Jeg har på ingen måte engasjert meg i den pågående matpakkedebatten, men har ikke kunne unngå å få med meg innspill som har vært i media og på blogger. Det er godt mulig jeg ikke engasjerer meg fordi jeg innser at jeg aldri vil rekke over å lage fine figurer i matpakken til jentene. Jeg er sjeleglad for at de to yngste både får og spiser frokost og lunsj i barnahagen, for jeg synes det tar lang nok tid å lage mat til eldstemann, og det til tross for at alt jeg gjør er å smøre noen skiver, dele opp litt frukt og fylle flasken med vann. Det jeg imidlertid engasjerer meg i på denne årstiden er melkeordningen på barneskolen. Min 8 åring begynte nå i 3. klasse, og for tredje år på rad har jeg irritert meg over alternativene i skolens melkeordning. I min tid kunne vi velge mellom lett melk og hel melk, nå er alternativene blitt mange flere, deriblant melk med kakaosmak. Personlig er jeg lite begeistret for dette, og synes det er med å trigge søt behovet til de små. Samtidig så irriterer det meg at jeg må være den kjiipe mammaen som blir stilt ovenfor valget om hvorvidt barna skal få sjokolademelk eller ei. For hvilket barn vil ikke velge dette alternativet dersom de stod helt fritt? I et samfunn der diskusjonen går om høyt sukkerinnhold i barns kosthold og hvorvidt fysisk aktivitet i skolen bør økes, så får altså barna mulighet til daglig å innta søtet melk. Jeg savner derfor større fokus på hva barna spiser fremfor hvordan det de spiser ser ut….