Category Archives: Småbarnserfaringer

En liten smakebit på en ny hverdag

June 06, 2013   Hverdagsmamma   No comments

Småbarns tilværelsen er full av små milepæler og epoker. Når man står midt opp i det så forbigåes mange ofte tilnærmet ubemerket i en hektisk hverdag. Andre større begivenheter huskes for resten av livet. Skolestart hører vel for de fleste til sistnevnte. Selv husker jeg iallefall godt min første skoledag, og jeg merker på jentene hvor mye forventning og spenning som er knyttet til denne overgangen mellom barnehage og de litt eldres rekke. Selv om det fortsatt er noen måneder igjen før vår mellomste blir skolejente så fikk hun idag en liten smakebit på hva som kommer. Førskoledag. Siden de først i dag skulle få vite klasseinndelingene så er det ikke fritt for at store og små i familien har vært litt ekstra spente, og når både alle vennene fra barnehagen og fra nabolaget havnet i 6 åringens klasse, så er det ikke fritt for at vi trakk et lettelsens sukk. Det er noe med å ha trygge rammer rundt denne begivenheten.

skolejente første skoledag

6 åringen er iallefall strålende fornøyd med både førskolen, klassen og læreren, og det er ikke fritt for at hun helst skulle begynt med en gang. Det var ikke like attraktivt å gå tilbake til barnehagen etter noen timer i de stores verden. Så her hos oss er nedtellingen til den store dagen i august startet :-)

Read More

Hvordan få barn til å slutte med bleier????

May 13, 2013   Hverdagsmamma   3 Comments

Med alle aldre hører det vel med ulike gleder og ulike utfordringer. For vår yngste sin del så er hun i den fasen hvor hun begynner å bli stor, og med sine tre år så tenker jeg da hovedsakelig i form av oppgaver hun mestrer. Jeg har tidligere skrevet om smokkeavvenning, noe som viste seg å gå over all forventning. Vi fulgte rådet om å la avvenningen foregå gradvis, og dette har fungert kjempefint. Hun får fortsatt ha smokken om nettene, men det er mest fordi vi ikke har kommet oss avgårde til Akvariet for å gi den vekk til fiskene der. På dagtid hjemme så har hun helt sluttet å etterspørre den, og fra å ha hatt et kjempestort suttebehov så synes dette å være tilnærmet borte.

bleie skift på baby

En tilværelse uten smokk fører med en gang til at 3 åringen virker å ha blitt mye større enn for bare kort tid tilbake siden, men en ting som gir dette inntrykket en knekk er at hun fortsatt bruker bleier. Som foreldre så er dette en ny milepæl vi ser frem til; en bleiefri hverdag. Ingen av de andre jentene våre brukte bleier på dagtid når de var tre år, og jeg begynner å bli veldig ivrig på at dette også skal være et tilbakelagt kapittel for yngstemann. Med den eldste så satt vi henne jevnlig på potte helt fra hun var 9 måneder, og hun var derfor godt vant til denne. Nr 2 var ikke like interessert i dette, og siden alt som omhandlet pottetrening var en heller lite lystbetont aktivitet så kuttet vi det ut. En måned før hun ble tre år så kom hun imidlertid hjem fra barnehagen og fortalte at hun ville slutte med bleie, og sånn ble det. Hun gikk rett over til truse med ytterst få uhell. Jeg har derfor tenkt at også yngstemann sikkert ville finne ut av dette selv, men foreløpig ser det ikke ut som om det vil skje. Hun er lite interessert i både potten og toalettringen. Hun kan fortelle at “nå tisser jeg mamma” så jeg vet at hun har kontroll, men derfra til å si i fra i forkant synes å være fjernt. Jovisst har jeg lokket, jeg har kjøpt kinderegg som står på badet, jeg har lovet gull og grønne skoger, til og med tyggis skal hun få om hun bare begynner  å tisse på potten eller på do. Jeg har kjøpt inn truser med Dora the explorer, en av hennes favoritter. Disse så hun på og smilte begeistret av, helt til det gikk opp for henne hva det var. Da kastet hun dem vekk, og gav klar beskjed om at: “de kan Magnus få” (tydeligvis kjønnsnøytrale truser iallefall).

potte

Så hva gjør man da? Hvordan få det til å være mer fristende å slutte med bleier? Hun er vanligvis en grei jente som det går an å lage avtaler med (hun kjøpte iallefall med en gang forklaringene på at hun var for stor for smokk), men hun er rett og slett ikke interessert i å høre noe om å skulle slutte med bleier. For alt i verden under diskusjonen er hun ikke helt fremmed for tanken, men det er alltid i morgen det skal skje, aldri i dag, og når morgendagen kommer så skal det utsettes “til imorgen.” Hvordan går man frem da? Så langt så har vi prøvd:

