Yearly Archives: 2013

App fra posten; Postens postkort

Jeg har flere ganger i det siste merket meg med en reklame om postens app Postkort. Kort fortalt så er dette en app som gjør det mulig å sende postkort fra mobilen med ens eget bilde.

Dette må jo prøves. Før var det helt naturlig at det på enhver ferie ble skrevet kort til kjente og kjære, men etterhvert som årene har gått og teknologien har gjort verden nærmere, så har både mms og mail tatt over og postkortene har liksom blitt borte et sted på veien. Etter å ha prøvd ut overnevt app så har jeg iallefall i år sørget for at et utvalgt antall familiemedlemmer får gleden av en liten hilsen fra jentene. Enkelt, kjapt og greit, så om det ikke blir egne håndskrevne kort som finner veien, så vil det iallefall dukke opp en hilsen hos noen av dere :-)

postkort1

Selve appen var forresten veldig enkel å bruke. Innlednigsvis må man velge om man vil ta bilde der og da, eller om man vil bruke et fra mobilens album. Når bildet er valgt, kan det redigeres og man kan velge ramme etc (litt som på Instagram). På neste steg så skriver man en egen tekst. Her kan man velge skrifttype og skriftfarge. Når dette er gjort er det bare å velge mottakere, her kan man skrive inn manuelt eller velge fra mobilens adresseliste. Avslutningsvis får man en forhåndsvisning på hvordan det hele vil se ut, før man velger hvilken dato man ønsker kortene skal komme frem til adressenten. Deretter er det å betaler (20 kr per kort). I det hele tatt var dette både enkelt og greit, og forhåpentligvis setter mottakerne pris på en liten oppmerksomhet fra oss :-)

Ironman i Haugesund

I august i fjor skrev Hverdagspappa et innlegg her på bloggen om hvordan hans mulige 40 års krise tok overhånd, og planene om å komme i sitt livs form frem mot den runde dagen gjorde at tanken om å gjennomføre triatlhon skred frem. Mange har spurt hvordan det går, og mange har fått med seg at han – sammen med en kompis – som et steg 1, gjennomførte Iron Man i Haugesund den 7. juli. Synes derfor det er på sin plass med en liten statusoppdatering på hvordan det gikk, så til alle dere som lurer; her kommer hans egen versjon:

Av Hverdagspappa

Det nærmer seg ett år siden jeg i et anfall av energioverskudd langs bassengkanten på Mallorca, fant ut at jeg skulle begi meg ut på en forbedring av kropp og sinn som skal kulminere i gjennomføring av en fulldistanse ironman Triathlon i 2014.

Svein1

Jeg skal ikke dvele ved hvorfor en 37 åring plutselig får for seg at man skal begynne med idrettsgrener som:

 A: Jeg aldri har prøvd før (sommerplasking og sykling innenfor en radius på et par kilometer teller ikke)

B: Aldri har stått på ”to do” listen

Men heller konkludere med at løping var mitt minst svake, om ikke eneste kort, med kun en (1) heller stivt gjennomført marathon på 4 timer og 20min i bagasjen. Og at har man først fortalt omverden om sitt inn(an)fall så må jeg nesten gi det et forsøk…

Derfor har året som har gått, treningsmessig, handlet om første steg på veien: Ironman Haugesund 70,3 den 7.juli 2013 (for de uinnvidde betyr 70,3 at dette er halve distansen med 1,9km svømming, 90km sykling og en avsluttende halvmarathon)

Datoen ble raskt markert i kalenderen. Påmeldingen og betalingen på 1.800 kroner ble sendt i romjulen da jeg mellom pinnekjøttet og kakefatet forstod at jeg trengte all den motivasjonshjelpen jeg kunne skrape sammen. En stor takk må også gå til min gode venn F som uforståelig nok slang seg med på galskapen og har gjort dørstokkmilen mer overkommelig når været, lysten og/eller kroppen har strittet i mot.

Til sammen viser polarklokken, som hadde sin jomfrutur (sammen med mye annet nytt utstyr) 23.august 2012 at jeg opp til løpet hadde lagt bak meg 150 treningstimer på 10 og en halv måned. Altså et snitt på 3 timer og 20 min i uken På grensen til et minimum tenker jeg ekspertene vil si, men sånn er det å være trebarns far i full jobb. Mottoet har vært kvalitet, ikke kvantitet, med fokus på langturer de siste par månedene som skulle gjøre meg i stand til å tåle både sykkelsete, kampen mot havet og ikke minst , et jevnt svømme/sykkel og løpstempo!

