Tag Archives: Hverdagsbetraktninger

NEI – JEG VIL IKKE!!!!!

November 19, 2012   Hverdagsmamma   No comments
lesestund

Det er sikkert mange småbarnsforeldre som er kjent med Kari Grossmann`s  ”Lillesøster“. Her hos oss har iallefall alle jentene i tur og orden lest disse bøkene, men særlig yngstemann har gjort dette til sin favorittserie. For mens de to eldste har elsket å høre Hverdagspappa`s egenkomponerte historier, så er 2 åringen en bokelsker. Hun storkoser seg når hun kan krype inn i mammas armkrok – helst med både smokk og koseteppe – og selv om vi har mange bøker å velge i, så foretrekker hun som oftest en historie om Lillesøster.

Lillesøster er både stor og flink; hun kan kle på seg selv, hjelpe pappa i butikken og gå til barnehagen, men lillesøster kan også bli sint, fryktelig sint. Da kaster hun melken på gulvet, nekter å gå i barnahegen og løper inn i skogen. Hun kan også tisse i pappas flosshatt, spise opp kaken under bordet eller spytte den halvspiste sjokoladen tibake i smågodt hyllen på butikken. I det hele tatt kan lillesøster være ganske “fantete”, men det er ikke alltid mammaen og pappaen får med seg dette, og ofte blir hun derfor belønnet med ros etterpå. Disse historiene er altså favoritten til 2 åringen. Hun stemmer høyt og tydelig i når vi kommer til setningen “Nei, jeg vil ikke” , og den kommer ofte….

Rasende 2 åringI det siste så har vår 2 åring hatt en periode der hun ikke vil gå i barnahagen, ikke vil hun hjem igjen heller. Faktisk har hun blitt like sint når vi henter henne som når vi leverer. Det rare er at hun ikke har vært sur eller grinnete verken før eller etter. Hun vil heller ikke ha på seg de klærene jeg har lagt frem om morgenen. Og mens de eldre søstrene hennes alltid – og uten å protestere – har tatt på seg det jeg har lagt frem, så vil 2 åringen ikke ut døren før skinnjakken er kommet på. Lue er heller ikke aktuelt. Og joggesko er en selvfølge, selv når det regner…. 2 års trass sukker vi voksne.

Men så var det dette med denne griningen og skrikingen når hun skal hentes i barnehagen da. For en ting er at hun feller noen tårer når hun leveres, det kan jo nesten føles litt positivt at hun helst vil være med mamma og pappa. Det er langt mindre positive assosiasjoner forbundet med “Nei, jeg vil ikke hjem, jeg vil IKKE“. Særlig når kommentaren blir etterfulgt med intens løping bort fra oss voksne, og hyl som iallefall ikke indikerer noen gjensynsglede. I det hele tatt er det både en pinlig og lei situasjon. Den pedagogiske mammabiten i meg fant derfor ut at det var på plass med en liten prat med 2 åringen om denne atferden. Så etter litt kos på fanget prøver jeg med forsiktig med “Lille venn, hvorfor er du så sint når du skal gå fra barnehagen? Det er jo ikke noe gøy…” 2 åringen ser mor dypt i øynene “Men jeg vil ikke, Lillesøster vil ikke“. Noe med tonefallet hennes virker plutselig veldig kjent og bringer meg tilbake til lesestundene. Så jeg spør forsiktig igjen “Men hvorfor vil ikke du hjem” 2 åringen ser oppgitt på mamma “Jeg vil, men Lillesøster vil ikke“.

Så nå er det blitt slutt på å lese ordrett fra bøker. Det er også blitt slutt på å trekke paralleller mellom hjemmets lillesøster og Lillesøster i boken. Det blir ettertrykkelig lagt vekt på at ingen ser Lillesøster spytte tilbake sjokoladen, og at det derfor ikke er spyttingen som blir rost i etterkant. Nå er det heldigvis blitt slutt på å ikke ville hjem fra barnehagen, og vi er igjen tilbake til at 2 åringen løper til og ikke fra (stor lettelse) når vi kommer for å hente henne. Bestemme klær, hva som skal seest på tv og hva søstrene skal leke, ja det er fortsatt opp til 2 åringen, så vi krysser fortsatt fingrene for at noe av tempramentet roer seg når hun blir 3…… Alternativt at vi finner en ny rollemodell til henne :-)

