Category Archives: Gjør det selv

Hals i perlestrikk

De siste ukene er det halser i perlestrikk som har funnet veien til mors strikkepinner her i huset, og igjen er inspirasjonen hentet fra Litlo og kalen. Jeg har tidligere strikket ulike typer av luene med vri til oss jentene, og planen er derfor å lage matchende halser. Foreløpig er to av dem ferdigstilte, og selv om mønsteret er det samme, så er halsene blitt ganske så ulike.

Den under er strikket i alpakka/ull fra Sandnes, og jeg la opp 95 masker. Her er mønsteret tydelig perlestrikk, og fastere enn hva som ble tilfelle på den andre jeg har strikket.

hjemmestrikket, strikket hals i perlestrikk

For en nybegynner i strikkeverdenen så ble derfor resultatet av halsen under det fineste. Den er strikket i duett fra Sandenes, og også her la jeg opp 95 masker. Den ble imidlertid mye løsere – og følgelig mer tøyelig – slik at den fint kan brukes to ganger rundt halsen uten å bli for kompakt (også til meg som voksen). Personlig så synes jeg at dette garnet er svært behagelig å ha på, så der den øverste halsen blir brukt for å varme når jeg er ute, så kan den underste like fint brukes når jeg vil være litt ekstra fin også inne.

Til nå så har min eldste datter stukket av med halsen i duett, så for tiden så strikker jeg for harde livet på en i samme type i håp om snart å ha min egen :-)

hjemmestrikket hals i perlestrikk, strikk i perlestrikk

Nye strikkeprosjekt

Etter forrige innlegg om Litlo og kalen luene så tipset en god venninne meg om bloggen Dronning Maud, og noen fine hjemmestrikkete luemodeller derfra.

Hjemmestrikket lue med oppskrift

Dermed var det bare å finne frem strikkepinnene. Med nyinnkjøpt alpakka/ ull i lilla fra Sandnes, og pinner i størrelse 5, så gikk det ganske så raskt å få ferdig en lue både til meg selv og en til 5 åringen. Når jeg fulgte bloggens anbefalinger om 60 masker, så passet luen best til min datter, så jeg la opp 64 masker til min egen, noe som fungerte fint. Det ble i det hele tatt to enkle og fine pynteluer.

Hjemmestrikket lue med oppskrift

Til bursdagen min tidligere i uken var jeg så heldig å få lydbokspiller, samt lydboken “Historien om Pi“. Snakk om fin gave fra venner som har tenkt at lydbøker er supre å kombinere med min nyinntrufne strikkedille. Så nå spørs det om jeg i det hele tatt vil være tilsnakkende de neste dagene, eller om mor i huset vil drømme seg inn i en verden av nye strikkeprosjekter og historien om de overlevne etter et skipsforlis…..

digiplayer lydboken Historien om Pi

Fortstt god lørdag alle sammen.

Foryngelses lue

Når det kommer til hverdagsklær så er jeg som normenn flest praktisk anlagt. I mitt yrke så er det ikke rom for å kle seg opp for å gå på jobb, og treningstøy eller olabukse og topp er hverdagen. I valg av sko drømmer jeg meg vekk i høyhælte skinnvarianter, men ender opp med praktiske joggesko eller andre formsko med flat hæl, og allværsjakken vinner fremfor kåpen. Er det kaldt ute, så er det ull, lue og votter som gjelder. Samtidig så vil jeg jo helst se litt fresh ut  – også i hverdagen, og selv om ting er praktisk og jeg heier på komfort, så er det jo ingen grunn til ikke å se fin ut for det.