6.juli satte vi oss i bilen med jækla mye utstyr. Man må jo nesten ha tatt et logistikk kurs for å holde orden på alt. Kjipt om en glipp her skulle legge kjepper i hjulene…

utstyr trialthon Haugesund

Vel fremme så var opplevelsen frem mot start veldig positiv. Haugesund har virkelig grepet denne muligheten til å sette byen på idrettskartet. Arrangørene fremstod proffe og serviceinnstilt og ”hele” byen virket å skulle bidra. Enten som hjelpemannskap eller heiagjeng. Registreringen, den pålagte brifingen (hvor man ikke ble registrert, for de som måtte slite med å rekke denne…) og avleveringen av utstyret i T1 gikk slag i slag.

triathlon Iron Man Haugesund

Før vi visste ordet av det så var det bare en natts dårlig søvn som gjenstod før vi skulle hentes med buss tidlig søndag morgen.

Arrangøren hadde delt feltet inn i to puljer med start 08:00 og 08:20. Vi var plassert i sistnevnte, men valgte likevel å være tidlig ute (mye nerver som måtte roes…)

trialthon Haugesund sømming

Det var unektelig en spesiell stemning innenfor inngjerdingen. Jeg fant etter hvert utrolig nok roen, men må innrømme at jeg ble alvorlig stresset når speakeren gjorde to deltakere oppmerksom på at dekket på sykkelen deres hadde punktert. Har enda til gode å skifte dekk på racersykkelen og selv om utstyret var på plass så var det min absolutt største frykt…

Etter at pulje 1 var avgårde, og nasjonalsangen avspilt (seriøse greier dette), så var det vår tur til å gå gjennom en jublende tilskuergjeng og ta steget ut i ett overraskende varmt Skeisvatn. Med beina godt plantet i mudder var det bare å vente på at nedtellingen og starthornet!

I det starten gikk var det bare å legge fra seg alle hemninger og legge på svøm før hordene bak meg kom stormende (tips 1 til nybegynnere; Ikke still deg for langt fremme i starten om du ikke har en fortid som svømmegud). Jeg hadde falt for fristelsen til å ta noen ekstra steg frem i køen og hadde nok flere bak enn foran meg i det hornet jamret høyt og nådeløst. Internett forteller at begynnelsen på denne type fellesstarter fort blir en kamp for tilværelsen, og de første to hundre metrene var det lite fokus på teknikk og hastighet, men desto mer et strev for å få nok luft i lungene og unngå veivende armer og sprellende bein fra 600 andre tullinger som hadde valgt å tilbringe søndagen på samme måte….  Men etter hvert så kom jeg inn i en bra rytme og prøvde å svømme sånn noenlunde i riktig retning (stolte på at de rundt meg siktet seg ut raskeste vei…)

Jeg svømmer med pulsbelte og klokke, men jeg greier ikke å fange opp noen info mens jeg kaver som verst i vannet. Hadde derfor ingen ide om tidsbruk i det jeg endelig nærmet meg ilandstigning. Bare det å ha kommet seg opp av vannet var en herlig følelse. Og samtidig oppdage at man ”kun” har brukt litt over 40 min mens man blir heiet frem av en entusiastisk tilskuerflokk på vei til sykkelskiftet var fantastisk.

Jeg hadde hatt som mål å være på sykkelen før det var gått en time. Kanskje derfor jeg brukte unødvendig lang tid med skiftingen. 7 minutter er i alle fall et par for mye (Tips: benytt deg av damene som står klar til å vrenge av deg våtdrakten. Det gjorde ikke jeg…)

Når jeg først var kommet meg på sykkelsetet så føltes beina veldig bra. Jeg hadde kun hatt to korte treningsøkter den siste uken og hevet innpå karbo med god samvittighet i dagene før løpet. Noe som tydeligvis hadde god effekt, for jeg skjønte fort at dette gikk raskere enn planlagt uten at pulsen gikk i taket (her skal det sies at jeg for engangs skyld hadde nok luft i hjulene.  8,5 bar. Her har jeg syndet på treningsturene, men det var jo nå det gjaldt :-) ).

Sykkelløypen opplevdes ikke flat. Det gikk opp og ned stort sett hele tiden, men små bakker. Hadde heldigvis prøvekjørt den helgen før, og dro nytte av det.

Gjennomførte syklingen på 3.12. Godt over halvtimen bedre enn forventet, og med en snittpuls på 143 så var ikke beina helt ødelagt med tanke på løpingen som gjenstod.

