Category Archives: Småbarnstips

Snart skolejente – nye forventninger og krav

Siden vi er inne i et lite bursdagsrace for tiden så blir vi stadig minnet på at jentene begynner å vokse til (alternativt en bekreftelse på at vi voksne er over vår tidlige glansalder). Idag fikk vi ytterligere en pekepinne på det (at jentene vokser til altså), da 6 åringen hadde sitt første besøk på skolen!! Snakk om milepæl!! Rett nok så var dette i regi av barnehagen, men dermed kanskje like så stor stas som et besøk sammen med mor og far vil være. Eldstemann skal opp i 4. klasse til høsten og klassetrinnet hennes er det som skal følge opp skolens yngste. 9 åringens klasse hadde derfor et ekstra ansvar for alle barnehagebarna som kom på besøk. 6 åringen får, og spiser vanligvis all mat i barnehagen, men siden de idag skulle avgårde på skolen så ble det til at både matboks og drikkeflaske måtte med hjemmenfra. Dermed mente 6 åringen at det var på sin plass å låne storesøsteren sin gamle skolesekk – og sånn ble det. Dagen har i forkant blitt nøye planlagt sammen med søsteren, som nyter sin rolle som informant og erfaren skoleganger (alt er relativt). Det var iallefall en superstolt (snart) skolejente gikk ut døren i dag morges for å få et innblikk i sin kommende hverdag.

Stor skolejente

Stor skolejente

Men hva er det så disse små håpefulle kan forvente? Hos oss så har 6 åringen alt vært hos skolehelsesøster og skolelege. Her fikk hun til sin mors overraskelse virkelig gitt uttrykk for sin manglende entusiasme for skolen. Hun fikk fortalt at hun verken syntes skolen hørtes spennende eller kjekt ut, for som hun sa ” jeg liker bedre å være ute og leke enn å sitte inne og gjøre lekser“. Skolen for henne er tydligvis synonymt med lekser og krav.

Til en viss grad så har hun vel faktisk rett. For selv ble jeg overrasket når min eldste ble skolejente. Etter debatten i 97 husket jeg hvordan det ble trukket frem at 1. klasse ville være som en forlengelse av barnehagen, og at introduksjonen til skolelivet skulle bli preget av lek og moro. Når den lille håpefulle da alt første uken kom hjem med leselekse så kom mors mangelfulle innsikt i hva som forventes av en 1. klassing tydelig til uttrykk. Her skulle lesing terpes, og forventningene bar mot at de små helst burde ha knekket lesekoden innen jul. Kanskje ikke helt det jeg hadde sett for meg. Når det er sagt så har jeg aldri opplevd at disse kravene har vært for voldsomme, men barn er forskjellig og jeg tenker også på hvor ulike de kan være i den alderen, og hvor mye som kan skille et halvt år. For mange av dem som begynner på skolen har jo enda ikke fylt 6, og ikke alle er kommet like langt i modningen. Hvor mye stillesittende aktivitet og konsentrasjon kan man da forvente av dem??? Og er egentlig barnas naturlige utvikling i samsvar med skolevesenets forventninger??  Eller er det slik at mange vil oppleve mangelfull mestring knyttet til skole og skolearbeid alt fra dag en? En artikkel på bt.no igår tok opp noe av dette, og slo fast at det kunne være 3- 4 års nivåforskjell på førsteklassingene. Med spekteret fra dem som alt kan lese, til dem som må begynne skoletilværelsen med å lære seg bokstavene.

Det er ikke tvil om at vår 6 åring både var fornøyd og forventningfull idag, så hvor mye refleksjon hun har gjort seg rundt en tilværelse som ikke lengre bare vil bestå av lek og moro er tvilsomt. Jeg satser på at dagens entusiasme  holder seg – for uavhengig av intresser og evner –  hun har mange år foran seg på skolen, så å bli lei før alvoret i det hele tatt er kommet i gang håper jeg ikke er realiteten :-)

