Category Archives: Trening

Ironman Barcelona

De av dere som har fulgt bloggen min helt fra starten av, husker kanskje et innlegg fra Hverdagspappa om tidlig 40 årskrise. Her beskrev han sine planer for en mer aktiv hverdag, og om hvordan hårete mål tok form. Kort fortalt, på de litt over to årene som er gått siden, så har han deltatt i flere marathon og to Ironman arrangement i Haugesund (1,9 km svømming, 90 km sykling, halvmarathon). Alt sammen med sin gode venn og ivrige treningsmakker. Hele tiden så har det vært snakk om at i 2014 så skulle heldistansen i Ironman gjennomføres (3,8 km svømming, 180 km sykling, 1 stk marathon) og etterhver som det har blitt klart at dette kom til å skje så har de kvinnlige medlemmene (og drevne støttespillerene :-) ) argumentert for at Barcelona er et godt valg å la det hele skje i. For Hverdagspappa og min sin del så var vi der for første gang i 2003 og siden så har det liksom hvert vår by. Vi giftet oss der i 2006 og har jevnlig besøkt byen siden. Spør du meg så er dette stedet som har alt; sol, strender, shopping, sjarmerende resturanter og flotte kulturopplevelser.

Kort oppsummert; årets høstferie gikk hit, og alle barna fikk med seg byen på sitt beste. Begge mennene i reisefølge fikk gjennomført løpet og kan med rette kalle seg Ironman. Vi andre heiet og jublet, og gledet oss over fantastiske prestasjoner (om noen ser på målet til Hverdagspappa i utgangspunktet, så kan vi konstantere at dette ble slått med mange timer). Etter å ha stått i flere målområder de siste årene, så kan jeg skrive under på at stemningen og opplevelsen kun kan beskrives som magisk. Gleden og uttrykkene i utdøverenes ansikt når de nærmer seg målstreken er like rørende hver gang, og jeg er alltid like glad når været tillater solbriller som iallefall kan sjule noen av tårene  :-)

Stolte jenter med vår Ironman :-)

Stolte jenter med vår Ironman 🙂

Nå kunne jeg fortsatt beskrivelsen av både arrangement og by, men i stedet så er egentlig hele intensjonen med dette innlegget å gi et lite tips om et sted utenfor Barcelona. Selve Ironman holdt til i Calella. Dette tettstedet ligger ca 5 mil nord for sentrum, og var utgangspunktet når vi tok med oss store og små for å heie frem pappaene. Et tilfeldig søk på nettet gjorde at vi endte opp med hotell Tahiti Playa i Santa Susanna. Vi har allerede vært på sommerferie så planen var å holde høstferie kostnadene på et litt lavere nivå. For hele vår familie i en uke på dette stedet, inkludert halvpensjon (frokost og middag/kvelds), kom prisen på under 6000 kr. Forventningene var derfor ikke av de største, og vi var forbredt på en enkel standard. Overraskelsen var derfor stor når vi komme fram. Det som møtte oss var et supert hotell, flotte og ikke minst store rom med tre dobbelsenger fordelt på to rom, to balkonger, romslig bad med dusj og boblebad, innlosjert som VIP gjester (hvor dette kom fra aner jeg ikke), noe som gjorde at vi blant annet to ganger daglig kunne få utdelt champange/cava/ ferskpresset juice, samt tilgang til egne solsenger (sikkert mer aktuelt om sommeren, for nå var det rikelig med plass i bassengområdet).

Badeferie med barn Barcelona

At både basseng og strand kunne brukes hver dag kom forresten som en overraskelse nr 2. Jeg trodde på forhånd at vi var såpass langt nord i Spania at det i starten av oktober ville være uaktuell med badeferie, og at høst tempraturer skulle være mer gjeldende. Det var ikke tilfelle!!! Vi har hatt en uke med sol, sommer og bading. En stor lykke særlig for barna. Barneklubben var åpen og gav rom for de minste til å kunne trekke seg litt unna solen midt på dagen. Hotellet lå på stranden, slik at de eldste kunne gå ned dit om de heller ville bade i sjøen. Perfekt!!

This slideshow requires JavaScript.