Etter tre minutter i skiftsonen så var det ut på tur. Målet hadde vært å fullføre på under 7 timer så jeg lå jo godt foran skjemaet der jeg prøvde å løpe av meg sykkelbeina :-) Halvmarathonløypen går gjennom sentrum av Haugesund med vendinger ca hver 5 kilometer og hele 5 passeringer i målområdet hvor det var folkefest og herlig liv. Var virkelig motiverende hver gang man løp gjennom sentrum og fikk mange oppmuntrende ord!

triathlon Iron Man Haugesund

Min største utfordring var magen. Fra 5 til 12 km slet jeg og lurte en stund på hvordan dette kom til å gå (ikke akkurat flust med toalettfasiliteter langs løypen). Heldigvis bedret den seg etter hvert, og når min kone gav meg en fantastisk sekundering med 10 km igjen øynet jeg muligheten for å komme under 6 timer (fikk seinere høre at jeg ikke så god ut på dette tidspunktet…). Det hjalp også på at jeg så ryggen på F der fremme.  Jeg så plutselig anledningen til å slå to fluer i en smekk, og løp det jeg kunne de siste kilometerne.

triathlon Iron Man Haugesund

Og jammen gikk det ikke veien. Brukte ca 1 time og 54 min på løpingen, og passerte målstreken på 05:58:23!! Overlykkelig og sliten…. Der og da fristet ikke tanken på den doble distansen, men jeg har fortsatt et år på meg :-)

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

PS. Tok meg ikke tid til å smøre meg med solkrem etter svømmingen. Note to self; Gjør det neste gang :-)

Cala Bona Sunwing Resort

Den første uken vår her på Mallorca er over, så jeg tenkte det var på sin plass med en liten statusrapport :-) Hotellet vårt heter Cala Bona Sunwing Resort, og vi bor på den delen som heter Mimosa. Som navnet sier så er det et Sunwing hotell, og det ligger på østkysten av Mallorca. Vi reiser også i år med Ving, og ble fraktet med buss den timen det tok å kjøre fra flyplassen til hotellet. I motsetning til i fjor var vi forberedt på at bussturen ville ta tid, og hadde derfor husket rikelig med vann. Dette er fjerde gangen siden 2007 vi er på Mallorca, og det er ikke til  å komme unna at vi synes dette er et supert turiststed for en småbarnfamilie. At flytiden kun tar litt over tre timer, opplever vi som et ekstra pluss.

For vår del så bor vi denne gangen i en to-roms familieleilighet med et foreldresoverom, og tre senger i stuen. Av de stedene vi har feriert med barn, så er dette utvilsomt det beste rommet. Både størrelsen og planløsningen er god, og i tillegg har vi en stor terrasse. Det er ikke egen spiseplass inne, men terrassen gjør at det ikke ville vært noe problem å spise og tilberede mat i leiligheten.

Kveldskos :-)

Kveldskos 🙂

Rommet er greit utstyrt. I tillegg til kjøkken med det vanlige utstyret, så er det selvfølgelig air condition både på foreldrerommet og i stuen hvor barna sover. Videre har rommet tv, i tillegg til spanske kanaler er det en engelsk og svensk. For de som vet de vil savne den faste tv pausen så kan det være en ide å ta med en liten dvd spiller å koble til:-). Det er gratis internett på rommet, men nettverket er ikke av det beste. Vi har med ipad til jentene, men hadde på forhånd gjort dårlig reasearch for nettflix fungerer ikke her (gjelder utlandet generelt), det samme gjelder for de utenlandsk produserte seriene på NRK super… På rommet lå det videre egne badehåndklær når vi kom (alltid et pluss å slippe å pakke med dette :-) )

Selve rommet vårt ligger ut imot en vei, noe som for oss er helt greit. Det har ettermidagssol, og litt trafikkstøy. I tillegg er det enkelte dager noe støy fra nabohotellet på kveldstid, uten at verken vi eller barna plages av det.

Like utenfor

Like utenfor rommet

Hotellet ligger like ved sjøen, og har således fin utsikt. Det er imidlertid ikke noen fine bademuligheter i sjøen like ved. I katalogen står det at badestranden ligger ca 800 meter unna, men dette synes vi er å ta lite i. Avstanden var såpass lang at det med en 3 åring – og ingen vogn – så har vi med et unntak foreløpig holdt oss til hotellbassengene. Den ene gangen vi prøvde, endte vi opp med at yngstemann sovnet, og ble liggende på et håndkle på stranden.

