Category Archives: Aktiviteter

Kinotid

En populær søndagsaktivitet for jentene er utvilsomt bytur med kino og mat, og etter at yngstemann er begynt å bli større så har hyppigheten av slike søndager definitivt økt. Det er litt lettere å spontant bestemme seg for å se en film nå vi kan gå alle fem og slippe å dele oss, evt få noen til å se etter den yngste. De eldste jentene har en tid snakket om at de ville se Rive Rolf, men før vi skulle bestille billetter idag så leste tilfeldigvis Hverdagspappa at filmen kunne være skremmende for de minste og derfor hadde 7 års aldersgrense. Siden filmen i tillegg viste seg å vare nesten 2 timer, så tok vi rett og slett ikke sjansen på at den ikke skulle passe for 2 åringen, så vilkårlig valgte vi Oppdrag Nemo i stedet. Jeg visste jo at de eldste jentene hadde sett den filmen, men jeg tok det som en selvfølge at dette skulle være en oppfølger. Det var det ikke! Dermed så var filmen kjent for både 5 og 8 åringen, men heldigvis er kino kino, og alltid gøy. For både oss voksne og 2 åringen så var filmen ny, og om ikke annet fikk vi kinosalen nesten for oss selv.

Bergen kino

For å gjøre det enklest mulig for oss alle så ender vi som regel opp med å spise før turen går hjem etter kinobesøk, og ikke helt uvanlig havnet vi idag på Burger King. Kanskje ikke den store spiseopplevelsen, men etter at barna er kommet til så er muligheten til å ikke måtte hysje, samt la barna kunne gå rundt blitt betraktlig viktigere enn selve maten ;-D For de små er det uansett stas med både burger og milkshake.

milkshake burger king

Nå har roen senket seg her i heimen, og vi gjør oss klare til å nyte en lat søndagskveld.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen :-)

 

 

Endelig fredag 🙂

Endelig fredag!! Særlig eldste jenten vår har sett frem til denne dagen med glede – og hun har dratt avgårde med sin tante, onkel og to fettere til deres hytte. Etter en uke med sykdom gleder hun seg stort over å skulle komme seg litt vekk, og med skiene pakket og meldinger om strålende vær så ligger alt til rette for en fin vinterhelg for hennes vedkommende. Dette er hennes første skikkelige helg vekke fra mor og far, og jeg vet ikke hvem som er mest spent……

Jente på ski

Vi andre, ja vi har en vanlig fredag. De yngste jentene er fortiden svært så opptatt av Pippi, og drømmer om å bli like sterke som henne. Sammen med Hverdagspappa planlegger de derfor å bygge muskler, og de prøver å innføre sirkeltrening som en naturlig aktivitet på stuegulvet. Hvem som instruerer hvem er imidlertid uvisst….

Barn i aktivitet

Nå har roen senket seg, og med jentene i seng så synker mor og far ned i sofaen. Snopet er kommet på bordet, og alt ligger til rette for en super fredagskveld!

God helg alle sammen :-)

Bursdags race

Vi har litt periode bursdager her hos oss. Jeg og den mellomste jenten har bursdag med tre dagers mellomrom, og 2 og 8 åringen med 6 dager imellom. Dermed så blir det stort sett flere dager med feiringer når det først står på, noe som både er veldig hyggelig og veldig hektisk….

I går fikk vi en 6 års jubelant her i hjemmet, og etter planen skulle det ha blitt feiret med stort familieselskap. Dessverre satt sykdom en effektiv stopper for det. Kjedelig for hovedpersonen, men ikke noe å gjøre noe med. For å redde dagen hennes ble det en tur på Mc Donalds (bursdagsbarnets ønske) med bestevenninnen og hennes familie (tilfeldigvis min beste venninne ;-) ).

Mc Donalds

Og når vi etter å ha spist gikk hjem til oss en tur for kaker, og bursdagsjenten fikk Pippi kostyme, så var det meste greit……

Jepp, Pippi er verdens sterkeste.....

Jepp, Pippi er verdens sterkeste…..

