Category Archives: Hverdagsliv

Kommende trubadurer???

De to eldste jentene har en stund etterspurt å få begynne å spille et instrument. Eldstejenten har egentlig snakket mye om tverrfløyte, men også gitar har vært noe hun har vist interesse for. 6 åringen er vant med gitar fra barnehagen, og har flere ganger ønsket å ta med hjem sin fars gamle når hun er på besøk hos besteforeldrene. Som alltid på denne tiden av året, så er hvilke fritidsaktiviteter barna skal delta på et tema. I den forbindelse så snakket vi skikkelig om å skulle begynne med musikkundervisning, og endte opp med å melde de to eldste på kurs hos Arna og Åsane Kulturskole.

Med ledige plasser som venter dem fra september av, så er det ingen vei utenom å gå til investering av to gitarer. Idag var det derfor gitarjakt i byen som stod for tur. Vi voksne hadde sjekket ut litt i forhold til pris og muligheter på nettet i forkant, og jeg var inne på tanken om å bestille gitarer direkte fra en netthandel. Det var derfor mer tilfeldigheter enn et konkret mål som gjorde at vi havnet opp hos 4sound ytterst i Strandgaten. Men for et godt valg! Til tross for at butikken egentlig var ganske så full, så møtte vi en kjempehyggelig og servicinstilt jente som fant gitarer til begge jentene, og lot dem prøve dem skikkelig ut hver for seg.

En 3/4 srørrelse viste seg å være perfekt

En 3/4 størrelse viste seg å være perfekt til 6 åringen

Dyp konsentrasjon

9 åringen kunne gå for en gitar i full størrelse

Deretter satt jentene seg sammen og prøvde de gitarene de hadde betemt seg for. Personalet tok seg god tid til å stemme gitarene, før de viste oss hvordan dette enkelt kan gjøres hjemme ved hjelp av et lite stemmeinstrument.

Dyp konsentrasjon; dette var gøy

Dyp konsentrasjon; dette var gøy

Når søstrene spiller så vil selvfølgelig yngstemann gjøre det samme…..

Selvfølgelig må yngstemann få prøve også, og helst skulle hun nok sett at hun også fikk med seg en gitar hjem :-)

Selvfølgelig må yngstemann få prøve også, og helst skulle hun nok sett at hun også fikk med seg en gitar hjem :-)

Det var iallefall to stolte jenter som forlot butikken med hver sin gitar, nye gitarvesker og gitarbøker for nybegynnere. Det blir spennende å se hva de synes når de begynner å spille skikkelig; mulig de fort vil få seg en realitetsorientering om at deres planer om å holde konserter og spille poplåter ikke vil skje med det samme…  Krysser fingrene for at de etterhvert skjønner at det må øves for å bli god, og at det ikke kommer av seg selv :-)

Fornøyde og stolte jenter med nye gitarer på ryggen

Fornøyde og stolte jenter med nye gitarer på ryggen

Fortsatt god helg til alle mine supre lesere :-) Hos oss blir det nok noen lydfulle dager fremover…..

Det er jo tanken som teller…. (eller er det bare noen man sier når alt annet slår feil??)

Idag har Hverdagspappa bursdag!! En gang i tiden så betydde det nøye planlegging for å finne den perfekte gave, men det er begynt å bli en stund siden…. Et eller annet sted så tok hverdagen overhånd, og av en eller annen grunn så kommer denne dagen alltid litt brått på (sånn er det å fylle år samtidig som jobb/ barnehage/ sfo og skole tar til igjen). I år så hadde vi planene klare, men ting har en tendens til ikke alltid å bli som man planlegger….. Vi satser derfor på at et brev ikke er  den verste starten på en bursdag. Tross alt fulgte det med litt sjokolade (for meg hjelper det på alt) og – nesten – storfornøyde barn (om man ser bort i fra de vanlige protestene om å måtte stå opp) Iallefall, sånn kan det også gjøres: (For det er jo tanken som teller… eller??? )

gavebrev

Gratulerer med dagen kjære Pappa

Dette skulle egentlig vært 3 gaver, og vi skulle nå sittet her i sengen omgitt av papir og ditt (forhåpentligvis) fornøyde fjes. Som du ser så gjør vi ikke det, og her kommer forklaringen:

M var forutseende nok til å tenke at du trengte litt nytt sportsutstyr, og etter litt research fant vi ut at dette virket å være en strålende ide. Ytterligere intern graving gav oss hele tre forslag til hva dette kunne være, og vi begynte å ane konturene av en kjempeslagen gave. Dessverre (for deg) så er det et stykke fra plan til handling….