Bursdagshelg

Helgen har hovedsakelig dreid seg om en ting; eldstejentas 9 års dag!!! (Utrolig at det er gått hele 9 år siden vi ble foreldre for første gang – tiden flyr :-) ) Selve dagen feiret hun med kinobursdag sammen med gode venner, før det var kake hjemme hos oss. Dagen gikk derfor i ett. Kinobursdag var en ny erfaring for oss alle. Egentlig begynte det hele med at 9 åringen fortalte at hun ville feire bursdagen sin med å ta med noen få venninner på kino. Når vi skulle sjekke opp i kinoprogrammet så oppdaget vi at det lot seg gjøre å feire med både mat og kino i lokalene til Bergen kino. Noe som hørtes midt i blinken ut. En fin gjeng på 8 barn og 2 voksne bar derfor avsted for å feire bursdagjenta. Vi møtte opp på kinoen 45 minutter før filmen begynte, og ble vist inn til et ferdig dekket bord. Her ble det servert popcorn, saft og pizza. 10 minutter før filmen begynte kom en av de ansatt og tok oss alle med ned i kiosken hvor vi fikk velge oss ut drikke og popcorn, samt at barna fikk en godtepose. Bursdagbarnet ble gjort ekstra stas på med at hun fikk den aller største popcornen og en litt større godtepose, men det var mye godterier, og ingen av jentene klarte å spise opp alt de hadde fått utdelt. Dagens film ble Familien Croods – god underholdning for både store og små.

Bursdagsbarnet benyttet anledningen til å bli foreviget i Pelle Politibil

Bursdagsbarnet benyttet anledningen til å bli foreviget i Pelle Politibil

Søndag var det tid for familie selskap, og siden yngstemann blir 3 år førstkommende fredag så slo vi disse feiringene sammen. Alle søskenbarna er i temmelig lik alder, så slike sammenkomster er alltid stas. Med værguder som var i godlune så var de eldste stort sett ute. De yngste ble nok litt slitne etterhvert og gjemte seg på sengen for litt kos og ipad. Etter smilene på bildet under å dømme så er det ikke så verst det heller.

emma og nathalie

Nå skal vi bruke de neste dagene til å lade opp før 3 åringen skal feire sin første venninnebursdag på fredag. Tidligere har vi ikke hatt barnebesøk før jentene har blitt 4, men siden andre i barnehagen har begynt når de fyller 3, så må selvfølgelig gullet også få lov. Hun var iallefall kjempestolt når hun fikk levere ut invitasjonene idag, og gleder seg stort til fredag :-)

Barn, lommepenger og bankkort

Som foreldre ønsker vi at barna våre skal få med seg grunnleggende økonomisk kunnskap hjemmenfra. Etter sporadisk å ha fulgt med på Luksusfellen på TV3 så er det ikke til å unngå å undres over hvor mange som synes å mangle denne kunnskapen, og spørsmålet blir hvordan man på en god måte kan lære barna om pengers verdi. I et forsøk på å øke denne forståelsen er vi kommet til at det er greit å begynne å introdusere 8 åringen for ukepenger, og dermed så har vi måttet gå noen runder på dette. Her har det vist seg å være flere hensyn å ta. Først og fremst hva som er en fornuftig sum, og hva som kan forventes at hun bidrar med. Sistnevnte synes jeg er viktig. Dersom det ikke følger oppgaver med så tror jeg kanskje ukelønn kan virke mot sin hensikt, iallefall ikke være med å fremme det som vil bli realiteten etterhvert som hun vokser til; at man må jobbe for lønnen. Samtidig blir spørsmålet hva man egentlig kan forvente at barn i ulike aldersgrupper bidrar med.

En annen utfordring vi har møtt på når det gjelder barn og ukelønn er hvordan man skiller mellom søsken i ulike aldre. For mens det ikke har vært naturlig å innføre ukepenger før eldstemann nå nærmer seg ni, så har vi en 6 åring som synes at når storesøsteren får så bør hun også få. Dermed så ser jeg at hun nok i større grad vil bli eksponert for temaet tidligere enn hva som var tilfelle for søsteren. For når er det egentlig aktuelt? Og er alder av betydning i denne sammenheng? Opp igjennom årene så har utallige blader og tyggispakker funnet veien til handlevognen når jentene har vært med på butikken, og litt av poenget med ukepenger er  at de må betale slikt selv, men hvor enkelt er det da å be 8 åringen betale bladet selv, mens 6 åringen får legge sitt i handlekurven? Det vil jo sende ut helt feil signaler, så kanskje må vi gjøre det likt på tross av aldersforskjellen? Men er det egentlig rettferdig?? Det vil i tilfelle være nesten 3 år tidligere enn hva som var tilfelle med eldstemann.

Her hadde det vært kjekt å høre andres meninger og erfaringer. Hvordan velger dere å løse det med søsken i ulike aldre og ukepenger????

barn og lommepenger

Fast sum, eller penger for ulike arbeidsoppgaver??