Hotellet i bakgrunnen

Hotellet i bakgrunnen

Selve hotellet består av tre deler, alle med tilhørende bassengområder. I den delen hvor vi bor, så er bassengområdet nyoppusset i år, og det er rikelig med solsenger. Selv om mange av sengene som alltid er reservert alt tidlig fra morgenen av, så har vi enda til gode å ha problem med å finne solsenger selv om vi kommer til litt senere på dagen. Bademulighetene i hotellets bassenger er kjempebra, og det er mange muligheter å velge mellom for både liten og stor. Et ekstra pluss at det på de store bassengene også er mulighet for de små å være med uti da det er helninger og trapper som gjør det lett for de minste.

cala bona mimosa

I fjor var vi litt lengre nord her på Mallorca; på Viva Cala Mesquida Resort. Det var vårt første møte med all inclusive, og vi elsket det! Da var det flere resturanter å velge mellom, og alt av barneaktiviteter og sportstilbud var inkludert. Det samme var samtlige drinker etc. Når vi bestilte all inclusive i år, så hadde vi derfor forventninger til at det ville være tilsvarende konsept her. Det var det IKKE. Vi burde kanskje vært forberedt på at dette, siden vi i år betaler mindre (barna er her gratis), men det var vi ikke. Innledningsvis var vi derfor litt skuffet. Aktivitetene for barn må betales for, det samme gjelder treningskort til treningsrommet. Mange av drinkene (for eksempelvis min favoritt Strawberry daiquiri) er heller ikke inkludert. Følelsen av standard på spisestendene er også ulik. Mens vi i fjor kom til bord med hvite duker, pen oppdekking og innhold på flasker, så har vi her opplevd å måtte hente eget bestikk og drikke i dispenserene, samt at bordene ikke alltid er vasket av. Etterhvert er vi begynt å venne oss til dette, men om vi skulle ende opp her ved en annen anledning, så vil vi nok ikke valgt all inclusive. Særlig ikke siden nærområdet inneholder mange koselige spisesteder. På hotellet er det forresten også restriksjoner på hva barna kan velge på det ene andre spisestedet enn spisesalen, og deres håp om toast etc lar seg ikke følge med i bestillingen deres.

I år er det Lollo og Bernie som er trekkplasteret. For våre jenter kommer eldste mann litt i en mellomkasse med sine 9 år. En del av aktivitetene for de mellom 8 og 15 år  er litt “voksne” for henne, mens 6 åringen ikke er så intressert i å være med i en klubb hvor ikke eldstesøsteren er. Siden vi voksne ikke er like begeistret for å sende 3 åringen avgårde – hun har i tillegg vært syk 3 dager, så det har vært lite aktuelt – har det blitt til at de alle heller vil være sammen med oss.

Greit å sende de små inn for å se show først, da sikrer de alltid plasser til mor og far :-)

Greit å sende de små inn for å se show først, da sikrer de alltid plasser til mor og far 🙂

På dette hotellet begynner kveldsshowet alt klokken 19, så vi er ute og spiser tidligere enn noen gang. Det er mange småbarnsforeldre her, og vår opplevelse er at om man kommer til spisesalen fra kl 19 og utover, så er det vanskelig å få bord, og vi må selv gjerne både lete frem både drikke og bestikk, noe som faktisk kan være et lite irritasjonsmoment der man står med tre barn (mulig vi er begynt å bli sære), så vi har valgt å spise daglig rundt 18.30. Da er det alltid bord, og vi blir raskt servert. Barna kan deretter løpe inn i salen like ved for å se showet de fem dagene i uken det er. De to dagene hvor det ikke er underholdning, er det forresten både roligere og senere fullt i spisesalen…

Som en oppsummering så anbefaler vi gjerne stedet til andre, men da som sagt uten all inclusive.Vi har selv bodd på dette hotellet for 6 år siden (jeg har også vært her engang for 18 år siden, men var nok opptatt av helt andre ting den gang 🙂 ), og husker enda den luksusen det var å kunne sjekke inn bagasjen på hotellet, så det er noe vi har merket oss med og ser frem til å kunne få gjort. Det er alltid deilig å komme frem på flyplassen uten å måtte drasse rundt på all bagasjen. Heldigvis er det enda en uke til vi må tenke på dette, så vi gleder oss over å enda kunne nyte nok en uke i sol og varme!!

