Som de fleste mødre er jeg opptatt av barnas ve og vel, og ønsker dem alt godt. Når jeg skulle ha den eldste i 2004 så pløyde jeg gravid nesttsider for tips om alt fra vogner, utstyr og klær. Jeg måtte jo passe på at den lille ikke manglet noe! I ettertid ser jeg at jeg ikke hadde behov for mange av de tingene jeg kjøpte, og etterhvert som vi har fått barn to og tre så har det kommet lite ekstra utstyr i hus, iallefall før barna ble født (kanskje ikke så rart med tanke på alt jeg hadde liggende etter 8 åringen ).

Etterhvert som jeg er blitt eldre er det mulig jeg er blitt en mer bevisst forbruker, men fortsatt henger det igjen et snev av illusjon om at jo dyrer en ting er jo bedre er det. Ta for eksempel bleier. Til de to eldste ville jeg aldri brukt noe annet enn Libero og Pampers. Hadde de ikke den rette størrelsen på Libero bleiene når jeg handlet, ble det Pampers, aldri noe annet. Da gikk jeg heller innom en annen butikk. Etter å ha fått med meg gjentatte tester de senere år hvor andre billigbleier – og ikke minst hørt av en venninne at hun synes billigbleiene på Rema var de som best holdt gutten hennes tørr – har jeg til jente nr 3 ikke brukt noe annet. Og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke merker forskjell…..

Skal jeg handle gave til venner som har fått barn etc liker jeg å gå på litt dyrere barnetøys butikker; jeg vil jo gjerne at den lille skal få noe ekstra fint. Det samme gjelder for egne barn. Innertøyet de bruker til vanlig blir kjøpt i kjedebutikkene, men yttertøy og sko er jeg nøye på at må være skikkelig og blir kjøpt andre steder. Det er jo viktig at kvaliteten er god…. Men er det egentlig så mye bedre?? Eller er det hele bare en illusjon? Det er jo flere eksempler på at regntøy og dresser fra kjedene kommer svært godt ut på best i test lister. Allikevel ender jeg ofte opp med å kjøpe noe som er dobbel så dyrt for å sikre kvalitet… Samtidig så ser jeg jo at det ikke er den store forskjellen på innerklærene. Jo vist kan gensene fra HM nuppe, men det skjer jo på andre dyrere klær også. Det samme med hull, jeg kan ikke si at dyre klær nødvendigvis blir færre hull i enn billige etc.

Kjøper man som voksen en følelse???

Idag har jeg et yrke der jeg enten går kledd i uniform eller noe annet praktisk, og dermed har garderoben gradvis forandret seg til hovedsakelig å bestå av jeans, enkle gensere og joggesko. Egentlig ganske trist, men samtidig når jeg prøver å komme med ett og annet mer feminint plagg, så ender det ofte opp med at det blir hengende i skapet…. Når jeg var i begynnelsen av tyveårene så var jeg imidlertid ganske så opptatt av merker, og jeg husker
godt følelsen av å ta på seg et dyrt plagg, ha kjøpt Gucci solbriller eller en Mulberry lommebok. Ryggen ble rask rettere og jeg følte meg finere med en gang. Dette må jo ha sammenheng med følelsen vel så mye som faktiske forhold. Siden jeg antar dette er en lært atferd, antar jeg videre at det for de små ikke vil være føleslesforhold som gjør om de vil foretrekke det ene eller det andre (dessuten er det jo vi voksne som oftest står for innkjøpene), og da er vi tilbake til kvalitetsaspektet. Sikrer en dyrere pris bedre kvalitet? Evt hva er grunnen for at man velger å kjøpe Ekko sko til 1000 kr framfor å stikke innom Sparkjøp og kjøpe noen til 300. Er egentlig det ene bedre enn det andre? Jeg har ikke svaret….. men hadde synes det var kjempekjekt å høre hva andre mener og hva andre har erfart.