Den rette luen kan fort skjule en dårlig hårdag, og gjøre mye for hvordan en føler seg idet man løper ut døren, så her er det greit med et utvalg å velge i. Når jeg her forleden så damen bak bloggen Litlo og kalen i en kul egendesignet lue modell, var jeg derfor snar til å bestille en. Heldigvis var jeg tidlig ute, og bare i løpet av dager hadde hun strikket en super rosa utgave til meg. Som en ekstra bonus så er dette den mest behagelige luen jeg noen gang har prøvd (og jeg er en lue person med maaange varianter :-) )

DSC_0546

Min manns første kommentar når han så meg i den var ” Å den var kul, den gjorde deg minst fem år yngre!!” Nå kan dette selvfølgelig tolkes som om jeg til vanlig ser gammel og sliten ut, men jeg velger å tro at det betyr at jeg med denne luen fortsatt noen dager kan føle meg som om jeg er i 20 årene, så snakk om lykke. Problemet var imidlertid at det ikke bare var hos mor og far luen falt i smak. Særlig eldste jenten var snar til å spørre om hun kunne få bruke den på skolen, og dermed ville jo gjerne 5 åringen også låne, men denne luen vil mor gjerne ha i fred!! Dermed hadde jeg valget mellom å bestille flere, eller å prøve meg på å strikke dem selv. Siden designeren har lagt ut strikkeoppskriften på bloggen sin, så fant jeg ut at jeg først skulle gjøre et forsøk.

Som sagt så gjort. Jeg har aldri strikket etter en oppskrift, men dette gikk over all forventning. De siste dagene så har derfor alle jentene fått hver sin lue – den første var riktignok bare en test, og ikke før på tredje forsøk ble utgaven helt perfekt, men jeg har alt lagt opp til min 4. lue på pinnene, for dette var veldig gøy. Kanskje jeg til og med skal strikke en ny til meg selv, for å ta av 5 år bare med å sette på seg en lue; det er jammen en billig investering :-) Tusen takk H!!!

Hjemmestrikket luer

Prosjekt strikking

pannebåndprosjekt

For tiden fortsetter jeg mine prosjekt med å prøve ut nye hobbyaktiviteter. Det siste jeg har hevet meg over er strikking. For 20 år på denne tiden ventet jeg stolt på å skulle bli storesøster for første gang, og i motsetning til under egne graviditeter så brukte jeg den ventetiden på å strikke. Det er mulig jeg overdriver litt nå, for jeg satt ikke med strikketøyet fremme til enhver tid, men et par sokker med den lilles initialer på ble det iallefall til at jeg laget (jeg strikket teppe og genser til han også uten at resultatet av dette er verdt å nevne). Om det var stoltheten over å ha fått verdens beste lillebror eller hva vites ikke, men etter at han kom til verden så ble strikkingen lagt på hyllen (jeg skulle ønske jeg kunne sagt at det var fordi du var så krevende A., men det ville virkelig ha vært en stor overdrivelse ;-) ).

Med flinke oldemødre og en svigermor som har forsynt både meg og jentene med lekre hjemmestrikkede klær så har det ikke vært behov for at mor i huset skulle ta opp igjen gamle ferdigheter. I min siste permisjon var jeg imidlertid så heldig å komme i en fantastisk barselgruppe. En av de andre damene her har en blogg som jeg siden har hatt stor glede av og fått mye inspirasjon fra, og etterhvert som jeg har fulgt henne har jeg merket at lysten til å skape noe selv har kommet mer og mer. Flere ganger har jeg derfor tenkt at jeg skulle sette meg ned og prøve meg frem med strikkingen igjen, men tiden har aldri strukket helt til… Nå gjør den imidlertid det, og etter å ha lest min gode venninnes blogginnlegg om sin strikkedebut, så kjente jeg virkelig lysten til å finne frem pinnene. I tilfelle jeg skulle ha glemt alt, så kunne ikke det første prosjektet være av det ambisiøse slaget. Fine pannebåndene på bloggen til TiddyMin gav derfor inspirasjon til hvor jeg kunne begynne. Planen var å følge hennes oppskrift og begynne med perlestrikk, men siden jeg bommet på hvor jeg skulle strikke rett og vrang (neste prosjekt må visst være å lære å lese oppskrifter), så ble det ribbestrikk… Etter litt veiledning fra flinkeste H, er jeg imidlertid klar for å anskaffe meg rundpinner og gjøre et nytt forsøk på å få ferdig et pannebånd i perlestrikk. Trøsten er at de to eldste jentene likte resultatet, og ønsker seg flere, så her er det ingen grunn til ikke å prøve seg frem ytterligere. Jeg er til og med fristet til å prøve meg på litt større prosjekter – for dette gav mersmak!