 

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Som jeg tidligere har blogget om så pleier min snille venninne å diske opp med kaker til meg når det trengs, og på disse to siste dagene så har hun laget hele tre ulike varianter. Snakk om luksus (for meg). Bursdagsbarnet var også strålende fornøyd!

Tusen takk kjære M - som alltid både lekre og gode

Tusen takk kjære M – som alltid både lekre og gode

Idag har det vært barnebursdag, og barn fra barnehagen og i nabolaget har vært med å feire god jenta vår. Når eldstemann ble 6 år så hadde jeg termin dagen før bursdagen hennes. Dermed var det ikke bare bare å skulle ha feiringen hjemme, og hun fikk derfor feire den på et lekeland like i nærheter; Baluba. Siden ting må gjøres mest mulig likt, så har det hele tiden vært avtalen at også den mellomste skulle få feire 6 års dagen der. For oss voksne er det en veldig letttvint måte å feire barnebursdager på – man slipper å rydde og styre i forkant, og man slipper å ordne opp i etterkant :-) For barna så er det 2 timer med aktivitet og høyt energinivå. En vinn vinn situasjon altså :-)

Baluba

En skikkelig tøff 6 åring

En skikkelig tøff 6 åring

Dette hadde ikke mammaen gjort......

Dette hadde ikke mammaen gjort……

En fornøyd 6 åring

En fornøyd 6 åring

Det fine med Baluba er at det passer for barn i ulike aldre. Dessverre er det blitt en stund siden yngstemann har vært der, så hun husket lite fra forrige gang. Til gjengjeld var hun i ekstase idag. For snakk om lekeeldorado, og litt ekstra stas at de store barna i barnehagen gav henne så mye oppmerksomhet. Hun fikk være med over alt.

Se så stor jeg er....

Se så stor jeg er….

... men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

… men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

 Selv om feiring ikke ble helt som planlagt, så har det vært noen fine bursdagsdager. 6 åringen selv er iallefall strålende fornøyd, og skulle nok helst sett at det var bursdagstid hver dag :-)

Skøyte lykke

Det er ingen hemmelighet at både Hverdagspappa og jeg kan styre vår begeistring for vinteraktiviteter. For min del husker jeg knapt sist jeg hadde ski på bena (tror det var i 2000), og skøyter prøvde jeg en gang på gymnaset uten den store suksessen. Jeg husker fortsatt hvordan to medelever måtte støtte meg på hver side i et forsøk på å få meg til  å stå, og nærmere Bambi følelsen har jeg aldri vært. Iallefall, så er det første og siste gang jeg har prøvd.

Samtidig så har jeg flere ganger opp igjennom årene – og særlig – som student skulle ønsket at jeg hadde behersket disse aktivitetene bedre. For jeg liker å være ute, og jeg husker jo fra yngre dager hvor gøy det var på ski etter noen dager på fjellet når den verste stivheten i bena var begynt å myke opp, og jeg klarte å stå ned de minste bakkene. For det er her problemet mitt har vært, jeg kan gjerne lede an oppover, men idet det kommer en bakke (eller kanskje mer rett; en helning :-)  ) så er jeg rett og slett en stor pyse, og dermed så faller jeg igjen, og igjen, og igjen….

Iallefall, konsekvensene av at vi voksne i familien ikke har et nært og varmt forhold til vinteraktiviteter, er at våre barn i ytterst liten grad blir eksponert for det samme. Dermed så arver de sine foreldres dårlige utgangspunkt. For tiden er det kjedelig kaldt her på vestlandet, og siden det har vært det en stund så har isen langt seg. Her vi bor har vi et lite vann like i nærheten, så det sier seg selv at skøyter er en populær aktivitet i nabolaget. Dermed var det ingen annen utvei enn å stille seg i køen sammen med alle andre som også så behovet for nye skøyter. Jentene måtte få sin skøytedebut! Så tidligere i uken ble skøyter kjøpt inn og det bar avsted til skøytedammen. Med egen Bambi følelse i bakhodet så jeg for meg hvordan både 5 og 8 åringen sikkert måtte holdes opp begge to. Lettelsen var derfor stor når denne spådommen ikke slo til. 5 åringen reiste seg rett opp og gikk avgårde, og eldstemann fulgte etter. I det hele tatt var det ikke behov for verken støtte eller hjelp, og mens de små synes dette var kjempegøy så trakk jeg et lettelsens sukk. Kanskje det er håp for mine barn også når det gjelder å finne vinterglede…..