Read More

Økt sengeaktivitet

November 14, 2012   Hverdagsmamma   2 Comments
Bilde er hentet fra en artikkel på tv2.no

Når barna har vært nyfødte har de alltid sovet i sengen vår. På en egen dyne har de ligget som små dronninger mellom meg og hverdagspappa, og jeg har elsket det! Ikke bare har det gjort min søvn bedre ved at jeg bare kan slenge frem en pupp i halvt søvne, og dermed sluppet å reise meg opp og våkne til når det er tid for amming, men jeg har også kunnet beundre vurdunderene der de fredfullt ligger og sover. Det har liksom ikke vært et tema at vi ikke skal ha jentene i sengen vår når de er små, og her mener vi små. For idet de selv i større grad klarer å forflytte seg i sengen, så blir de ubenhørelig flyttet til barnesengen, noe som aldri har vært et problem. Etterhvert som de kutter ut nattamming har det blitt slutt på all soving i foreldresengen.

I forhold til å beholde sengen som en barnefri sone så har hverdagspappa gjort en kjempejobb. Mens jeg er villig til å gjøre det meste (les; gi plass for de små under dynen) for å få sove videre når jeg er trøtt, så har hverdagspappa stått opp og sittet med sengene til jentene. Etterhvert som de er blitt større og har kommet tuslende opp til mor og far i håp om å kunne legge seg under en varm dyne, så har han fulgt dem tilbake og ligget på en pute ved sengen deres til de har sovnet. Snakk om vinn vinn for meg; jeg har fått sove videre og samtidig unngått føtter og armer over hele meg. For dette er hovedgrunnen til at hverdagspappa har vært så interessert i å ha barn som sover i sine egne senger fremfor i foreldrenes. Så snart eldstejenten var i stand til å forflytte seg selv, så sov hun som en makk. Armer og ben var over alt, og følelsen av å trenge beskyttelsesdrakt i egen seng var absolutt tilstede. Hadde hun ligget roligere hadde kanskje ikke pappaen begynt prosjekt ungefri foreldreseng, og vår søvnkvalitet dermed vært betraktelig dårligere.

De siste dagene har vi iallefall fått en påminning om hvorfor vi under enhver omstendighet bør unngå å ha barn sovende i sengen. Dette til tross for at sengen vår alltid har vært 180 cm bred, og vi som oftest sover i hver vår ende (realitetens hverdagsromantikk). 5 åringen vår har nemlig vært syk den siste uken, og med feber som stiger om kvelden og tidligere historikk med feberkramper, så har vi ønsket å ha litt ekstra kontroll med henne. Siden hun sover noe roligere enn storesøsteren så anså vi vår seng som det beste alternativet. Og da mener vi et godt alternativ for 5 åringen, ikke for foreldrene. For der hun våkner opplagt og oftest i bedre form, har posene under mor og fars øyne nådd nye bunnivåer. Nettene er forvandlet til en kamp for å kunne sove uten å få spark i mage og hode, og armene våre har automatisk inntatt en beskyttende rolle foran ansiktet. Aktiviteten i sengen har iallefall økt betraktlig, og når morgene kommer kjennes det ut som om kroppen er mørbanket. Nei la jenten vår bli frisk raskest mulig, slik at vi voksne kan få sengen vår tilbake, og om ikke pappaen reiser seg neste gang noen av jentene står ved sengeenden og vil opp i, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å gjøre det…. :-)

Read More

Mobilvett og barn

October 25, 2012   Hverdagsmamma   1 Comment
Bilde hentet fra mobil.no

I søndagens VG så var det en artikkel om hvordan smarttelefonene påvirker våre liv. Kort fortalt omhandlet denne om hvordan telefonen påvirker måten man snakker til sine nærmeste på, og hvordan man jobber og prioriterer. Videre blir det sagt at ens personlighet kan endres som en konsekvens av smarttelefonenes inntog, og barnepsykolog Magne Raundalen hevder at voksnes bruk av smarttelefonene er med å gjøre barna mindre smarte.

