Her i familien er vi ikke spesielt begeistret for værskifte! Det vil si når været etter en periode har vært fint eller kaldt, og så setter regnet inn. For i denne perioden med mer regn og skiftende tempraturer så har vi en fast gjest hos oss; hosten.

I løpet av 8 åringens første leveår så kan jeg aldri huske at hun var syk. Når høsten kom og hun skulle begynne hos dagmamma så forandret imidlertid dette seg. Hver kveld/natt, og i perioder på dagtid ,så fikk hun en forferdelig hoste. Hun hostet og hostet, spydde opp slim (og alt annet kom som regel også med) og hostet videre. Jeg tror knapt jeg sov to timer i strekk den høsten, en forferdelig tid. Vi gikk til legen flere ganger, men siden allmenntilstanden alltid var fin så ble vi ikke tatt særlig alvorlig der. Hverdagspappa hadde på den tiden en jobb med hyppig reisevirksomhet, og mine syk barns dager på jobben var skyhøye. Ikke noen gøy i det hele tatt. Når dagmammaen tilslutt tok kontakt og sa at om vi ikke snart fikk bukt med denne hosten så synes hun det var vanskelig å passe den lille, så var mors tålegrense nådd. Med tårer i øynene gikk jeg etter råd fra en kollega opp på legesenteret i huset der jeg jobbet. Her fikk jeg forklart situasjonen og spurte fint om en av legene kunne se på den lille. Neste dag var vi på plass, og legen fortalte at ved hoste over lengre tid så burde det prøves ut astma medisin. For meg var dette en fremmed tanke. Ingen i familien har astma, og jeg trodde dengang at astma utelukkende var relatert til tett pust, ikke hoste og slim. Den dagen fikk jenten vår sin første astma medisin, etter to dager var hosten tilnærmet borte og familien kunne sove hele natten. Et helt nytt liv for oss alle.

Siden den gang har 8 åringen hatt sine perioder med mye astma besvær, og særlig når været skifter og luftfuktigheten er høy ,så er problemet størst. Hun har prøvd mange ulike medisiner i løpet av årene, og er etter hvert blitt så rutinert at hun styrer medisininntaket – og kjenner greit når dette må økes – selv.

Generelt for endel astmavarianter utløst i småbarnsalderen er at prognosen er god, og de fleste er betydelig bedre i 4-5 års alderen. Med tiden så vokser 30 – 50 % av seg plagene, noe vi tror er tilfelle med vår 8 åring. For hennes del så er symptomene på astmaen stort sett hosting, og det ble tatt gjentatte allergi tester av henne uten at disse gav utslag. Vi valgte derfor å beholde familiens katt (spurte på Barneklinikken og fikk beskjed om at dette var ok siden barnet ikke hadde allergi). Jeg støvsugde daglig og tenkte egentlig ikke så mye over det, særlig ikke siden plagene var så vær relaterte. Når 2 åringen vår også fikk astma på samme tidspungt som søsteren, anbefalte fastlege min oss å kaste ut katten. Som sagt så gjort, etter mange felte tårer var det bare å innse; katten måtte ut. Ingenitng kunne være uprøvd i håpet om en bedring av jentenes luftveisplager.

Nå var som sagt eldstejentene alt begynt å bli bedre av sin astma også før katten forsvant, så det er godt mulig hun uansett vil vokse av seg plagene, men vi er ikke i tvil om at begge jentene har hatt godt av et kattefritt innemiljø. 2 åringen er idag langt mindre plaget med hoste og slim enn hva søsteren var på samme tidspunkt. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at vi som foreldre har mer erfaring med astma og medisinering, og at vi nå lettere ser tegnene. Dermed så kan vi øke opp medisineringen alt før symptomene har fått satt seg skikkelig.

Selv om plagene er blitt mindre enn hva vi har vært vant med så sjekker jeg fortsatt hyppig værmeldingene for å være forbredt på temperaturendringer og endringer i luftfuktighet – for det merkes fort på jentenes luftveier og er ikke noe kjekt…