I flere år så har jeg tenkt at jeg skal sette meg ned og lage fotobøker. Når jeg ble mamma for første gang var planen en Nyfødt bok til prinsessen. Jeg så for meg den lekreste scrapping utgaven man kan tenke seg. Selvfølgelig skjedde ikke det, og realiteten ble et helt vanlig album hvor bildene var stukket inn og hvor det ikke var plass til å skrive noe som helst ved siden av. Siden den gang har jeg knapt fremkalt et bilde. Ingen bøker er blitt laget. I hodet mitt ja, men i virkeligheten nei. Og de yngste jentene kunne liksom ikke få scrappingbøker når ikke storesøsteren hadde fått – faktum er at de ikke har egne albumer engang.

Før digitalkamera kom så ble alle bilder fremkalt. Jeg husker hvordan minner og opplevelser nøysommelig ble satt inn i egne album, og de støvet absolutt ikke ned i hyllen. Faktisk var det ganske kjekt både å bla i dem selv og å vise dem frem til andre. Med unntak av de første årene etter at jeg fikk digitalt kamera så har dette sklidd ut og alle bilder befinner seg nå på dataen. Hva som er grunnen vet jeg ikke. Kanskje fordi man med et digitalt kamera ofte ender opp med flere bilder av samme motiv, og at det derfor trengs en gjennomgang av bildene før de kan fremkalles, eller kanskje bare så enkelt at man har mulighet til å oppbevare dem uten å måtte gjøre noe mer. Tross alt er vi begynt å bli ganske så vant med å se bilder digitalt i de fleste sammenhenger. Samtidig så har flere produkter kommet til og etterhvert som mulighetene har økt, så har tankene om mulige prosjekter på hjemmebane likeså – men som med så mye annet; tiden har en tendens til å gå fra en. At jeg de siste to årene har brukt et heller halvgodt mobilkamera til å forevige de fleste hverdagsøyeblikkene har også gjort sitt til at jeg ikke har prioritert å sette meg ned og organisere og lage egne fotobøker. Dårlige bilder gir nok dårlige bøker……

Etter at jeg fikk nytt kamera til jul så håper jeg imidlertid at det skal bli nye tider. Først og fremst tar jeg for tiden masse bilder. Jeg har lest meg opp på kamera og bildetaking, og begynner å få kontroll på det teoretiske og viktigheten av å tenke iso, blenderåpning og lukketid. Greit nok, resultatene lyser av at det kreves masse øving for å få gode bilder, men det går fremover, og fremfor alt så er det gøy når det blir bra (selv om det fortsatt omtrent bare skjer på 1 av 10 bilder). Trøsten er at øvelse gjør mester!! Med bedre bilder frister det imidlertid enda mer å lage skikkelige fotobøker, så derfor er planen klar: Fotobokprosjektet skal begynne nå!! Fra nå av skal det årlig lages egne årsbøker!! (tror jeg ? ). Siden jeg vet hvor det har sviktet før (tiden det tar å gå gjennom et hav av bilder) så ser jeg for meg å sette meg ned noen ganger i året og lage nye sider, på den måten så blir ikke prosjektet så stort og uoverkommelig.

For å trene meg, fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe jeg skulle gjort for snart 7 år siden. Lage eget bryllupsalbum. Jeg hører ikke til dem som har drømt om og planlagt bryllupet siden jeg var barn. Faktisk så har ingen ting ved tanken på å være i sentrum for alles blikk og kamera en hel dag trigget meg. Ei heller kjolen. Den ble kjøpt 5 minutter etter at jeg så den i vinduet på en vanlig kjolebutikk, og var den første og siste jeg prøvde. Det var liksom greit sålenge den ble godkjent av den kommende brudgom. Selv om det må sies at jeg i etterkant er glad for at jeg ble overtalt til å bære slør og faktisk synes det var veldig gøy, så omhandlet det meste av planleggingen å finne det rette stedet (giftet oss i Barcelona) og velge ut meny. Siden Hverdagspappa er bedre enn meg i engelsk og liker å planlegge så sto han for det meste her. Bildetaking tenkte vi heller ikke spesielt mye over, men siden få brudepar går rundt med kamera – iallefall gjorde ikke vi det – så bestilte vi fotograf gjennom Sjømannskirken som kom og tok bilder av oss etter sermonien. Bildene ble deretter sendt oss på cd. I etterkant var vi lite flinke til å samle inn bilder fra venner og kjente – som heldigvis for vår del – var mer aktive med kamera enn oss. Når jeg forleden kveld satt meg ned for å lage bryllupsalbumet så må jeg si jeg angret litt på det. I tillegg til bildene fra fotografen, hadde jeg fått noen fra en god venn, men vårt bryllupsalbum inneholder stort sett bilder av brudeparet ? Kanskje det etterhvert blir ett mindre til av gjestene også – for nå i etterkant har jeg fått flere bilder av en venninne og jeg skal etterspørre ytterliger flere fra andre (hint, hint). Iallefall så fikk jeg den planlagte øvingen som jeg hadde sett for meg, og til dette så brukte jeg Fotoknudsen. Jeg har brukt dem flere ganger når jeg har laget julekort etc, og dermed så har jeg lastet opp bilder der før. Siden konkursen tidligere i år ikke har gitt konsekvenser for minnebanken, tenkte jeg at det kunne være greit å støtte opp om et lokalt bergensfirma. Iallefall så valgte jeg et standard bryllupsalbum derfra. Jeg skulle ha ønsket at det var enklere å dra bildene mellom de ulike bilderammene inni, uten å måtte gå tilbake og da miste arbeidet jeg alt hadde gjort. Jeg er derfor litt usikker på om jeg vil få til noe annet enn å velge ut de aktuelle bildene når jeg ser for meg å lage album over en lengre periode, så det er ikke helt i samsvar med planen med å lage sider ferdig fortløpende, men mulig dette lar seg gjøre på de andre albumene ? Evt tar jeg gjerne imot forslag til andre gode leverandører av fotobøker…..

Iallefall, slik ser resultatet ut, og selv om albuemet med fordel kunne visst mer av alle de flotte gjestene våre, så er jeg førnøyd med endelig å ha fått laget ferdig bryllupsalbumet