  • å lokke med både godterier og kjeks som belønning om hun går på do/ potte (her gjelder det å ta alle midler i bruk). Dette har medført at hun setter seg ned, men det kommer aldri noe. Hun får imidlertid masse skryt og oppmerksomhet for i det hele tatt å ha sittet og prøvd, så kanskje hun rett og slett er fornøyd med det :-) Hun er i allefall kry når hun videreformidler til søstrene hva hun har gjort.
  • å lokke med at hun – som søstrene – også skal få tyggis når hun slutter med bleie
  • å love en tur til lekebutikken for valgfri leke (ok, her satser vi på å manupulere slik at vi holder oss innenfor rimelighetens grense) når bleiene er historie
  • å ha klistermerke bok hvor merker kan klistres inn; dog uten et eneste merke sålangt.
  • snakket med barnehagen, hvor hun forøvrig heller ikke er interessert å høre om verken potte eller do
  • lagt til rette for at hun kan sitte på do med doring og krakk

I helgen så kom gode venner innom med en tissedukke, noe som vakte stor begeistring hos yngstemann. Dukken får store mengder drikke og må stort sette holde seg på potten til enhver tid, uten at denne iveren ser ut å smitte over på jenten. At hun forstår sammenhengen mellom drikke, og det å måtte på do er jeg imidlertid overbevist om, så det er ikke det det står på….  Kanskje er det bare slik at vi må godta at hun ikke er klar for det enda? Samtidig så er hun blitt 3 år, og årstiden vi går i møte er perfekt for å skulle slutte med bleie i. Jeg husker at jeg tidligere har lest at barn som brukte tøybleier var mye tidligere tørre enn dagens bleiebarn, nettopp fordi den gode bleiekvaliteten gjør at de ikke merker at de er våte, samtidig så tyder det jo på at de mentalt skulle være klare. Videre så har jeg plukket opp at det gjelder å ikke stresse, og at det kan gjøre vondt verre. Kanskje er det vi voksne som er problemet? Forleden leste jeg en artikkel om hvordan man kunne bli kvitt bleiene på tre dager, og her er det bare å innrømme at jeg nok ikke er nok motivert til at 3 åringen skal bli tørr til at jeg orker å sette igang så omfattende tiltak. Så kanskje det ikke er jentens motvilje som er begrensningene, men vår manglende motivasjon til virkelig å gjøre en innsats?? For hennes del synes det iallefall ikke å ha noe hast, noe som muligens har sammenheng med at de hun leker mest med bruker bleier, hun går fortsatt på småbarnsavdelingen og er størst her, så mange av dem hun sammenligner seg med bruker bleier. Samtidig så skal hun over sommeren begynne på storbarnsavdeling i barnehagen, og det hadde derfor vært perfekt å bli kvitt bleiene innen da. Så kanskje det er andre som har erfaringer eller råd å komme med?? De mottas iallefall med stor takk :-)

Read More

Snart skolejente – nye forventninger og krav

April 23, 2013   Hverdagsmamma   2 Comments

Siden vi er inne i et lite bursdagsrace for tiden så blir vi stadig minnet på at jentene begynner å vokse til (alternativt en bekreftelse på at vi voksne er over vår tidlige glansalder). Idag fikk vi ytterligere en pekepinne på det (at jentene vokser til altså), da 6 åringen hadde sitt første besøk på skolen!! Snakk om milepæl!! Rett nok så var dette i regi av barnehagen, men dermed kanskje like så stor stas som et besøk sammen med mor og far vil være. Eldstemann skal opp i 4. klasse til høsten og klassetrinnet hennes er det som skal følge opp skolens yngste. 9 åringens klasse hadde derfor et ekstra ansvar for alle barnehagebarna som kom på besøk. 6 åringen får, og spiser vanligvis all mat i barnehagen, men siden de idag skulle avgårde på skolen så ble det til at både matboks og drikkeflaske måtte med hjemmenfra. Dermed mente 6 åringen at det var på sin plass å låne storesøsteren sin gamle skolesekk – og sånn ble det. Dagen har i forkant blitt nøye planlagt sammen med søsteren, som nyter sin rolle som informant og erfaren skoleganger (alt er relativt). Det var iallefall en superstolt (snart) skolejente gikk ut døren i dag morges for å få et innblikk i sin kommende hverdag.

Stor skolejente

Stor skolejente

Men hva er det så disse små håpefulle kan forvente? Hos oss så har 6 åringen alt vært hos skolehelsesøster og skolelege. Her fikk hun til sin mors overraskelse virkelig gitt uttrykk for sin manglende entusiasme for skolen. Hun fikk fortalt at hun verken syntes skolen hørtes spennende eller kjekt ut, for som hun sa ” jeg liker bedre å være ute og leke enn å sitte inne og gjøre lekser“. Skolen for henne er tydligvis synonymt med lekser og krav.