Skøyte debut

5 åringen går fortsatt på skøytene, og hun må nok guides litt før den store glien er på plass. 8 åringen glir, men har fortsatt en vei å gå med å få opp tempoet. Med håp om at helgen forblir kald (det er ikke ofte JEG har slike tanker) så er det iallefall mulighet for at de får skikkelig dreisen på det. Så får vi heller se om mor og far etterhvert må gå til innkjøp av skøyter, og gjøre et forsøk også :-)

Mens vi venter på nissen….

Etter hvert som julaften nærmer seg så stiger også spenningsnivået til jentene. Gavene frister om mulig mer enn noen gang, og ventetiden føles ekstra lang (av og til misunner jeg dem, for hvem husker vel ikke denne følelsen). Vi har derfor vært litt opptatt av at det skal være lite stress i heimen like før julaften, og desto mer tid til besøk og kos. I dag var det de siste gavene som skulle avleveres, og med det var det også tid for hyggelig samvær med gode venner. Vel hjemme igjen var det klart for nissegrøten. Dette er en fast tradisjon lillejulaften. Da spiser vi grøt og drikker julebrus, og lager til et eget julemåltid som nissen kan kose seg med når han er innom. Så mens jentene så julekongen laget vi til, og akkurat dennne dagen er det mor som serverer i grøtfatene. At det er tre mandler, og ditto like mange griser er vel ikke helt tilfeldig. Ikke hvor de havner heller… Jentene har iallefall skjønt at det akkurat denne dagen kan være lurt å vente med å komme til alt er klart, for ingen av dem ønsker å gå tilbake til en stor felles grøtgryte…..

Da er det klart.....

Da er det klart…..

... jentene fornøyde og sultne :-)

… jentene er fornøyde og sultne :-)

På forhånd fikk yngstemann forklart hva hun skulle lete etter. Vi har enda friskt i minne den gangen 5 åring var 2 og spiste mandelen uten å merke det (og vi vet det var en på fatet hennes). Når dagens 2 åring først fant sin mandel så var hun riktig så stolt…..

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

En stolt 2 åring har funnet sin første mandel

Dessverre så falt ikke marsipan helt i smak, den var rett og slett en skuffelse :-)

For en skuffelse.....

For en skuffelse…..

Andre derimot, var betraktelig mer begeistret

Gris nummer 2

Marsipangris nummer 2…..

Gris nummer 3...

Marsipangris nummer 3…

Når alle er gode og mette gjelder det å sette frem en skål med grøt, og selvfølgelig et glass med julebrus, til nissen. Så er det bare å håpe at han er sulten, og at han husker å komme innom for å fylle julesokkene og legge igjen en morgengave under treet…..

I år har han nok vært litt tidlig ute, for i det vi var nede og la jentene så har han vært innom (det vet selvfølgelig ikke de), så da er det bare å håpe at de forventningsfulle små får sove nede….

Nissen må ha vært tidlig ute i år.....

Nissen må ha vært tidlig ute i år…..

... selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

… selv julesokkene har han alt fått fylt :-)

For oss voksne er glassene nå fylt med noe rødt, og vi ser frem til å nyte de siste timene av denne lillejulaften i sofakroken.

Besøk hos nissen

Jeg har tidligere blogget om vår tur til Pepperkakebyen i sentrum. Det har liksom blitt slik at dette er den “ekte” pepperkakebyen, som besøkes. Idag fant vi imidlertid ut at det var på tide med et beøk til den lokale varianten i Åsane. Tidligere så har denne ofte føltes litt stusselig, og vi har opplevd at turen dit har vært mer et tidsfordriv.

