Jeg er fullt klar over at vi fremdeles bare er i oktober, og ja, jeg hører vanligvis til dem som sukker over at kakemenn og marsipan kommer tidligere i butikken for hvert år (om det faktisk gjør det, eller om det bare føles sånn er usikkert…), men hvert år så ender jeg opp med å vente alt for lenge med å sette igang juleplanleggingen. Dermed så pleier jeg ikke å rekke over alt jeg har lyst til. I år så har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette. At jeg allerede er begynte å lengte og drømme mot jul er derfor et stort pluss, og over alt så blir jeg dradd mot juleblader og julegaveideer. For min del så synes jeg hvit jul i blader, i butikker og i andres hjem er aldeles nydelig. Når alt kommer til alt og jeg skal sette igang med julepynting her hjemme, så ender jeg allikevel opp med å pynte med rødt. Rett og slett fordi rød er julefargen for meg, og det knytter seg både stemning og minner til fargen som sådan.

I år har jeg alt bestilt og mottatt julekortene. Tidligere prøvde jeg å ha motiver på bildene som var knyttet til jul. Med ett barn så gikk det greit å få iallefall et brukende bilde av de 100 jeg tok (mulig jeg overdriver litt nå… ). Etterhvert som søskenflokken ble utvidet til to, ble det et større problem å skulle få begge til å smile på kommando, og etter at de ble tre så er jeg slutte å prøve. Bildene på julekortene får representere året som helhet, og dermed så blir det også lettere å sette seg ned for å lage ferdig julekortene alt i oktober I år så hadde jeg samlet sammen seks bilder av jentene, men til min store irritasjon så hadde et forsvunnet når jeg hentet kortene. Særlig irriterende ble det når jeg hentet opp igjen kortet fra nettsiden min på fotoknudsen, og ser at bildet heller ikke er der. Med andre ord så må det være min skyld. Siden jeg er ute i god tid, så har jeg tid til å bestille nye, for slik som det er nå så er 5 åringen i mindretall på bildene inni… Jeg får tenke litt på det, for igrunn så er jeg fornøyd med kortet. En ekstra bonus med å være tidlig ute er at jeg iallefall har muligheten til å gjøre noe med det…

En annen ting jeg har prøvd meg på i år er å sy julesokker. I fjor kjøpte jeg en kjempefin julesokk i nettbuttikken til den flinke damen bak bloggen Litlo og Kalen, og inspirert av denne så tenkte jeg altså at jeg i år skulle prøve meg selv. En tur på Stoff og stil får meg til å stille spørsmål til om jeg er litt vel tidlig ute, for jeg synes ikke det var like stort utvalg der i år som i fjor. Planen om sokker fullt med nisser, snømenn og engler måtte derfor vike, men jeg satser på at det vil være innholdet jentene først og fremst merker seg med.

For å unngå konflikter om hvem som eventuelt får størst eller minst julesokk så brukte jeg den jeg allerede har som mal når jeg tegnet mønster på smørpapir. Mens jeg først holdt på så klippet jeg like godt ut møsnter til fire eksemplar, slik at to av fadderbarna mine ned i bakken også kan få hver sin. Selv om jeg ikke har særlig erfaring med å sy, så synes jeg dette gikk veldig bra, og jeg ble egentlig ganske så fornøyd med sluttresultatet. Det fristet iallefall til å fortsette å skulle prøve meg frem med symaskinene. Siden jeg er tidlig ute er det både tid og mulighet til å prøve ut andre prosjekter…. Kjenner jeg gleder meg alt

Se gjerne også hvordan jeg har sydd egne poser til adventskalenderen