Tag Archives: Hverdagsliv

Spennende uke

Denne uken er det vinterferie, og snakk om å treffe med været. Solen skinner, og vi nyter solstrålene som varmer. Til nå denne uken så har eldstejenten kost seg med å ha funnet frem rollerbladsene og trent i tunet utenfor, ikke den verste aktiviteten å bruke vinterferien til….

rollerblades barn trening

For hele familien er det imidlertid en ekstra spennende uke vi nå er gått inni: dette er uken hvor gravearbeidet endelig skal starte. Det er fantastisk at selve utbyggingen nå er i gang, og etter første dag så var dette synes som møtte oss når vi kom hjem i dag

utbygging av tomannsbolig

Den ene tingen, terrassen, som vi hadde håpt kunne bli stående var revet opp. Litt overraskende, men en bagatell i den store sammenhengen. Det er mer spennende å se hva som skjer de neste tre månedene, og om det endelige resultatet vil samsvare med de drømmer og planer vi har hatt underveis.

Nå gleder vi oss over å skulle tilbringe resten av vinterferien på Geilo sammen med gode venner. For å korte ned ventetiden har de to eldste fått overnatte hos snille besteforeldre, noe de alltid synes er like gøy. En innholdsrik og spennende uke med andre ord. Nå satser vi bare på at det fine været holder seg slik at det kan bli kos med ski og kakao i hytteveggen de neste dagene, vi gleder oss iallefall.

Benytter anledningen til å ønske alle lesere en fortsatt fin uke :-)

Vår i luften

Til tross for at vi gjør oss klar for vintereferie så har helgen gitt oss et glimt av vår her i Bergen – herlig!! Vi nyter det, og gleder oss over å kjenne solen varme, glød i ansiktet og å kunne hente ut syklene. La det bli mange flere sliker dager fremover!!!

vårstemning i Bergen sentrum

 Ha en fortsatt strålende søndag alle sammen :-)

Kinotid

En populær søndagsaktivitet for jentene er utvilsomt bytur med kino og mat, og etter at yngstemann er begynt å bli større så har hyppigheten av slike søndager definitivt økt. Det er litt lettere å spontant bestemme seg for å se en film nå vi kan gå alle fem og slippe å dele oss, evt få noen til å se etter den yngste. De eldste jentene har en tid snakket om at de ville se Rive Rolf, men før vi skulle bestille billetter idag så leste tilfeldigvis Hverdagspappa at filmen kunne være skremmende for de minste og derfor hadde 7 års aldersgrense. Siden filmen i tillegg viste seg å vare nesten 2 timer, så tok vi rett og slett ikke sjansen på at den ikke skulle passe for 2 åringen, så vilkårlig valgte vi Oppdrag Nemo i stedet. Jeg visste jo at de eldste jentene hadde sett den filmen, men jeg tok det som en selvfølge at dette skulle være en oppfølger. Det var det ikke! Dermed så var filmen kjent for både 5 og 8 åringen, men heldigvis er kino kino, og alltid gøy. For både oss voksne og 2 åringen så var filmen ny, og om ikke annet fikk vi kinosalen nesten for oss selv.

Bergen kino

For å gjøre det enklest mulig for oss alle så ender vi som regel opp med å spise før turen går hjem etter kinobesøk, og ikke helt uvanlig havnet vi idag på Burger King. Kanskje ikke den store spiseopplevelsen, men etter at barna er kommet til så er muligheten til å ikke måtte hysje, samt la barna kunne gå rundt blitt betraktlig viktigere enn selve maten ;-D For de små er det uansett stas med både burger og milkshake.

milkshake burger king

Nå har roen senket seg her i heimen, og vi gjør oss klare til å nyte en lat søndagskveld.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen :-)

 

 

Mot mørkere tider….

Jeg har alltid vært blond (og da mener jeg i fysisk forstand ;.) ), men etterhvert som jeg er blitt eldre og svangerskapene flere så har jeg måttet jukse litt for å opprettholde denne looken. Om sommeren gjør solen sitt for å holde fargen lys, men om høsten og vinteren må blekede striper til for å hindre skjemmende mørk ettervekst. For en hestehalejente som meg så er det særlig irriterende når fargen fremme langs ørene og med pannen kun etter uker (det føles iallefall sånn) får sitt sedvanlige mørke skille. En god kollega fortalte engang at det finnes få naturlige blondiner med mange barn, fordi både alder, men også barnefødsler er med å øke nivået av melanin i kroppen, noe som gjør hårfargen mørkere. Iallefall så har jeg i flere år nå, og etterhvert som etterveksten har begynt å synes, tenkt at det snart er på tide å gå vekk fra den helt lyse varianten og over til et mørkere alternativ.