Vi kunne kanskje løst diskusjonen som går på alder ved å gi begge mulighet til å få lønn for den innsatsen de gjør i hjemmet. Samtidig så er jeg litt usikker på om det vil føre til forventninger om penger hver gang de hjelper til. Skal en familie på fem fungere så er det en selvfølge at også barn gjør litt; uten å få betalt. Vi har derfor kommet til at et fast beløp i måneden passer best for oss. Med bakgrunn i en forbrukerundersøkelse gjort av Sparebank 1, som kom frem til at barn i barneskolealder i gjennomsnitt fikk 56 kr i ukelønn, så får eldstemann nå 50 kr i uken. Videre så kan det noen ganger bli litt ekstra dersom hun går til skolen i stedet for å ta bussen (busspengene) – og da gjelder det selvfølgelig ikke om hun har sittet på med andre :-)

Hva som inngår av arbeidsoppgaver varierer, men avtalen er at hun skal hjelpe til når vi spør. Det er en selvfølge at hun rydder av bordet etc, men samtidig så skal hun re sengen og holde orden på rommet sitt. Hun har imidlertid alltid vært flink til å passe på lillesøstrene sine, og når det gjelder den yngste så har jeg aldri vært så lite ute og gravd i sandkassen og sparket ball som med henne. Rett og slett fordi 2 åringen vil henge som en hale på søsteren sin, og fordi eldstemann lar henne få lov til det. Dermed synes jeg at 8 åringen alt er ganske flink til å hjelpe til, og velger å ikke legge flere faste oppgaver til dem hun alt gjør. Det blir mer å minne henne på at hun har et ekstra ansvar for å hjelpe til, eksempelvis i situasjoner der hun drar på det når hun blir bedt om å gå bort med søppelspannet.

Bankkort for barn; fornuftig eller bare tull??

Det er mulig at siden vi er i en fase der dette kan være aktuelt, så har jeg merket meg med reklamene som omhandler bankkort og barn helt ned i 8 års alderen. Min første tanke var at dette hørtes tidlig ut, men etter hvert som tanken har modnet så er det kanskje ikke så dumt???? Jeg har selv opplevd å si nei til kjøp med begrunnelse i at det koster for mye, og fått til svar “men du kan jo bare bruke kortet ditt“. For selv så er det sjelden jeg bruker kontanter, og det er jo naturlig at det vil være hverdagen for barna etterhvert som de vokser til. Dermed er det kanskje like greit å la dem bli vant til å brukte kort med en gang? Og ikke minst vil det være praktisk for oss som foreldre; det er lettere å føre over til en konto enn å huske på å ta ut penger hver helg. Foreløpig vil lommepengene bli gitt i kontanter, men kanskje vil bankkort bli en realitet etterhvert. Vi får vente å se.

Er det andre som har prøvd ut bankkort til barn under 10, og hvordan har det i tilfelle fungert???

Sparegriser

Første tannlegebesøk

I dag var det tid for 2 åringens første tannlegebesøk, og det er ikke fritt for at vi voksne har vært spente på hvordan det skulle gå. Litt av sjarmen, evt frustrasjonen, med det å ha barn i den alderen er at det ikke alltid er like lett å vite hvordan de vil reagere. På forhånd har vi prøvd å forberede henne på hva som skal skje. Vi har fortalt at tannlegen vil se på tennene hennes, og at hun derfor må gape høyt, at hun kan holde mamma i hånden, evt få sitte på fanget om det er bedre. Videre har vi forklart at tannlegen vil ha hansker på hendene og ulike instrumenter som hun vil bruke til å undersøke tennene med. På forhånd så har det virket som om 2 åringen har synes dette høres greit ut. Hun er imidlertid en stor fan av Lillesøster bøkene, og i den boken hvor Lillesøster skal til tannlegen, så trekker egentlig bokens hovedperson grensen litt lengre enn hva vi har håpet at vår yngste skulle gjøre :-) Heldigvis så har hun to store forbilder i søsterene sine, og det de gjør vil gjerne hun også gjøre. Dermed har de fått fortelle om sine tannlegeerfaringer, så før vi gikk så hadde vi et lite håp om at det skulle gå ok, men man vet jo aldri……