Jeg var på ingen måte noen pioner i å ta i bruk smarttelefon, og jeg har enda ikke hatt telefonen min i to år, men jeg trenger dessverre ikke mye selvinnsikt for å måtte innrømmet at jeg etterhvert er blitt ganske så avhengig. Telefonen er den ene tingen jeg stort sett alltid har med meg, og enhver dødtid blir brukt til å dra frem telefonen for å sjekke siste nytt. Dette kan være i reklamepausen på tv, på venteværelse hos tannlegen, i bilen mens jeg venter på noen av barna eller på benken ved sandkassen der minstemann leker. Med andre ord er jeg av dem som til stadighet må oppdaterer meg på sosiale medier og jeg hører til de 68 prosentene som sover med telefonen ved min siden. Den fungerer jo som vekkerklokke også, og blir selvfølgelig sjekket etter at lyset er slokket, men før jeg sovner……

Dersom voksenes mobilbruk går på bekostning av de små er det selvfølgelig grunn til bekymring. Men er det slik at selv om man anser seg som avhengig av tilgjengeligheten telefoenen gir, så lar man telefonen gå på beskostning av barna? Jentene mine er vant til at selv på fjellet så drar mamma frem telefonen, men da er det jo fordi jeg stort sett aldri husker å ta med et vanlig kamera, og bruker telefonen for å fange øyeblikket. For selv om jeg hører til dem som har erfart at smarttelefonen kan ha dårligere dekningen enn en vanlig telefon, så opplever jeg at den dekker så mange andre behov som etterhvert har oppstått at jeg absolutt ikke vil bytte den ut. Som de fleste andre foreldre så vil jeg jo det beste for mine barn, og jeg vil på ingen måte at mine vaner – evt uvaner – skal gjøre dem verken mindre smarte eller gå på bekostning av samspillet oss i mellom. Så selv om jeg både tror og hevder at jeg ikke ignorere de små på bekostning av smarttelefonen, så kan det nok være greit innimellom å reflektere over egen tilstedeværelse og prioriteringer. I det nyeste nr av Kamille er det listet opp mobilvett regler laget av organisasjonen “Barnevekten“. Det kan det kanskje være flere enn meg som kan ha nytte av å reflektere over tema, så jeg gjentar dem her:

  • Vær oppmerksom på når du bruker mobilen
  • La mobilen ligge i bilen når du henter i barnehage og skole
  • Bruk aldri mobilen når du er “publikum” til barnas aktiviteter
  • Vern om felles måltider
  • Vent med nettoppdateringer til barna har lagt seg
  • Sett grenser for barnas bruk av internett, spill og tv
  • Gjør avtaler som gir barn og unge mediefrie “pusterom”, for eksempel før de legger seg
  • Delta i barn og unges medieaktiviteter
  • Husk at du er en rollemodell

Hvilke erfaringer og tanker har andre foreldre gjort med bruk av smarttelefoner rundt egne barn? Det hadde vært spennende å høre….

Read More

Ferie…. jippi…. eller?????

October 08, 2012   Hverdagsmamma   No comments
høstløv

Det er få ord jeg synes gir så positive assosiasjoner som ferie. Tankene går imidlertid mot sol og sommer, gaver og julestemning eller kanskje late påskedager med en god bok. I over 15 år så har mitt ferieforhold vært knyttet til disse tre hovedferiene. Etterhvert som jeg begynte i arbeidslivet registrerte jeg selvfølgelig at kollegaer med eldre barn nevnte ferie ordet også på høst og vinterstid, men uten at jeg følte dette angikk meg. Noe det heller ikke gjorde, ikke før jeg selv fikk skolebarn….

Mens de små enda gikk i barnehage så var det på trafikken til og fra jobb jeg kunne merke at det var høst og vinterferie. Slik er det ikke lengre. For selv om høstferien også i år kom brått på meg, så har eldstemann absolutt en klar formening om at nå er det ferie tid. Hun har i flere dager fortalt meg om venner som skal ut å reise, først og frem liker hun å trekke frem de hun vet om som skal nyte en uke i mer sydlige strøk. Små kommentarer som “Vi kunne jo kanskje tatt en liten tur … en tur til Kongeparken hadde vært kjekt….. “. Eller etter å ha hørt en reklame på radio hvor det kom frem at man kunne vinne billetter til New York “Tenk så kjekt om vi hadde vunnet da mamma”, og når jeg bekreftede nikker til det avslutter hun med “ja for da hadde det jo blitt høstferie på oss også…..”