Plan A: Medisinball. Jepp, mamma vet nå mye mer om det enn noen gang. Vet du at det finnes både enkle baller, og egne typer i holdere? I alle fall, med unntak av bestemmelser om vekt så var vi ganske åpne for forslag til hvilke type som ville gi deg best treningseffekt. Bildene i reklamen fikk oss til å glede oss masse til hvordan dette skulle bli. I butikken kunne de imidlertid fortelle at det ikke er sesong for dette nå???? Hallo, vil ikke alle se ut som de på bildene nå når man faktisk er i modus for å kle av seg, og ikke om noen måneder når man kler på seg? Det kan være at dette gir en pekepinne på at det tar tid å oppnå de resultatene som reklamen viser. I alle fall, den meget spesifikke tilbakemeldingen for når vi kan får ordnet dette til deg er i løpet av august/ september. Så vet du det. Vi SKAL ordne for deg! Vi synes dette var en god ide! Vi gleder oss til neste sommer (mamma sier hun knapt kan vente)

Vi ble nå enige om at vi kan leve med bare to gaver og var klare for plan B. Mamma har fått med seg F snakke så varmt om de joggeskoene som xxl selger rimeligere enn alle andre steder, så mamma sendte han en mail for å sjekke hva de het. Selv om han helst så at vi kjøpte deg klogger etter de siste løpsresultatene, så var han veldig behjelpelig med å fortelle at det var snakk om Asics kayano 19. Fysioterapeutgenet i mamma er egentlig ikke tilhenger av å kjøpe joggesko uprøvd – særlig ikke med dine Donaldføtter – men iveren etter å kjøpe deg gaver var større en fornuften. Så ja, nye joggesko til deg skulle det bli. Bare synd at alle andre nok tenker det samme (sikkert alle dem som ikke får tak i medisinball, og som begynner å løpe i stedet, det må nok vekk litt overskuddsfett for å se ut som på de bildene  🙂 ). Uansett, skoene kommer ikke inn før tidligst i dag, senest neste uke, så sko skal det bli, bare ikke akkurat nå…..

Ok, det ble ikke tre gaver, men vi hadde jo fremdeles det siste alternativet, plan C. Badebukse. Hehe, mamma sier at etter noen uker ved bassengkanten i syden, så synes hun du også godt kan få deg en sånn sneksen liten sak. Hun var faktisk så ivrig at hun gikk gjennom eks antall utgaver på butikken ved å bruke øyemålet når hun skulle finne størrelsen, og hun brukte lang tid. Faktisk så lang tid at i det hun hadde funnet en hun trodde passet, så kom en mann og fortalte henne at størrelsene hang rett over…. Om ikke annet fikk hun bekreftet at det ikke er noe i veien med verken øyemålet eller innsikten hennes :-) og hun var ganske så fornøyd med den lille saken hun hadde funnet der hun ruslet mot kasen med i alle fall en gave til deg. Tilfeldigvis sjekket hun der om den kunne byttes om den ikke passet, men det kunne den IKKE. Ikke det at mamma tviler på eget øyemål, tvilen går mer på om du faktisk vil gå med noe som er så tight som det hun hadde funnet frem (hun sier dere kan ha litt ulike interesser her). Dermed kjære pappa, dette gjorde at heller ikke denne ble med hjem for å feire dagen din, så her sitter vi, om ikke annet så har vi husket litt sjokolade. Synd du ikke spiser så mye av det, men vi er her selvfølgelig for å hjelpe deg. Mamma sier forresten at hun har snakket med onkel, som i kveld kommer og passer oss slik at dere kan gå ut og spise og kose dere med en kino. Hun gleder seg i alle fall masse, og håper du vil gjøre det samme.