PS!! Når det gjelder bagasje, så reiser vi med Thomas Cook. Når vi skulle reise ut fra Flesland, så opplevde vi noe som vi ikke har vært borte i før; Det var kun mulig å sjekke inn en koffert per person. Vi har alltid regnet på 20 kg per hode, og har derfor ikke tenkt så mye på verken antall kolli eller vekt (ser det som umulig å overstige 100 kg selv for oss). Ungene har imidlertid alltid hatt sine egne kofferter, og for yngstemann er det her snakk om en mini Ole Brum koffert. Vi hadde derfor 6 kofferter på fem personer, noe som ikke lot seg ordne (selv om 3 av koffertene var små, og kun 1 virkelig stor..) Vi måtte derfor ta med yngstejentas  koffert som håndbagasje… Dette var ikke noe kjekt å finne ut av det på flyplassen, så regelen for fremtiden er visst å pakke i store kofferter.

Fra kaos til paradis

Etter en heller laber hjemmesommer så langt, så er vi endelig fremme under Spanias sol. At vi stod opp alt klokken tre fredags morgen (ææ, natt er vel egentlig mer passende) får så være, for nå nyter vi både bading og sol på Mallorca. Etter uker med regn skal det bli godt med 14 dager her. Selv om nåsituasjonen er topp, så fikk vi en litt mer kaotisk start på forberedelsene til reisen hit enn hva som var meningen. Planen var nemlig å pakke ferdig det meste alt onsdag, slik at vi skulle kunne bruke torsdagen til  å roe ned og slappe av. Mens vaskemaskinen enda durte og gikk onsdag så vi plutselig vannet piple ut på nabobadet. Vann som kommer ut under lister gir alt annet enn en god følelse…… Med en mann som har erfaring fra forsikringsbransjen gikk det sporenstraks en telefon til forsikringsselskapet, og torsdag kom en fagmann på befaring, noe som resulterte i følgenede:

bad fukt

Nå er dette et lite toalett som vi ikke har gjort noe med siden vi flyttet inn. Planen har hele tiden vært at om vi blir værende så skal dette, en bod, et bad og et vaskerom  bli til to bad og et vaskerom. Dette prosjektet var under ingen omstendigheter budsjettert inn nå…. Etter et fuktteknikkeren hadde sagt sitt så kunne vi heldigvis berolige oss med at det verken var sopp eller råte i veggen, og at det i hans øyne var en heller liten jobb i å få rettet opp i det hele. Alt må tørkes før nye plater, belegg og lister kommer på plass. Samtidig så er det ikke til å komme over at det er litt kjedelig å begynne å fikse på noe som vi før ellere senere (helst før) skal endre på. Så mens vi forlater hjemmet med tørkemaskiner jobbende for fullt, så får vi regne og diskutere hvordan vi skal gå frem. Det hadde vært kjekt å få også badene slik vi vil ha dem, samtidig så er vi litt lei av alt som heter oppussing og kaos i huset. I tillegg så kom overslaget over hva det vil koste å få gjort dette nå på mail igår, og gav oss andre grunner enn bare Spanias sol til å måtte tørke svetten…..

Vi prøver derfor å la hjemmesituasjonen være hjemme, mens vi nyter ferien. Foreløpig ser det i allefall lovende ut, og jentene koser seg masse med badingen.

calabona

Jeg lover å oppdatere mer i dagene som kommer. Ryktene sier forresten at det ikke er så aller verst hjemme heller, så jeg håper alle nyter solen så lenge det varer!

Utbygging: Status uke 19

Denne uken har vi fått merke at ferien står for dør, og det har vært mindre byggeaktivitet her enn hva vi har vært vant til i det siste. Siden snekkerne også har ferie de neste tre ukene, så har planen vært at det vil være full byggestopp i denne perioden. Dette har satt sine begrensninger for hva som kan gjøres. Alle jentene er for tiden samlet på et rom nede. Mens planløsningen til 9 åringens rom, kjellerstue og gang er platet til, så avhenger de siste to soverommene og walk-inn garderoben at også dette eksisterende soverrommet rives. Når det blir gjort så har vi altså ingen rom igjen… noe som ikke ville vært en ideel situasjon med tanke på tre uker uten byggeaktivitet. Derfor er det bestemt at dette skal avventes.