Jeg tar meg nesten i å bli irritert på hele feriekonseptet – for det kan vel umulig bare være hos oss det er vanskelig å sjonglere mor og fars fem ferieuker til å dekke jentenes ferier. Jeg unner absolutt mine små litt fri fra hverdagens sjas og mas, men synes selv det ikke er helt det samme å ha ferie uten hverdagspappa. Og for å få kabalen til å gå opp så er det jo det som må til – vi foreldre må sjonglere de disponible feriedagene på en måte som gjør at vi rekker over de ulike feriene, og fremfor å ha noen hyggelige uker sammen hele familien, så ender vi opp med en om mulig enda mer hektisk hverdag der en foreldre prøver å aktivisere tre barn i et forsøk på å gi gode ferieopplevelser. Det kan da ikke være det som er meningen……

Ikke er det så lett å forklare arbeidslivets ferielover til de små, og hos oss er det derfor en skuffet 8 åring som er begynt å innse at noe ferie blir det ikke snakk om i nær fremtid. En mager trøst for store og små får heller være at om ikke annet så er det iallefall en uke uten lekser….. God høstferie alle sammen :-)

 

Read More

Lekser

October 03, 2012   Hverdagsmamma   1 Comment
leksetid

Hvor kjedelig det enn får meg til å høres ut, så må jeg bare innrømme at jeg alltid har likt å gjøre lekser. Jeg hører til dem som har kost meg med å sette meg ned med bøkene, og der tanken på å lese for en god karakter har virket motiverende. Personlig er jeg derfor ingen tilhenger av en leksefri skole, og jeg synes ikke barn har vondt av å måtte lese og pugge litt. For egen del så har jeg iallefall hatt behov for å kunne sette meg ned hjemme i ro og fred for å klare å konsentrere meg skikkelig (mulig det har en sammenheng med at jeg i skoletiden har vært for opptatt av å prate med sidemannen…. ).

Etterhvert har jeg fått egne barn – og selv om det bare er et av dem som er begynt på skole – så håper jeg jo at de ikke skal synes at skole og lekser er noe ork. Når det er tid for lekser prøver jeg derfor å være så positiv og pedagogisk jeg bare kan. Det er bare det at når ettermiddagen kommer og alle er litt trøtte så kan dette være en utfordring – og jeg hører min egen anstrengte stemme “nei, nå sitter vi skikkelig på stolen” idet 8 – åringens ben og armer er alle andre steder enn der de skal være. “Nei, nå prøver vi igjen – les det som står, ikke det du tror står der”: Etter å ha gjentatt de samme frasene igjen og igjen er jeg usikker på om dette er blitt spesielt koselig for noen av oss – 8 åringens ansikt kan tyde på at hun iallefall ikke synes det, og eget spenningsnivå tyder på det samme.  Smilet prøver jeg fortsatt å ha på plass, men innvendig lover jeg meg selv at imorgen, da må vi prøve å komme igang med leksene litt før… Det er bare det at først skal middag lages og spises, diverse aktiviteter skal gjøres, og plutselig så er kvelden kommet. Jeg synes min lille 8 åring har mye lekser, og jeg husker ikke at de voksne var så delaktig i hjemmearbeidet i min barndom. For selv om irritasjonen innimellom bygger seg opp så synes jeg prinsessa er kjempeflink, men jeg lurer på hvem som gleder seg mest til neste ukes høstferie, og følgende leksefrie, mor eller datter….

Read More

Frustrerende romdeling….

October 02, 2012   Hverdagsmamma   No comments
Rommet til de yngste jentene

Når de to eldste var yngre delt de rom. Dette fungerte kjempefint, og jeg tror jentene var godt fornøyd med ordningen. Etter hvert ønsket imidlertid eldstemann seg sitt eget rom, noe hun også fikk. Når tredjemann ble stor nok til å flytte ut fra mitt og hverdagspappa sitt soverom, så flyttet hun derfor inn til den yngste av storesøstrene sine. Dette har ikke fungert like godt…… Jentene legger seg alltid fint – jeg tror faktisk de gleder seg til å komme i seng. Faktisk litt for mye, for da begynner livet. De ler og koser seg. Det er i og for seg alltid kjekt å høre de at de små har det bra, men når denne aktiviteten fortsetter og klokken kan bli både ni, ti og mere til, så er det ikke like sjarmerende lenger. Særlig ikke med tanke på at det kommer en morgen hvor vekkerklokken ringer ubenhørelig. Da er det gode humøret deres som oftest blåst bort……