Med tre barn så er ikke frisørbesøk en hyppig aktivitet for mammaen her i hjemmet. Det tar liksom så lang tid når man skal til med striper, kur og klipp. Dette i seg selv er med å forsterke behovet for å droppe å tilføre håret mer blekemiddel (gjør skillet mer markant), og jeg har lenge sagt at “neste gang jeg går til frisøren så skal jeg bli mørkere.”  Den neste frisørtimen ble i dag!! Speilbildet impliserte at det ikke lengre fantes gode grunner for ikke å prioritere et besøk hos frisøren. Litt optimistisk forklarte jeg om problemet mitt, og bad henne gjøre meg mørkere. Dessverre, evt lykksaligvis (alt etter hvem man spør) så synes ikke frisøren at det var noen god ide og kutte ut blondinen for godt. Det vil visstnok ikke være spesielt flaterende med lys ettervekst heller, så vi ble enige om å legge inn mange mørkeblonde striper i håret. Som sagt så gjort, og særlig i front så er jeg blitt betraktelig mørkere. Siden jeg tenker på meg selv som lyseblond så er det uvant, men samtidig så må jeg bare innse at det nok er tid for å gå en mørkere fremtid i møte for håret mitt sin del. Så får jeg heller ta nyansene litt gradvis.

Uansett hvor mye stress det kan være med å skulle komme seg avgårde til frisøren, så er det alltid herlig når det er gjort. Så resten av dagen skal jeg bruke på å venne meg til min nye mørkere hårfarge, og glede meg over en litt freshere look :-D

En litt mørkere hverdag (selv om lyset lyger litt her, og kanskje ikke gir det beste bildet av resultatet :-) )

En litt mørkere hverdag (selv om lyset lyger litt her, og kanskje ikke gir det beste bildet av resultatet :-) )

Endelig fredag 🙂

Endelig fredag!! Særlig eldste jenten vår har sett frem til denne dagen med glede – og hun har dratt avgårde med sin tante, onkel og to fettere til deres hytte. Etter en uke med sykdom gleder hun seg stort over å skulle komme seg litt vekk, og med skiene pakket og meldinger om strålende vær så ligger alt til rette for en fin vinterhelg for hennes vedkommende. Dette er hennes første skikkelige helg vekke fra mor og far, og jeg vet ikke hvem som er mest spent……

Jente på ski

Vi andre, ja vi har en vanlig fredag. De yngste jentene er fortiden svært så opptatt av Pippi, og drømmer om å bli like sterke som henne. Sammen med Hverdagspappa planlegger de derfor å bygge muskler, og de prøver å innføre sirkeltrening som en naturlig aktivitet på stuegulvet. Hvem som instruerer hvem er imidlertid uvisst….

Barn i aktivitet

Nå har roen senket seg, og med jentene i seng så synker mor og far ned i sofaen. Snopet er kommet på bordet, og alt ligger til rette for en super fredagskveld!

God helg alle sammen :-)

Bursdags race

Vi har litt periode bursdager her hos oss. Jeg og den mellomste jenten har bursdag med tre dagers mellomrom, og 2 og 8 åringen med 6 dager imellom. Dermed så blir det stort sett flere dager med feiringer når det først står på, noe som både er veldig hyggelig og veldig hektisk….

I går fikk vi en 6 års jubelant her i hjemmet, og etter planen skulle det ha blitt feiret med stort familieselskap. Dessverre satt sykdom en effektiv stopper for det. Kjedelig for hovedpersonen, men ikke noe å gjøre noe med. For å redde dagen hennes ble det en tur på Mc Donalds (bursdagsbarnets ønske) med bestevenninnen og hennes familie (tilfeldigvis min beste venninne ;-) ).

Mc Donalds

Og når vi etter å ha spist gikk hjem til oss en tur for kaker, og bursdagsjenten fikk Pippi kostyme, så var det meste greit……

Jepp, Pippi er verdens sterkeste.....

Jepp, Pippi er verdens sterkeste…..