En strålende ferieuke gikk uten tvil alt for fort, og for de som vil ha mulighetene til en ferie med alternativer til sol og bading så anbefaler jeg dette (nå er jeg så glad i både Spania og Barcelona at jeg kanskje ikke er helt objektiv lengre). Togturen tar imidlertid ca 1 time, så er det shopping som er hovedmålet så velg heller steder enda nærmere sentrumskjernen. Vi har vært der flere ganger, men da har sjøen vært hovedarena for badingen, og den mer typisk sydenferien har kommet litt i bakgrunnen. Uansett er det fint mulig å få litt av to flotte – og ikke motstridende – verdener. For min del så har jeg rett og slett latt kamera fått hvile, så det er ikke mange bilder som er blitt tatt. Satser på at turens minner satt spor på andre måter, det har iallefall vært minnerike dager med et fantastisk reisefølge. Håper det vil bli mange flere turer som dette i årene som kommer (så her er det bare for mennene å holde på treningsmotivasjonen), vi er iallefall klare til å føge med :-)

Ironman i Haugesund

I august i fjor skrev Hverdagspappa et innlegg her på bloggen om hvordan hans mulige 40 års krise tok overhånd, og planene om å komme i sitt livs form frem mot den runde dagen gjorde at tanken om å gjennomføre triatlhon skred frem. Mange har spurt hvordan det går, og mange har fått med seg at han – sammen med en kompis – som et steg 1, gjennomførte Iron Man i Haugesund den 7. juli. Synes derfor det er på sin plass med en liten statusoppdatering på hvordan det gikk, så til alle dere som lurer; her kommer hans egen versjon:

Av Hverdagspappa

Det nærmer seg ett år siden jeg i et anfall av energioverskudd langs bassengkanten på Mallorca, fant ut at jeg skulle begi meg ut på en forbedring av kropp og sinn som skal kulminere i gjennomføring av en fulldistanse ironman Triathlon i 2014.

Svein1

Jeg skal ikke dvele ved hvorfor en 37 åring plutselig får for seg at man skal begynne med idrettsgrener som:

 A: Jeg aldri har prøvd før (sommerplasking og sykling innenfor en radius på et par kilometer teller ikke)

B: Aldri har stått på ”to do” listen

Men heller konkludere med at løping var mitt minst svake, om ikke eneste kort, med kun en (1) heller stivt gjennomført marathon på 4 timer og 20min i bagasjen. Og at har man først fortalt omverden om sitt inn(an)fall så må jeg nesten gi det et forsøk…

Derfor har året som har gått, treningsmessig, handlet om første steg på veien: Ironman Haugesund 70,3 den 7.juli 2013 (for de uinnvidde betyr 70,3 at dette er halve distansen med 1,9km svømming, 90km sykling og en avsluttende halvmarathon)

Datoen ble raskt markert i kalenderen. Påmeldingen og betalingen på 1.800 kroner ble sendt i romjulen da jeg mellom pinnekjøttet og kakefatet forstod at jeg trengte all den motivasjonshjelpen jeg kunne skrape sammen. En stor takk må også gå til min gode venn F som uforståelig nok slang seg med på galskapen og har gjort dørstokkmilen mer overkommelig når været, lysten og/eller kroppen har strittet i mot.

Til sammen viser polarklokken, som hadde sin jomfrutur (sammen med mye annet nytt utstyr) 23.august 2012 at jeg opp til løpet hadde lagt bak meg 150 treningstimer på 10 og en halv måned. Altså et snitt på 3 timer og 20 min i uken På grensen til et minimum tenker jeg ekspertene vil si, men sånn er det å være trebarns far i full jobb. Mottoet har vært kvalitet, ikke kvantitet, med fokus på langturer de siste par månedene som skulle gjøre meg i stand til å tåle både sykkelsete, kampen mot havet og ikke minst , et jevnt svømme/sykkel og løpstempo!

6.juli satte vi oss i bilen med jækla mye utstyr. Man må jo nesten ha tatt et logistikk kurs for å holde orden på alt. Kjipt om en glipp her skulle legge kjepper i hjulene…

utstyr trialthon Haugesund

Vel fremme så var opplevelsen frem mot start veldig positiv. Haugesund har virkelig grepet denne muligheten til å sette byen på idrettskartet. Arrangørene fremstod proffe og serviceinnstilt og ”hele” byen virket å skulle bidra. Enten som hjelpemannskap eller heiagjeng. Registreringen, den pålagte brifingen (hvor man ikke ble registrert, for de som måtte slite med å rekke denne…) og avleveringen av utstyret i T1 gikk slag i slag.

triathlon Iron Man Haugesund

Før vi visste ordet av det så var det bare en natts dårlig søvn som gjenstod før vi skulle hentes med buss tidlig søndag morgen.

