Yearly Archives: 2012

Nytt år, nye muligheter….

Etterhvert som jeg er blitt eldre så har jeg innsett at nyttårsforsetter ikke er min greie. For jovisst har jeg prøvd; opp igjennom årene har jeg flere ganger ved årets slutt lagt konkrete planer for hvordan jeg skal komme inn i bedre treningsrutiner, jeg har sett for meg hvordan jeg skal kutte ut sjokoladen, hvordan jeg kan bli flinkere til å besøke venner og hvordan jeg skal få lest flere bøker. I det hele tatt har jeg hatt utallige nyttårsforsetter med formål å gi det nye året en best mulig start. Etterhvert så har jeg imidlertid lært at om målet er det vesentlige, så ryker ethvert forsett stort sett før januar er omme. Ved å ha for mange planer og for radikale inngrep i forhold til hvordan året har sluttet, så klarer jeg ikke å overholde dette. Er målet hovedfokus så blir ethvert avvik et nederlag, og dermed blir det lettere å gi opp selv etter en liten sprekk eller en uke der man er kommet ut av nye planlagte rutiner.

I år har jeg derfor ingen konkrete nyttårsforsett, men jeg har et ønske. Et ønske som jeg i hovedsak er ansvarlig for selv. Ved inngangen til det nye året er jeg bestemt på at jeg igjennom hele 2013 skal arbeide for å gjøre dette året til det beste noensinne. Å innarbeide nye vaner tar tid og krever innsats – hver dag. Så her gjelder det å sette prossessen foran målet. Så satser jeg på at jeg om et års tid kan slå meg litt på brystet å si at jeg iallefall har gjort det jeg kunne for å få det beste ut av 2013.

Så vekk med nyttårsforsettene, og frem med et løfte til meg selv om gjennom året kontinuerlig minne meg selv på at hver dag gir en ny mulighet for at dagen idag skal bli bedre en gårsdagen.

fyrverkeri

Godt nyttår alle sammen

Romjulskos

Mange forbinder jul og romjulstid med hytte, ski og hvitkledd landskap. Slik er det ikke for meg! Selv om jeg hører til dem som hvert år krysser fingrene for en hvit jul, så er det på grunn av stemningen det gir, og ikke fordi jeg ønsker å tilbringe tid ute i kulden. Siden hverdagspappa også kan styre sin begeistring for vinteren, så er vi ikke en familie som vinterstid ofte er å finne på fjellet :-)

Jentene derimot, er som barn flest: Snø er topp, og det skal ikke mye snø til før de jublende ikler seg vinterklær og er klar for lek ute. Siden vinteren på vestlandet oftest ikke blir liggende særlig lenge, så gjelder det å benytte muligheten når den er der. Når snøen plutselig kom i romjulen var det derfor bare å finne frem vinterdressene og komme seg ut. Kjempestas å endelig kunne få lage både snømann og snøengler.

Jippi, snø.....

Jippi, snø…..

Endelig nok snø til å få laget snømann

Endelig nok snø til å få laget snømann

Litt finpuss må til

Litt finpuss må til….

Neste dag var det imidlertid lite som minnet om snøleken dagen før….

Og så fort var den borte....

Så fort var snøen borte….

For jentene sin del håper jeg snøen snart er på plass igjen, det hadde vært kjekt om skiene også kunne finnes frem. Særlig for 2 åring hadde det nok vært stas å få prøve ski for første gang. Så får heller mors bekymringer for snømåking og glatte veier vike for lek og moro :-)

Bildekvaliteten på mobilkamera

I går kom endelig det nye sim kortet mitt i posten, så nå har jeg fått testet ut kameraet på mobilen også – og snakk om forskjell. De to bildene under er tatt fra samme sted, og under samme lysforhold med henholdsvis iPhone 4 og iPhone 5. Selv synes jeg at forskjellen på bildekvaliteten ble større enn forventet….