 

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Som jeg tidligere har blogget om så pleier min snille venninne å diske opp med kaker til meg når det trengs, og på disse to siste dagene så har hun laget hele tre ulike varianter. Snakk om luksus (for meg). Bursdagsbarnet var også strålende fornøyd!

Tusen takk kjære M - som alltid både lekre og gode

Tusen takk kjære M – som alltid både lekre og gode

Idag har det vært barnebursdag, og barn fra barnehagen og i nabolaget har vært med å feire god jenta vår. Når eldstemann ble 6 år så hadde jeg termin dagen før bursdagen hennes. Dermed var det ikke bare bare å skulle ha feiringen hjemme, og hun fikk derfor feire den på et lekeland like i nærheter; Baluba. Siden ting må gjøres mest mulig likt, så har det hele tiden vært avtalen at også den mellomste skulle få feire 6 års dagen der. For oss voksne er det en veldig letttvint måte å feire barnebursdager på – man slipper å rydde og styre i forkant, og man slipper å ordne opp i etterkant :-) For barna så er det 2 timer med aktivitet og høyt energinivå. En vinn vinn situasjon altså :-)

Baluba

En skikkelig tøff 6 åring

En skikkelig tøff 6 åring

Dette hadde ikke mammaen gjort......

Dette hadde ikke mammaen gjort……

En fornøyd 6 åring

En fornøyd 6 åring

Det fine med Baluba er at det passer for barn i ulike aldre. Dessverre er det blitt en stund siden yngstemann har vært der, så hun husket lite fra forrige gang. Til gjengjeld var hun i ekstase idag. For snakk om lekeeldorado, og litt ekstra stas at de store barna i barnehagen gav henne så mye oppmerksomhet. Hun fikk være med over alt.

Se så stor jeg er....

Se så stor jeg er….

... men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

… men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

 Selv om feiring ikke ble helt som planlagt, så har det vært noen fine bursdagsdager. 6 åringen selv er iallefall strålende fornøyd, og skulle nok helst sett at det var bursdagstid hver dag :-)

Faktura overraskelse

Jeg har de 2 siste årene vært Chess kunde, og er fornøyd med det. Faktisk er jeg så fornøyd at når eldste jenten skulle overta min gamle telefon og trengte et nytt sim kort, så tenkte jeg at jeg samtidig kunne flytte henne over fra Telenor. Tross alt er det meg hun først og fremst ringer, så det kan være greit med samme teleoperatør.

Siden jeg ønsket å la henne beholde nummeret sitt, i tillegg til å flytte abonnementet fra henne og over på meg (utrolig at det i det hele tatt har vært mulig at hun er den som var registrert kunde), så fant jeg ut at det beste var å ringe kundeservice. Dette var mellom jul og nyttår, så jeg var ikke den eneste som hadde tenkt dette, men etter en lang tid i kø fikk jeg endelig snakket med en kunderådgiver og ordnet det jeg skulle. Etterhvert kom sim kortet i posten, og jeg tenkte ikke noe mer over det hele – ikke før jeg fikk den siste fakturaen…

Jeg har et moderat ringeforbruk og har derfor i disse årene vært SjakkMatt kunde, følgelig er jeg også vant til at den samme summen går igjen fra måned til måned. Når dette ikke var tilfelle denne gangen så måtte jeg fort sjekke fakturaspesifikasjonen for å finne ut hvorfor, og må innrømme at jeg ble litt overrasket. For det som ikke er inkludert i abonnementet er altså å ringe Chess sin egen kundeservice. Jeg står fint over den summen det gjelder, men synes det er fascinerende at jeg må betale ekstra for å ringe å bestille et nytt abonnement….

Faktura fra Chess

Brusdiskusjon på hjemmebane

Forleden kveld fant følgene scenarie sted hjemme hos oss:

Ungene var i seng, og mor i huset startet den vanlige raiden av skapene i håp om å finne noe som kunne tilfredstille det verste søtbehovet. Siden julen var en frisone, og jeg på forhånd hadde planlagt at jeg på nyåret kun hadde lov å spise rester, så passet jeg på å hamstre inn store mengder søtt i desember (ok, jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men det er ikke poenget; poenget er at jeg faktisk ikke kjøper det søte nå). Iallefall, så er vi kommet så langt ut i januar at selv et velfylt lager begynner å bli tomt. Heldigvis kom jeg tilslutt over en rødbrus innerst i boden. En riktig kald og god julebrus i glassflaske (brus smaker alltid best i glassflaske!!). Jeg kjente lykkefølelsen i det jeg åpnet den, og gledet meg til å skulle få slukket den akutte lysten på noe søtt. Jeg hadde imidlertid knapt rukket å nyte første slurk før Hverdagspappa brått ødela enhver form for kos med følgende setning: “Jeg trodde ikke du drakk brus om kveldene?” En smule forvirret prøvde jeg å tenke gjennom hva jeg kan ha sagt som får han på slike tanker – tross alt var den innkjøpt før jul. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn for han fulgte opp med “Ja, du prøver jo å unngå koffein på kveldstid

