Monthly Archives: September 2012

Bryllup

brudeparet

I dag har vi vært så heldige og vært med å feiret et fantastisk brudepar under en liten privat vielse.

Jentene har hatt fri fra skole og barnehage, og synes det var stor stas å pynte seg til bryllup.

Selv ventetiden i kirken var spennende. Greit å kunne se seg litt rundt uten at noen maser om at de må være stille

5 åringen ble veldig fasienert over vinduet i kirken hvor det var bilde av Jesus på korset, og hun utbrøt delvis sjokkert og delvis overrasket : “Mamma, er Jesus død?” Godt mulig hun vil få seg noen overraskelser etterhvert

Etter en flott vielse og påfølgende hyggelig selskap, så gleder vi oss masse til å feire med stor bryllupsfest på ny i mai.

Gratulerer med dagen kjære brudepar

Byggeskuffelse….

Terrasserot

Etter planen skulle vi bodd midt i en byggeplass nå. Det gjør vi ikke…..

Som jeg tidligere har skrevet om så var planen å starte utbyggingen her i august. Dette har imidlertid kommunen satt en stopper for. For mens tema i media har vært behovet for fortetning mht boligbyggelse i storbyene, så har kommunen hengt seg opp i at vi ved å bygge ut overstiger 50 % av tomtearealet. Jeg har ingen problem med å forstå at regler skal følges, men siden 4 av våre nærmeste naboer har fått bygget ut uten problem så er jeg oppgitt over at vi ikke får sette igang som planlagt. Når det ikke har vært et tema tidligere hadde jeg ikke trodd det skulle bli et problem nå…

Særlig frustrerende er det siden vi alt for en måned siden gjorde klart for at byggingen skulle kunne settes igang når fristen for behandlingen av søknaden gikk ut – for hverken vi eller utbygger var forbredt på å få avslag. Dermed så har vi kuttet alle trær rundt huset, ryddet ut av boden og plasert mye av innholdet under presenninger bak huset, revet opp deler av terrassen, samt pakket gressklipperen innerst i bod to, noe som har resultert i at området foran huset er begynt å bli ganske så overgrodd. Sagt på en annen måte; det ser ikke ut! Ikke har det vært spesielt fristende å gjøre noe med det heller, for hele tiden har vi hatt et håp om at det ville ordne seg. Idag fikk vi imidlertid avkreftet det. Vi må søke på ny. Ikke bare det, tidsfristen for dispensasjonssøknader er ikke fastsatt, så vi har ingen pekepinne på hvor lenge vi må vente til vi får svar på hvorvidt vi kan sette igang eller ikke. Skrekkelig frustrerende å gå slik og ikke vite. For vi vil virkelig bli her, stortrives med både stedet og naboene. Samtidig så er plassen for liten. Vi hadde trodd at det skulle gå fint å la de to yngste dele rom en stund enda, men det blir veldig sene kvelder dersom vi legger dem samtidig. Da kan de prate til klokken blir ti (de tuller og ler og har det skrekkelig morsomt, bare synd det ikke er like morsomt når klokken nådeløst ringer neste morgen). Iallefall er det begynt å bli mange tilpasninger som må gjøres for at leggingen skal fungere. Vi kunne sikkert løst det med å bygge en vegg, evt sette noen hyller mellom sengene til jentene, men det frister ikke helt å begynne å gjøre grep heller.

Vi prøver å være positive, og krysser fingrene for at alt snart ordner seg. Utbygger er iallefall klare til å starte arbeidet umidelbart dersom kommunen gir sitt ja. Drømmen min om større plass og alt på plass innen jul ser det imidlertid ut som vi bare kan glemme, så litt skuffet må det være lov å være idag……

 

Bivirkninger av sjokoladekutt

Det mor selv ofte ender opp med; også på en mandag......

Det er nå blitt en måned siden jeg bestemte meg for å gjøre noe med sjokoladeinntaket mitt. Som jeg tidligere har blogget om så er dette ikke første gang jeg har denne tanken, men det er første gang jeg har holdt ut så lenge…. Jeg er derfor litt stolt over meg selv.

