skjønte vitsen med det. Etterhvert som en bamse og ulike klær den skulle ha på seg dukket opp, så ble det litt mer interessant, selv om prinsessen helst ville ha mamma og ikke helsesøster med på leken. Praten gikk ellers stort sett om kosthold og tannstell.

Å skulle måle og veie seg var spennende, og det var en stolt liten jente som fint gikk på vekten før hun stod så stram i kroppen inntil veggen. Her skulle hun iallefall vise seg fra sin beste side…..

Legekontrollen var fort gjort. Siden vi ikke ikke hadde noe vi lurte på, så kikket han raskt i ørene og i halsen, før han lyttet på henne. 2 åringen syntes selv at hun nå hadde vært tålmodig lenge nok, og var mest opptatt av når hun skulle få bollen som hverdagsmamma hadde bestukket henne med på forhånd. Selv var hun iallefall fornøyd over egen innsats, og var helt klar på at premien var noe hun fortjente.