Kilden til diskusjonen

Kilden til diskusjonen

Ja – her kommer det på trykk – jeg er tydeligvis begynt å bli eldre, for i flere år nå så har jeg i perioder slitt med søvnen. Dermed er jeg godt kjent med den utrolig frustrerende følelsen av å være stuptrøtt, men samme hva man gjør så får man ikke sove, panikken som brer seg etterhvert som klokken blir både 1, 2 og 3, og hvordan man blir liggende å telle hvor mange timer og minutter man har igjen før klokken skal ringe. Jeg har derfor brukt tid på å sette meg inn i litteratur over hva som er gunstig for gode søvnvaner, men det trengs ikke mye kunnskap til for å finne ut at koffein er det lurt å holde seg unna.

Jeg kjenner selvtilliten stige idet jeg konfronterer min kjære med at jeg faktisk drikker rødbrus – ikke pepsi eller cola alternatier, hvorhen han kommer med påstanden om at all brus inneholder koffein. Jeg protesterer. Det kan jo ikke stemme? Det er vel kun de “brune” brusene som har koffein i seg?? Et kjapt søk på nettet støtter til en viss grad hans påstand, ved at den første artikkelen vi møtte på generaliserer koffeininnholdig brus. Der og da orket jeg ikke å sjekke temaet nærmere, den siste rødbrusen skulle drikkes samme hva!!

I etterkant så klarte jeg imidlertid ikke helt å slå meg til ro med en sannhet om at all brus inneholder koffein (aldri kjekt å måtte innrømme at en tar feil), så jeg bestemte meg for å gjøre litt grundigere reachers. Irriterende nok mistet jeg VPN tilgang til UiB sitt nett når jeg var ferdig med master min, så de mest vitenskapelige artiklene lot seg ikke innhente – men jeg fant en god oversikt over koffein innholdet i ulike drikker, og etter å ha dobbeltsjekket noen av alternativene og kommet frem til at resultatet synes å samsvare, så ser det ut som om tallene i tabellen er pålitelige. Triumferende kunne jeg derfor svart på hvitt vise min kjære at verken fanta, 7-up eller sprite inneholder koffein. Ja, selv sjokolademelk inneholder med sine 5 mg mer koffein enn enkelte brustyper (til sammenligning inneholder både pepsi max og cola 19,4 mg per 100 ml).

Siden Hverdagspappa ikke automatisk vil innrømme at den aktuelle rødbrusen min er koffeinfri på bakgrunn av overnevnte oversikt, så har jeg måttet lete videre. På matvareguiden.no finner jeg det endelige beviset jeg trenger. Her kommer det tydelig frem at  brustyper basert på fruktekstrakt, som champangebrus, solo og julebrus ikke er tilsatt koffein. Det finnes imidlertid fruktbrus som inneholder koffein, som for eksempel solo pluss, men for fremtiden vil jeg fortsatt kunne nyte en julebrus på kveldstid (bare så synd jeg ikke har flere igjen) uten å frykte en søvnløs natt av den grunn ;-)

Dårlig start

Jeg avsluttet 2012 så fint med å si “Nytt år, nye muligheter”, og jeg må ærlig innrømme at jeg hadde sett for meg en litt mer positiv start på det nye året enn hva som til nå har vært tilfelle. For min del nærmet nemlig febermåleren seg 40 i det klokken slo 12 nyttårsaften, og siden har jeg lagt strak ut med influensa. Dagen i går lengtet jeg derfor bare til at skulle være over, og motivasjonen for å la hverdagen starte og få jentene lengst mulig vekk fra smittekilden var stor.