Siden jeg verken kan lese oppskrifter eller har mer enn en dags erfaring, ville det vært å ta seg vann over hodet å skulle legge ut noen oppskrift på strikkeprosjektet mitt, men om andre på mitt nivå skulle la seg friste, så er det greit å ta med seg at det på alle garn står hvor mange masker som trengs for å strikke 10 cm. Deretter er det bare å regne…… For min del hadde jeg regnet antall masker for å strikke pannebåndet til 8 åringen, men siden jeg har holdt for stramt på tråden når jeg felte av så ble det til 5 åringen i stedet… Greit med flere hvor ting kan gå i arv.

Hjemmesydd nissefamilie

Hverdagsmamma: ferdigsydde nisser

Som flere av de senere blogginnleggene mine gjenspeiler, så prøver jeg meg i disse dager frem med symaskinen. Rett nok er det foreløpig snakk om små prosjekter, men ett sted må man jo begynne. En ferdigsydd nisse på Stoff og Stil gav meg assosiasjoner til en julemus som en venninne for over to tiår siden hadde med seg til min mor en gang hun kom på besøk. I mange år var musen en fast julegjest på mitt barndoms kjøkkenet. Om det er min begeistring for giveren eller hva vites ikke, men jeg har iallefall alltid likt den julemusen. Når jeg da får inspirasjon til en hel nissefamilie som kan sitte på mitt eget kjøkken, så føles det naturlig å skulle vie min sydebuet etter mønster på disse. Dessuten så de veldig enkle ut å sy….

Det er godt mulig nissene er enkle å sy, men for en som ikke har prøvd å sy etter mønster før så er det bare å innrømme at det har tatt tid. Planen er å sy vår egen familie i nisse utgaver. Altså nisseforeldre og tre nisse jenter. Foreløpig er jeg og hverdagspappa klar, mens jentene fortsatt ikke er blitt sydd sammen. Det er mange deler å holde styr på, så det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Om ikke annet så har læringskurven steget. Foruten å få en større forståelse – og enda en påminning – om at ting sjeldent er så enkelt som det kan virke ved første øyekast, så har jeg lært meg hvordan luer får knekk på seg og hva innsnitt er. Når det gjelder sistnevnte så slår tanken meg “hva gjorde man før internettets tid?”   For et søk på nettet måtte til før jeg fant ut at dette var så enkelt som å legge en brett og sy en søm på den stripla linjen. For fremtiden så kan jeg iallefall det :-)

Satser på å få sydd ferdig de tre nisse jentene mine i løpet av kort tid, slik at jeg kan legge ut et helt familiebilde :-)

Hobbyhelg

hobbyferdigmedtrå2

Denne helgen har vi begynt å forberede julen med noen hobbyprosjekter her hjemme. Jentene pleier å pynte rommene sine med små juletre før jul, og i år var vi alle enige om at det var behov for litt ny julepynt. Inspirert av koselige merkelapper i trolldeig på bloggen Livet på budsjett så tenkte vi at vi kunne prøve å lage litt julepynt selv. Vi brukte oppskriften som vi fant på bloggen: 1/2 kopp salt, 1 kopp hvetemel og 1/2 kopp varmt vann, og fikk en fin og jevn trolldeig.

Ungene fant frem små pepperkakeformer, deigen ble kjevlet og figurer trykket ut. Tilsammen fikk vi fylt et stort brett med både hjerter og stjerner. Sugerør ble brukt for å lage hull slik at figurene kan henges på treet.