Til en viss grad så har hun vel faktisk rett. For selv ble jeg overrasket når min eldste ble skolejente. Etter debatten i 97 husket jeg hvordan det ble trukket frem at 1. klasse ville være som en forlengelse av barnehagen, og at introduksjonen til skolelivet skulle bli preget av lek og moro. Når den lille håpefulle da alt første uken kom hjem med leselekse så kom mors mangelfulle innsikt i hva som forventes av en 1. klassing tydelig til uttrykk. Her skulle lesing terpes, og forventningene bar mot at de små helst burde ha knekket lesekoden innen jul. Kanskje ikke helt det jeg hadde sett for meg. Når det er sagt så har jeg aldri opplevd at disse kravene har vært for voldsomme, men barn er forskjellig og jeg tenker også på hvor ulike de kan være i den alderen, og hvor mye som kan skille et halvt år. For mange av dem som begynner på skolen har jo enda ikke fylt 6, og ikke alle er kommet like langt i modningen. Hvor mye stillesittende aktivitet og konsentrasjon kan man da forvente av dem??? Og er egentlig barnas naturlige utvikling i samsvar med skolevesenets forventninger??  Eller er det slik at mange vil oppleve mangelfull mestring knyttet til skole og skolearbeid alt fra dag en? En artikkel på bt.no igår tok opp noe av dette, og slo fast at det kunne være 3- 4 års nivåforskjell på førsteklassingene. Med spekteret fra dem som alt kan lese, til dem som må begynne skoletilværelsen med å lære seg bokstavene.

Det er ikke tvil om at vår 6 åring både var fornøyd og forventningfull idag, så hvor mye refleksjon hun har gjort seg rundt en tilværelse som ikke lengre bare vil bestå av lek og moro er tvilsomt. Jeg satser på at dagens entusiasme  holder seg – for uavhengig av intresser og evner –  hun har mange år foran seg på skolen, så å bli lei før alvoret i det hele tatt er kommet i gang håper jeg ikke er realiteten :-)

Read More

Barn, lommepenger og bankkort

April 18, 2013   Hverdagsmamma   2 Comments

Som foreldre ønsker vi at barna våre skal få med seg grunnleggende økonomisk kunnskap hjemmenfra. Etter sporadisk å ha fulgt med på Luksusfellen på TV3 så er det ikke til å unngå å undres over hvor mange som synes å mangle denne kunnskapen, og spørsmålet blir hvordan man på en god måte kan lære barna om pengers verdi. I et forsøk på å øke denne forståelsen er vi kommet til at det er greit å begynne å introdusere 8 åringen for ukepenger, og dermed så har vi måttet gå noen runder på dette. Her har det vist seg å være flere hensyn å ta. Først og fremst hva som er en fornuftig sum, og hva som kan forventes at hun bidrar med. Sistnevnte synes jeg er viktig. Dersom det ikke følger oppgaver med så tror jeg kanskje ukelønn kan virke mot sin hensikt, iallefall ikke være med å fremme det som vil bli realiteten etterhvert som hun vokser til; at man må jobbe for lønnen. Samtidig blir spørsmålet hva man egentlig kan forvente at barn i ulike aldersgrupper bidrar med.

En annen utfordring vi har møtt på når det gjelder barn og ukelønn er hvordan man skiller mellom søsken i ulike aldre. For mens det ikke har vært naturlig å innføre ukepenger før eldstemann nå nærmer seg ni, så har vi en 6 åring som synes at når storesøsteren får så bør hun også få. Dermed så ser jeg at hun nok i større grad vil bli eksponert for temaet tidligere enn hva som var tilfelle for søsteren. For når er det egentlig aktuelt? Og er alder av betydning i denne sammenheng? Opp igjennom årene så har utallige blader og tyggispakker funnet veien til handlevognen når jentene har vært med på butikken, og litt av poenget med ukepenger er  at de må betale slikt selv, men hvor enkelt er det da å be 8 åringen betale bladet selv, mens 6 åringen får legge sitt i handlekurven? Det vil jo sende ut helt feil signaler, så kanskje må vi gjøre det likt på tross av aldersforskjellen? Men er det egentlig rettferdig?? Det vil i tilfelle være nesten 3 år tidligere enn hva som var tilfelle med eldstemann.

Her hadde det vært kjekt å høre andres meninger og erfaringer. Hvordan velger dere å løse det med søsken i ulike aldre og ukepenger????

barn og lommepenger

Fast sum, eller penger for ulike arbeidsoppgaver??

