Det er ingen hemmelighet at både Hverdagspappa og jeg kan styre vår begeistring for vinteraktiviteter. For min del husker jeg knapt sist jeg hadde ski på bena (tror det var i 2000), og skøyter prøvde jeg en gang på gymnaset uten den store suksessen. Jeg husker fortsatt hvordan to medelever måtte støtte meg på hver side i et forsøk på å få meg til  å stå, og nærmere Bambi følelsen har jeg aldri vært. Iallefall, så er det første og siste gang jeg har prøvd.

Samtidig så har jeg flere ganger opp igjennom årene – og særlig – som student skulle ønsket at jeg hadde behersket disse aktivitetene bedre. For jeg liker å være ute, og jeg husker jo fra yngre dager hvor gøy det var på ski etter noen dager på fjellet når den verste stivheten i bena var begynt å myke opp, og jeg klarte å stå ned de minste bakkene. For det er her problemet mitt har vært, jeg kan gjerne lede an oppover, men idet det kommer en bakke (eller kanskje mer rett; en helning 🙂 ) så er jeg rett og slett en stor pyse, og dermed så faller jeg igjen, og igjen, og igjen….

Iallefall, konsekvensene av at vi voksne i familien ikke har et nært og varmt forhold til vinteraktiviteter, er at våre barn i ytterst liten grad blir eksponert for det samme. Dermed så arver de sine foreldres dårlige utgangspunkt. For tiden er det kjedelig kaldt her på vestlandet, og siden det har vært det en stund så har isen langt seg. Her vi bor har vi et lite vann like i nærheten, så det sier seg selv at skøyter er en populær aktivitet i nabolaget. Dermed var det ingen annen utvei enn å stille seg i køen sammen med alle andre som også så behovet for nye skøyter. Jentene måtte få sin skøytedebut! Så tidligere i uken ble skøyter kjøpt inn og det bar avsted til skøytedammen. Med egen Bambi følelse i bakhodet så jeg for meg hvordan både 5 og 8 åringen sikkert måtte holdes opp begge to. Lettelsen var derfor stor når denne spådommen ikke slo til. 5 åringen reiste seg rett opp og gikk avgårde, og eldstemann fulgte etter. I det hele tatt var det ikke behov for verken støtte eller hjelp, og mens de små synes dette var kjempegøy så trakk jeg et lettelsens sukk. Kanskje det er håp for mine barn også når det gjelder å finne vinterglede…..

5 åringen går fortsatt på skøytene, og hun må nok guides litt før den store glien er på plass. 8 åringen glir, men har fortsatt en vei å gå med å få opp tempoet. Med håp om at helgen forblir kald (det er ikke ofte JEG har slike tanker) så er det iallefall mulighet for at de får skikkelig dreisen på det. Så får vi heller se om mor og far etterhvert må gå til innkjøp av skøyter, og gjøre et forsøk også