Siden vi bor i et nabolag med mange barn ringer det ofte på døren hos oss. Innimellom er det ikke barn som står utenfor, men dørselgere…. Jeg må bare innrømme at det ikke er noe jeg jubler over. Alt før jeg har åpnet døren, og bare skimter vedkommende i vindussprekken, er jeg begynt å tenke igjennom mulige høflige avvisningsmetoder; jeg ønsker å fremstå både hyggelig og høflig, samtidig som jeg egentlig ønsker enhver dørselger dit pepperen gror. Jeg er vel først og fremst engstelig for at jo lengre jeg prater jo større er sannsyneligheten for at jeg ikke skal klare å si nei til det vedkommende har å tilby, og enda verre ende opp med noe jeg absolutt ikke trenger for så å irritere meg i etterkant over at jeg kjøpte det. Med andre ord er det viktige for meg å gjøre samtalen kortest mulig!

Hverdagspappa er nok mer glad i å prate med ukjente. Han bekymrer seg heller ikke over å skulle skuffe noen etter at de har brukt tid på å vise produktene sine til han. Enhver dørselger som kommer til vår dør bør derfor håpe på at hverdagspappa åpner, da har de iallefall en sjanse….

Igår ringte det på døren…… Hverdagspappa åpnet….. Det gikk laaaang tid….. Han ropte på meg og bad meg komme ned…….. “Det er en dørselger her….” (ok, kanskje ikke ordrett det han sa, men definitivt slik jeg hørte det)

Med tunge skritt gikk jeg ned trappen, mens jeg sukket innvendig. Hvordan komme jeg utav dette….. Utenfor stod en høflig ung israelsk mann som solgte bilder. Riktignok et godt utgangspunkt dersom noen først skal selge meg noe, og etter at han hadde vist litt av det han hadde med seg så var jeg nesten sjarmert. Iallefall var det jeg og ikke hverdagspappa som inviterte han inn for å vise frem produktene nærmere. Og det er bare å innrømme at han hadde mye fint (nettsiden). Ikke var han spesielt pågående heller, faktisk svært så hyggelig. Så i løpet av den tiden han var her hadde vi kjøpt et bilde, og blitt invitert på besøk til Israel dersom vi skulle finne veien dit (noe han forøvrig anbefalte på det sterkeste for å få et annet inntrykk enn hva media gir). Iallefall må jeg bare innrømme at selv om jeg ja, endte opp med å kjøpe noe og er usikker på om jeg hadde tord å si at jeg ikke likte det jeg så, så var det koselig

Bilde til høyre henger snart på vår vegg…..

PS!! Det er tydelig at det er lenge siden jeg har tatt meg tid å snakke med dørselgere, for til alle som lurer; det er ingen problem å ikke ha kontanter, kort går helt fint….. (Så der røk den unskyldningen)