Influensa

Idag klarte jeg å karre meg ut av sengen, omtåket av feber fikk jeg hjulpet Hverdagspappa med å få frem alt av utstyr som skulle med i barnehagen. Tanken på at bare de andre kom seg ut, så var veien til puten kort gjorde det mulig i det hele tatt å bidra. Innrømmer gjerne at i det de låste døren bak seg senket skuldrene mine seg og jeg kjente varmen fra sengen alt før jeg hadde lagt meg. Dessverre nådde jeg aldri dit før nøkkelen på ny ble vridd om, og en lettere stresset Hverdagspappa kunne fortelle at det ifølge naboen var planleggingsdag i barnehagen!! Nei!!!! – er det mulig…. For mens jeg ligger full i influensa, og ikke under noen omstendigheter er i stand til å ta vare på tre barn, så begynner han i ny stilling idag – og da passer det overhode ikke å måtte melde avbud i siste liten. Mens jeg kjenner panikken, er min kjære mer snartenkt og gjør som han alltid gjør i slike situasjoner; ringer sin mor. Jeg takker høyere makter for min snille svigermor idet de andre 5 minutter senere igjen er ute av døren (sjelden jeg sier dette, men idag: “takk og lov”), og mor endelig kan krype til køys. Høy på adrenalin, og med feberen på vei ned som følge av tabletter lar selvfølgelig søvnen vente på seg, men resten av dagen skal uansett tilbringes under dynen, så satser jeg på at året fortsetter bedre enn det har begynt for min del :-)

Hva med dere andre, har 2013 startet som forventet?

Jakten på det perfekte juletre

Før vi fikk barn så pleide vi aldri å ha juletre hjemme hos oss. Det var liksom ingen vits når selve julaften alltid ble feiret hos våre respektive foreldre. Etterhvert som vi selv ble foreldre, så ble det imidlertid også naturlig at juletreet måtte på plass. At vi ikke alltid feiret jul hos oss selv hadde ikke lengre noe å si, treet var en sentral juletradisjon som skulle føres videre!

Når så først et tre skulle pryde stuen, så ble det plutselig en greie… For meg vel å merke. Hverdagspappa tror jeg ikke hadde reagert om så treet var både skjevt og ujevnt. Jeg derimot, jeg drømte plutselig om det perfekte treet. Treet med stor T som skulle vekke beundring og begistring – men så var det å finne dette treet da. Når vi hadde et barn, var det ingen problem å ta henne med for å finne et, selv om det tok litt tid å sjekke ut utvalget. For det er her forskjeller mellom de voksne i hjemmet vårt kommer inn. Hverdagspappa kunne gått ut av bilen, kastet sitt blikk på det nærmeste treet, vurdert det som enkelt å bære med seg (dvs han kunne nå lett inn til stammen fordi det mangler grener, og max var 1,5 m høyt) Jeg vil se meg litt om…..

Med to barn ble dette straks en større utfordring. Ikke bare skulle to utålmodig jenter (og en stykk pappa) holdes styr på, treet må jo etterhvert fraktes hjem. Noe som ikke er bare bare i en bil uten takbøyler. Iallefall, nå har vi jo tre barn, og utålmodighetsnivået er på ingen måte redusert. Jeg vil gå så langt å hevde at noen god julestemning ikke er kjennetegnet for familien vår idet treet skal kjøpes inn. De siste årene har derfor diskusjonen om hvorvidt vi skal gå over til et falskt tre dukket opp. I fjor kom vi så langt i prosessen at jeg sjekket ut utvalget av kunsttre, men da endte vi til slutt opp med et ekte. Hovedsakelig fordi jeg av alle ting  arvet en juletrefot som har en spesiell affeksjonsverdi for meg. Ikke bare har den blitt laget til og håndmalt av mine besteforeldre, flere andre i familien (inklusiv mine foreldre) har maken og det har ikke latt seg gjøre å få tak i tilsvarende til meg. Så akkurat den juletrefoten er jeg veldig stolt av, og når jeg omsider ble eier av denne forrige jul, så måtte den selvfølgelig prydes med et ekte tre. Imidlertid lærte jeg da flere ting; Eldre håndlagete juletreføtter mangler fleksibiliteten som den standard masseproduserte utgaven vi tidligere har vært i besittelse av har, og edelgran er et hardt treslag! For her måtte stammen hugges til for i det hele tatt passe ned i foten, og selv om min far tok arbeidet med først å kjøre innom Clas Ohlson for å kjøpe en øks til sin datter og videre tilpasse treet på foten, så registrerte vi alle at dette tok tid. Selv for en handy ingeniør.