Etter å endelig ha funnet parkeringsplass på senteret, så vurderte vi å droppe hele planen om å besøke pepperkakebyen. For med så mange mennesker som det var over alt, så antok vi at besøket dit ville bli preget av lange køer og stressfull stemning. Akkurat det vi hadde sett for oss å slippe idag. Siden 5 åring alt hadde vært der med barnehagen, fant vi imidlertid ut at det beste var å ta turen innom slik at alle jentene fikk sett. Og glad er vi for det. For det må ha vært det eneste stedet på hele senteret hvor det ikke var fullt av folk. Faktisk fikk vi hele pepperkakebyen for oss selv – det inkludert både nissejenten og selveste julenissen. Etter å ha sett oss rundt, jentene var blitt malt, bilder tegnet og pepperkaker spist, så ble det tid til prat og bildetaking med julenissen. Jentene synes det var stor stas at han hadde god tid til hver og en av dem.

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker......

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker……
2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør....

2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør….

Julenissesleden må jo prøves ut

Julenissesleden må jo prøves ut

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg....

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg….

Med julemusikken i bakgrunnen og nissen gående rundt, så var det virkelig rom for å kjenne på herlig julestemning. Et kjempekoselig besøk for oss alle sammen, så til neste år er vi definitivt på plass igjen. Dette var absolutt verken tidsfordriv eller et halvgodt alternativ, det var rett og slett en kjempefin førjulsaktivitet :-)

Desember marathon

Forleden dag snakket jeg med en venninne og vi kom inn på temaet “Hva brukte vi egentlig tiden på før vi fikk barn?”. I etterkant ble jeg gående og tenke på dette, for jo visst trente jeg mer, og jeg brukte jo tid på studier, men sånn ellers så føles det som om det må ha vært et hav av fritid til å gjøre akkurat det som falt meg inn. Desember var iallefall alltid fylt med hyggelig samvær med gode venner og i helgene var det på med finstasen. Fortsatt så blir det plass til både lunsj og stas, men nå krever dette en helt annen form for planlegging enn hva som engang var tilfelle. Oppgavene over hva man skal rekke over disse desemberukene har økt betraktelig, for etterhvert som familiesituasjonen har endret seg så er ønske og behovet for nye prioriteringer kommet til. At søsken og venner også har utvidet familiene sine gjør at det må flere møter til for å få truffet alle, og siden flere gaver skal kjøpes inn så tilbringes enda litt mer tid i butikkene. I perioder føles i det hele tatt denne måneden som en aldri så liten kraftanstrengelse…. Man vil jo ikke gå glipp av noe.

Denne uken så har virkelig planene stått i kø i forhold til aktiviteter vi skal rekke over både på skolen og i barnehagen.

Tirsdag var det tid for lysfest i barnehagen til de to yngste jentene. Dette er andre året den tradisjonelle juletrefesten er blitt erstattet med lysfest. Heldigvis var været bra, og barna koste seg med å spise ute i lys av bålet, og gå på skattejakt hvor de måtte bruke lommelykter for å finne veien. Kjempestas!

Lysfest i Morvikbotn barnehage

Grøten smakte ekstra godt når den ble inntatt ute…..

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

 Onsdag var det avslutning for klassen til 8 åringen. I år har de fått ny lærer, og sammen hadde de laget til 45 minutter med underholdning for oss foreldre. Veldig gøy, og det fikk tankene til å fly til egen barndom, og årene på barneskolen. Der var jeg heldig å ha en lærer som var flink til å involvere oss elever med å lage julespill og musikalske fremføringer, og jeg tenker enda på dette som gode minner som skapte et ekstra samhold i klassen. Kjekt at også 8 åringen vår har fått en lærer som prioriterer denne typen aktiviteter.

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Siden det er Lucia dagen idag har barnehagen selvfølgelig hatt Luciafrokost. Kjekt å få med seg, men ikke alltid like enkelt å få presset inn i en travel jobbhverdag Jentene måtte derfor tåle at vi ikke kunne være med begge to, og 2 åringen måtte derfor finne seg i at det ble frokost på avdelingen med de store barna idag.