Hurra for de 38, besteste pappa, vi er kjempe glade i deg!!

Stor klem fra alle jentene dine”

Verdens beste Pappa!!!

Verdens beste Pappa!!!

Om ikke annet blir det altså kino og mat på bursdagbarnet i kveld. Dermed så blir det ikke rom for å skrive mitt faste fredagsoppdatering på utbyggingsfronten; den kommer i løpet av helgen. Noen ganger gjelder det å prioritere ;-)

Gratulerer til deg min kjære, og god helg til alle andre :-)

Kjærlighetskroken

Ok, utearealet vårt ser ikke ut!!! Foreløpig bærer alt preg av å være en byggeplass, og det er jo akkurat det det er. Planene er der imidlertid, og når vi bare får litt tid på oss så kommer det til å bli fint, det er jeg sikker på. Bare ikke i år!

Den triste sannhet over utearealet per i dag.....

Den triste sannhet over utearealet per i dag…..

Når det er sagt så har vi gjort det vi kan for at det hele skal bli litt bedre. Jeg skal ikke skryte på meg å være gift med en handyman, men gjett om han har mange andre kvaliteter; ikke minst er han utrolig snill. Sistnevnte gjør at selv om ikke fysisk arbeid i huset er noe han synest er kjekt, så har han brukt de få finværsdagene som har vært til å male ute (sånn går det når vi timet syden ferien akkurat når sommeren kom til Norge). Han vet iallefall hva som skal til for å glede sin kone, og nå er det meste av det vi hadde planlagt å få malt i boks. Dermed så er det tid for å gå et lite steg videre på listen over planer. Bak boden skal det komme en terrasse med langt spisebord, og en skikkelig grill. Over grillen, i akkurat denne lille kroken, så skal et minne fra den spede begynnelse komme opp…..

Det har seg nemlig slik at vi hører til dem som faktisk møttest på et utested – og der det ikke var ølbrillene som slo gnist, men virkelig den store kjærligheten med første blikk som slo til (vet dette ble litt klisjeaktig, men det må være lov i et innlegg med denne tittelen). Når vi noen år senere giftet oss gav Hverdagspappas forlover oss skiltet fra dette utestedet i bryllupsgave (velger ikke å tolke det faktum at stedet ble lagt ned i etterkant på en annen måte enn at etter å ha truffet hverandre sank utelivshyppigheten vår betraktelig til fordel for sofakroken :-) ) Iallefall, dette skiltet er blitt et kjært minne om den gang da, og selv om det ikke akkurat passer inn overalt (iallefall ikke på de nye gipsveggene, med sine uhorvelige mange kilo) så passer det ypperlig i vårt lille hjørne. Så kan vi mimre litt ekstra hver gang vi nyter late sommerdager med grillmat (litt sommer må være lov å forvente). Det er  iallefall det som er planen, så får vi se hvor lang tid det tar før resten er på plass :-)

Et glimt av hverdagsromantikken opp i alt kaoset :-)

Et glimt av hverdagsromantikken opp i alt kaoset :-) Iallefall et bevis på at ting – om ikke annet – går fremover!

Ikke så verst med sin egen liten kjærlighetskrok i hagen, eller hva??? 

SFO start

Så var nok et steg på vei mot skolestart tatt for 6 åringen vår; idag var det tid for første dag på SFO. Det er vel alltid slik at når man har eldre søsken så har man kanskje et litt klarere bilde av hva som skal skje; på godt og vondt. Vår skolestarter vet iallefall både hvor lokalene er og kjenner fjeset til mange av dem som jobber der, samtidig så har hun fått alle “skremsels historiene” om alt man må gjøre og klare selv, og at det absolutt ikke er som i barnehagen. Dessuten så er det – ifølge storesøsteren – kjedelig der!!

