Jeg vet ikke i hvor mange år jentene har mast om å få en trampoline, men mange er det begynt å bli. Hvert år har vi voksne forklart at vi egentlig ikke har plass, men at om vi flytter så skal dette stå høyt på prioriteringslista. Som de fleste følgere vet, så blir det ikke til at vi flytter, noe jentene er strålende fornøyd med; men så var det dette ønske om trampoline da. Et ønske jeg forstår godt!! Derfor har vi målt alle mulige alternativer for å finne ut om vi ikke kan skvise inn en trampoline et sted, og selv i alt kaoset som hersker for tiden så ble kroken utenfor kjøkkenet funnet passe til en av de minste variantene (D:2,4 m). Dermed fikk 3 åringen trampoline i bursdagsgave, til stor jubel for hele flokken. I regnet og vinden som har hersket den siste måneden, så ble det imidlertid først i helgen at den ble skrudd opp. Men for en lykke. Ikke bare badet vi i sol og varme, alle tre jentene har tilbringt dagene hoppende.

Klart trampolinen må testes ut før alt er ferdig – tror det sjelden har vært så stor enighet om at mor og far er trege med å skru sammen

Det viste seg å være plass til alle tre samtidig – JIPPI!!!

At klokken er ti en lørdagskveld setter ikke stopper for hoppegleden….

Jeg tror dette må være toppen av lykke for de små. Selv mor og far kan slå fast at hopping er gøy. Så får vi heller leve med at saltoer og de mest plasskrevende akrobatikk ikke vil la seg gjennomføre – uten at det ser ut til å legge noe demper på gleden