Heldigvis så er det ikke så galt at det ikker er godt for noe. Mandag klarte vi å finne enda en ting vi gjerne skulle fått gjort; en ny vegg i stuen oppe. Vi har lenge sagt at siden vi ikke fikk bygge ut slik vi ønsket i 2. etc, så vil vi gjør noen enkle grep for å få mest mulig ut av det arealet vi har. For å få dette til så ser vi for oss en egen vegg der rekkverket til trappen har vært , og hvor det vil være ideelt å flytte tv´n til. Skulle vi gjort dette selv så hadde det sikkert drøyd ut, så å få andre til å gjøre jobben setter en fortgang i planene om å få ordnet til også der. Så om ikke annet så er nå denne veggen på plass :-) Nå gjelder det bare å få den sparklet og tapsert så er vi klar til å ommøblere.

utbygging rekkehus

Det meste nede er som sagt nå på plass. Takplater og vegger også i de små rommene er tilnærmet ferdig, og det hadde derfor vært perfekt for oss om både sparkling og maling av det store soverommet og stuen  hadde blitt ferdige mens vi er vekke. Hverdagspappa tok derfor en kjapp telefon for å forhøre seg om dette er helt utelukket – forhåpningene var ikke spesielt store – men gleden over svaret om at dette skulle la seg ordne desto større. Iallefall, nå kommer malere inn alt i neste uke, så de nye planene er at i løpet av ferien vår så skal både kjellerstuen og et av barnerommene være helt ferdige. En kjempehyggelig overraskelse med andre ord :-)

utbygging tomannsbolig

utbygging tomannsbolig

utbygging tomannsbolig

Vi er for tiden i feriemodus. Optimalt burde vi sikkert brukt litt av denne tiden til å få malt ute, men siden været ikke er på vår side de neste dagene, og vi på fredag setter kursen mot sydligere strøk, så ser det mørkt ut med disse planene. Vi satser på at en lat ferie gir ekstra motivasjon til å sette i gang når ferien er over :-)

Ha en fortsatt strålende uke alle sammen!!

 

Utbygging: Status uke 18

I forkant av denne uken var vi spente på om elektrikeren ville dukke opp mandags morgen. Snekkerene som jobber her hadde egentlig gjort ferdig det de kunne gjøre før det elektriske kom på plass, og vi var derfor litt bekymret for om ting ville stoppe opp. Tydligvis er det mange som trenger håndverkere nå i forkant av fellesferien…. Iallefall, ingen elektriker kom mandag. I utgangspunktet fremkalte dette lysten til å rive seg i håret for vår del. De siste ukene har det skjedd mye, og vi hadde håpet denne fremgangen skulle fortsette disse siste ukene før ferien.

Som så mange andre som står midt oppe i en bygge-/oppussingprosess så opplever vi at ting har en tendens til å balle litt på seg, og etterhvert som det hele skrider frem så ser vi stadig nye ting som skulle vært gjort, og som vi vil ha på plass for å få den berømte prikken over ièn. Listen over planer og drømmer har iallafll ikke blitt kortere disse ukene vi har holdt på, og endel ting har vi sett for oss at vi skal få gjort selv. Så er det bare det at verken ferdighetene eller interessen for å faktisk skulle være dem som gjør den jobben er tilstede her i huset. Ikke har vi særlig av det verktøyet som hadde trengtes for å gjøre det hele litt lettere, og med tre barn er det heller ikke alltid slik at tiden strekker til… Det er rett og slett kjekkere å kunne være sammen som familie, enn å måtte ha mange prosjekter i huset på gang. En kjapp avgjørelse om å sette vekk noe av jobben til dem som faktisk kan det – og også gjør det mye fortere enn hva vi ville ha gjort – kom derfor når det plutselig dukket opp noen dager uten arbeid her. Mandagen ble det både laget loft i uteboden, samt at det gamle gjerdet ble fjernet og nytt kom på plass. Så kunne vi heller benytte ukens eneste finværsdag den ettermiddagen til å få på det et strøk med maling.

Når elektrikeren heller ikke kom på tirsdag, så ble veggen i stuen oppe tettet skikkelig til, i tillegg til at en markise på terrassen ble montert. Så nå begynner ting å ta enda mer form. Vi begynner iallefall å bli fornøyde med resultatet :-)

påbygg av tomannsbolig

påbygg tomannsbolig

Onsdag var heldigvis elektrikeren på plass (sikkert bra før vi fant ytterligere ting å få gjort, og dermed overskrider budsjettet fullstendig), og etterhvert som han har jobbet så har de andre kunnet plate og ordne til. Siste rest av uken har dermed gått med til dette. Alle dører er kommet i hus, men dessverre har karmen til den store skyvedøren mellom gang og stue nede forsvunnet på vegen, noe som gjør at den siste veggen ikke er på plass enda. Uansett går det stadig fremover, men igjen er det bare å konstantere at denne fellesferien kommer noe ubeleilig for vår del. For nå er det tid for at de som skal spartle, pusse og male skal kommer inn, noe som dessverre må vente til over ferien. Nå er det derfor bare en uke igjen før det hele stopper opp noen uker. Synd, men lite å gjøre noe med.

