Jeg har tidligere blogget om vårt møte med den isrealske dørselgeren. Når han var her booket vi en avtale med en kollega av han som skulle komme i går og se på innramming av bildet vi kjøpte. For å kunne prate i fred og ro uten avbrytelse hadde vi laget en avtale kl 20.00, og jeg hadde en forestilling om at dette ville gå fort – så feil kan man ta. Det er mulig jeg burde fått en mistanke når hun hentet bilen med utstyret – for den var enorm – om at hun hadde tenkt å gjøre hele jobben hjemme hos oss, og at det ikke var gjort på et øyeblikk.

I allefall, etter en lang og hyggelig samtale gikk hun for å hente et alternativt bilde. Ganske likt det vi alt hadde kjøpt, men større. Desverre for oss som skulle betale det hele, så likte vi dette bedre…. Vi endte derfor opp med å bytte. Hun hadde vel ikke vært selger dersom hun ikke hadde med andre bilder i tillegg, så det forklarer litt hvorfor ting tok tid……

Her var vi imidlertid ganske så bestemte, vi har nok bilder! Etter at hun hadde anbefalt og visst oss ulike rammetyper, så satte hun igang. Det var helt tydelig at hun kunne sine saker, og som sin kollega var hun svært hyggelig, så selv om besøket varte i over to timer var det verdt det. Resultatet ble bra også

Siden vi bor i et nabolag med mange barn ringer det ofte på døren hos oss. Innimellom er det ikke barn som står utenfor, men dørselgere…. Jeg må bare innrømme at det ikke er noe jeg jubler over. Alt før jeg har åpnet døren, og bare skimter vedkommende i vindussprekken, er jeg begynt å tenke igjennom mulige høflige avvisningsmetoder; jeg ønsker å fremstå både hyggelig og høflig, samtidig som jeg egentlig ønsker enhver dørselger dit pepperen gror. Jeg er vel først og fremst engstelig for at jo lengre jeg prater jo større er sannsyneligheten for at jeg ikke skal klare å si nei til det vedkommende har å tilby, og enda verre ende opp med noe jeg absolutt ikke trenger for så å irritere meg i etterkant over at jeg kjøpte det. Med andre ord er det viktige for meg å gjøre samtalen kortest mulig!

Hverdagspappa er nok mer glad i å prate med ukjente. Han bekymrer seg heller ikke over å skulle skuffe noen etter at de har brukt tid på å vise produktene sine til han. Enhver dørselger som kommer til vår dør bør derfor håpe på at hverdagspappa åpner, da har de iallefall en sjanse….

Igår ringte det på døren…… Hverdagspappa åpnet….. Det gikk laaaang tid….. Han ropte på meg og bad meg komme ned…….. “Det er en dørselger her….” (ok, kanskje ikke ordrett det han sa, men definitivt slik jeg hørte det)

Med tunge skritt gikk jeg ned trappen, mens jeg sukket innvendig. Hvordan komme jeg utav dette….. Utenfor stod en høflig ung israelsk mann som solgte bilder. Riktignok et godt utgangspunkt dersom noen først skal selge meg noe, og etter at han hadde vist litt av det han hadde med seg så var jeg nesten sjarmert. Iallefall var det jeg og ikke hverdagspappa som inviterte han inn for å vise frem produktene nærmere. Og det er bare å innrømme at han hadde mye fint (nettsiden). Ikke var han spesielt pågående heller, faktisk svært så hyggelig. Så i løpet av den tiden han var her hadde vi kjøpt et bilde, og blitt invitert på besøk til Israel dersom vi skulle finne veien dit (noe han forøvrig anbefalte på det sterkeste for å få et annet inntrykk enn hva media gir). Iallefall må jeg bare innrømme at selv om jeg ja, endte opp med å kjøpe noe og er usikker på om jeg hadde tord å si at jeg ikke likte det jeg så, så var det koselig

Bilde til høyre henger snart på vår vegg…..

PS!! Det er tydelig at det er lenge siden jeg har tatt meg tid å snakke med dørselgere, for til alle som lurer; det er ingen problem å ikke ha kontanter, kort går helt fint….. (Så der røk den unskyldningen)