 

 

Etter 2 timer i ovnen på 90 grader var figurene blitt harde og fine

 

 

 

 


For å få litt variasjon i pynten ble de to yngste jentene med på konglejakt. De gjorde en flott innsats og kom hjem med mange kongler i en pose. Konglene ble vasket og lagt til tørk på et håndkle foran ovnen.

Både kongler og trolldeig figurer ble videre sprayet i sølv, gull og glitter. Konglene kan med fordel tørke litt lengre, slik at de forhåpentligvis åpner seg mer, så her ble bare noen få sprayet. Resten får vi ha til gode en annen dag, da jeg har tenkt å bruke dem både til adventsstaken og i juledekorasjoner.

 

 

Etter at sprayen tørket var det klart for å  feste på tråd. Både gull og sølv tråd ble tatt i bruk. To av stjernene fikk ståltråd i seg, slik at de kan brukes som julestjerner. Disse stjernene fikk også ekstra glitterspray på seg.

Jentene selv er fornøyde med resultatet, så nå blir det spennende å se hvordan pynten gjør seg på treet når det skal pyntes neste helg. Jeg lover å legge ut bilder når alt er ferdig :-)

Hjemmelagede lekeposer

Hverdagsmamma: hjemmelagede oppbevaringsposer

Som småbarnsforeldre flest så har også vi innredet barnas rom med oppbevaringskasser i ulike former og fasonger. I tillegg har sengene skuffer under seg for å kunne utnytte plassen optimalt. Det kan liksom ikke bli nok, og alt bunner naturligvis i ønske om orden. For med egne lekekasser så er planen at det skal la seg gjøre å forvandle et rom fra totalt kaos til en ryddig oase på et øyeblikk. Utgangspunktet var jo selvfølgelig å ha en kasse til dukker, en til klosser etc. Etterhvert så har dette sklidd ut. Kassene er store ,og når ryddingen skal gå fort så hender det ofte at leker havner der hvor det er plass, og ikke der de var tenkt. Med tre jenter er det heller ikke alltid lett å vite hvilke leker som hører til på hvilket rom….

I et håp om å lage et lettere system så har jeg sydd egne lekeposer som de kan ha utvalgte leker i. En pose til barbier, en til dukkeklær, en til moshi monsters osv. Særlig de små lekene har nemlig en tendens til å forsvinne i store kasser. Restestoff fra veggtavlene jeg tidligere har laget passet ypperlig. Jentene får da poser i samme farge som tavlene, og det blir dermed lettere å huske hvilket rom de hører til. At de er dekorative gjør at posene også passer til å henge på knagger på veggen.

Posene er enkle å sy, og kan fint brukes til andre formål. Nå i disse juletider er det ikke umulig at jeg bruker restene av julestoffer til å sy egne gaveposer, og eldstejentene har alt bestilt en ny gymbag.

Om andre kunne tenke seg å lage tilsvarende oppbevaringsposer så gjør jeg et forsøk på å forklare fremgangsmåten her:

1) Klipp først ut hovedstoffet i ønsket størrelse. Legg til 5 – 10 cm i hver ende (avhengig av hvor store posene skal være). Stryk og sy inn ca 1 cm kant på langsidene av stoffet.

2) Klipp en mindre stoffbit av et annet stoff for å lage en lomme. Stryk inn ca 1 cm kant rundt hele stoffet.

3) Sy inn strykekanten øverst på det som skal bli lommen.

4) Sy deretter lommen fast til hovedstoffet

 

5)Brett ned kantene i hver kortende. Sy først en søm ca 5 cm fra toppen. Sy deretter en ny søm noen cm nedenfor. Det blir da to hulrom øverst på posen; den øverste for å få en egen pyntekant, og den nederste til å kunne tre snoren igjennom.

