I dag var det tid for 2 åringens første tannlegebesøk, og det er ikke fritt for at vi voksne har vært spente på hvordan det skulle gå. Litt av sjarmen, evt frustrasjonen, med det å ha barn i den alderen er at det ikke alltid er like lett å vite hvordan de vil reagere. På forhånd har vi prøvd å forberede henne på hva som skal skje. Vi har fortalt at tannlegen vil se på tennene hennes, og at hun derfor må gape høyt, at hun kan holde mamma i hånden, evt få sitte på fanget om det er bedre. Videre har vi forklart at tannlegen vil ha hansker på hendene og ulike instrumenter som hun vil bruke til å undersøke tennene med. På forhånd så har det virket som om 2 åringen har synes dette høres greit ut. Hun er imidlertid en stor fan av Lillesøster bøkene, og i den boken hvor Lillesøster skal til tannlegen, så trekker egentlig bokens hovedperson grensen litt lengre enn hva vi har håpet at vår yngste skulle gjøre Heldigvis så har hun to store forbilder i søsterene sine, og det de gjør vil gjerne hun også gjøre. Dermed har de fått fortelle om sine tannlegeerfaringer, så før vi gikk så hadde vi et lite håp om at det skulle gå ok, men man vet jo aldri……

Dagen startet ikke bra for hennes (og dermed vår) del. Siden vi nå prøver å la smokken være forbeholdt soving, så er det slutt på å få lov til å ha den i munnen ut døren på morgenkvisten. En kjempegod start på smokkeavvenningen!! Dessverre er det bare vi voksne som synes dette. 2 åringen bestemte seg for å protestere høylytt og skape seg vrang. Og da snakker vi skikkelig vrang! Hun skulle IKKE i barnehagen!! Dermed måtte pappaen bære en rasende unge inn døren dit før han skulle på jobb. Selvfølgelig skulle hun da ikke kle av seg, ei heller ha noe med de voksne å gjøre. I det hele tatt viste hun frem hele repertoaret av protestmuligheter en 2 åring kan komme med. Og det er ikke lite!! Ikke er det med å skape god stemning på morgenen heller!

Det var derfor en viss spenning knyttet til om dagens tannlegebesøk ville bli en utfordrende affære. Heldigvis hadde humøret endret seg før dette skulle skje, og 2 åringen hadde tydeligvis bestemt seg for å skru på sjarmen. Hun var svært stolt over å skulle få gå til den samme tannlegen som alle vi andre i familien er hos, og krøp villig opp i tannlegestolen. Hun gapte, lot tannlegen sjekke tennene, blåse på og pusse dem. Etter at hun var ferdig så hadde hun mye hun ville fortelle, og var derfor slett ikke klar for å gå. Tannlegen var faktisk så gøy at hun ga uttrykk for at hun gjerne ville bli der lenge. På forhånd hadde vi snakket om at hun skulle få en premie dersom hun var flink. 2 åringen foreslo sjokolade, men siden mor synes det var litt voldsomt etter et tannlegebesøk så ble kompromisset en bolle. Ikke det at jeg er trygg på om det nødvendigvis er noe tenner og tannleger jubler over, men siden jeg går ut fra at tannleger også er kjent med verdien av bestikkeler og små barn, så lot jeg tvilen komme til gode og brukte bollen som lokkemiddel til å få henne med ut fra tannlegekontoret (hadde ikke sett for meg at det det var det jeg skulle trenge bestikkelsen til). Med en smilende jente som stolt fikk ringe pappaen og fortelle, så trakk jeg et lettelsens sukk over at morgenens humør var glemt for denne gang, og ikke minst over at det første tannlegebesøket var over. Yngstemann begynner jammen å bli stor hun også