At jeg har vært 100 % sjokoladefri denne måneden stemmer derimot ikke helt. På forrige helgs hyttetur spiste jeg noen biter om lørdagen, men det var et bevisst valg. Fredagskvelden ble det nemlig satt på bordet en skål med favorittsjokoladen min. Jeg tenkte da at dersom jeg holdt meg unna den kvelden, så burde det være greit å spise litt påfølgende dag. Og slik ble det. Når sjokoladen ble servert neste kveld koste jeg med noen biter, og det uten å:

A) hive meg over skålen og spise alle umiddelbart

B) snike med meg skålen, spise alt og skylde på ungene.

Jeg synes såpass bør være lov. Særlig fornøyd er jeg med at jeg ikke mandagen etter hev meg i bilen, stoppet utenfor Rimi, som for anledningen hadde alle 200 grams platene sine til 17 kr (slike tilbud virker utrolig forlokkende på en sjokoholiker, det gir liksom et ekstra press på å spise) og hamstret inn.

Selve sjokoladesuget gav seg innledningsvis forholdsvis fort, men det har i løpet av denne måneden vært flere dager jeg skulle gjort mye for å kunne hive meg over en skål med sjokolade. Lørdag for eksempel; nyåpning av butikk – alt smågodt til 5 kr per hekto – enorme køer fremfor boksene. Da gjorde det nesten vondt å ikke finne frem en pose og fylle opp. Men jeg klarte det!! Ok, jeg spiste vaniljeis med maaasse flytende daimtopping på, men så lenge det holder seg til helgen så må det vel være lov…. Poenget mitt er jo ikke å kutte sjokoladen helt, men å ha et noe mer normalt forbruk enn hva jeg har hatt til nå – siden jeg er så streng med jentene hva gjelder snop så er det på tiden at jeg går foran som et godt eksempel (før de er store nok til å gjennomskue meg). Siden jeg har prøvd før, så vet jeg at om jeg er for tidlig ute med å introdusere sjokoladen igjen, så er jeg raskt tilbake til gamle og dårlige vaner. Målet er derfor å få de nye vanene til å bli det normale….

Etter å ha fullt egne tips og råd for å klare å holde meg unna sjokolade denne måneden har jeg imildertid sett to bivirkniger av prosjektet. Både vekt og pengeforbruk går ned. Sistnevnte har muligens sammenheng med at familien er mer planlagt når det gjelder handling. Vi går sjeldnere på butikken, og dermed blir det færre  impulskjøp. Det er derfor tvilsomt om det er manglende kostnader til sjokoladen som er hele årsaken til innsparelsene, men siden mitt forsøk på å kutte ut sjokoladen er grunnen til det nye handlemønsteret så er sjokoladen den indirekte åraken. Uansett en bivirkning jeg kan leve med ;-)

Dørselger – del 2

bilde4

Jeg har tidligere blogget om vårt møte med den isrealske dørselgeren. Når han var her booket vi en avtale med en kollega av han som skulle komme i går og se på innramming av bildet vi kjøpte. For å kunne prate i fred og ro uten avbrytelse hadde vi laget en avtale kl 20.00, og jeg hadde en forestilling om at dette ville gå fort – så feil kan man ta. Det er mulig jeg burde fått en mistanke når hun hentet bilen med utstyret – for den var enorm – om at hun hadde tenkt å gjøre hele jobben hjemme hos oss, og at det ikke var gjort på et øyeblikk.