Vi kunne kanskje løst diskusjonen som går på alder ved å gi begge mulighet til å få lønn for den innsatsen de gjør i hjemmet. Samtidig så er jeg litt usikker på om det vil føre til forventninger om penger hver gang de hjelper til. Skal en familie på fem fungere så er det en selvfølge at også barn gjør litt; uten å få betalt. Vi har derfor kommet til at et fast beløp i måneden passer best for oss. Med bakgrunn i en forbrukerundersøkelse gjort av Sparebank 1, som kom frem til at barn i barneskolealder i gjennomsnitt fikk 56 kr i ukelønn, så får eldstemann nå 50 kr i uken. Videre så kan det noen ganger bli litt ekstra dersom hun går til skolen i stedet for å ta bussen (busspengene) – og da gjelder det selvfølgelig ikke om hun har sittet på med andre :-)

Hva som inngår av arbeidsoppgaver varierer, men avtalen er at hun skal hjelpe til når vi spør. Det er en selvfølge at hun rydder av bordet etc, men samtidig så skal hun re sengen og holde orden på rommet sitt. Hun har imidlertid alltid vært flink til å passe på lillesøstrene sine, og når det gjelder den yngste så har jeg aldri vært så lite ute og gravd i sandkassen og sparket ball som med henne. Rett og slett fordi 2 åringen vil henge som en hale på søsteren sin, og fordi eldstemann lar henne få lov til det. Dermed synes jeg at 8 åringen alt er ganske flink til å hjelpe til, og velger å ikke legge flere faste oppgaver til dem hun alt gjør. Det blir mer å minne henne på at hun har et ekstra ansvar for å hjelpe til, eksempelvis i situasjoner der hun drar på det når hun blir bedt om å gå bort med søppelspannet.

Bankkort for barn; fornuftig eller bare tull??

Det er mulig at siden vi er i en fase der dette kan være aktuelt, så har jeg merket meg med reklamene som omhandler bankkort og barn helt ned i 8 års alderen. Min første tanke var at dette hørtes tidlig ut, men etter hvert som tanken har modnet så er det kanskje ikke så dumt???? Jeg har selv opplevd å si nei til kjøp med begrunnelse i at det koster for mye, og fått til svar “men du kan jo bare bruke kortet ditt“. For selv så er det sjelden jeg bruker kontanter, og det er jo naturlig at det vil være hverdagen for barna etterhvert som de vokser til. Dermed er det kanskje like greit å la dem bli vant til å brukte kort med en gang? Og ikke minst vil det være praktisk for oss som foreldre; det er lettere å føre over til en konto enn å huske på å ta ut penger hver helg. Foreløpig vil lommepengene bli gitt i kontanter, men kanskje vil bankkort bli en realitet etterhvert. Vi får vente å se.

Er det andre som har prøvd ut bankkort til barn under 10, og hvordan har det i tilfelle fungert???

Sparegriser

Read More

Første tannlegebesøk

April 09, 2013   Hverdagsmamma   2 Comments

I dag var det tid for 2 åringens første tannlegebesøk, og det er ikke fritt for at vi voksne har vært spente på hvordan det skulle gå. Litt av sjarmen, evt frustrasjonen, med det å ha barn i den alderen er at det ikke alltid er like lett å vite hvordan de vil reagere. På forhånd har vi prøvd å forberede henne på hva som skal skje. Vi har fortalt at tannlegen vil se på tennene hennes, og at hun derfor må gape høyt, at hun kan holde mamma i hånden, evt få sitte på fanget om det er bedre. Videre har vi forklart at tannlegen vil ha hansker på hendene og ulike instrumenter som hun vil bruke til å undersøke tennene med. På forhånd så har det virket som om 2 åringen har synes dette høres greit ut. Hun er imidlertid en stor fan av Lillesøster bøkene, og i den boken hvor Lillesøster skal til tannlegen, så trekker egentlig bokens hovedperson grensen litt lengre enn hva vi har håpet at vår yngste skulle gjøre :-) Heldigvis så har hun to store forbilder i søsterene sine, og det de gjør vil gjerne hun også gjøre. Dermed har de fått fortelle om sine tannlegeerfaringer, så før vi gikk så hadde vi et lite håp om at det skulle gå ok, men man vet jo aldri……

karius og baktus

Dagen startet ikke bra for hennes (og dermed vår) del. Siden vi nå prøver å la smokken være forbeholdt soving, så er det slutt på å få lov til å ha den i munnen ut døren på morgenkvisten. En kjempegod start på smokkeavvenningen!! Dessverre er det bare vi voksne som synes dette. 2 åringen bestemte seg for å protestere høylytt og skape seg vrang. Og da snakker vi skikkelig vrang! Hun skulle IKKE i barnehagen!! Dermed måtte pappaen bære en rasende unge inn døren dit før han skulle på jobb. Selvfølgelig skulle hun da ikke kle av seg, ei heller ha noe med de voksne å gjøre. I det hele tatt viste hun frem hele repertoaret av protestmuligheter en 2 åring kan komme med. Og det er ikke lite!! Ikke er det med å skape god stemning på morgenen heller!