De eldste barna leder an i Luciatoget

De eldste barna leder an i Luciatoget

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Det har i det hele tatt vært en liten marathon uke dette her, og det ser ut som om resten av uken fortsetter likedan. Koselig, men en del av meg ser frem til at roen kan begynne å senke seg litt mer neste uke….

Når en pepperkake baker…

pepperkakeintro

For de av dere som følger bloggen min så har dere nok fått med dere at jeg er glad i julen. Ikke stresset med å vaske, rydde og tråle butikker, men kos, pynt, stemning og tradisjoner. Når det kommer til baking så er jeg noe dobbel; jeg lager gjerne bakevarer som boller og horn, men alt som har ordet kake i seg kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis har jeg verdens beste venninne! Helt fra heimkunnskapstimene på barneskolen har vi hatt faste roller, jeg baker bollene og hun tar ansvar for det meste annet :-) Jeg liker å tro at jeg i tillegg bidrar med godt selskap. Iallefall, så har det samme rollemønsteret fulgt oss i alle år (og snart 30 års gammelt mønster er vanskelig å bryte …). Når vi ble litt eldre og bodde sammen som studenter, så økte mitt bidrag på middagsfronten. Jeg lagde de tradisjonelle rettene med poteter og saus, hun vartet opp med ovnsbakt ørret om søndagen. Om vi skal hoppe enda nærmere nåtiden så fikk jeg barn først, og da visste hun et nytt talent. Kakepynting. Dvs at hun kunne bidra med bursdagskaker også; kake til familieselskapet, kake til å ta med i barnehagen –  you name it, alt ble ferdig bakt og pyntet levert på min dør i god tid før de trengtes. Og til jul så er det jo kakebakings tid…. og julekaker er også kaker, så naturligvis hører dette under hennes ansvarsområdet….

For selv hvor mye jeg kan styre min begeistring for kaker (ikke liker jeg spesielt godt å spise dem heller) så må jo de obligatoriske pepperkakene bakes og pepperkakehuset pyntes. Mine fingre har alltid vært (dette må være fysiologisk – mulig et yrkeshandikap, fysioterapeuter skal jo kunne føle med fingrene) svært så ømfintlige, og det å lage knekk for å skulle feste sammen et pepperkakehus passer dårlig med dette. I år har vi derfor funnet en fantastisk arbeidsfordeling (for mitt vedkommende vel å merke). M lager hjemmelaget pepperkakedeig, lager deler til fem små hus som hun limer sammen (alle de største barna må jo ha et hver), og selvfølgelig lager hun ferdigstekte pepperkaker som er klare til å pyntes. Så kjøper jeg noen bokser med deig på Ikea, og venter på besøk. Familien nedi bakken tar med hus og ferdige kaker, kommer oppom oss, slik at jeg og jentene kan pynte og bake. Genialt!

Denne tradisjonen med felles pepperkakebaking begynte for flere år siden, og innledningsvis var vi så få at det gikk greit å sette sammen huset mens vi alle var samlet. Etterhvert har ungeflokken vokst, og i fjor følte jeg det var på sin plass å bidra litt mer – jeg fant ut at det var tid for å prøve et nytt opplegg og kjøpte et byggesett som skulle kunne settes sammen uten knekk. Dette fungerte ikke spesielt godt!! og eksperten måtte overta. Jeg lurer i mitt stille sinn på om dette er grunnen til at hun har gjort alt på forhånd i år, hun har innsett at hun uansett blir stående med arbeidet :-)

Etterhvert som årene går er det flere små som trenger hjelp, men fortsatte er det sånn at to gode venner blir sitter igjen og pynte, mens barna forsvinner ned i underetasjen for å leke. Dagen bærer altså preg av høy lyd, mye støy og å være veldig gøy.