Bilde tatt med iPhone 4

Bilde tatt med iPhone 4

Bilde tatt med iPhone 5

Bilde tatt med iPhone 5

Med både ny mobil og nytt systemkamera har jeg nå endelig kamera for enhver anledning, så det bør iallefall ikke være bildekvaliteten som redusere lysten til å sette igang med å lage egne fotoalbum :-)

Kamera lykke

Helt siden jeg fikk barn så har planen vært å lage egne fotobøker til jentene – dessverre så har det blitt med planen. Riktignok har vi etterhvert sortert alle bildene på dataen under år, så egentlig hadde det bare vært å sette av tid til å komme i gang. En fin fotobok krever imidlertid at man har fine bilder å sette inn i. Jeg har aldri vært spesielt flink til å huske på å finne frem kameraet og ta bilder. Hverdagspappa hevder at om jentene som voksne setter seg ned for å se igjennom bilder fra barndommen, så vil de ikke kunne se sin far…. Tror det er et hint om at han hadde synes det var kjekt om jeg av og til tok et bilde også :-) For alt i verden, jeg er blitt flinkere. De siste to årene har jeg knipset bilder hyppig med iPhonen. Det er bare det at når disse bildene blir printet ut eller skal brukes i andre sammenhenger så er det hyggelige øyeblikksbilder, men ikke noe mer. Som regel er de både mørke og uklare.

I år har jeg derfor vært veldig tydelig på at jeg ønsket meg iPhone 5 til jul. Faktisk så har jeg vært så tydelig at jeg har ordnet det meste av dette gavekjøpet selv. Dermed fikk jeg telefonen akkurat slik jeg ville ha den. Siden kamera på denne telefonen skal være betraktelig mye bedre enn på iPhone 4, så gleder jeg meg til foråpentligvis å få bedre  bilder. For mobilen er alltid med, og kamera på denne vil nok fortsatt være den jeg tyr til når de spesielle hverdagsøyeblikkene oppstår. Dessverre hadde jeg ikke fått med meg at det ikke var godt nok med mikro sim kort. Så mens jeg venter på at mitt nye nano sim kort skal komme, så må jeg også smøre meg med tålodighet for å få se resultatet av mobilkameraet….

Bildet er hentet fra http://www.apple.com

Bildet er hentet fra http://www.apple.com

Jo mer jeg i det siste har tenkt på hvor få fine bilder vi faktisk har av jentene, kombinert med hvor viktig det føles å ha gode bilder som kan ta vare på små og store øyeblikk i livet vårt, jo mer har jeg ønsket meg et mer avansert kamera. Siden jeg har bursdag i januar har jeg derfor begynt å undersøke litt rundt tema – alltid greit å ha et konkret gaveønske. Etter å ha lest meg opp på nettet, så ble det klart at det jeg er ute etter er et systemkamera. Spørsmålet ble da hvilket systemkamera jeg skulle velge, og i et hav av produkter har det vært mye å sette seg inn i for å finne det som vil passe vårt behov. Heldigvis finnes det grundige gjennomganger og vurderinger gjort av fotokjennere, så etter å ha fordypet meg i disse, og tatt hensyn til vårt behov vurdert opp i mot hvor mye jeg er villig til å investere i et kamera, så er det særlig to kameraer som har merket seg ut:

Canon EOS 650D (testet av Lyd og bilde)

Bildet er hentet fra produkttesten

Bildet er hentet fra produkttesten

og Nikon 3200D (test fra AKAM.no og fra Lyd og bilde)

Bildet er hentet fra produkttesten

Bildet er hentet fra produkttesten

Siden min snille mann valgte å overraske meg med et nytt kamera på julaften, så slipper jeg å gruble mer over hvilket jeg skal gå for: jeg er blitt eier av et Nikon D3200, og foreløpig er jeg strålende fornøyd!

Nå satser jeg derfor på at både hverdagsøyeblikkene som ofte blir foreviget med mobilen, og andre hendelser hvor det er naturlig å ha Nikon kameraet tilgjengelig, vil gjøre at bildene våre fremover vil bli av bedre kvalitet. Dermed er det bare å håpe at det er dette som skal til for å finne motivasjon til å sette igang arbeidet med å lage fotobøker – nå kan jeg iallefall ikke bruke mangel på kamera som unnskyldning for ikke å gjøre det……

Endelig er dagen her…..