Det var derfor en viss spenning knyttet til om dagens tannlegebesøk ville bli en utfordrende affære. Heldigvis hadde humøret endret seg før dette skulle skje, og 2 åringen hadde tydeligvis bestemt seg for å skru på sjarmen. Hun var svært stolt over å skulle få gå til den samme tannlegen som alle vi andre i familien er hos, og krøp villig opp i tannlegestolen. Hun gapte, lot tannlegen sjekke tennene, blåse på og pusse dem. Etter at hun var ferdig så hadde hun mye hun ville fortelle, og var derfor slett ikke klar for å gå. Tannlegen var faktisk så gøy at hun ga uttrykk for at hun gjerne ville bli der lenge. På forhånd hadde vi snakket om at hun skulle få en premie dersom hun var flink. 2 åringen foreslo sjokolade, men siden mor synes det var litt voldsomt etter et tannlegebesøk så ble kompromisset en bolle. Ikke det at jeg er trygg på om det nødvendigvis er noe tenner og tannleger jubler over, men siden jeg går ut fra at tannleger også er kjent med verdien av bestikkeler og små barn, så lot jeg tvilen komme til gode og brukte bollen som lokkemiddel til å få henne med ut fra tannlegekontoret (hadde ikke sett for meg at det det var det jeg skulle trenge bestikkelsen til). Med en smilende jente som stolt fikk ringe pappaen og fortelle, så trakk jeg et lettelsens sukk over at morgenens humør var glemt for denne gang, og ikke minst over at det første tannlegebesøket var over. Yngstemann begynner jammen å bli stor hun også :-)

Read More

Hvordan få barn til å slutte med smokk????

April 08, 2013   Hverdagsmamma   4 Comments

“Nei, jeg vil ikke!!!“

2 åringen vår er en bestemt liten dame, og hun liker ikke å bli fortalt hva hun skal gjøre eller ikke gjøre. Allikevel er det noen tema som klart skiller seg ut, og som hun absolutt ikke vil ha noe snakk om. For tiden er smokk – og da spesielt avvenning av smokk – noe som opptar oss voksne, men som 2 åringen selv avfeier totalt.

“Nei, jeg vil ikke!!!“

Når eldstemann nærmet seg tre år så hadde hun i lang tid vært inneforstått med at det ville bli slutt på smokken når hun hadde bursdag. Det første hun sa når hun våknet til kaker og gaver den dagen var derfor “Å nei, nå skal jeg gi smokken til fiskene.” For det er det som skjer med smokkene her i huset; de blir gitt til Karpene i Akvariet, en begivenhet som resulterer i både diplom og heder. Med hun som idag er 8 slapp vi derfor greit unna, og selv om det ikke var bare bare å sovne de første kveldene i etterkant, så innfant hun seg ganske raskt, og uten de store protester, til rette med den nye smokkefrie hverdagen.

Med nr 2 var ikke overgangen så markant. Jovisst hadde vi snakket om at når hun ble tre så var det slutt på smokken. Men så var det så mye annet som skjedde på den tiden, vi voksne var opptatt av den nye babyen som skulle komme og hun var jo enda ikke såååå stor. Overgangen uten smokk var derfor mer flytende, men innen hun var 3 år og 4 måneder så var smokken et tilbakelagt kapittel, og fiskene i Akvariet kunne glede seg over nok en smokk i samlingen.

En stolt storesøster synes det er stas med både baby og smokk....

En stolt storesøster synes det er stas med både lillesøster og smokk….

For tiden er det bare uker til yngstemann fyller 3 år. og ja, vi har snakket og snakket om det som skal skje. Vi har lovet premier, gull og grønne skoger. Vi voksne har diskutert hvordan dette vil være nok en epoke, for første gang på snart 9 år vil vi ikke lengre ha smokkebarn i huset. Hver alder har sin sjarm, men jammen er det godt etter å ha levd så mange år med spebarn også å merke at de små vokser til og begynner å bli mer selvstendige. Og da er det liksom en selvfølge å kutte ut smokken. Ikke minst er det på tide for å hindre en unødig uheldig tannstilling – og tilhørende enorme summer i tannlegeregninger. Med andre ord, vi har flere gode argumenter for at smokken i løpet av april måned bør bli historie. Det er bare et problem; hun som faktisk skal slutte “VIL IKKE!!!!” Hver gang temaet kommer opp, forvandler hun seg til en bestemt og ganske irritert 2 åring, som absolutt ikke vil høre om noen premier eller fisker i Akvariet. Eller det stemmer ikke helt, hun er villig til å ofre en smokk eller to til disse fiskene, men bare under den forutsetningen at vi kjøper nye til henne…..