Hadde alt gått etter planen så hadde vi vært igang med utbyggingen nå, men sånn er det ikke (se posten om Byggeskuffelse). Ikke er det overflod av hus med fire soverom i nærheten (bakdelen med å bo i storbyer), så det er ikke bare bare å finne noe nytt. En periode prøvde vi å legge 2 åringen i god tid før søsteren, men hun satt da trofast i sengen og ventet. Ikke var det noe kjekt for 5 åringen som måtte sitte oppe og vente på at yngstemann skulle sovne heller, så for tiden så har 5 åringen overtatt rommet vårt når det er leggetid. Ikke helt ideelt, men hun synes heldigvis det er ok. Så får vi voksne leve med å måtte bære henne ned i sengen sin etterhvert som roen senker seg i hjemmet. Det skjer iallefall mye tidligere enn hva som er tilfelle når de legger seg på samme rom…..

Read More

Hvor mye er det greit at barn ser tv?

October 01, 2012   Hverdagsmamma   No comments
Tv kos

En kjapp titt på kalenderen slår fast at vi alt er kommet til oktober. Ute laver regnet ned, og det er ingen tvil om at høsten er her. Når kvelden kommer så er det få ting som frister meg mer enn å krype ned i sofakroken med noe varmt i koppen. Sommerens iver etter å komme seg ut i det fri er helt fraværende, og veien til tv’n er skrekkelig kort. Dessverre gjelder dette for både store og små her i huset. For selv om jeg har lyst å late meg foran tv’n, så vil jeg jo helst ikke at barna skal gjøre det samme (snakk om dobbeltmoral). Jeg ser jo at jeg er en elendig rollemodell, og jeg burde nok først og fremst funnet på noe annet selv. Samtidig så trives jeg med å tenne lys og gjøre det koselig inne, og det er lite annet som frister; det er slutt på småprosjekter i hagen, lekeplassen er tømt for hyggelige naboer, og alle har trukket inn i egen hule.

Rett skal være rett, det er helst etter at de små er i seng vi voksne slenger oss ned foran tv – det er først da vi har tid. Samtidig så ser jeg at det gir en avkobling for oss, er det tenkelig at det samme gjelder for de små?

Jeg er ikke spesielt tilhenger av å ha forbud. Jeg tror at dersom ting er forbudt (uavhengig av hva det gjelder) så vil det bare trigge mer, og følgelig være mer fristende å skulle prøve ut. I forhold til tv titting så gjør det at jeg lar jentene sette på tv, samtidig så prøver jeg indirekte å motivere dem til å gjøre andre ting. Eksempelvis ved å finne frem puslespill og tegnesaker. Jeg prøver da å være flink til å skru av tv’n når de ikke ser på den, men kunne nok vært flinkere. Når tv’n først står på så ender jeg ofte opp med å se på den sammens med barna, for selv om jeg vet jeg sikkert burde gjort andre ting, så synes jeg det er herlig når jentene kryper opp i armkroken for å kose.

Det hadde vært kjekt å høre hva andre gjør. Merker dere stor forskjell på barnas tv vaner i de ulike årstidene? Hvor går egentlig grensen for hvor mye tv titting som er ok når barna er små? og hvordan begrenser dere tiden de små bruker foran tv’n?

Read More

Matpakke og melkeordning

September 03, 2012   Hverdagsmamma   3 Comments
Helt ordinær matpakke

Jeg har på ingen måte engasjert meg i den pågående matpakkedebatten, men har ikke kunne unngå å få med meg innspill som har vært i media og på blogger. Det er godt mulig jeg ikke engasjerer meg fordi jeg innser at jeg aldri vil rekke over å lage fine figurer i matpakken til jentene. Jeg er sjeleglad for at de to yngste både får og spiser frokost og lunsj i barnahagen, for jeg synes det tar lang nok tid å lage mat til eldstemann, og det til tross for at alt jeg gjør er å smøre noen skiver, dele opp litt frukt og fylle flasken med vann. Det jeg imidlertid engasjerer meg i på denne årstiden er melkeordningen på barneskolen. Min 8 åring begynte nå i 3. klasse, og for tredje år på rad har jeg irritert meg over alternativene i skolens melkeordning. I min tid kunne vi velge mellom lett melk og hel melk, nå er alternativene blitt mange flere, deriblant melk med kakaosmak. Personlig er jeg lite begeistret for dette, og synes det er med å trigge søt behovet til de små. Samtidig så irriterer det meg at jeg må være den kjiipe mammaen som blir stilt ovenfor valget om hvorvidt barna skal få sjokolademelk eller ei. For hvilket barn vil ikke velge dette alternativet dersom de stod helt fritt? I et samfunn der diskusjonen går om høyt sukkerinnhold i barns kosthold og hvorvidt fysisk aktivitet i skolen bør økes, så får altså barna mulighet til daglig å innta søtet melk. Jeg savner derfor større fokus på hva barna spiser fremfor hvordan det de spiser ser ut….