Arrangøren hadde delt feltet inn i to puljer med start 08:00 og 08:20. Vi var plassert i sistnevnte, men valgte likevel å være tidlig ute (mye nerver som måtte roes…)

trialthon Haugesund sømming

Det var unektelig en spesiell stemning innenfor inngjerdingen. Jeg fant etter hvert utrolig nok roen, men må innrømme at jeg ble alvorlig stresset når speakeren gjorde to deltakere oppmerksom på at dekket på sykkelen deres hadde punktert. Har enda til gode å skifte dekk på racersykkelen og selv om utstyret var på plass så var det min absolutt største frykt…

Etter at pulje 1 var avgårde, og nasjonalsangen avspilt (seriøse greier dette), så var det vår tur til å gå gjennom en jublende tilskuergjeng og ta steget ut i ett overraskende varmt Skeisvatn. Med beina godt plantet i mudder var det bare å vente på at nedtellingen og starthornet!

I det starten gikk var det bare å legge fra seg alle hemninger og legge på svøm før hordene bak meg kom stormende (tips 1 til nybegynnere; Ikke still deg for langt fremme i starten om du ikke har en fortid som svømmegud). Jeg hadde falt for fristelsen til å ta noen ekstra steg frem i køen og hadde nok flere bak enn foran meg i det hornet jamret høyt og nådeløst. Internett forteller at begynnelsen på denne type fellesstarter fort blir en kamp for tilværelsen, og de første to hundre metrene var det lite fokus på teknikk og hastighet, men desto mer et strev for å få nok luft i lungene og unngå veivende armer og sprellende bein fra 600 andre tullinger som hadde valgt å tilbringe søndagen på samme måte….  Men etter hvert så kom jeg inn i en bra rytme og prøvde å svømme sånn noenlunde i riktig retning (stolte på at de rundt meg siktet seg ut raskeste vei…)

Jeg svømmer med pulsbelte og klokke, men jeg greier ikke å fange opp noen info mens jeg kaver som verst i vannet. Hadde derfor ingen ide om tidsbruk i det jeg endelig nærmet meg ilandstigning. Bare det å ha kommet seg opp av vannet var en herlig følelse. Og samtidig oppdage at man ”kun” har brukt litt over 40 min mens man blir heiet frem av en entusiastisk tilskuerflokk på vei til sykkelskiftet var fantastisk.

Jeg hadde hatt som mål å være på sykkelen før det var gått en time. Kanskje derfor jeg brukte unødvendig lang tid med skiftingen. 7 minutter er i alle fall et par for mye (Tips: benytt deg av damene som står klar til å vrenge av deg våtdrakten. Det gjorde ikke jeg…)

Når jeg først var kommet meg på sykkelsetet så føltes beina veldig bra. Jeg hadde kun hatt to korte treningsøkter den siste uken og hevet innpå karbo med god samvittighet i dagene før løpet. Noe som tydeligvis hadde god effekt, for jeg skjønte fort at dette gikk raskere enn planlagt uten at pulsen gikk i taket (her skal det sies at jeg for engangs skyld hadde nok luft i hjulene.  8,5 bar. Her har jeg syndet på treningsturene, men det var jo nå det gjaldt :-) ).

Sykkelløypen opplevdes ikke flat. Det gikk opp og ned stort sett hele tiden, men små bakker. Hadde heldigvis prøvekjørt den helgen før, og dro nytte av det.

Gjennomførte syklingen på 3.12. Godt over halvtimen bedre enn forventet, og med en snittpuls på 143 så var ikke beina helt ødelagt med tanke på løpingen som gjenstod.

Etter tre minutter i skiftsonen så var det ut på tur. Målet hadde vært å fullføre på under 7 timer så jeg lå jo godt foran skjemaet der jeg prøvde å løpe av meg sykkelbeina :-) Halvmarathonløypen går gjennom sentrum av Haugesund med vendinger ca hver 5 kilometer og hele 5 passeringer i målområdet hvor det var folkefest og herlig liv. Var virkelig motiverende hver gang man løp gjennom sentrum og fikk mange oppmuntrende ord!

