Det er nå blitt en måned siden jeg bestemte meg for å gjøre noe med sjokoladeinntaket mitt. Som jeg tidligere har blogget om så er dette ikke første gang jeg har denne tanken, men det er første gang jeg har holdt ut så lenge…. Jeg er derfor litt stolt over meg selv.

At jeg har vært 100 % sjokoladefri denne måneden stemmer derimot ikke helt. På forrige helgs hyttetur spiste jeg noen biter om lørdagen, men det var et bevisst valg. Fredagskvelden ble det nemlig satt på bordet en skål med favorittsjokoladen min. Jeg tenkte da at dersom jeg holdt meg unna den kvelden, så burde det være greit å spise litt påfølgende dag. Og slik ble det. Når sjokoladen ble servert neste kveld koste jeg med noen biter, og det uten å:

A) hive meg over skålen og spise alle umiddelbart

B) snike med meg skålen, spise alt og skylde på ungene.

Jeg synes såpass bør være lov. Særlig fornøyd er jeg med at jeg ikke mandagen etter hev meg i bilen, stoppet utenfor Rimi, som for anledningen hadde alle 200 grams platene sine til 17 kr (slike tilbud virker utrolig forlokkende på en sjokoholiker, det gir liksom et ekstra press på å spise) og hamstret inn.

Selve sjokoladesuget gav seg innledningsvis forholdsvis fort, men det har i løpet av denne måneden vært flere dager jeg skulle gjort mye for å kunne hive meg over en skål med sjokolade. Lørdag for eksempel; nyåpning av butikk – alt smågodt til 5 kr per hekto – enorme køer fremfor boksene. Da gjorde det nesten vondt å ikke finne frem en pose og fylle opp. Men jeg klarte det!! Ok, jeg spiste vaniljeis med maaasse flytende daimtopping på, men så lenge det holder seg til helgen så må det vel være lov…. Poenget mitt er jo ikke å kutte sjokoladen helt, men å ha et noe mer normalt forbruk enn hva jeg har hatt til nå – siden jeg er så streng med jentene hva gjelder snop så er det på tiden at jeg går foran som et godt eksempel (før de er store nok til å gjennomskue meg). Siden jeg har prøvd før, så vet jeg at om jeg er for tidlig ute med å introdusere sjokoladen igjen, så er jeg raskt tilbake til gamle og dårlige vaner. Målet er derfor å få de nye vanene til å bli det normale….

Etter å ha fullt egne tips og råd for å klare å holde meg unna sjokolade denne måneden har jeg imildertid sett to bivirkniger av prosjektet. Både vekt og pengeforbruk går ned. Sistnevnte har muligens sammenheng med at familien er mer planlagt når det gjelder handling. Vi går sjeldnere på butikken, og dermed blir det færre  impulskjøp. Det er derfor tvilsomt om det er manglende kostnader til sjokoladen som er hele årsaken til innsparelsene, men siden mitt forsøk på å kutte ut sjokoladen er grunnen til det nye handlemønsteret så er sjokoladen den indirekte åraken. Uansett en bivirkning jeg kan leve med