Read More

Har merke noe å si for kvaliteten???

August 30, 2012   Hverdagsmamma   1 Comment
lommebok

Som de fleste mødre er jeg opptatt av barnas ve og vel, og ønsker dem alt godt. Når jeg skulle ha den eldste i 2004 så pløyde jeg gravid nesttsider for tips om alt fra vogner, utstyr og klær. Jeg måtte jo passe på at den lille ikke manglet noe! I ettertid ser jeg at jeg ikke hadde behov for mange av de tingene jeg kjøpte, og etterhvert som vi har fått barn to og tre så har det kommet lite ekstra utstyr i hus, iallefall før barna ble født (kanskje ikke så rart med tanke på alt jeg hadde liggende etter 8 åringen :-) ).

Etterhvert som jeg er blitt eldre er det mulig jeg er blitt en mer bevisst forbruker, men fortsatt henger det igjen et snev av illusjon om at jo dyrer en ting er jo bedre er det. Ta for eksempel bleier. Til de to eldste ville jeg aldri brukt noe annet enn Libero og Pampers. Hadde de ikke den rette størrelsen på Libero bleiene når jeg handlet, ble det Pampers, aldri noe annet. Da gikk jeg heller innom en annen butikk. Etter å ha fått med meg gjentatte tester de senere år hvor andre billigbleier – og ikke minst hørt av en venninne at hun synes billigbleiene på Rema var de som best holdt gutten hennes tørr – har jeg til jente nr 3 ikke brukt noe annet. Og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke merker forskjell…..

Hverdagsmamma: JakkeSkal jeg handle gave til venner som har fått barn etc liker jeg å gå på litt dyrere barnetøys butikker; jeg vil jo gjerne at den lille skal få noe ekstra fint. Det samme gjelder for egne barn. Innertøyet de bruker til vanlig blir kjøpt i kjedebutikkene, men yttertøy og sko er jeg nøye på at må være skikkelig og blir kjøpt andre steder. Det er jo viktig at kvaliteten er god…. Men er det egentlig så mye bedre?? Eller er det hele bare en illusjon? Det er jo flere eksempler på at regntøy og dresser fra kjedene kommer svært godt ut på best i test lister. Allikevel ender jeg ofte opp med å kjøpe noe som er dobbel så dyrt for å sikre kvalitet… Samtidig så ser jeg jo at det ikke er den store forskjellen på innerklærene. Jo vist kan gensene fra HM nuppe, men det skjer jo på andre dyrere klær også. Det samme med hull, jeg kan ikke si at dyre klær nødvendigvis blir færre hull i enn billige etc.

Kjøper man som voksen en følelse???

Idag har jeg et yrke der jeg enten går kledd i uniform eller noe annet praktisk, og dermed har garderoben gradvis forandret seg til hovedsakelig å bestå av jeans, enkle gensere og joggesko. Egentlig ganske trist, men samtidig når jeg prøver å komme med ett og annet mer feminint plagg, så ender det ofte opp med at det blir hengende i skapet…. Når jeg var i begynnelsen av tyveårene så var jeg imidlertid ganske så opptatt av merker, og jeg husker
godt følelsen av å ta på seg et dyrt plagg, ha kjøpt Gucci solbriller eller en Mulberry lommebok. Ryggen ble rask rettere og jeg følte meg finere med en gang. Dette må jo ha sammenheng med følelsen vel så mye som faktiske forhold. Siden jeg antar dette er en lært atferd, antar jeg videre at det for de små ikke vil være føleslesforhold som gjør om de vil foretrekke det ene eller det andre (dessuten er det jo vi voksne som oftest står for innkjøpene), og da er vi tilbake til kvalitetsaspektet. Sikrer en dyrere pris bedre kvalitet? Evt hva er grunnen for at man velger å kjøpe Ekko sko til 1000 kr framfor å stikke innom Sparkjøp og kjøpe noen til 300. Er egentlig det ene bedre enn det andre? Jeg har ikke svaret….. men hadde synes det var kjempekjekt å høre hva andre mener og hva andre har erfart.