Hverdagspappa er på ingen måte handy. Det er derfor mulig at tanken på å måtte overta etter svigerfar for å treet på foten var motivasjon nok for han til å støtte enhver diskusjon om vi skulle gå for et falskt tre iår! Iallefall husket jeg at jeg i fjor hadde merket meg med et spesielt tre på Living. Hverdagspappa ble sendt avgårde, og kunne bekrefte at treet var like fint som jeg husket det. Videre slo han fast at det ville passe i nevnte juletrefot (utrolig hva som kan være viktig for en… :-) ). Iallefall er det flere uker siden vi landet på at årets tre ikke ville være kjøpt av hutrende juletreselgere ved nærmeste bensinstasjon, men i varme omgivelser på Living.

Så er det noe med å utsette det som utsettes kan, og i år har vi egentlig kommet tidlig igang med deler av juleforbredelsene. Dette tror jeg må ha forsterket følelsen av å ha god tid til selve dagen. Iallefall, idag, når vi alle troppet opp for å kjøpe juletre, så var det tydelig at vi ikke var de eneste som hadde bestemt oss for å droppe den ekte varianten. Avdelingen for juletre var tilnærmet full, og det var tre i ulike størrelser og prisklasser – utvalget var egentlig bra, for alle sorter utenom det ene som vi hadde sett oss ut… Treet med naturlige kongler festet på og som der og da rykket opp til å bli det perfekte juletre (utrolig hvor fint tanken på det man ikke kan få blir). Det var tydeligvis andre som hadde bestemt seg for samme tre, og som hadde vært betraktelig tidligere ute enn oss, og med forsikringer om at treet ikke ville komme inn igjen før jul så var det bare å hive seg rundt å se på andre tre. De andre trærene der var imidlertid ikke aktuelle….

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Turen gikk derfor videre til Bohus. Jeg hadde på forhånd i min søken på nettet registrert at også der skulle utvalget av kunsttre være stort. Selv om vi hadde kommet med noen oppgitte gloser i bilen om hvor håpløst det var at vi hadde utsatt juletrekjøpet, så var vi fortsatt ganske optimistiske når vi troppet opp på møbelsentert. Det var helt til vi så de to usle utgavene som var igjen der…. Ingen av dem var over 120 cm. Altså lite aktuelle. Jeg rakk ikke å spørre betjeningen engang – andre kom meg i forkjøpet – og jeg overhørte at dette var de to siste trærene hos dem. Vi var altså ikke de eneste på juletrejakt….

Bilde hentet fra bohus.no

Bilde hentet fra www.bohus.no

Fordelen med å bo i en storby er at møbelsenterene ligger tett i tett, så dermed var det å kjøre de to minuttene det tok oss å komme til Skeidar. Her hadde de kun en type, og siden panikken var begynt å ta oss, og vi var usikker på hvor langt bak i rekken av paniske juletrekjøpere vi var, så ble det raskt avgjort at dette måtte bli treet. Det var absolutt ikke like fint som treet jeg hadde sett meg ut på Living, men et raskt regnestykke konkluderte med at siden det også var i en annen prisklasse så var det ikke krise om det etterhvert blir byttet ut. Iallefall er vi nå klar for å prøve ut kunstig juletre. Vi ser frem til å slippe å bruke tid på å kjøpe, frakte og få et stort tre på foten. Videre så ser vi frem til å ikke måtte huske på å vanne treet de to ukene det er oppe (vi blir alltid minnet på det etterhvert som flere og flere nåler faller av). Tilslutt så gleder vi (mulig dette først og fremst gjelder for hverdagspappa) oss til å slippe å frakte ut det dryssende treet, før hverdagspappa videre må sage det opp og kjøre grenene avgårde til returpunktet. Totalt sett så kan det være ganske så mye pes med et juletre…. Frykten nå er at det nyinnkjøpte treet ikke bare spretter ut av esken (som forresten var både liten og nett) og er klar til å pyntes, men vil kreve en over middels handy kompetanse for å fåes opp. Jeg tror iallefall ikke at dette er året vi tørr å vente helt til lillejulaften før vi prøver det ut….

Kanskje det et andre som har erfaringer med kusntig juletre, er det enkelt å sette opp? Eller er det mye monteringsarbeid?

<?php if (function_exists(‘nrelate_popular’)) nrelate_popular(); ?>
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...