påbygg tomannsbolig

utbygging tomannsbolig

utbygging tomannsbolig

Om ikke annet så blir det daglig både ryddet og støvsugd nede, så ungene har alt begynt å ta de nye delene av huset i bruk. For oss voksne så får vi demed en liten  smakebit på hvor deilig det skal bli med litt ekstra plass om ikke så alt for lenge :-)

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg. For Hverdagspappa sin del så er dette en helg han lenge har hatt nedtelling til. Søndag er det nemlig klart for Iron man i Haugesund, og da gjenstår det å se om et år med fokus på trening har hatt den ønskede effekt når selve styrkeprøven skal gjennomførest. Utfyllende rapport kommer :-)

Både spennende og kjekt, men også litt trist….

Etter 5 år er det idag siste dag som barnehagejente for husets 6 åring. Vanligvis er det vel lite som ligner spenning tidlig om morgenen, men idag var det ikke fritt for at det var litt flere følelser i omløp enn hva som vanlig er :-)

Med en liten oppmerksomhet til både store og små i barnehagen var det iallefall en forventingsfull jente som gikk ut døren, klar på at dette var stor stas, men også litt trist.

siste dag i barnehagen

Det faktum at hun snart er skolejente kom iallefall enda litt nærmere, og det er ikke tvil om at hun går spennende tider i møte :-)

Tidlige Brann fans krøkes skal…..

Jeg må bare innrømme at få ting interesserer meg mindre enn fotball. Hverdagspappa derimot, han interesserer seg nok for hele familien tilsammen. Sånn sett så har jeg en viss intresse av fotball også, for i og med min kjære er lidenskapelig opptatt av det, så kan fotballresultater påvirke hans humør (helt uforståelig for meg). For all del, ikke slik at han blir sur og gretten, men at han resten av kvelden går og gnager over et surt tap, det er absolutt mulig. Dermed er det i min interesse at resultatene går den rette veien (dvs den veien Hverdagspappa mener er rett). Iallefall, når vi var på ultralyd for 3. og siste gang, og på ny fikk konstantert at en jente var på vei, så var det vel det eneste ankepunktet hos min mann; en ny stjernespiller for Brann eller Man United ville sannsynligvis ikke bli oppfostret her hos oss :-) Det stopper han imidlertid ikke fra å drømme om at noen av jentene skal arve litt av hans lidenskap for fotball, og mens jeg tror han har gitt opp eldstemann, så viser 6 åringen stor interesse, og 3 åringen er drillet i å rope “Heia rød” hver gang et glimt av fotball vises på tv.

I et forsøk på å øke jentenes fotballinteresse ytterligere fant Hverdagspappa ut at det var på tide at de ble introdusert for en skikkelig fotball opplevelse på Stadion. Et raskt familieråd slo fast at sannsynligheten for at 3 åringen skulle sitte stille i 2 x 45 min var heller liten, og dermed så ble hun hjemme med meg. Pappaen og 3 stykk barn dro imidlertid avgårde fulle av lyst (motivasjonen var på topp hos alle – mulig at samtalen om kjøp av pølser og is spilte inn, men for min mann var det vesentlige at de gledet seg :-)

Nyfrelse fotballfans

Nyfrelse fotballfans

Dagen for Stadiondebuten var heller ikke den verste. Med ansiktsmaling og hoppeslott for de små, strålende vær, og tilslutt 6-1 seier til hjemmelaget, så ble turen absolutt en suksess. De gav inntrykk for at dette var noe de var klare for å gjenta – iallefall turen til stadion – for som det kom frem etter at de gledesstrålende hadde formidlet til mammaen hvor kjekt de hadde hatt det; selve fotballen var det minst spennende :-) At en viss intresse er vekket er det imidlertid ikke tvil om, og jentene var klare på at de gjerne skulle hatt litt suporter utstyr, og 6 åringen sukket over at farmors strikkede Brann genser lå igjen i barnehagen.

Det gjelder å lade opp med rett instilling - eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det gjelder å lade opp med rett innstilling – eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det er derfor fullt mulig at pappaen etterhvert får selskap når han banker seg ned foran tv en for å se kamp – i mellomtiden går det iallefall i Heia Brann her hos oss. God lørdagskveld :-)

Utbygging: Status uke 17

For tiden er vi inne i en periode der mye skjer, og denne uken har vært et lite høydepunkt i så måte. Hver dag har det vært nye spennende ting å komme hjem til, og vi begynner virkelig å få et bilde av hvordan sluttresultatet vil bli.