I allefall, etter en lang og hyggelig samtale gikk hun for å hente et alternativt bilde. Ganske likt det vi alt hadde kjøpt, men større. Desverre for oss som skulle betale det hele, så likte vi dette bedre…. Vi endte derfor opp med å bytte. Hun hadde vel ikke vært selger dersom hun ikke hadde med andre bilder i tillegg, så det forklarer litt hvorfor ting tok tid……

 

 

 

 

 

 

Her var vi imidlertid ganske så bestemte, vi har nok bilder! Etter at hun hadde anbefalt og visst oss ulike rammetyper, så satte hun igang. Det var helt tydelig at hun kunne sine saker, og som sin kollega var hun svært hyggelig, så selv om besøket varte i over to timer var det verdt det. Resultatet ble bra også :-)

Matpakke og melkeordning

Helt ordinær matpakke

Jeg har på ingen måte engasjert meg i den pågående matpakkedebatten, men har ikke kunne unngå å få med meg innspill som har vært i media og på blogger. Det er godt mulig jeg ikke engasjerer meg fordi jeg innser at jeg aldri vil rekke over å lage fine figurer i matpakken til jentene. Jeg er sjeleglad for at de to yngste både får og spiser frokost og lunsj i barnahagen, for jeg synes det tar lang nok tid å lage mat til eldstemann, og det til tross for at alt jeg gjør er å smøre noen skiver, dele opp litt frukt og fylle flasken med vann. Det jeg imidlertid engasjerer meg i på denne årstiden er melkeordningen på barneskolen. Min 8 åring begynte nå i 3. klasse, og for tredje år på rad har jeg irritert meg over alternativene i skolens melkeordning. I min tid kunne vi velge mellom lett melk og hel melk, nå er alternativene blitt mange flere, deriblant melk med kakaosmak. Personlig er jeg lite begeistret for dette, og synes det er med å trigge søt behovet til de små. Samtidig så irriterer det meg at jeg må være den kjiipe mammaen som blir stilt ovenfor valget om hvorvidt barna skal få sjokolademelk eller ei. For hvilket barn vil ikke velge dette alternativet dersom de stod helt fritt? I et samfunn der diskusjonen går om høyt sukkerinnhold i barns kosthold og hvorvidt fysisk aktivitet i skolen bør økes, så får altså barna mulighet til daglig å innta søtet melk. Jeg savner derfor større fokus på hva barna spiser fremfor hvordan det de spiser ser ut….

Kokebok for jenter

Kokebok for jenter

“Kokebok for jenter – kul mat for kule jenter!” er en nyinnkjøpt bok hos oss. Det var 5 åringen som la sin elsk på den i butikken, og som mente den var perfekt. Hverdagsmamma skjønner ikke helt vitsen med tittelen – selv om det sikkert har en sammenheng med at de har tilsvarende variant rettet mot gutter :-) – for med unntak av de rosa sidene og siste kapittel, så tror jeg oppskriftene i stor grad vil passe like godt for gutter som jenter. Det er iallefall mye fristende innhold i boken for både store og små. Vi prøvde to av oppskriftene i går; jordbærmilkshake og banolader (jeg er ikke så bevandret i matverden at jeg hadde skjønt hva det siste var om jeg ikke hadde sett bildet, så om andre lurer så er det kjeks). Begge alternativene var enkle å lage, og kjeksene vil definitivt bli laget flere ganger. Jeg er noe mer usikker på milkshaken…..

Oppskrift på sjokoladekjeksene:

Sett ovnen på 180 °C.

Skrell 1 banan og putt den opp i en kjøkkenmaskin. Tilsett 100 g usaltet smør, 100 g lyst brunt sukker og 1 egg, og kjør maskinen til blandingen er jevn.

Tilsett 100 g fint mel, 1/2 ts bakepulver og 50 g store havregryn, og kjør videre til alt er blandet.

Hell blandingen i en bolle og rør inn 100 g mørk sjokolade kuttet i biter.

Sjokolade i biter

Legg bakepapir på to stekebrett. Legg toppete dessertskjeer av blandingen på stekebrettet. Gjør dem flate, og stek dem i 15 – 20 minutter. Avkjøl i 5 minutter, og legg dem videre til kjøling på en rist.