Et siste farvel til en god følgesvenn

Et siste farvel til en god følgesvenn

Mange kunne visst tenke seg den smokken

Mange Karper kunne visst tenkt seg den smokken

Så var det slutt, og en liten Karpefisk kan glede seg til kvelden :-)

Så var det slutt, og en liten Karpebaby kan glede seg til kvelden :-)

Med de andre så har vi alltid hatt en ny baby i huset som kan “overta” smokkene. Ok, ikke overta bokstavelig, men argumentet har blitt kjøpt av den det gjelder. Det har iallefall vært forståelig for de som nå er blitt “store” at smokken er for babyer, og dermed må gies videre til lillesøstern. Det føles imidlertid litt drastisk å gå til anskaffelse av en ny baby for å få 2 åringen til å slutte med smokk, og strengt tatt vil vel det bare være å forskyve problemet i ytterligere 3 år, så det er ikke et alternativ hos oss :-)

Jeg har derfor samlet andre tips og råd for å få barnet til å slutte med smokk, og hører at mange sender smokkene til både Kaptein Sabeltann og julenissen, uten at dette vekker særlig mer entusiasme enn tanken på et besøk til Karpene hos 2 åringen. Andre råd jeg er kommet over og vurderer for å få henne til å gi slipp på smokken er:

– Bind smokkene fast i heliumballonger og la dem reise dit vinden fører dem. Man kan lage mange historier rundt hvor de er blitt av og hvem som kanskje har funnet dem.

– Gi smokkene til smokkefeen. Smokkefeen pleier å legge igjen litt penger eller en liten gave, akkurat som tannfeen.

– Dyrk en smokkeblomst. Grav smokkene ned i hagen sammen med noen blomsterfrø. Kanskje vokser det opp en smokkeblomst?

– Lag et smokkeslutt-kort. Fest et klistremerke på ett ark for hver natt uten smokk, og kanskje en større premie etter at smokken har vært ute av munnen en uke.

– Jeg selv sluttet med smokken etter at den var blitt klippet hull i, kanskje verdt å prøve også for den neste generasjon.

– Sy smokken inn i yndlingsbamsen

Kanskje er det andre som har tips og erfaringer som de vil dele – forslag mottas iallefall med takk :-)

Read More

Et kort tilbakeblikk på årets påske

April 01, 2013   Hverdagsmamma   4 Comments

Selv om vi ikke hører til dem som pleier å tilbringe påsken i fjellheimen på ski, så er det sjelden vi er hjemme hele ferien. I år har det imidlertid blitt en slik påske, og på forhånd hadde vi ingen andre planer for fridagene enn å skulle få ryddet litt. Med glimrende vær så har imidlertid ryddingen blitt satt på vent, men siden rot sjelden forsvinner av seg selv så går nok ikke den anledningen fra oss :-) Året påske har derimot visst oss at selv en rolig hjemmepåske kan bli ganske så innholdsrik.

Uken startet med at yngstemann fikk dobbelsidig ørebetennelse og tilhørende sprukket trommehinne. Det fine med dette var at etter en tur til legen så fant vi ut at hun – som første barn – heldigvis ikke har arvet sin mors penicillinallergi. Mens vi speidet etter prikker (ikke det at de pleier å være vanskelige å oppdage) så gav 2 åringen oss imidlertid helt andre utfordringer; å i det hele tatt få i henne medisinen. Penicillin smaker visst ikke godt, og siden tvang er uaktuelt, så har vi måttet finne andre løsninger. Etter litt prøving og feiling, samt en pakke bokstavkjeks som premie, så fant vi endelig en måte å få henne til å samarbeide med oss for å ta de foreskrevne dråper. Penicillinet ble blandet ut med vaniljesaus og vips så gled det ned. Etter en uke skulle man kanskje tro at 2 åringen ville begynne å bli lei av denne kombinasjonene, men nei dette fungerer fortsatt greit. Anbefaler det derfor gjerne videre til andre desperate foreldre!

Vaniljesaus ble redningen for å få 2 åringen til å ta penicillin

Vaniljesaus ble redningen for å få 2 åringen til å ta penicillin

Til tross for litt sykdom så har jentene hatt to dager på ski, og en dag på hytten hos snille besteforeldre. Egentlig over alt forventning. Både steketakken og strikkepinnene har blitt flittig brukt, og alle påskeegg er tomme. Vi voksne har planer om å ta ansvar og bruke kvelden til å spise siste rester av påskegodt fra skap og skuffer. Siden jeg før påske motstod den akutte fristelsen til å handle inn mer påskepynt, så er det lite å rydde vekk. Dette nyter jeg konsekvensene av nå, og synker med god samvittighet ned i godstolen, fortsetter strikkingen og venter på hverdagen.

Fortsatt fin mandagskveld alle sammen :-)

Read More

Sofia den første

March 23, 2013   Hverdagsmamma   No comments

For en tid tilbake fikk jeg en hyggelig mail fra en ansatt hos Släger Kommunikasjon AS om en ny serie som skal begynne, samt tilbud om litt prinsessetilbehør og andre produkter fra Disney Junior i forkant. Kort tid etter så havnet pakken i postkassen vår, og med tre jenter i alderen 2-8 år i huset så er det ikke fritt for at prinsessser og prinsessetilbehør slår an.