karius og baktus

Dagen startet ikke bra for hennes (og dermed vår) del. Siden vi nå prøver å la smokken være forbeholdt soving, så er det slutt på å få lov til å ha den i munnen ut døren på morgenkvisten. En kjempegod start på smokkeavvenningen!! Dessverre er det bare vi voksne som synes dette. 2 åringen bestemte seg for å protestere høylytt og skape seg vrang. Og da snakker vi skikkelig vrang! Hun skulle IKKE i barnehagen!! Dermed måtte pappaen bære en rasende unge inn døren dit før han skulle på jobb. Selvfølgelig skulle hun da ikke kle av seg, ei heller ha noe med de voksne å gjøre. I det hele tatt viste hun frem hele repertoaret av protestmuligheter en 2 åring kan komme med. Og det er ikke lite!! Ikke er det med å skape god stemning på morgenen heller!

Det var derfor en viss spenning knyttet til om dagens tannlegebesøk ville bli en utfordrende affære. Heldigvis hadde humøret endret seg før dette skulle skje, og 2 åringen hadde tydeligvis bestemt seg for å skru på sjarmen. Hun var svært stolt over å skulle få gå til den samme tannlegen som alle vi andre i familien er hos, og krøp villig opp i tannlegestolen. Hun gapte, lot tannlegen sjekke tennene, blåse på og pusse dem. Etter at hun var ferdig så hadde hun mye hun ville fortelle, og var derfor slett ikke klar for å gå. Tannlegen var faktisk så gøy at hun ga uttrykk for at hun gjerne ville bli der lenge. På forhånd hadde vi snakket om at hun skulle få en premie dersom hun var flink. 2 åringen foreslo sjokolade, men siden mor synes det var litt voldsomt etter et tannlegebesøk så ble kompromisset en bolle. Ikke det at jeg er trygg på om det nødvendigvis er noe tenner og tannleger jubler over, men siden jeg går ut fra at tannleger også er kjent med verdien av bestikkeler og små barn, så lot jeg tvilen komme til gode og brukte bollen som lokkemiddel til å få henne med ut fra tannlegekontoret (hadde ikke sett for meg at det det var det jeg skulle trenge bestikkelsen til). Med en smilende jente som stolt fikk ringe pappaen og fortelle, så trakk jeg et lettelsens sukk over at morgenens humør var glemt for denne gang, og ikke minst over at det første tannlegebesøket var over. Yngstemann begynner jammen å bli stor hun også :-)

Hvordan få barn til å slutte med smokk????

Nei, jeg vil ikke!!!

2 åringen vår er en bestemt liten dame, og hun liker ikke å bli fortalt hva hun skal gjøre eller ikke gjøre. Allikevel er det noen tema som klart skiller seg ut, og som hun absolutt ikke vil ha noe snakk om. For tiden er smokk – og da spesielt avvenning av smokk – noe som opptar oss voksne, men som 2 åringen selv avfeier totalt.

Nei, jeg vil ikke!!!

Når eldstemann nærmet seg tre år så hadde hun i lang tid vært inneforstått med at det ville bli slutt på smokken når hun hadde bursdag. Det første hun sa når hun våknet til kaker og gaver den dagen var derfor “Å nei, nå skal jeg gi smokken til fiskene.” For det er det som skjer med smokkene her i huset; de blir gitt til Karpene i Akvariet, en begivenhet som resulterer i både diplom og heder. Med hun som idag er 8 slapp vi derfor greit unna, og selv om det ikke var bare bare å sovne de første kveldene i etterkant, så innfant hun seg ganske raskt, og uten de store protester, til rette med den nye smokkefrie hverdagen.

Med nr 2 var ikke overgangen så markant. Jovisst hadde vi snakket om at når hun ble tre så var det slutt på smokken. Men så var det så mye annet som skjedde på den tiden, vi voksne var opptatt av den nye babyen som skulle komme og hun var jo enda ikke såååå stor. Overgangen uten smokk var derfor mer flytende, men innen hun var 3 år og 4 måneder så var smokken et tilbakelagt kapittel, og fiskene i Akvariet kunne glede seg over nok en smokk i samlingen.

En stolt storesøster synes det er stas med både baby og smokk....

En stolt storesøster synes det er stas med både lillesøster og smokk….