Read More

Blant sommerens forunderligheter

July 24, 2012   Hverdagsmamma   No comments
bilde-713966

Hverdagsmamma og hverdagspappa har alltid likt å ha sen ferie. Det er kjekt å ha minner å se tilbake på, men om sommeren synes vi det er enda bedre å ha noe å glede oss til. For oss er dette blitt et tiltak for å hindre at ferien skal gå alt for fort…..
Ulønnet permisjon om sommeren – en invistering i familiekos, eller???
Siden SFO har stengt hele juli, og vi synes eldste jenta på 8 år er litt vel ung til å være alene hjemme, så har vi valgt at hverdagsmamma skal ta ulønnet permisjon denne måneden. Siden vi etter planen begynner å bygge ut på sensommeren er det endel som må være ordnet og på plass før vi setter kursen mot Spania i august. Således er det flere gode grunner til å ta litt ekstra fri i sommer……

Planen har hele tiden vært at våre to yngste jenter skal være i barnehagen store deler av juli. Jeg har sett for meg hvordan vi alle skal kunne sove lenge, spise en god frokost før vi rusler ned i barnehagen etterhvert som det passer seg. Jeg har drømt om hvordan vi skal kunne nyte denne måneden i en fullstendig stressløs tilstand, og om hvordan jentene kan kose seg med noen timers lek sammens med venner i barnehagen. Dette har vist seg å vært utopi….

Jovist har vi hatt fine morgener, og jeg vil våge å påstå at vi alle er blidere som følge av at vi får sovet ut (fantastisk; både sene sommerkvelder for alle og ditto sene morgenen. Bare stakkars hverdagspappa som må tidlig avgårde…..) men hva skjer når vi kommer diltende i barnehagen kl 11; tilnærmet ingen barn!!! Hvordan er det mulig????

Hadde dette vært et fenomen en uke eller to så hadde det vært en ting, men siden medio juni så har avdelingene til jentene omtrent vært tomme….. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hvordan det er mulig. Planen min om at jentene skal kunne leke noen timer med venner mens mamma får ryddet har iallefall ikke slått til.

Jovisst får de masse oppmerksomhet fra de voksne, og jeg ser jo at de har det kjekt med andre aktiviteter enn hva som er vanlig, men når regnet stort sett laver ned så er det få sommeraktiviteter å bedrive.

Hvor er barnehagebarna om sommeren?
Jeg funderer imidlertid på hvordan det er mulig at det er så få barn tilstede over så mange uker??? Under normale omstendigheter pleier jeg og hvedagspappa å ha tre uker sommerferie, for så å levere i barnehagen som vanlig. Mine foreldre er begge i full jobb, så å sende jentene avgårde dit er ikke et tema. Hverdagspappa sine foreldre er godt over 70, og vi vil ikke at de skal måtte ha en fast ordning på å passe tre barn. Dessuten er de jo ofte borte på ferie, og med tanke på at barnehagen har åpen synes jeg ikke det bør være behov for å måtte sende prinsessene til dem (et paradoks i så tilfelle er at hverdagsmamma og hverdagpappa ville brukt lengre tid på å hente og levere, og følgelig fått mindre tid sammen med jentene selv).

Det må jo være andre foreldre som har det som oss….. Så hvordan
kan det ha seg at det ikke er barn i barnehagen flere uker i strekk?????
Konsekvensen for oss er at nå er det slutt. Siden jeg er hjemme så tar
jeg jentene ut av barnehagen før planen – paradoksalt med den konsekvens
at det blir enda færre barn der – og vi tar en spontan jentetur til
hverdagsmamma sine foreldre.

Vi er heldig som har mulighet til det i år, og jeg tenker med skrekk på hva
jeg hadde gjort om dette var en vanlig sommer…..

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Read More
Newer posts »

  • Velkommen til HverdagsMamma

    • Jeg er en 37 år gammel gift mamma med tre herlige jenter på 11, 8 og 5 år. Sammen med Hverdagspappa bor jeg i Bergen, og blogger om hverdagens opp og nedturer. Som i de fleste andre familier tar mammarollen mye tid, men her på Hverdagsmamma.no vil jeg selvfølgelig også skrive litt om andre felt som interesserer meg. I tillegg vil hverdagspappa få komme med sine innspill. Håper flere finner bloggen min interessant:-)
  • Populære blogger
  • alleoppskrifter.no