Så var bordet dekket, alle gavene er kommet under treet og finstasen er på plass. Snart står kirken for tur, før vi er klar for en kveld med god mat og kos.

Pyntet juletre

Ønsker dere alle en strålende julefeiring.

God Jul

Mens vi venter på nissen….

Etter hvert som julaften nærmer seg så stiger også spenningsnivået til jentene. Gavene frister om mulig mer enn noen gang, og ventetiden føles ekstra lang (av og til misunner jeg dem, for hvem husker vel ikke denne følelsen). Vi har derfor vært litt opptatt av at det skal være lite stress i heimen like før julaften, og desto mer tid til besøk og kos. I dag var det de siste gavene som skulle avleveres, og med det var det også tid for hyggelig samvær med gode venner. Vel hjemme igjen var det klart for nissegrøten. Dette er en fast tradisjon lillejulaften. Da spiser vi grøt og drikker julebrus, og lager til et eget julemåltid som nissen kan kose seg med når han er innom. Så mens jentene så julekongen laget vi til, og akkurat dennne dagen er det mor som serverer i grøtfatene. At det er tre mandler, og ditto like mange griser er vel ikke helt tilfeldig. Ikke hvor de havner heller… Jentene har iallefall skjønt at det akkurat denne dagen kan være lurt å vente med å komme til alt er klart, for ingen av dem ønsker å gå tilbake til en stor felles grøtgryte…..

Da er det klart.....

Da er det klart…..

... jentene fornøyde og sultne :-)

… jentene er fornøyde og sultne 🙂

På forhånd fikk yngstemann forklart hva hun skulle lete etter. Vi har enda friskt i minne den gangen 5 åring var 2 og spiste mandelen uten å merke det (og vi vet det var en på fatet hennes). Når dagens 2 åring først fant sin mandel så var hun riktig så stolt…..

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

Dessverre så falt ikke marsipan helt i smak, den var rett og slett en skuffelse :-)

For en skuffelse.....

For en skuffelse…..

Andre derimot, var betraktelig mer begeistret

Gris nummer 2

Marsipangris nummer 2…..

Gris nummer 3...

Marsipangris nummer 3…

Når alle er gode og mette gjelder det å sette frem en skål med grøt, og selvfølgelig et glass med julebrus, til nissen. Så er det bare å håpe at han er sulten, og at han husker å komme innom for å fylle julesokkene og legge igjen en morgengave under treet…..

I år har han nok vært litt tidlig ute, for i det vi var nede og la jentene så har han vært innom (det vet selvfølgelig ikke de), så da er det bare å håpe at de forventningsfulle små får sove nede….

Nissen må ha vært tidlig ute i år.....

Nissen må ha vært tidlig ute i år…..

... selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

… selv julesokkene har han alt fått fylt 🙂

For oss voksne er glassene nå fylt med noe rødt, og vi ser frem til å nyte de siste timene av denne lillejulaften i sofakroken.

Hjemmelaget karamellpudding

Da hverdagspappa og jeg begynte å feire jul sammen ble det heldigvis ingen diskusjon rundt hva som skulle være julemiddagen; pinnekjøtt var en selvfølge for oss begge. Desserten derimot har vi aldri blitt helt enige om. Mens jeg foretrekker karamellpudding, så vil han helst ha riskrem. Tidligere år har vi derfor pleid å lage begge deler, men siden det bare er oss fem som feirer jul sammen i år, så fant vi ut at det kanskje ble litt i meste laget. Iallefall har det blitt til at vi kutter ut riskremen, og går for karamellpudding. Selvfølgelig må den være hjemmelaget, og siden jeg synes den er beste dagen etter så har jeg brukt morgenkvisten i dag på å lage den. Om noen andre kan ha glede av oppskriften så er den som følger;

Oppskrift på hjemmelaget karamellpudding:

Karamell: Smelt 2 dl sukker i en panne på svak varme. Rør rundt og se til at alt sukkeret smelter. Pass på så det ikke brenner seg. Hell karamellen i en brødform. Vend litt på formen slik at hele bunnen er dekket. Formen blir fort varm, så bruk grytekluter for ikke å brenne deg.