For tiden er det bare uker til yngstemann fyller 3 år. og ja, vi har snakket og snakket om det som skal skje. Vi har lovet premier, gull og grønne skoger. Vi voksne har diskutert hvordan dette vil være nok en epoke, for første gang på snart 9 år vil vi ikke lengre ha smokkebarn i huset. Hver alder har sin sjarm, men jammen er det godt etter å ha levd så mange år med spebarn også å merke at de små vokser til og begynner å bli mer selvstendige. Og da er det liksom en selvfølge å kutte ut smokken. Ikke minst er det på tide for å hindre en unødig uheldig tannstilling – og tilhørende enorme summer i tannlegeregninger. Med andre ord, vi har flere gode argumenter for at smokken i løpet av april måned bør bli historie. Det er bare et problem; hun som faktisk skal slutte “VIL IKKE!!!!” Hver gang temaet kommer opp, forvandler hun seg til en bestemt og ganske irritert 2 åring, som absolutt ikke vil høre om noen premier eller fisker i Akvariet. Eller det stemmer ikke helt, hun er villig til å ofre en smokk eller to til disse fiskene, men bare under den forutsetningen at vi kjøper nye til henne…..

Et siste farvel til en god følgesvenn

Et siste farvel til en god følgesvenn

Mange kunne visst tenke seg den smokken

Mange Karper kunne visst tenkt seg den smokken

Så var det slutt, og en liten Karpefisk kan glede seg til kvelden :-)

Så var det slutt, og en liten Karpebaby kan glede seg til kvelden :-)

Med de andre så har vi alltid hatt en ny baby i huset som kan “overta” smokkene. Ok, ikke overta bokstavelig, men argumentet har blitt kjøpt av den det gjelder. Det har iallefall vært forståelig for de som nå er blitt “store” at smokken er for babyer, og dermed må gies videre til lillesøstern. Det føles imidlertid litt drastisk å gå til anskaffelse av en ny baby for å få 2 åringen til å slutte med smokk, og strengt tatt vil vel det bare være å forskyve problemet i ytterligere 3 år, så det er ikke et alternativ hos oss :-)

Jeg har derfor samlet andre tips og råd for å få barnet til å slutte med smokk, og hører at mange sender smokkene til både Kaptein Sabeltann og julenissen, uten at dette vekker særlig mer entusiasme enn tanken på et besøk til Karpene hos 2 åringen. Andre råd jeg er kommet over og vurderer for å få henne til å gi slipp på smokken er:

– Bind smokkene fast i heliumballonger og la dem reise dit vinden fører dem. Man kan lage mange historier rundt hvor de er blitt av og hvem som kanskje har funnet dem.

– Gi smokkene til smokkefeen. Smokkefeen pleier å legge igjen litt penger eller en liten gave, akkurat som tannfeen.

– Dyrk en smokkeblomst. Grav smokkene ned i hagen sammen med noen blomsterfrø. Kanskje vokser det opp en smokkeblomst?

– Lag et smokkeslutt-kort. Fest et klistremerke på ett ark for hver natt uten smokk, og kanskje en større premie etter at smokken har vært ute av munnen en uke.

– Jeg selv sluttet med smokken etter at den var blitt klippet hull i, kanskje verdt å prøve også for den neste generasjon.

– Sy smokken inn i yndlingsbamsen

Kanskje er det andre som har tips og erfaringer som de vil dele – forslag mottas iallefall med takk :-)

Et kort tilbakeblikk på årets påske

Selv om vi ikke hører til dem som pleier å tilbringe påsken i fjellheimen på ski, så er det sjelden vi er hjemme hele ferien. I år har det imidlertid blitt en slik påske, og på forhånd hadde vi ingen andre planer for fridagene enn å skulle få ryddet litt. Med glimrende vær så har imidlertid ryddingen blitt satt på vent, men siden rot sjelden forsvinner av seg selv så går nok ikke den anledningen fra oss :-) Året påske har derimot visst oss at selv en rolig hjemmepåske kan bli ganske så innholdsrik.

Uken startet med at yngstemann fikk dobbelsidig ørebetennelse og tilhørende sprukket trommehinne. Det fine med dette var at etter en tur til legen så fant vi ut at hun – som første barn – heldigvis ikke har arvet sin mors penicillinallergi. Mens vi speidet etter prikker (ikke det at de pleier å være vanskelige å oppdage) så gav 2 åringen oss imidlertid helt andre utfordringer; å i det hele tatt få i henne medisinen. Penicillin smaker visst ikke godt, og siden tvang er uaktuelt, så har vi måttet finne andre løsninger. Etter litt prøving og feiling, samt en pakke bokstavkjeks som premie, så fant vi endelig en måte å få henne til å samarbeide med oss for å ta de foreskrevne dråper. Penicillinet ble blandet ut med vaniljesaus og vips så gled det ned. Etter en uke skulle man kanskje tro at 2 åringen ville begynne å bli lei av denne kombinasjonene, men nei dette fungerer fortsatt greit. Anbefaler det derfor gjerne videre til andre desperate foreldre!