triathlon Iron Man Haugesund

Min største utfordring var magen. Fra 5 til 12 km slet jeg og lurte en stund på hvordan dette kom til å gå (ikke akkurat flust med toalettfasiliteter langs løypen). Heldigvis bedret den seg etter hvert, og når min kone gav meg en fantastisk sekundering med 10 km igjen øynet jeg muligheten for å komme under 6 timer (fikk seinere høre at jeg ikke så god ut på dette tidspunktet…). Det hjalp også på at jeg så ryggen på F der fremme.  Jeg så plutselig anledningen til å slå to fluer i en smekk, og løp det jeg kunne de siste kilometerne.

triathlon Iron Man Haugesund

Og jammen gikk det ikke veien. Brukte ca 1 time og 54 min på løpingen, og passerte målstreken på 05:58:23!! Overlykkelig og sliten…. Der og da fristet ikke tanken på den doble distansen, men jeg har fortsatt et år på meg :-)

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

PS. Tok meg ikke tid til å smøre meg med solkrem etter svømmingen. Note to self; Gjør det neste gang :-)

Hyppige lang treninger kombinert med familieliv – en utopi???

For mange er manglende motivasjon og lyst til å trene i seg selv en unnskyldning for å tilbringe kveldene innenfor husets fire vegger. For andre kan utfordringen være at treningsmålene er såpass ambisiøse at de krever store treningsmengder, og følgelig mye tid utenfor hjemmet. Ikke en ideel kombinasjon med et hektisk familieliv. Samtidig så er realiteten at stadig flere tar steget fra å være hobbymosjonister og over til aktiviteter som krever høye treningsmengder. Eksempelvis var det i Norge 10 % flere som løp marathon i 2012 sammenlignet med året før.

barcalona marathon

Men lar store treningsmengder seg kombinere med å være småbarnsforeldre med krevende jobber? Eller går man fra å gjøre en investering i egen helse til ren egoisme? og hvor går eventuelt grensen?

Hos oss hører Hverdagspappa til dem som har over gjennomsnittlige treningsmål. Han gjennomførte sitt første marathon i Barcelona i 2012, og er blitt bitt av treningsbasillen. Til sommeren skal han derfor gjennomføre sitt første triathlon. For han har høye mål en motiverende effekt, og er det som skal til for å kontinuerlig prioritere trening i hverdagen. For både marathon og triathlon er målsetninger som ikke lar seg kombinere med skippertak eller sporadiske treningsøkter. Samtidig så kan dette sees på som en noe egosentrisk plan. For alt i verden, trening har så mange positive fordeler at jeg på ingen måte skal liste dem opp her, men samtidig så krever disse målene mye trening – mye mer enn det som anbefales for den generelle helseeffekten. Hyppig treningsøkter er imidlertid ikke alltid like lett å sjonglere inn i en allerede fullsatt familietimeplan. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man skal få tid til trening når man har små barn, men mye av den treningen som trengs for å kunne gjennomføre triathlon bør være temmelig oppgavespesifikk, og selv om det enkelte dager er ideelt å trene intervaller så er det også behov for dager med lengre økter, og som forbredelse til triathlon skal disse helst kombinere minst to av de tre aktivitetene svømming, sykling og løping (da er forresten sykkelrullen genial, og den har gitt et godt sykkelgrunnlag gjennom hele høsten og vinteren).

Selv om det ikke er jeg som trener så interesserer jeg som fysioterapeut meg for tema, og treningsopplegget blir ofte diskutert. Litteraturen sier mye om hvordan man bør trene i forkant av et triathlon, og gjennom foraer på nettet kan man utveksle erfaringer. For å få hyppige treninger til å passe inn i familielivet , så er planen her i huset å slå sammen de intensive øktene med langtrening 3-4 ganger i uken (kortere treningsøkter kommer i tillegg); dvs å la økten holde et jevnt høyt tempo og avslutte med en periode med intervalltrening. Målet er da å herden kroppen og i tillegg få trent opp i mot makspuls.