Hell 3 dl kremfløte, 5 dl melk, 5 ss sukker og 1 stk vaniljestang (evt 2 ts vaniljesukker) i en panne. La blandingen koke opp under omrøring. Sett den deretter til side for å la seg avkjøle.

Hjemmelaget karamellpudding

Pisk 8 egg i en bolle. Spe inn den avkjølte melkeblandingen over. For å unngå luftbobler i blandingen bør den stå minst 10 minutter. Hell den deretter over karamellen i brødformen.

Stek karamellpuddingen i vannbad på 120 grader i ca 2 timer til den er stiv.

Hjemmelaget karamellpudding

Hjemmelaget karamellpudding

Karamellpuddingen oppbevares i formen frem til noen timer før den skal serveres. Kvelv den da forsiktig over på et stort fat.

Når jeg var barn så var jeg ikke spesielt glad i karamellpudding, og foretrakk derfor vaniljeis på julaften. Mulig det var spenningen som gjorde at desserten bare ble et nødvendig onde som jeg måtte gjennom før vi kunne begynne på gavene. Selv om jeg idag synes karamellpudding smaker helt herlig, så henger det fortsatt igjen at jeg gjerne vil ha den servert med is til. Hos oss blir karamellpuddingen derfor servert med vaniljeis og krem.

Julegleder

Som jeg har nevnt tidligere så er jeg ikke spesielt glad i å bake kaker. Ikke er jeg en stor kakespiser heller. Noen varianter derimot, som brownies, sjokoladekake og delfiakake, de kaster jeg meg gladelig over. Å bruke tid nå før jul på å bake blir imidlertid ikke prioritert. Når en kjær venninne da ringer på døren og overrekker verdens mest fantastiske delfiakake, da blir jeg glad da!!! (De andre i huset også). For snakk om luksus.

Sånn kan det også gjøres.....

Sånn kan det også gjøres…..

I følge henne så er det oppskriften på delfiasmøret, kombinert med litt kreativitet som som har gitt disse vidunderene. I tillegg har hun pyntet med marsipan, og resultatet er virkelig blitt lekkert….

Å la et glass med brente mandler følge med setter virkelig prikken over i.

Brente mandler hører julen tll

Brente mandler hører julen til

Tusen, tusen takk gode, snille M

Besøk hos nissen

Jeg har tidligere blogget om vår tur til Pepperkakebyen i sentrum. Det har liksom blitt slik at dette er den “ekte” pepperkakebyen, som besøkes. Idag fant vi imidlertid ut at det var på tide med et beøk til den lokale varianten i Åsane. Tidligere så har denne ofte føltes litt stusselig, og vi har opplevd at turen dit har vært mer et tidsfordriv.

Etter å endelig ha funnet parkeringsplass på senteret, så vurderte vi å droppe hele planen om å besøke pepperkakebyen. For med så mange mennesker som det var over alt, så antok vi at besøket dit ville bli preget av lange køer og stressfull stemning. Akkurat det vi hadde sett for oss å slippe idag. Siden 5 åring alt hadde vært der med barnehagen, fant vi imidlertid ut at det beste var å ta turen innom slik at alle jentene fikk sett. Og glad er vi for det. For det må ha vært det eneste stedet på hele senteret hvor det ikke var fullt av folk. Faktisk fikk vi hele pepperkakebyen for oss selv – det inkludert både nissejenten og selveste julenissen. Etter å ha sett oss rundt, jentene var blitt malt, bilder tegnet og pepperkaker spist, så ble det tid til prat og bildetaking med julenissen. Jentene synes det var stor stas at han hadde god tid til hver og en av dem.

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker......

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker……
2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør....

2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør….

Julenissesleden må jo prøves ut

Julenissesleden må jo prøves ut

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg....

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg….