Vaniljesaus ble redningen for å få 2 åringen til å ta penicillin

Vaniljesaus ble redningen for å få 2 åringen til å ta penicillin

Til tross for litt sykdom så har jentene hatt to dager på ski, og en dag på hytten hos snille besteforeldre. Egentlig over alt forventning. Både steketakken og strikkepinnene har blitt flittig brukt, og alle påskeegg er tomme. Vi voksne har planer om å ta ansvar og bruke kvelden til å spise siste rester av påskegodt fra skap og skuffer. Siden jeg før påske motstod den akutte fristelsen til å handle inn mer påskepynt, så er det lite å rydde vekk. Dette nyter jeg konsekvensene av nå, og synker med god samvittighet ned i godstolen, fortsetter strikkingen og venter på hverdagen.

Fortsatt fin mandagskveld alle sammen :-)

Hjemmepåske

I år har vi egentlig ingen andre planer for påsken enn å få ryddet og forberede videre utbygginger, men når været er som det er nå så går det jo ikke an å sitte inne. Med fjellet og påskestemningen under en halv time unna, så er det heller ikke noe problem å spontant hive seg i bilen og komme seg til fjells. I selskap med gode venner så har dagen idag derfor blitt en suveren palmesøndag.

Siden det er påske så har nok de største skientusiastene alt reist av gårde til hytter på fjellet. Det var iallefall ikke så mange andre som hadde tenkt det samme som oss, og alle skrekkhistorier om fulle parkeringsplasser og trafikkkaos ble heldigvis ingen realitet.

Påskekos Gullbotn

For vår del så fant vi oss et rastested ganske med en gang vi kom frem. Fordelen med Gullbotn er at det er korte flate runder, og de små kunne derfor gå runder på ski på egenhånd samtidig som vi voksne kunne holde øye med dem hele tiden.

Påskekos i Gullbotn

Påskekos i Gullbotn

Etterhvert ble teknikken såpass god at selv en sprek pappa måtte gire opp for å holde følge :-)

Påskekos i Gullbotn

Andre skulle nok helst ønsket at de enda var små nok til å få sitte på innsiden av pulken…

Påskekos i Gullbotn

Alle er vi iallefall enige om at det har vært en super dag, og det er ikke usannsynlig at vi vil ta turen igjen flere ganger denne påsken. At dagen ble avsluttet med pizza og vin på terrassen i solsteken gjorde sitt til å sette prikken over ièn på en allerede strålende påskedag.

Fortsatt god påske til dere alle :-)

Sofia den første

For en tid tilbake fikk jeg en hyggelig mail fra en ansatt hos Släger Kommunikasjon AS om en ny serie som skal begynne, samt tilbud om litt prinsessetilbehør og andre produkter fra Disney Junior i forkant. Kort tid etter så havnet pakken i postkassen vår, og med tre jenter i alderen 2-8 år i huset så er det ikke fritt for at prinsessser og prinsessetilbehør slår an.

Prinsesse Sofia

Det var iallefall noen fornøyde jenter som synes det var stor stas med pakke i posten, og siden har de slukt alt av reklame for den nye serien som skal begynne. For “denne  påsken presenterer Disney sin aller første lille prinsesse, Sofia den Første, på norske TV-skjermer.  I en TV-film og påfølgende TV-serie møter vi Sofia – et helt vanlig barn som havner i en svært uvanlig tilværelse når hennes mamma gifter seg med kongen. Gjennom Sofia får de minste et innblikk i hvordan det er å stifte nye vennskap og søskenrelasjoner, samt finne seg til rette i en ny hverdag.