Kanskje ikke helt som i filmen "Verdens beste SFO", men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet hentet fra nrksuper sine sider)

Kanskje ikke helt som i serien “Verdens beste SFO”, men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet er hentet fra nrksuper sine sider)

Iallefall, uavhengig av hva 9 åringen har fortalt så våknet hovedpersonen til sin første SFO dag idag, og det var ikke fritt for at hun var litt spent før vi dro avgårde. Med i bagen var nye innesko (det fine med å skulle starte på noe nytt er at mammaen iallefall husker å sjekke hva som passer og ikke 🙂 ), og regntøyet som for anledningen var nyvasket, ferdig merket og klart til å kunne taes i bruk. Nye matbokser er kommet i hus, fra å ha et barn som skal ha niste øker det nå til to, og da trengs det flere matbokser! At det for tiden finnes mange gøye varianter med flere rom å velge mellom er et ekstra pluss, for jeg hadde aldri trodd at en matboks kan være noe mer enn en matboks, men med det gode utvalget som finnes så er det faktisk kjekt å skulle handle inn flere, og resultatet er at jentene har fått eks antall nye for anledningen. Fristelsen til å ta i bruk den nye skolesekken var stor, men å få låne storesøsteren sin bag var heller ikke verst, så får heller skolesekken hvile til skolestart neste mandag.

Vi hadde timet det slik at hun skulle begynne samtidig som to andre som hun gikk i barnehage med, men når vi kom der idag så viste det seg at det var flere kjente som hadde sin SFO debut. Kjempekjekt, og det så ikke ut som om det var noen stor overgang for noen av dem. Når vår eldste startet var hun den eneste av vennene sine som begynte, og jeg husker med gru hvor ulykkelig hun så ut når jeg leverte henne dagene før skolen startet. Slik virker det ikke som om det vil bli nå – heldigvis!!!

Når vi møtte idag ble vi foresten tatt godt imot. Alle de nye ble samlet i klasserommet, og med foreldrene bakerst fikk de info om regler og rutiner. 6 åringen vår var husvarm fra første sekund, og var den som sang alene og rakk opp hånden for å foretelle maaaasse. Når det kom til rydding og det ble snakk om at det gjalt det samme der som hjemme, der mammen sikkert gav beskjed om at rommet skulle holdes ryddig, så rakk vår håpefulle fint opp hånden og fortalte at slikt sa hennes mamma aldri, for hun hadde ikke noe rom som hun kunne rydde…. Jeg motsto fristelsen til å rekke opp hånden for å forklare at dette bare er midlertidig…..

Skolebenken nærmer seg:-)

Skolebenken nærmer seg:-)

Iallefall, etter en litt myk start og en kortere dag (helt unødvendig, for hun var egentlig ikke særlig interessert i å gå hjem) så er det bare å slå fast at dette gikk kjempebra, og 6 åringen har fått en liten smakebit på hvordan tilværelsen som skolejente vil bli. Det blir spennende å se hva 1. skoledag vil bringe om en uke :-)

Fra kaos til paradis

Etter en heller laber hjemmesommer så langt, så er vi endelig fremme under Spanias sol. At vi stod opp alt klokken tre fredags morgen (ææ, natt er vel egentlig mer passende) får så være, for nå nyter vi både bading og sol på Mallorca. Etter uker med regn skal det bli godt med 14 dager her. Selv om nåsituasjonen er topp, så fikk vi en litt mer kaotisk start på forberedelsene til reisen hit enn hva som var meningen. Planen var nemlig å pakke ferdig det meste alt onsdag, slik at vi skulle kunne bruke torsdagen til  å roe ned og slappe av. Mens vaskemaskinen enda durte og gikk onsdag så vi plutselig vannet piple ut på nabobadet. Vann som kommer ut under lister gir alt annet enn en god følelse…… Med en mann som har erfaring fra forsikringsbransjen gikk det sporenstraks en telefon til forsikringsselskapet, og torsdag kom en fagmann på befaring, noe som resulterte i følgenede:

