Siden sommeren ser ut til å la vente på seg, så blir det til at vi hovedsakelig holder oss til typiske inneaktiviteter. Kino er da en klar favoritt, og etter at yngstemann er blitt så stor at hun også kan være med så er dette blitt en hyppig valgt aktivitet i familien vår. Samtidig som det er koselig å kunne gå alle sammen, så kan alderspennet på 6 år mellom den eldste og yngste gjøre at det ikke alltid er like lett å finne filmer som faller i smak hos alle. De må ikke være for voldsomme for 3 åringen, samtidig som 9 åringen må finne dem spennende. En film som passet inn i disse kriteriene er Pelle Politibil På Sporet.

Kort fortalt så er handlingen i denne 2. amisjonsfilmen om Pelle Politibil lagt til Bodø, og til den nye Havørnparken som åpnes der. Innledningsvis får vi ta del i åpningen av parken, og vi blir presentert for en rugende havørn og hvor viktig denne forestående fødselen er for parkens videre eksistens. Pelle Politibil får selvfølgelig ansvaret for å passe på både parken og dyrene; og spesielt havørna.

Imidlertid går det ikke lang tid før både havørn og andre dyrearter på mystisk vis forsvinner, og Pelle tar oppdraget med å finne ut hva som har skjedd alvorlig. Med hjelp fra Oda Oter klarer han å redde egget til havørna og Pelle tar ansvaret som “mamma” like alvorlig som politibil. Det er vel ikke å røpe for mye av handlingen om jeg sier at han behersker begge disse rollene.

 Har du sett den første filmen, Pelle Politibil Går I Vannet, fra 2010 så vet du hva du går til. Onkel Rikard har en noe mindre rolle enn i første utgaven, og Pelle Politibil om mulig en enda tydeligere rolle; til glede for barna. I det hele tatt så er dette en god norsk animasjonsfilm, som absolutt kan hevde seg på nivå med utenlandske filmer i samme sjanger. Selv så savner jeg imidlertid litt av det som jeg opplever som styrken i eksempelvis Disney filmer; noen poeng innimellom som også retter seg til det voksne publikummet. For som den typer filmer flest så er historien forholdsis enkel og forutsigbar, men jentene koste seg og det er jo tross alt det viktigste. og deres korte kommentar om filmen var som følger:

9 åringen: “Morsom film”

6 åringen: “Kjempegøy”

3 åringen: “Kan vi se den en gang til?” (her må det imidlerid nevnes at hun sa dette samtidig som hun kikket i den tomme godteposen og sterkt ønsket påfyll, så jeg er egentlig litt usikker på om det var film eller mer godterier hun var klar for ? )

 Filmen varte 1 time og 14 minutter, en perfekt lengde i forhold til å klare å holde på 3 åringens interesse hele filmen igjennom, og oppsummert er det bare å slå fast at Pelle Politibil fenget yngstemann (bare se hvor oppslukt hun er på bildet over  ), de to eldste lo godt flere ganger, selv mor må innrømme at filmen var litt rørende på slutten (ikke det at det kom som en overraskelse, tror knapt jeg har sett en film uten å felle tårer). Så har du tenkt deg på kino med barna i nær fremtid; få gjerne med deg denne!!