Monthly Archives: October 2012

Status “Prosjekt sjokokutt”

Nøttemiks

Prosjekt sjokokutt” har nå vart i to måneder. Å si at perioden har vært helt sjokoladefri vil dessverre være en løgn, for det har den ikke. De siste to lørdagene har jeg nytt meg en sjokolade til fulle. Først en mørk variant, før jeg forrige helg, etter anbefalinger, prøvde ut Bergene Melk sin nøttemiks. Denne hadde jeg gledet meg til lenge, og egentlig så hadde jeg tenkt at jeg burde holde meg unna vanlig lys sjokolade helt til nyåret, men siden det gikk greit å spise mørk sjokolade helgen før så tenkte jeg at jeg kunne prøve litt……

Lørdagens handling ble unnagjort på Coop Mega. Gjennom hele butikken så kjente jeg gleden bygge seg opp med tanken på at jeg nærmet meg snopehyllene. Men for en skuffelese (evt glede) – den lille utgaven av sjokoladeønsket var ikke der. Hva er det med butikker som kun har de store alternativene???? Tanken på å skulle gå tomhendt ut av butikken var knapt til å holde ut, så jeg avtalte med hverdagspappa at vi kunne kjøpe og dele den store. Deling er heldigvis et relativt begrep. Det er mulig hverdagspappa så for seg at halve sjokoladen var hans – egentlig tvilsomt siden han kjenner meg godt etterhvert :-) – og i sjokoladegleden på butikken så tenkte jeg vel at en slik deling kunne være fornuftig. Det var imidlertid før jeg var kommet meg inn døren hjemme, fått plassert jentene nede, og ivrig fått åpnet, delt og spist halve sjokoladen oppe på kjøkkenet. I sjokorusen som da kom stigende så føltes halve sjokoladen veldig lite…. Et blikk mot hverdagspappa gjør at han umidelbart foreslår en 60/40 deling i min favør. Mulig han i løpet av kvelden snek til meg noen flere ruter, og jeg må innrømme at jeg flere ganger vurderte å hive meg i bilen mot nærmeste butikk for å få tak i mer sjokolade. Samtidig så hadde jeg i bakhodet at det, det ville virkelig være å sprekke. De nesten dagene måtte jeg virkelig jobbe for ikke å gjøre akkurat dette, for sjokoladesuget har vært sterkere denne måned nr 2 enn hva som var tilfelle forrige måned. Det har krevd masse viljestyrke å holde seg unna sjokoladehyllene, men det har gått! Som jeg tidligere har skrevet om, så er ikke målet mitt å kutte ut sjokoladen for all fremtid, men å ha et litt mer normalt forbruk. For meg er derfor det langsiktige målet å la sjokoladen bli noe jeg koser meg med i helgene, ikke en daglig nødvendighet.

Når det er sagt så synes jeg ikke det hjelper på med alle tilbud som til enhver tid er på sjokolade. Det er mulig jeg er ekstra fokusert på dette, men jeg synes at jeg overalt ser tilbud av typen “Ta 3 for 2″ etc, og alltid er det de store alternativene det gjelder. Det føles liksom helt feil å velge den minste sjokoladen, og enhver samfunnsøkonom ville vel anbefalt den store, som definitivt gir mest for pengene. Hadde jeg klart å ha sjokolade liggende i skapet så hadde det nok vært det også, men jeg regner med at jeg ikke er den eneste som da ender opp med å spise mer enn hva jeg ellers hadde gjort.

For å avsluttende oppsummere litt før jeg går inn i prosjektets tredje måned, så må jeg si meg fornøyd med status så langt. Selv om jeg denne siste måneden har trengt enda mer viljestyrke for å holde meg unna sjokoladehyllene, så er jeg strålende fornøyd, og satser på at dette skal fortsette.

Les også 

Del 1: Hvordan bli kvitt sjokoladesuget

Del 2: Fristelser

Del 3: Bivirkninger av sjokoladekutt

Lekser

leksetid

Hvor kjedelig det enn får meg til å høres ut, så må jeg bare innrømme at jeg alltid har likt å gjøre lekser. Jeg hører til dem som har kost meg med å sette meg ned med bøkene, og der tanken på å lese for en god karakter har virket motiverende. Personlig er jeg derfor ingen tilhenger av en leksefri skole, og jeg synes ikke barn har vondt av å måtte lese og pugge litt. For egen del så har jeg iallefall hatt behov for å kunne sette meg ned hjemme i ro og fred for å klare å konsentrere meg skikkelig (mulig det har en sammenheng med at jeg i skoletiden har vært for opptatt av å prate med sidemannen…. ).