Oppskriften holdt til 12 kjeks, som alle ble spist mens de fortsatt var varme. I følge boken kunne de ha blitt oppbevart noen dager i en lufttett boks, men dette fikk vi aldri sjanse til å teste ut…… Kanskje neste gang

 

Oppskrift på milkshake

Fjern det grønne fra 500 g ferske jordbær. Kjør bærene i en blender. Tilsett 6 dl kald melk og 8 baller vanilje iskrem, og la maskinen gå i 1 minutt til det skummer. Hell den ferdige drikken i høye glass og server.

I stedet for jordbær kunne man i følge oppskriften ha brukt 4 bananer. Hos oss synes alle at shaken smakte alt for mye jordbær. Vi prøvde å spe ut med mer is og litt melk, uten at det hjalp (og vi er alle vanligvis glade i både jordbær og milkshake). Så om vi velger å prøve denne igjen kommer vi til å blande isen og melken først, for så gradvis å tilsette jordbærene slik at vi kan tilpasse smaken slik vi foretrekker

 

 

Tidlig 40 årskrise??

Hverdagspappas 40 årskrise?

Av Hverdagspappa: Kanskje er det litt tidlig å ligge skylden på 40 årskrisen når man nettopp har fylt 37 og bestemmer seg for å gjennomføre noe man absolutt ikke er innenfor rekkevidde av. Likevel, jeg får bruke det som unnskyldning, for ikke vet jeg hva som stakk meg da tanken om å gjennomføre en Iron Man triathlon slo rot langs bassengkanten i Spania. Det er en lang vei fra solsengen til 17 timers blodslit gjennom 3,8 km svømming, 180 km sykling og ikke minst 1 stk maraton. Jeg sier 17 timer fordi det er tidsfristen. Jeg har ingen ambisjoner om å klare dette raskere, og det hadde vært ganske kjipt å se dem stenge ned løypen i det man nærmer seg målet…. så 16:59:59 får være målet:-)

Den enkleste delen av et triathlon er planleggingsfasen, og der er jeg nå. Tanken er å utføre dette sommeren 2014. Litt research på google (hvordan greide man seg egentlig uten google) har avslørt at det i 2014 kun er en ironmanlengde triathlon i Norge. Dette er Norseman…… og tro meg, det kommer ikke på tale….
Litt mer dypdykk i internettet hostet opp et spennende alternativ. UK Ironman i Bolton. 1500 helsprø, veltrente triathlon utøvere. Inni der et sted må vel jeg kunne gjemme meg…
Parallelt med planleggingsfasen løper motivasjonsfasen. For å sikre at dette ikke blir med tanken, men faktisk gjennomføres bruker jeg en velkjent formel. En kryptisk tekstmelding sendes fra stranden i Cale Mesquita til min gode venn F. Han ringer raskt opp, er mer spontan enn meg og vips så er vi to. Stakkars mann:-) Steg to av motivasjonspakken er å informere K. på sist helgs hyttetur. Dette er en mann som aldri i verden kunne tenkt seg å delta, men han vedder gjerne på at jeg ikke klarer tidsfristen. Dermed ligger det nå 5000,- i potten…. Siste del er den artigste, kjøp av utstyr… kjøper jeg en sykkel til en avsindig pris får jeg høre det av hverdagsmamma om den ikke blir brukt:-) Foreløpig er kun pulsklokken på plass, men det er utrolig hvor mye man kan bruke penger på… mer om dette i ett seinere innlegg.
Til slutt, for de av dere som måtte lure. Hva er status på hverdagspappa sin form og erfaring med svømming, løping og sykling?
Riktignok kan jeg skryte på meg en maraton i mars i år. Gjennomført i Barcelona sammen med F. Dette er min eneste erfaring med langløp.  Gikk selvsagt på en kjempesmell,og tvang meg i mål på 4 timer og 20min.  Etter det har løpsskoene forblitt mer eller mindre bortgjemt…. Sykkel har jeg ikke brukt på åresvis, og aldri lenger enn noen kilometer…..og sist men ikke minst svømming. For å si det sånn: frakter man meg 3,8 km fra kysten og ber meg svømme tilbake så er det det siste dere ser av meg…tidsfristen på 2 timer og 20 min er altså ikke min største utfordring per i dag:-)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...