Hverdagsmamma og hverdagspappa har alltid likt å ha sen ferie. Det er kjekt å ha minner å se tilbake på, men om sommeren synes vi det er enda bedre å ha noe å glede oss til. For oss er dette blitt et tiltak for å hindre at ferien skal gå alt for fort…..

Ulønnet permisjon om sommeren – en invistering i familiekos, eller???
Siden SFO har stengt hele juli, og vi synes eldste jenta på 8 år er litt vel ung til å være alene hjemme, så har vi valgt at hverdagsmamma skal ta ulønnet permisjon denne måneden. Siden vi etter planen begynner å bygge ut på sensommeren er det endel som må være ordnet og på plass før vi setter kursen mot Spania i august. Således er det flere gode grunner til å ta litt ekstra fri i sommer……

Planen har hele tiden vært at våre to yngste jenter skal være i barnehagen store deler av juli. Jeg har sett for meg hvordan vi alle skal kunne sove lenge, spise en god frokost før vi rusler ned i barnehagen etterhvert som det passer seg. Jeg har drømt om hvordan vi skal kunne nyte denne måneden i en fullstendig stressløs tilstand, og om hvordan jentene kan kose seg med noen timers lek sammens med venner i barnehagen. Dette har vist seg å vært utopi….

Jovist har vi hatt fine morgener, og jeg vil våge å påstå at vi alle er blidere som følge av at vi får sovet ut (fantastisk; både sene sommerkvelder for alle og ditto sene morgenen. Bare stakkars hverdagspappa som må tidlig avgårde…..) men hva skjer når vi kommer diltende i barnehagen kl 11; tilnærmet ingen barn!!! Hvordan er det mulig????

Hadde dette vært et fenomen en uke eller to så hadde det vært en ting, men siden medio juni så har avdelingene til jentene omtrent vært tomme….. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hvordan det er mulig. Planen min om at jentene skal kunne leke noen timer med venner mens mamma får ryddet har iallefall ikke slått til.

Jovisst får de masse oppmerksomhet fra de voksne, og jeg ser jo at de har det kjekt med andre aktiviteter enn hva som er vanlig, men når regnet stort sett laver ned så er det få sommeraktiviteter å bedrive.

Hvor er barnehagebarna om sommeren?
Jeg funderer imidlertid på hvordan det er mulig at det er så få barn tilstede over så mange uker??? Under normale omstendigheter pleier jeg og hvedagspappa å ha tre uker sommerferie, for så å levere i barnehagen som vanlig. Mine foreldre er begge i full jobb, så å sende jentene avgårde dit er ikke et tema. Hverdagspappa sine foreldre er godt over 70, og vi vil ikke at de skal måtte ha en fast ordning på å passe tre barn. Dessuten er de jo ofte borte på ferie, og med tanke på at barnehagen har åpen synes jeg ikke det bør være behov for å måtte sende prinsessene til dem (et paradoks i så tilfelle er at hverdagsmamma og hverdagpappa ville brukt lengre tid på å hente og levere, og følgelig fått mindre tid sammen med jentene selv).

Det må jo være andre foreldre som har det som oss….. Så hvordan
kan det ha seg at det ikke er barn i barnehagen flere uker i strekk?????
Konsekvensen for oss er at nå er det slutt. Siden jeg er hjemme så tar
jeg jentene ut av barnehagen før planen – paradoksalt med den konsekvens
at det blir enda færre barn der – og vi tar en spontan jentetur til
hverdagsmamma sine foreldre.

Vi er heldig som har mulighet til det i år, og jeg tenker med skrekk på hva
jeg hadde gjort om dette var en vanlig sommer…..