Etterhvert har jeg fått egne barn – og selv om det bare er et av dem som er begynt på skole – så håper jeg jo at de ikke skal synes at skole og lekser er noe ork. Når det er tid for lekser prøver jeg derfor å være så positiv og pedagogisk jeg bare kan. Det er bare det at når ettermiddagen kommer og alle er litt trøtte så kan dette være en utfordring – og jeg hører min egen anstrengte stemme “nei, nå sitter vi skikkelig på stolen” idet 8 – åringens ben og armer er alle andre steder enn der de skal være. “Nei, nå prøver vi igjen – les det som står, ikke det du tror står der”: Etter å ha gjentatt de samme frasene igjen og igjen er jeg usikker på om dette er blitt spesielt koselig for noen av oss – 8 åringens ansikt kan tyde på at hun iallefall ikke synes det, og eget spenningsnivå tyder på det samme.  Smilet prøver jeg fortsatt å ha på plass, men innvendig lover jeg meg selv at imorgen, da må vi prøve å komme igang med leksene litt før… Det er bare det at først skal middag lages og spises, diverse aktiviteter skal gjøres, og plutselig så er kvelden kommet. Jeg synes min lille 8 åring har mye lekser, og jeg husker ikke at de voksne var så delaktig i hjemmearbeidet i min barndom. For selv om irritasjonen innimellom bygger seg opp så synes jeg prinsessa er kjempeflink, men jeg lurer på hvem som gleder seg mest til neste ukes høstferie, og følgende leksefrie, mor eller datter….

Frustrerende romdeling….

Rommet til de yngste jentene

Når de to eldste var yngre delt de rom. Dette fungerte kjempefint, og jeg tror jentene var godt fornøyd med ordningen. Etter hvert ønsket imidlertid eldstemann seg sitt eget rom, noe hun også fikk. Når tredjemann ble stor nok til å flytte ut fra mitt og hverdagspappa sitt soverom, så flyttet hun derfor inn til den yngste av storesøstrene sine. Dette har ikke fungert like godt…… Jentene legger seg alltid fint – jeg tror faktisk de gleder seg til å komme i seng. Faktisk litt for mye, for da begynner livet. De ler og koser seg. Det er i og for seg alltid kjekt å høre de at de små har det bra, men når denne aktiviteten fortsetter og klokken kan bli både ni, ti og mere til, så er det ikke like sjarmerende lenger. Særlig ikke med tanke på at det kommer en morgen hvor vekkerklokken ringer ubenhørelig. Da er det gode humøret deres som oftest blåst bort……

Hadde alt gått etter planen så hadde vi vært igang med utbyggingen nå, men sånn er det ikke (se posten om Byggeskuffelse). Ikke er det overflod av hus med fire soverom i nærheten (bakdelen med å bo i storbyer), så det er ikke bare bare å finne noe nytt. En periode prøvde vi å legge 2 åringen i god tid før søsteren, men hun satt da trofast i sengen og ventet. Ikke var det noe kjekt for 5 åringen som måtte sitte oppe og vente på at yngstemann skulle sovne heller, så for tiden så har 5 åringen overtatt rommet vårt når det er leggetid. Ikke helt ideelt, men hun synes heldigvis det er ok. Så får vi voksne leve med å måtte bære henne ned i sengen sin etterhvert som roen senker seg i hjemmet. Det skjer iallefall mye tidligere enn hva som er tilfelle når de legger seg på samme rom…..

Hvor mye er det greit at barn ser tv?

Tv kos

En kjapp titt på kalenderen slår fast at vi alt er kommet til oktober. Ute laver regnet ned, og det er ingen tvil om at høsten er her. Når kvelden kommer så er det få ting som frister meg mer enn å krype ned i sofakroken med noe varmt i koppen. Sommerens iver etter å komme seg ut i det fri er helt fraværende, og veien til tv’n er skrekkelig kort. Dessverre gjelder dette for både store og små her i huset. For selv om jeg har lyst å late meg foran tv’n, så vil jeg jo helst ikke at barna skal gjøre det samme (snakk om dobbeltmoral). Jeg ser jo at jeg er en elendig rollemodell, og jeg burde nok først og fremst funnet på noe annet selv. Samtidig så trives jeg med å tenne lys og gjøre det koselig inne, og det er lite annet som frister; det er slutt på småprosjekter i hagen, lekeplassen er tømt for hyggelige naboer, og alle har trukket inn i egen hule.

Rett skal være rett, det er helst etter at de små er i seng vi voksne slenger oss ned foran tv – det er først da vi har tid. Samtidig så ser jeg at det gir en avkobling for oss, er det tenkelig at det samme gjelder for de små?

Jeg er ikke spesielt tilhenger av å ha forbud. Jeg tror at dersom ting er forbudt (uavhengig av hva det gjelder) så vil det bare trigge mer, og følgelig være mer fristende å skulle prøve ut. I forhold til tv titting så gjør det at jeg lar jentene sette på tv, samtidig så prøver jeg indirekte å motivere dem til å gjøre andre ting. Eksempelvis ved å finne frem puslespill og tegnesaker. Jeg prøver da å være flink til å skru av tv’n når de ikke ser på den, men kunne nok vært flinkere. Når tv’n først står på så ender jeg ofte opp med å se på den sammens med barna, for selv om jeg vet jeg sikkert burde gjort andre ting, så synes jeg det er herlig når jentene kryper opp i armkroken for å kose.

Det hadde vært kjekt å høre hva andre gjør. Merker dere stor forskjell på barnas tv vaner i de ulike årstidene? Hvor går egentlig grensen for hvor mye tv titting som er ok når barna er små? og hvordan begrenser dere tiden de små bruker foran tv’n?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...