I starten av uken ble boden gjort ferdig. I tillegg til å skulle romme mest mulig, så har den som funksjon å skjerme for innsyn. Etter som den er kommet opp så ser vi virkelig at den gjør sin misjon, og selv min bekymring for at det skal være mye innsyn på terrassen oppe, viste seg at den gjorde ubegrunnet.

Om det bare kunne kommet litt finere vær, så skal vi snart for malt boden også. Nytt gjerde må vi nesten også få på plass snart......

Om det bare kunne kommet litt finere vær, så skal vi snart for malt boden. Nytt liggende gjerde må vi nesten også få på plass……

Tirsdag fikk vi endelig betongen som vi har ventet på. Etter en dag hvor tilgangen til huset på fremsiden var umulig, og vi måtte gå en kronglete sti for å komme oss inn og ut på baksiden, så var det kjempegøy å kunne komme ut og ta det ferdige gulvet nærmere i øyesyn onsdag morgen.

Akkurat her kjenner jeg en barnslig lyst til å risse inn noe i sementen.... Fornuften tok overhånd :-)

Akkurat her kjenner jeg en barnslig lyst til å risse inn noe i sementen…. Fornuften tok overhånd 🙂

Ukens tre siste dager har dermed blitt brukt til å bygge nye vegger. Nå er også rommet til eldstejenten revet, så for første gang så merker vi utbyggingen litt mer på kroppen. Eller ikke at det er et problem, for den gamle inngangen er dekket med plast, og ingen støv og rot kommer inn i gangen. Rommet jentene sover på er 16 m2, og det er således grei plass for alle tre å sove der. Så bortsett for at de har det gøyere enn mor og far med sene kvelder og moro på rommet når det egentlig skulle vært sovetid, så synes vi enda at vi slipper greit unna problemene med det å skulle bo i huset mens utbyggingen pågår. Mulig det blir verre etterhvert, men foreløpig går det iallefall over all forventning.

Snart stue og gang

Snart stue og gang

Nå begynner vi å få et skikkelig inntrykk av hvordan de ulike rommene blir, og vi koser oss med å planlegge innredning og løsninger.

Snart eldstejentens rom, med eget garderoberom.

Om ikke så alt for lenge vi dette være eldstejenten sitt rom. Innerst blir det eget garderoberom.

Ytterdøren ble idag flyttet ut der den engang skal stå, og hjemfølelsen kom dermed i større grad. Jeg er litt spent på den døren som skal komme etterhvert og optimalt skulle jeg gjerne sett at den kom på plass, slik at jeg snart kunne fått sett den nærmere i øyesyn. For ikke å risikere noen riper og hakk i den mens de holder på, så er det imidlertid anbefalt å vente til slutt med å få den på plass; noe som høres fornuftig ut, selv om tålmodigheten min igjen blir satt på prøve :-)

Både gang og 6 åringenes rom begynner å ta form

Både gang og 6 åringenes rom begynner å ta form

God helg – for vår del så krysser vi fingre og tær for malevær :-)

Oppskrift på grove vafler

Grove vafler er alltid greie å lage når man har lyst på noe godt, samtidig som man vil det skal være litt sunt. I utgangspunktet så bruker jeg det jeg har i huset, oftest både havregryn og grovt mel. I de tilfeller da jeg ikke har nok av dette, så gjør knuste havreflak (frokostblanding) samme nytten. Vaflene pleier alltid å falle i smak, særlig når de blir servert varme og med syltetøy på. Kjapt, enkelt og ikke så alt for usunt.

Om noen trenger en basis oppskrift for å komme igang, så prøv gjerne den under bildet

vaffel

Oppskrift på grove vafler – sunne og gode

4 stk egg

125 g hvetemel

125 g fin sammalt hvete

50 g havregryn

5 dl melk (evt 2,5 del melk og 2,5 dl vann)

2 ss smør

1 ts bakepulver

Bland sammen alle ingrediensene og rør godt. Røren kan med fordel svelle 15 minutter (sjelden jeg prioriterer dette) før de stekes.

Oppskriften gir ca 9 vaffelplater.

Ps! Om noen skulle mangle kjøkkenvekt, eller bare foretrekke å lese oppskrifter i dl, så kan denne omregningstabellen være nyttig. Jeg har iallefall benyttet meg av den mang en gang.

God appetitt!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...