Jentene kan nå stolt få fortelle på at de har bakt hjemme (et kakeslag er tross alt baking det også), og jeg får mine husmorspoeng i førjulsstria uten å ha måttet gjøre stort, snakk om hverdagsluksus. Jeg krysser bare fingrene (mine er enda inntakte i motsetning til hos hun som har brukt en hel kveld på å sette sammen fem små hus) at hun har glemt til neste år hvor mye arbeid det er for henne når jeg foreslår en koselig kveld med baking før jul.

Nå nyter jeg at roen har senket seg, mens jeg ser på to ferdig fylte pepperkakebokser – en med pynt og en uten – og tre ferdig pyntede hus. Jeg har forlengst funnet godstolen og gleder meg over at jeg kan krysse ut kakepaking på listen min over ting som skal gjøres før jul. O herlige førjulstid – og enda bedre er den når den tilbringes med familie og gode venner.

Juleaktiviteter

pepperkakeby1

Adventsgaven til jentene idag var en tur til byen for å se “Reisen til julestjernen”, få med oss årets Pepperkakeby og spise. En dag full av aktiviteter altså. Siden hver luke i adventskalenderen inneholder et skattekart, så ledet kartet idag frem til tre kremmerhus med kinogodt. Jeg prøver alltid å lage godteposene på forhånd når vi skal på kino, for om jentene er med å handle så tar jeg meg alltid i å irritere meg over posene. Det er mye som kan skape frustrasjon tenker du kanskje, men jeg klarer virkelig ikke å la være å bli småprovosert over størerlsen på posene som finnes ved godtehyllene. Jeg merker det for min egen del også; selv om jeg tar både en og to velfylte skjeer oppi posen, og vekten i etterkant viser at innholdet overskriver det som sunt er, så føles det ofte litt stusselig ut. Jeg tar meg derfor titt og ofte i å savne de gode gamle kremerhusene hvor man kunne ha velfylte poser uten at sukkernivået trengte å nå nye høyder. Iallefall så har dette ført til at jeg liker å lage kremerhus som jeg fyller på forhånd. En fin måte å skape begeistreing hos barna, samtidig som jeg kan ha litt kontroll på hva de faktisk får i seg.

En fast tradisjon i adventstiden er å se Pepperkakebyen. I år var den flyttet fra det vante teltet på Torgallmenningen, til DNBs banksal like ved. At det var mange andre som også valgte å bruke 1. søndag i advent på å få julestemning i Pepperkakebyen var den lange køen ved inngangen et tegn på. Ventetiden var imidlertid verdt den tiden det tok, og personlig synes jeg dette var den beste Pepperkakebyen jeg har fått med meg. Det blå lyset i lokalet er som alltid med å skape en litt magisk stemning, og til tross for mange mennesker og tendens til trengsel, så var opplevelsen som alltid like flott. Utrolig kjekt å se hvor flinke og kreative alle som har levert bidrag til byen er. Jentene fikk iallefall mange ideer til hva vi bør gjøre hjemme, så hvordan jeg skal klare å argumentere for de ferdiglagede alternativene i butikken trenger jeg enda litt tid å tenke på….. (å sette sammen Pepperkakehus kan jeg virkelig styre min begeistring for, pynte og spise derimot, det er jul det ).

De senere årene har vi alltid brukt å være innom andre mindre Pepperkakebyer i tillegg. Det er imidlertid ingen som kan måle seg med den julestemningen som brer seg i den “ekte”. Anbefaler iallefall alle som er i tvil om å ta seg en tur!

En egen liten “tegnetunnel” innerst i lokalet falt også i smak. De to eldste benyttet anledningen til å sette seg ned å tegne litt, mens yngstemann foretrakk å løpe frem og tilbake i tunnelen.

 

Dager som dette er alltid koselige, men også litt slitsomme. For jentene i baksete er det derfor godt med en skulder å hvile seg på på turen hjem. Mor og far er klar for å fyre i peisen og nyte kvelden i sofaen foran tv, og sannsynligvis sovner vi tidlig alle fem. En god start på adventstiden har det iallefall vært.

Ha en strålende søndagskveld alle sammen :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...