bad fukt

Nå er dette et lite toalett som vi ikke har gjort noe med siden vi flyttet inn. Planen har hele tiden vært at om vi blir værende så skal dette, en bod, et bad og et vaskerom  bli til to bad og et vaskerom. Dette prosjektet var under ingen omstendigheter budsjettert inn nå…. Etter et fuktteknikkeren hadde sagt sitt så kunne vi heldigvis berolige oss med at det verken var sopp eller råte i veggen, og at det i hans øyne var en heller liten jobb i å få rettet opp i det hele. Alt må tørkes før nye plater, belegg og lister kommer på plass. Samtidig så er det ikke til å komme over at det er litt kjedelig å begynne å fikse på noe som vi før ellere senere (helst før) skal endre på. Så mens vi forlater hjemmet med tørkemaskiner jobbende for fullt, så får vi regne og diskutere hvordan vi skal gå frem. Det hadde vært kjekt å få også badene slik vi vil ha dem, samtidig så er vi litt lei av alt som heter oppussing og kaos i huset. I tillegg så kom overslaget over hva det vil koste å få gjort dette nå på mail igår, og gav oss andre grunner enn bare Spanias sol til å måtte tørke svetten…..

Vi prøver derfor å la hjemmesituasjonen være hjemme, mens vi nyter ferien. Foreløpig ser det i allefall lovende ut, og jentene koser seg masse med badingen.

calabona

Jeg lover å oppdatere mer i dagene som kommer. Ryktene sier forresten at det ikke er så aller verst hjemme heller, så jeg håper alle nyter solen så lenge det varer!

Både spennende og kjekt, men også litt trist….

Etter 5 år er det idag siste dag som barnehagejente for husets 6 åring. Vanligvis er det vel lite som ligner spenning tidlig om morgenen, men idag var det ikke fritt for at det var litt flere følelser i omløp enn hva som vanlig er :-)

Med en liten oppmerksomhet til både store og små i barnehagen var det iallefall en forventingsfull jente som gikk ut døren, klar på at dette var stor stas, men også litt trist.

siste dag i barnehagen

Det faktum at hun snart er skolejente kom iallefall enda litt nærmere, og det er ikke tvil om at hun går spennende tider i møte :-)

Tidlige Brann fans krøkes skal…..

Jeg må bare innrømme at få ting interesserer meg mindre enn fotball. Hverdagspappa derimot, han interesserer seg nok for hele familien tilsammen. Sånn sett så har jeg en viss intresse av fotball også, for i og med min kjære er lidenskapelig opptatt av det, så kan fotballresultater påvirke hans humør (helt uforståelig for meg). For all del, ikke slik at han blir sur og gretten, men at han resten av kvelden går og gnager over et surt tap, det er absolutt mulig. Dermed er det i min interesse at resultatene går den rette veien (dvs den veien Hverdagspappa mener er rett). Iallefall, når vi var på ultralyd for 3. og siste gang, og på ny fikk konstantert at en jente var på vei, så var det vel det eneste ankepunktet hos min mann; en ny stjernespiller for Brann eller Man United ville sannsynligvis ikke bli oppfostret her hos oss :-) Det stopper han imidlertid ikke fra å drømme om at noen av jentene skal arve litt av hans lidenskap for fotball, og mens jeg tror han har gitt opp eldstemann, så viser 6 åringen stor interesse, og 3 åringen er drillet i å rope “Heia rød” hver gang et glimt av fotball vises på tv.

I et forsøk på å øke jentenes fotballinteresse ytterligere fant Hverdagspappa ut at det var på tide at de ble introdusert for en skikkelig fotball opplevelse på Stadion. Et raskt familieråd slo fast at sannsynligheten for at 3 åringen skulle sitte stille i 2 x 45 min var heller liten, og dermed så ble hun hjemme med meg. Pappaen og 3 stykk barn dro imidlertid avgårde fulle av lyst (motivasjonen var på topp hos alle – mulig at samtalen om kjøp av pølser og is spilte inn, men for min mann var det vesentlige at de gledet seg :-)