Prinsesse Sofia

Det var iallefall noen fornøyde jenter som synes det var stor stas med pakke i posten, og siden har de slukt alt av reklame for den nye serien som skal begynne. For “denne  påsken presenterer Disney sin aller første lille prinsesse, Sofia den Første, på norske TV-skjermer.  I en TV-film og påfølgende TV-serie møter vi Sofia – et helt vanlig barn som havner i en svært uvanlig tilværelse når hennes mamma gifter seg med kongen. Gjennom Sofia får de minste et innblikk i hvordan det er å stifte nye vennskap og søskenrelasjoner, samt finne seg til rette i en ny hverdag.

Her i huset er jentene klare for å få med seg den nye serien, og om andre har lyst til det samme så sjekk ut:


Premiere på den animerte TV-filmen Sofia den Første: Det var en gang en prinsesse:

Disney Junior, fredag 29. mars klokken 08.00

Disney Channel, fredag 29. mars klokken 19.00

Premiere på TV-serien Sofia den Første

Disney Junior, lørdag 13. april klokken 08.00

Read More

Når barna vokser til – hva med mammarollen??

February 07, 2013   Hverdagsmamma   3 Comments

Når jeg var yngre og student så hadde jeg et klart bilde på hvordan fremtiden skulle bli. Herunder så var det en selvfølge at jeg skulle vente med både barn og giftemål til jeg var langt opp i tredve årene (det hørtes voksent ut dengang, nå lurer jeg ofte på når man egentlig blir skikkelig voksen :-) ) Først skulle jeg reise og leve et forholdsvis egoistisk liv der jeg selv kunne være i høysete – å holde kroppen i god form var en selvfølge (jeg ler nesten litt her jeg sitter i etterpåklokskap). Når jeg en gang skulle bli mor så skulle jeg ikke bli en hønemor, men ta barna med rundt overalt.

Lite av dette er blitt en realitet!! Før jeg var tredve var jeg både gift og hadde to barn – og jeg ville ikke byttet med noen!!! Jeg diller og duller her hjemme, blir ikke nervevrak av rot som flyter, men liker egentlig å rydde og ha orden – og jeg slapper av med å stryke klær (jepp, for meg kan tilfredstillelsen ved å legge nystrøkne klær med brettekant fint inn i skapet gi en like så avslappet tilværelse som om jeg hadde hevet meg ned på sofaen fremfor tv`n) og hønemor, absolutt!! Jeg har knapt vært borte fra jentene de siste 8 årene (antall ganger kan lett telles på en hånd), og igjen må jeg innrømme at det er akkurat slik jeg vil ha det.

Barn med stjerneskudd

Til nå så har jeg vært den som selv i størst grad setter grenser for når jeg tilbringer tid med barna og ikke. Det har vært naturlig at tiden etter jobb og barnehage/skole i stor grad er familietid. Selvfølgelig har hverdagslogistikken med kjøring til diverse aktiviteter vært en del av bilde, men familiens behov har i størst grad vært innenfor hjemmets fire vegger. Nå er eldste jenten vår snart 9 år, og fortsatt er hun mammajente på sin hals (jippi!!!). Så fortsatt liker hun å krype inn i mammas armkrok og ligge helt stille og bare kose, så til en viss grad så vil jeg påstå at jeg enda er senter i hennes univers. Men hvor lenge vil dette vare???? For det er ikke til å komme unna at etterhvert som barna vokser til så forflyttes endel av deres sosiale behov seg utover og i større grad mot venner. Så mens jeg de siste årene i stor grad har latt sosialiseringsbehovet mitt være forbeholdt familie og nære venner, så merker jeg at det er mange andre personer i mine barns liv som plutselig er vel så viktige som meg. Tanken på at dette bare er begynnelsen er nesten ikke til å holde ut…. At andre skal være involvert i problemer og gleder de små opplever før meg – hvordan skal dette ende???

Denne helgen så skal eldste jenten vår være med sin tante, onkel og to fettere på hyttetur, og hun gleder seg så til de grader at selv det å nevne ordet hytte bringer frem et stort smil rundt munnen på henne. Den første skikkelige helgen borte fra mor og far gir visst en lykkefølelse av en annen dimensjon. Hmmm, jeg gleder meg masse med min spente og glade 8 åring, samtidig som jeg kjenner på panikken over at jeg snart må innse at min lille jente vokser til…

Jeg vet ikke om andre kjenner seg igjen, og selv er jeg også dobbel på følelsene rundt at ens barn blir mer og mer selvstendige. For jeg gleder meg til å kunne gå på butikken alene sammens med Hverdagspappa, å kunne gå ut å spise med andre voksne og slippe å legge frem klær til tre sett barn hver morgen. Samtidig så er det jammen mye av min identitet som de siste årene er blitt sammenfallende med det å være mamma….