 

 

 

 

 

6) Legg posene sammen med vrangen ut. Sy sammen kantene opp til åpningen hvor tråden skal gå igjennom.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vreng posene, og tre tråd igjennom tiltenkt åpning. Jeg har kjøpt egne snorstoppere på Stoff og stil for at posene enkelt skal kunne åpnes og lukkes. Dette fungerer fint.

 Håper andre kan la seg inspirere :-)

Hjemmelaget adventskalender

Da jeg møtte Hverdagspappa i 2001 så var han bare uker unna å skulle flytte og begynne i ny jobb….. i Irland. Ikke akkurat en drømmestart på et forhold, særlig ikke siden Hverdagspappa var fast bestemt på at han skulle bo flere år i utlandet. Jeg begynte i turnus i august det året, og da føltes det ikke like lett å skulle be om ferie for å kunne reise over, men jeg en tur i november var planlagt helt fra starten av. Hjemme i Bergen brukte jeg ventetiden på å sy en adventskalender, og vel fremme i Dublin kunne jeg derfor overlevere en hjemmeydd kalender med 24 nøysommelig utvalgte gaver hengende på. At dette ble suksess gjenspeiler seg i at Hverdagspappa neste dag kom hjem fra jobben og kunne fortelle at han hadde sagt opp for å komme hjem til meg (mulig at kalenderen ikke var eneste årsak, men det får denne historien til å høres bedre ut :-) ). Snakk om valuta for tiden jeg hadde investert for å fremstå som et godt koneevne.

Hjemmesydd julekalender med nisse

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg de påfølgende desemberene var like flittig til å følge opp med nye gaver, men etter at vi fikk barn så har selvfølgelig kalenderen blitt funnet frem igjen. Når det kun var et barn som skulle ha adventsgaver så var det enkelt. Etterhvert som de er blitt flere så har de fått gaver hver sin dag, samt hatt noen dager der alle har fått en gave hver (blant annet 1. og 24. desember). I utgangspunktet så hadde jeg planer om at de skulle ha hver sin gavekalender, men så pleier jentenes farfar å kjøpe sjokoladekalender til dem, og siden jeg aldri kom så langt at jeg sydde egen adventskalender til den mellomste – og siden de synes det var greit å dele – så har jeg fortsett med det. Dermed så kan jeg heller legger litt mer penger i hver gave. Advent blir derfor tiden for å fylle på med nye strømpebukser, ullklær, tegnesaker etc, og gavene er dermed blitt for store til å kunne henge på selve kalenderen. De siste årene har jeg endt opp med å kjøpe store mengder kinderegg kvelden før kalenderen skal være klar, og spist meg frem til alle de gule beholderene inni for å bruke dem til å legge små lapper i før jeg pakker dem inn og henger dem på kalenderen. På lappene har jeg skrevet små tekster med hint om hvor de skal gå og lete, og så blir det skattejakt om morgenene (NB! her gjelder det å huske å skrive en liste hvor gavene skal gjemmes de ulike dagene). Det fine med dette er at det gir mor i huset litt ekstra tid på å bli ferdig med innkjøpene til kalenderen – alt trenger ikke være klart til desember – noe som hindrer for mange nødløsninger.

I år har jeg funnet ut at kinderegg planen siste kveld skal unngås. Jeg har derfor sydd små juleposer (tilnærmet samme fremgangsmåte som lekeposene jeg har sydd) som jeg kan henge på kalenderen. Disse kan jeg bruke igjen år etter år, så for fremtiden vil jeg fortsatt kunne komme til desember måned uten å måtte stresse for å ha kontroll på adventskalenderen.