Nyfrelse fotballfans

Nyfrelse fotballfans

Dagen for Stadiondebuten var heller ikke den verste. Med ansiktsmaling og hoppeslott for de små, strålende vær, og tilslutt 6-1 seier til hjemmelaget, så ble turen absolutt en suksess. De gav inntrykk for at dette var noe de var klare for å gjenta – iallefall turen til stadion – for som det kom frem etter at de gledesstrålende hadde formidlet til mammaen hvor kjekt de hadde hatt det; selve fotballen var det minst spennende :-) At en viss intresse er vekket er det imidlertid ikke tvil om, og jentene var klare på at de gjerne skulle hatt litt suporter utstyr, og 6 åringen sukket over at farmors strikkede Brann genser lå igjen i barnehagen.

Det gjelder å lade opp med rett instilling - eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det gjelder å lade opp med rett innstilling – eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det er derfor fullt mulig at pappaen etterhvert får selskap når han banker seg ned foran tv en for å se kamp – i mellomtiden går det iallefall i Heia Brann her hos oss. God lørdagskveld :-)

Premieinnhentingen 🙂

For en tid tilbake så skrev jeg et innlegg om hvordan få barn til å slutte med bleier. Vi har som sagt en 3 åring som vi gjerne skulle sett ble ferdig med bleiene, og den siste uken har vi virkelig gjort en innsats på hjemmebane for å få det til. Hele forrige helg hadde vi fokus på dotrening, og selv om hun endte opp med å gå på toalettet sikkert 20 ganger daglig, så holdt hun seg tørr uten et eneste uhell. Det må siest at hun flere ganger har tigget om å få lov til å ta på seg bleien, og at hun ikke hele tiden var like begeistret for å måtte gå med truse. Med nok lovnader om både kjeks og is, så endte det imidlertid med at motivasjonen for å gå uten oversteg lysten om den bedagelige bleietilværelsen. Iallefall, på mandag var det klart for å gå i barnehagen med bare truse. Siden hun fortsatt går på småbarnsavdelingen så er det ingen av vennene hennes som er sluttet med bleier, og det er ikke fritt for at hun var rimelig stolt.

Uken har videre vært preget av flere avslutningsarrangementer ol., og 3 åringen har klart seg helt fint uten bleier. Så i går kunne vi virkelig slå fast at yngstemann ikke lengre er et bleiebarn, og hun kunne med stolthet få være alene sammen med mamma og pappa på butikken for å kjøpe det som hele tiden har vært det endelige målet; egen Dora film. Det var ikke fritt for at hun var super stolt, og når hun i tillegg fikk prøve Lynet Mcqueen bilen utenfor butikken, så tror jeg hun synes det definitivt var verdt innsatsen.

stoltemma2

Etterhvert så har det blitt færre doturer, og vi er sluttet å spørre om hun må tisse til en hver tid. Det hele var mye enklere å gjennomføre enn hva vi voksne hadde fryktet, og nå gleder vi oss over at 9 år som sammenhengende bleieskiftsarbeidere ser ut til å gå mot slutten.

3 åringen er nå klar for en helg med litt ekstra film titting – noe som er vel fortjent, for vi synes hun har vært kjempeflink. Store bleiefrie jenten vår!!!

stoltemma4

Gym i skolen; fokus på inkludering??

Forleden så vekket en overskrift – Gym i skolen; en bremsekloss til inkludering –  i Fysioterapeuten min oppmerksomhet. Artikkelen omhandlet funn fra en ny doktorgradsavhandling som har sett nærmere på barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Her kom det frem at mange med fysiske funksjonshemminger trives med å være fysisk aktive i fritiden, og at de gjerne vil delta i gymmen på skolen. Flere opplever likevel at de ikke passer inn.

stolzekleiven opp barn

Men trenger man å flytte blikket utelukkende mot barn og unge med en fysisk funksjonshemming når det er snakk om manglende inkludering i gymtimen? For meg fikk iallefall denne overskriften tankene til å vandre mot gym generelt. For er egentlig gym i skolen en god måte å inkludere ulike individer om et felleskskap? Debatten om hvor mye fysisk aktivitet skoleuken bør innholde dukker opp med jevne mellomrom, og i takt med et samfunn som stadig blir tyngre så synes dette å være en både viktig og riktig diskusjon.