Det lar seg altså absolutt gjøre å kombinere hyppige langtreninger med familieliv, men det koster, og det krever harde prioriteringer og enorm vilje. Så selv om jeg er positiv til at trening er noe det er viktig å prioritere, så vil jo Hverdagspappa ikke at dette i for stor grad skal gå ut over hverken meg eller barna. Konsekvensen for hans del er derfor at han står opp ekstra tidlig (i mine øyne midt på natten) for å få trent noen timer – noe jeg synes det står respekt av. Idelt sett så skulle han nok ha trent enda mer enn hva han alt gjør, så blir det spennende å se om treningsopplegget vil fungere, eller om han risiktere å gå på en smell. Svaret vil vise seg i juli, og oppfølging kommer selvfølgelig :-)

Tour de France – i stuen

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan få tid til å trene når man har små barn, mens Hverdagspappa har skrevet om sine treningsprosjekter. Han trener frem mot å skulle gjennomføre Triathlon i 2014, men alt til sommeren er han påmeldt og klar for i ironman i Haugesund. Dette er en halvvariant av hva som skal gjennomføres i 2014, men innebærer likevel 1,9 km svømming, 90 km sykling og 21,1 km løping.

Det sier seg selv at et slikt prosjekt krever mye trening, og selv om lysten er der så er det ikke slik at det alltid passer at han stikker avgårde ut av huset for å trene så mange timer som dette faktisk innebærer. Alt i høst ble racersykkelen kjøpt inn, men på denne årstiden – og de veiene som er tilgjengelige her i nærheten – så er jeg kjempeglad for at han prioriterer annen trening nå. Samtidig så gir ikke dette treningsmålet rom for skippertak, her må det jevnlig trening til – også når det gjelder sykling. En god løsning på begge dilemma var gaven han fikk fra meg til jul; en sykkelrulle.

Sykkelrullen gjør det mulig å flytte sykkeltreningen innendørs. Før den ble tatt i bruk måtte det litt enkel montering til, men utover det er det bare å hekte sykkelen i stativet, og så er den klar for bruk. Kjapt og enkelt.

Litt montering må til

Vi har tidligere hatt en ergometersykkel stående, men siden vi ikke har verdens beste plass så har vi ingen sted å sette denne bort når den ikke er i bruk – og det er begrenset hvor greit det er å ha den stående fremme til en hver tid. Dette har ikke vært noe problem med sykkelrullen, for i tillegg til at den gir mulighet til å trene på ens vanlige sykkel, så tar den liten plass, er mer mobil, lettere i vekt og følgelig enklere å flytte rundt på enn hva som er tilfelle med ergometersykkelen.

Her i huset så har vi ikke kjøpt en av de mest avanserte rullene, for det er fullt mulig å få utgaver som kan kobles til tv slik at man kan sykle bestemte løyper. Motstanden vi da bli tilpasset etter hvor man er i løypen, i tillegg vil det være mulig med virtuell sykling mot andre via internett. Man kan altså sykle Tour de France hjemme i egen stue….

Så er det bare å sette i gang

Sykkelrullen har gjort at Hverdagspappa nå kan trene flere timer hver uke foran tv´n i stuen – super hjemmetrening, som anbefales på det sterkeste  :-)

Variert trening

sveinogbollen

Av Hverdagspappa: For mye kvalitetstid i solstolen bidrar absolutt til å få ladet batteriene, men det forhindrer ikke nødvendigvis kortslutning i topplokket:-)

Siden jeg i ett anfall av for mye overskudd i sommer fant ut at jeg skal gjennomføre Ironman i 2014, har jeg ikke hatt annet valg enn å komme i gang med treningen siden jeg kom hjem fra ferie.

Mens jeg de siste årene kun har løpt, har jeg nå en treningshverdag som også inkluderer svømming og sykling. Den positive overraskelsen her er at variasjonen i treningsform faktisk gjør det mulig å øke treningsmengdene uten at det oppleves som ett ork (enda….)

De siste ukene har jeg lagt på ca 6-7 timer i uken. To svømmeøkter, to løpsøkter og to sykkeløkter (en ute og en på ergometersykkel) Og som alle som ikke er i sin beste form vet, det er i begynnelsen man ser størst fremgang:-) Så akkurat nå surfer jeg på rekken av nye milepeler hver uke. Fredag svømte jeg 2050 meter i strekk. Hadde aldri trodd det for en måned siden…. Tiden 01:00:24 skremmer nok ikke vettet av verken Michael Phelps eller de lokale svømmeheltene, men for meg er dette foran skjema!

I tillegg greide jeg å dra meg ut av sengen klokken 7 i morges for å sykle 32 km før bilistene våknet. Blir spennende å se hvor mange søndager det varer….

PS: Dette skrives i sofakroken etter at United slo Liverpool. Stemningen er med andre ord god:-) Nå venter jeg bare på at Brann skal valse over Rosenborg, mens jeg gafler nedpå et par av hverdagsmamma sine nystekte boller. Supersøndag!!