Read More

Astma til besvær

January 30, 2013   Hverdagsmamma   No comments

Her i familien er vi ikke spesielt begeistret for værskifte! Det vil si når været etter en periode har vært fint eller kaldt, og så setter regnet inn. For i denne perioden med mer regn og skiftende tempraturer så har vi en fast gjest hos oss; hosten.

I løpet av 8 åringens første leveår så kan jeg aldri huske at hun var syk. Når høsten kom og hun skulle begynne hos dagmamma så forandret imidlertid dette seg. Hver kveld/natt, og i perioder på dagtid ,så fikk hun en forferdelig hoste. Hun hostet og hostet, spydde opp slim (og alt annet kom som regel også med) og hostet videre. Jeg tror knapt jeg sov to timer i strekk den høsten, en forferdelig tid. Vi gikk til legen flere ganger, men siden allmenntilstanden alltid var fin så ble vi ikke tatt særlig alvorlig der. Hverdagspappa hadde på den tiden en jobb med hyppig reisevirksomhet, og mine syk barns dager på jobben var skyhøye. Ikke noen gøy i det hele tatt. Når dagmammaen tilslutt tok kontakt og sa at om vi ikke snart fikk bukt med denne hosten så synes hun det var vanskelig å passe den lille, så var mors tålegrense nådd. Med tårer i øynene gikk jeg etter råd fra en kollega opp på legesenteret i huset der jeg jobbet. Her fikk jeg forklart situasjonen og spurte fint om en av legene kunne se på den lille. Neste dag var vi på plass, og legen fortalte at ved hoste over lengre tid så burde det prøves ut astma medisin. For meg var dette en fremmed tanke. Ingen i familien har astma, og jeg trodde dengang at astma utelukkende var relatert til tett pust, ikke hoste og slim. Den dagen fikk jenten vår sin første astma medisin, etter to dager var hosten tilnærmet borte og familien kunne sove hele natten. Et helt nytt liv for oss alle.

astmamedisin

Siden den gang har 8 åringen hatt sine perioder med mye astma besvær, og særlig når været skifter og luftfuktigheten er høy ,så er problemet størst. Hun har prøvd mange ulike medisiner i løpet av årene, og er etter hvert blitt så rutinert at hun styrer medisininntaket – og kjenner greit når dette må økes – selv.

Generelt for endel astmavarianter utløst i småbarnsalderen er at prognosen er god, og de fleste er betydelig bedre i 4-5 års alderen. Med tiden så vokser 30 – 50 % av seg plagene, noe vi tror er tilfelle med vår 8 åring. For hennes del så er symptomene på astmaen stort sett hosting, og det ble tatt gjentatte allergi tester av henne uten at disse gav utslag. Vi valgte derfor å beholde familiens katt (spurte på Barneklinikken og fikk beskjed om at dette var ok siden barnet ikke hadde allergi). Jeg støvsugde daglig og tenkte egentlig ikke så mye over det, særlig ikke siden plagene var så vær relaterte. Når 2 åringen vår også fikk astma på samme tidspungt som søsteren, anbefalte fastlege min oss å kaste ut katten. Som sagt så gjort, etter mange felte tårer var det bare å innse; katten måtte ut. Ingenitng kunne være uprøvd i håpet om en bedring av jentenes luftveisplager.

Nå var som sagt eldstejentene alt begynt å bli bedre av sin astma også før katten forsvant, så det er godt mulig hun uansett vil vokse av seg plagene, men vi er ikke i tvil om at begge jentene har hatt godt av et kattefritt innemiljø. 2 åringen er idag langt mindre plaget med hoste og slim enn hva søsteren var på samme tidspunkt. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at vi som foreldre har mer erfaring med astma og medisinering, og at vi nå lettere ser tegnene. Dermed så kan vi øke opp medisineringen alt før symptomene har fått satt seg skikkelig.

Selv om plagene er blitt mindre enn hva vi har vært vant med så sjekker jeg fortsatt hyppig værmeldingene for å være forbredt på temperaturendringer og endringer i luftfuktighet – for det merkes fort på jentenes luftveier og er ikke noe kjekt…

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Read More
« Older posts
Newer posts »

  • Velkommen til HverdagsMamma

    • Jeg er en 37 år gammel gift mamma med tre herlige jenter på 11, 8 og 5 år. Sammen med Hverdagspappa bor jeg i Bergen, og blogger om hverdagens opp og nedturer. Som i de fleste andre familier tar mammarollen mye tid, men her på Hverdagsmamma.no vil jeg selvfølgelig også skrive litt om andre felt som interesserer meg. I tillegg vil hverdagspappa få komme med sine innspill. Håper flere finner bloggen min interessant:-)
  • Populære blogger
  • alleoppskrifter.no