Her i huset er jentene klare for å få med seg den nye serien, og om andre har lyst til det samme så sjekk ut:


Premiere på den animerte TV-filmen Sofia den Første: Det var en gang en prinsesse:

Disney Junior, fredag 29. mars klokken 08.00

Disney Channel, fredag 29. mars klokken 19.00

Premiere på TV-serien Sofia den Første

Disney Junior, lørdag 13. april klokken 08.00

Kvalitetstid: Pippi på DNS

En av bursdagsgavene til 6 åringen vår tidligere i år var teaterbiletter til Pippi Langstrømpe på DNS. Siden de en periode har hatt Pippi som tema i barnehagen så er det ikke fritt for at vår håpefulle er temmelig begeistret for denne sterke lille jenten. At dette var en perfekt gave til henne er det derfor ingen tvil om.

pippi langstrømpe dns

Som den mellomste i en søskenflokk på tre så er det ikke fritt for at 6 åringen i perioder har en tendens til å falle litt i mellom to stoler; enten litt for liten eller litt for stor. Dermed så er det heller ikke så ofte hun får gjøre noe helt alene uten at enten storesøstern eller lillesøstern er med. At dette var en happening som bare var henne forunt har nok gjort sitt til at hun lenge har ventet i spenning på gårsdagen, for i går skjedde det endelig. Alle andre planer og hverdagslogistikk var ryddet til side for at 6 åringen endelig skulle få litt alenetid. At hennes beste venninne og hennes mamma også var med gjorde nok det hele litt ekstra spennende.

At hun har gledet seg og tenkt på dette lenge er det ingen tvil om. I utgangspunktet hadde hun kunngjort at hun ville gå i Pippi kostymet, og siden dette skulle være hennes dag har det ikke vært noen innvendinger på det. Her forleden så kom hun imidlertid hjem og fortalte at hun nok måtte velge noe annet, for man går ikke i teater uten å pynte seg… Så vet jeg det!

Det var iallefall en spent gjeng som var klar for forestilling i går kl 17.

Gode venner klar for teater

Gode venner klar for teater

Spent 6 åring

Spent 6 åring

Timene i teatersalen ble en stor opplevelse for både stor og liten. Forestillingen har på forhånd fått gode kritikker, og at all ros er vel fortjent er det ingen tvil om. Vi koste oss iallefall kjempemasse, og var enige om at stykket var vel verdt å vente på. Anbefaler det videre på det sterkeste!!!

Vel hjemme igjen

Da er vi hjemme igjen etter noen dager på Geilo. Til tross for dårlige forhold på fjellovergangene så har vi merket lite til vind og uvær, og vinterfjellet har vist seg fra sin beste side. Siden hverken Hverdagspappa eller jeg er de som vanligvis lengter etter snø og ski, så er jentene ikke spesielt fjellvante. Denne turen ble derfor på sett og vis skidebuten for begge de yngste. 6 åringen har hatt ski på beina, men da er det snakk om noen runder på marken utenfor huset, så det gjelder kanskje ikke helt…. Nå ser det imidlertid ut til at mor og far i huset må gjøre noe med sine egne manglende skiferdigheter, for de eldste jentene har gitt klar beskjed om at de vil stå mer på ski fremover.

familie på ski DSC_0262

For min del så har det de siste årene alltid vært et svangerskap eller spebarnstid som har gjort til at jeg har sneket meg unna skigåing, men siden det nå er slutt på den tiden, så er også snart slutt på alle unnskyldninger. Når det er sagt så må jeg innrømme at de gangene jeg faktisk har hatt ski på beina så har jeg likt det, og jeg skulle gjerne ønsket at ferdighetene var bedre, så kanskje er det på tide å øve litt ekstra nå når barna er små og jeg med god samvittighet kan holde meg i barnebakken uten å skjemme meg helt ut :-)

Ski debut

2 åringen er strålende fornøyd med sin skidebut

2 åringen er strålende fornøyd med sin skidebut

For jentene sin del så er de iallefall strålende fornøyd med å ha vært noen dager på fjellet. Med godt selskap, to hunder, grilling, ski og ikke minst bading i stampen, så har de hatt noen innholdsrike dager. At yngstemann synes å ha arvet mors bilsyke var imidlertid en strek i regningen. For det er et lite stressmoment når hun spyr i det vi starter å kjøre over fjellovergangen på hjemmoverveien, og mor (som blir bilsyk og absolutt foretrekker å se fremover) må stå i forsete for å vaske spy i baksetet. Lenge leve småbarnslivet!! For fremtiden skal spypose, håndkle og skiftetøy være litt nærmere enn hva som var tilfelle idag – evt så blir neste fjelltur litt nærmere.

En stor takk til gode venner for noen kjempekoselige dager!!!!!!

Muligens turens høydepunkt....

Muligens turens høydepunkt….

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...