Dette er galskap!

Hverdagspappa klar for sykkellivet

Av hverdagspappa: Man klarer som kjent ikke å gjennomføre en triathlon uten sykkel. Dermed har jeg, som hverdagsmamma kunne avsløre i går, blindet av salgsrsabatter og erkjennelsen av at en ergometersykkel ikke kommer til å frakte meg noen sted,  hamstret sykkelutstyr…

For ett syn. Meg på bilveien, i sykkeltrikå, fastspent til pedalene og to klamrende hender på bremsene, mens rasende bilister sneier forbi i en tilstand av blindt hat. Ikke misforstå, mitt syn på syklister i trafikken er formet bak ratet… Jeg lover derfor å  vise aktsomhet:-)

Og så er det disse sadistene som utvikler sykkelsetene på racersykler…  Som om en smule mer komfort ville snu opp ned på sykkelens aerodynamiske design. Eller er det meningen at smerten skal dra vekk fokuset fra potensielle sykkeldødarene og bidra til en raskere målgang? Ai ai ai, kroppen må herdes og da må jeg nok sykle både ofte og lengre enn dagens små 12 kilometer:-)

Tidlig 40 årskrise??

Hverdagspappas 40 årskrise?

Av Hverdagspappa: Kanskje er det litt tidlig å ligge skylden på 40 årskrisen når man nettopp har fylt 37 og bestemmer seg for å gjennomføre noe man absolutt ikke er innenfor rekkevidde av. Likevel, jeg får bruke det som unnskyldning, for ikke vet jeg hva som stakk meg da tanken om å gjennomføre en Iron Man triathlon slo rot langs bassengkanten i Spania. Det er en lang vei fra solsengen til 17 timers blodslit gjennom 3,8 km svømming, 180 km sykling og ikke minst 1 stk maraton. Jeg sier 17 timer fordi det er tidsfristen. Jeg har ingen ambisjoner om å klare dette raskere, og det hadde vært ganske kjipt å se dem stenge ned løypen i det man nærmer seg målet…. så 16:59:59 får være målet:-)

Den enkleste delen av et triathlon er planleggingsfasen, og der er jeg nå. Tanken er å utføre dette sommeren 2014. Litt research på google (hvordan greide man seg egentlig uten google) har avslørt at det i 2014 kun er en ironmanlengde triathlon i Norge. Dette er Norseman…… og tro meg, det kommer ikke på tale….
Litt mer dypdykk i internettet hostet opp et spennende alternativ. UK Ironman i Bolton. 1500 helsprø, veltrente triathlon utøvere. Inni der et sted må vel jeg kunne gjemme meg…
Parallelt med planleggingsfasen løper motivasjonsfasen. For å sikre at dette ikke blir med tanken, men faktisk gjennomføres bruker jeg en velkjent formel. En kryptisk tekstmelding sendes fra stranden i Cale Mesquita til min gode venn F. Han ringer raskt opp, er mer spontan enn meg og vips så er vi to. Stakkars mann:-) Steg to av motivasjonspakken er å informere K. på sist helgs hyttetur. Dette er en mann som aldri i verden kunne tenkt seg å delta, men han vedder gjerne på at jeg ikke klarer tidsfristen. Dermed ligger det nå 5000,- i potten…. Siste del er den artigste, kjøp av utstyr… kjøper jeg en sykkel til en avsindig pris får jeg høre det av hverdagsmamma om den ikke blir brukt:-) Foreløpig er kun pulsklokken på plass, men det er utrolig hvor mye man kan bruke penger på… mer om dette i ett seinere innlegg.
Til slutt, for de av dere som måtte lure. Hva er status på hverdagspappa sin form og erfaring med svømming, løping og sykling?
Riktignok kan jeg skryte på meg en maraton i mars i år. Gjennomført i Barcelona sammen med F. Dette er min eneste erfaring med langløp.  Gikk selvsagt på en kjempesmell,og tvang meg i mål på 4 timer og 20min.  Etter det har løpsskoene forblitt mer eller mindre bortgjemt…. Sykkel har jeg ikke brukt på åresvis, og aldri lenger enn noen kilometer…..og sist men ikke minst svømming. For å si det sånn: frakter man meg 3,8 km fra kysten og ber meg svømme tilbake så er det det siste dere ser av meg…tidsfristen på 2 timer og 20 min er altså ikke min største utfordring per i dag:-)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...