For tiden fortsetter jeg mine prosjekt med å prøve ut nye hobbyaktiviteter. Det siste jeg har hevet meg over er strikking. For 20 år på denne tiden ventet jeg stolt på å skulle bli storesøster for første gang, og i motsetning til under egne graviditeter så brukte jeg den ventetiden på å strikke. Det er mulig jeg overdriver litt nå, for jeg satt ikke med strikketøyet fremme til enhver tid, men et par sokker med den lilles initialer på ble det iallefall til at jeg laget (jeg strikket teppe og genser til han også uten at resultatet av dette er verdt å nevne). Om det var stoltheten over å ha fått verdens beste lillebror eller hva vites ikke, men etter at han kom til verden så ble strikkingen lagt på hyllen (jeg skulle ønske jeg kunne sagt at det var fordi du var så krevende A., men det ville virkelig ha vært en stor overdrivelse ).

Med flinke oldemødre og en svigermor som har forsynt både meg og jentene med lekre hjemmestrikkede klær så har det ikke vært behov for at mor i huset skulle ta opp igjen gamle ferdigheter. I min siste permisjon var jeg imidlertid så heldig å komme i en fantastisk barselgruppe. En av de andre damene her har en blogg som jeg siden har hatt stor glede av og fått mye inspirasjon fra, og etterhvert som jeg har fulgt henne har jeg merket at lysten til å skape noe selv har kommet mer og mer. Flere ganger har jeg derfor tenkt at jeg skulle sette meg ned og prøve meg frem med strikkingen igjen, men tiden har aldri strukket helt til… Nå gjør den imidlertid det, og etter å ha lest min gode venninnes blogginnlegg om sin strikkedebut, så kjente jeg virkelig lysten til å finne frem pinnene. I tilfelle jeg skulle ha glemt alt, så kunne ikke det første prosjektet være av det ambisiøse slaget. Fine pannebåndene på bloggen til TiddyMin gav derfor inspirasjon til hvor jeg kunne begynne. Planen var å følge hennes oppskrift og begynne med perlestrikk, men siden jeg bommet på hvor jeg skulle strikke rett og vrang (neste prosjekt må visst være å lære å lese oppskrifter), så ble det ribbestrikk… Etter litt veiledning fra flinkeste H, er jeg imidlertid klar for å anskaffe meg rundpinner og gjøre et nytt forsøk på å få ferdig et pannebånd i perlestrikk. Trøsten er at de to eldste jentene likte resultatet, og ønsker seg flere, så her er det ingen grunn til ikke å prøve seg frem ytterligere. Jeg er til og med fristet til å prøve meg på litt større prosjekter – for dette gav mersmak!

Siden jeg verken kan lese oppskrifter eller har mer enn en dags erfaring, ville det vært å ta seg vann over hodet å skulle legge ut noen oppskrift på strikkeprosjektet mitt, men om andre på mitt nivå skulle la seg friste, så er det greit å ta med seg at det på alle garn står hvor mange masker som trengs for å strikke 10 cm. Deretter er det bare å regne…… For min del hadde jeg regnet antall masker for å strikke pannebåndet til 8 åringen, men siden jeg har holdt for stramt på tråden når jeg felte av så ble det til 5 åringen i stedet… Greit med flere hvor ting kan gå i arv.