Små julekalenderposer

Små julekalenderposer

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Små julegaveposer til å henge på adventskalenderen

Siden planen i år er at jeg skal ha flere opplevelsesgaver, som kino og baking, så vil det være flere dager der alle jentene skal dele kalenderinnholdet. Jeg har derfor kjøpt små merkelapper på Pandura. Disse skal jeg feste på posene med navn på den eller de gaven er til. Dermed er det bare å krysse fingrene for at årets adventskalender faller i smak

Julelapper fra Pandura

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Så var posene klare for å henges på kalenderen

Og slik ble det endelige resultatet:

Det ble ganske så fult etterhvert :-)

Det ble ganske så fullt etterhvert :-)

Juleforberedelser

Julesokkproduksjon

Jeg er fullt klar over at vi fremdeles bare er i oktober, og ja, jeg hører vanligvis til dem som sukker over at kakemenn og marsipan kommer tidligere i butikken for hvert år (om det faktisk gjør det, eller om det bare føles sånn er usikkert…), men hvert år så ender jeg opp med å vente alt for lenge med å sette igang juleplanleggingen. Dermed så pleier jeg ikke å rekke over alt jeg har lyst til. I år så har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette. At jeg allerede er begynte å lengte og drømme mot jul er derfor et stort pluss, og over alt så blir jeg dradd mot juleblader og julegaveideer. For min del så synes jeg hvit jul i blader, i butikker og i andres hjem er aldeles nydelig. Når alt kommer til alt og jeg skal sette igang med julepynting her hjemme, så ender jeg allikevel opp med å pynte med rødt. Rett og slett fordi rød er julefargen for meg, og det knytter seg både stemning og minner til fargen som sådan.

I år har jeg alt bestilt og mottatt julekortene. Tidligere prøvde jeg å ha motiver på bildene som var knyttet til jul. Med ett barn så gikk det greit å få iallefall et brukende bilde av de 100 jeg tok (mulig jeg overdriver litt nå… ). Etterhvert som søskenflokken ble utvidet til to, ble det et større problem å skulle få begge til å smile på kommando, og etter at de ble tre så er jeg slutte å prøve. Bildene på julekortene får representere året som helhet, og dermed så blir det også lettere å sette seg ned for å lage ferdig julekortene alt i oktober :-) I år så hadde jeg samlet sammen seks bilder av jentene, men til min store irritasjon så hadde et forsvunnet når jeg hentet kortene. Særlig irriterende ble det når jeg hentet opp igjen kortet fra nettsiden min på fotoknudsen, og ser at bildet heller ikke er der. Med andre ord så må det være min skyld. Siden jeg er ute i god tid, så har jeg tid til å bestille nye, for slik som det er nå så er 5 åringen i mindretall på bildene inni… Jeg får tenke litt på det, for igrunn så er jeg fornøyd med kortet. En ekstra bonus med å være tidlig ute er at jeg iallefall har muligheten til å gjøre noe med det…

En annen ting jeg har prøvd meg på i år er å sy julesokker. I fjor kjøpte jeg en kjempefin julesokk i nettbuttikken til den flinke damen bak bloggen Litlo og Kalen, og inspirert av denne så tenkte jeg altså at jeg i år skulle prøve meg selv. En tur på Stoff og stil får meg til å stille spørsmål til om jeg er litt vel tidlig ute, for jeg synes ikke det var like stort utvalg der i år som i fjor. Planen om sokker fullt med nisser, snømenn og engler måtte derfor vike, men jeg satser på at det vil være innholdet jentene først og fremst merker seg med.

For å unngå konflikter om hvem som eventuelt får størst eller minst julesokk så brukte jeg den jeg allerede har som mal når jeg tegnet mønster på smørpapir. Mens jeg først holdt på så klippet jeg like godt ut møsnter til fire eksemplar, slik at to av fadderbarna mine ned i bakken også kan få hver sin. Selv om jeg ikke har særlig erfaring med å sy, så synes jeg dette gikk veldig bra, og jeg ble egentlig ganske så fornøyd med sluttresultatet. Det fristet iallefall til å fortsette å skulle prøve meg frem med symaskinene. Siden jeg er tidlig ute er det både tid og mulighet til å prøve ut andre prosjekter…. Kjenner jeg gleder meg alt :-)

Se gjerne også hvordan jeg har sydd egne poser til adventskalenderen


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...