Med julemusikken i bakgrunnen og nissen gående rundt, så var det virkelig rom for å kjenne på herlig julestemning. Et kjempekoselig besøk for oss alle sammen, så til neste år er vi definitivt på plass igjen. Dette var absolutt verken tidsfordriv eller et halvgodt alternativ, det var rett og slett en kjempefin førjulsaktivitet :-)

Juletrepynting med forviklinger

Siden vi ikke var trygge på 1) hvorvidt kunstige juletrær er vanskelige å montere 2) om treet ville passe i juletrefoten, var det ingen grunn til å utsette årets trepynting. Jeg har tidligere opplevd å måtte farte rundt lillejulaften for å finne juletrelys, etter at jeg i siste liten oppdaget at de jeg hadde ikke virket; og tro meg, det er ikke å anbefale; snakk om å øke eget stressnivå. Dermed var det idag tid for historiens tidligste juletrepynting hos oss. Jentene er alt blitt drevne pyntere. I tillegg til å pynte de små trærene på rommene sine, så har de hjulpet til både på skolen og i barnehagen, og de så iallefall ingen grunn til at vi ikke kunne gjøre det samme hjemme.

Juletrefoten er i allefall kommet på plass.....

Juletrefoten er i allefall kommet på plass…..

Det første vi gjorde var å finne frem juletreduken og juletrefoten. Her gjelder det å ha prioriteringen i orden….

Treet er på plass.....

Treet er på plass…..

Videre fikk Hverdagspappa hentet treet fra boden og inn i stuen. Frykten for komplisert montering viste seg heldigvis å være ubegrunnet. Rett nok hadde vi gjort det lettere for oss selv dersom vi hadde brukt den medfølgende juletrefoten, men ved hjelp av noen kreative løsninger så fikk vi nå treet til å stå. Å brette ut greinene viste seg imidlertid å bli et tidkrevende prosjekt. Med tre jenter og følgende bruk av barnearbeid, så gikk det nå seg til etterhvert. Ok, etter 5 minutter var de små lei, og jeg ble stående igjen alene. Sånn er det når Julekongen frister mer…..

Når treet endelig var på plass så tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av roen til å få på lysene. I det jeg var på vei for å rope inn mine små hjelpere, så fant jeg ut at jeg kunne glede dem med å sette på lysene. Bra var det, for da kom det frem at jeg definitivt burde ha sjekket dem før jeg hang dem opp på treet (at jeg ikke lærer). Da hadde jeg iallefall sluppet arbeidet med å ta dem ned igjen….. Heldigvis tok Hverdagspappa på seg oppgaven med å hive seg i bilen for å dra på jakt etter nye lys. Etter litt leting fikk han ved hjelp av sjarm og godord de ansatte i en butikk til å ta ned det siste paret som var utstilt og selge dem til han. Dermed viste det seg å være lettere å få tak i lys fire dager før jul, enn hva jeg opplevde for noen år siden dagen før….. At lysene viste seg å være ødelagt og ikke fungere i deler av lenken får heller passere…..

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av julekuler

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av juletrepynt

2-åringen synes Hverdagspappa brukte alt for lang tid, og så ikke helt poenget med å vente med pyntingen til han kom hjem. Hun satt derfor i gang med å pynte den ene siden av treet. Jeg er usikker på om jeg skal si at heldigvis så var det tidlig i prossessen at hun hadde et lite uhell…… Mor i huset hadde iallefall litt problemer med hvordan vi skulle vinkle dette til noe positivt, for den gode julestemningen måtte vi jo holde på! Jeg fikk presset frem “at det var bra det skjedde før lysene kom på….“, før jeg forlot rommet i påvente på at Hverdagspappa kunne komme og ordne opp.

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet.....

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet…..

Med treet tilbake i stående – forhåpentligvis enda bedre festet – og med nye lys, så er vi nå endelig ferdig. Årets tre er klart, og julen kan bare komme :-)

Endelig, så er treet ferdigpyntet.....

Endelig, så er treet ferdig pyntet…..

Gledelig førjulskveld alle sammen :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...