Samtidig så bør man trekke inn hvorvidt gym vil kunne fremme inkludering når også fokuset på prestasjoner står strekt. Får man barn og unge til aktivt å delta og øke aktivitetsnivået når presset om prestasjoner, og etterhvert karaktersetting ligger til grunn? Fokuset i dagens gym synes på mange måter å dreie seg om prestasjoner fremfor deltakelse. For de flinkeste så vil dette gjerne gi en ekstra motivasjon, samtidig så vil det kunne være med å forsterke negative opplevelser blant dem som ikke behersker ulike sider ved fysisk aktivitet like godt. Selv husker jeg fra min egen barndom at etterhvert som gymtimene på ungdomskolen økte, og mye av leken fra barneskolen ble overskygget av hvor fort man burde løpe coopertesten, og ikke minst prestere i fotball (hadde en fotballelskende lærer) for å få en best mulig karakter, så dalte min interesse. Det økte fokuset på prestasjoner kom altså samtidig som jeg var i en fase hvor mange dropper ut av organisert idrett, og for min del så opplevdes gymtimen til tider alt annet enn inkluderende og positivt.

i klatreveggen tertnes idrettsskole

Hva som kan gjøres for å skape en mer inkluderende gymtime finnes det nok ikke et fasitsvar på. Å skulle fjerne prestasjonskravet synes også vanskelig, særlig det som er knyttet til enkeltindividet. For selv i en skole uten karakterkrav så vil vel målinger i ferdighetsnivå på tvers av hver enkelt alltid forekomme. Selv husker jeg fra den spede barneskolealder hvordan jeg ventet lengst mulig med å velge min beste venninnne til kanonball fordi jeg ikke synes hun løp fort nok (beklager M) :-)

Å fokusere på og legge forholdene til rette for en mer inkluderende gym, synes imidlertid å være viktig. Overnevnte artikkel trekker frem at søkelyset bør være å endre tilbudet og pedagogikken i kroppsøving. Studien peker på at selv om elevmangfoldet i skolen har økt, har faget ikke beveget seg i takt med omgivelsene, og at alt for mange gymtimer blir brukt til ballspill. Uavhengig av hvem man henvender seg mot så kan det tenkes at det vesentlige for inkludering i gymtimen er at den i større grad dreier seg om deltakelse og mestring, fremfor prestasjoner og krav. Med kunnskap om at aktive barn oftere holder seg aktive som voksen så synes dette å være viktig utover bare den enkeltes opplevelse der og da, men også å være en investering i folkehelsen som helhet.

En liten smakebit på en ny hverdag

Småbarns tilværelsen er full av små milepæler og epoker. Når man står midt opp i det så forbigåes mange ofte tilnærmet ubemerket i en hektisk hverdag. Andre større begivenheter huskes for resten av livet. Skolestart hører vel for de fleste til sistnevnte. Selv husker jeg iallefall godt min første skoledag, og jeg merker på jentene hvor mye forventning og spenning som er knyttet til denne overgangen mellom barnehage og de litt eldres rekke. Selv om det fortsatt er noen måneder igjen før vår mellomste blir skolejente så fikk hun idag en liten smakebit på hva som kommer. Førskoledag. Siden de først i dag skulle få vite klasseinndelingene så er det ikke fritt for at store og små i familien har vært litt ekstra spente, og når både alle vennene fra barnehagen og fra nabolaget havnet i 6 åringens klasse, så er det ikke fritt for at vi trakk et lettelsens sukk. Det er noe med å ha trygge rammer rundt denne begivenheten.

skolejente første skoledag

6 åringen er iallefall strålende fornøyd med både førskolen, klassen og læreren, og det er ikke fritt for at hun helst skulle begynt med en gang. Det var ikke like attraktivt å gå tilbake til barnehagen etter noen timer i de stores verden. Så her hos oss er nedtellingen til den store dagen i august startet :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...