Tag Archives: Familie

Vår i luften

Til tross for at vi gjør oss klar for vintereferie så har helgen gitt oss et glimt av vår her i Bergen – herlig!! Vi nyter det, og gleder oss over å kjenne solen varme, glød i ansiktet og å kunne hente ut syklene. La det bli mange flere sliker dager fremover!!!

vårstemning i Bergen sentrum

 Ha en fortsatt strålende søndag alle sammen :-)

Kinotid

En populær søndagsaktivitet for jentene er utvilsomt bytur med kino og mat, og etter at yngstemann er begynt å bli større så har hyppigheten av slike søndager definitivt økt. Det er litt lettere å spontant bestemme seg for å se en film nå vi kan gå alle fem og slippe å dele oss, evt få noen til å se etter den yngste. De eldste jentene har en tid snakket om at de ville se Rive Rolf, men før vi skulle bestille billetter idag så leste tilfeldigvis Hverdagspappa at filmen kunne være skremmende for de minste og derfor hadde 7 års aldersgrense. Siden filmen i tillegg viste seg å vare nesten 2 timer, så tok vi rett og slett ikke sjansen på at den ikke skulle passe for 2 åringen, så vilkårlig valgte vi Oppdrag Nemo i stedet. Jeg visste jo at de eldste jentene hadde sett den filmen, men jeg tok det som en selvfølge at dette skulle være en oppfølger. Det var det ikke! Dermed så var filmen kjent for både 5 og 8 åringen, men heldigvis er kino kino, og alltid gøy. For både oss voksne og 2 åringen så var filmen ny, og om ikke annet fikk vi kinosalen nesten for oss selv.

Bergen kino

For å gjøre det enklest mulig for oss alle så ender vi som regel opp med å spise før turen går hjem etter kinobesøk, og ikke helt uvanlig havnet vi idag på Burger King. Kanskje ikke den store spiseopplevelsen, men etter at barna er kommet til så er muligheten til å ikke måtte hysje, samt la barna kunne gå rundt blitt betraktlig viktigere enn selve maten ;-D For de små er det uansett stas med både burger og milkshake.

milkshake burger king

Nå har roen senket seg her i heimen, og vi gjør oss klare til å nyte en lat søndagskveld.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen :-)

 

 

Endelig fredag 🙂

Endelig fredag!! Særlig eldste jenten vår har sett frem til denne dagen med glede – og hun har dratt avgårde med sin tante, onkel og to fettere til deres hytte. Etter en uke med sykdom gleder hun seg stort over å skulle komme seg litt vekk, og med skiene pakket og meldinger om strålende vær så ligger alt til rette for en fin vinterhelg for hennes vedkommende. Dette er hennes første skikkelige helg vekke fra mor og far, og jeg vet ikke hvem som er mest spent……

Jente på ski

Vi andre, ja vi har en vanlig fredag. De yngste jentene er fortiden svært så opptatt av Pippi, og drømmer om å bli like sterke som henne. Sammen med Hverdagspappa planlegger de derfor å bygge muskler, og de prøver å innføre sirkeltrening som en naturlig aktivitet på stuegulvet. Hvem som instruerer hvem er imidlertid uvisst….

Barn i aktivitet

Nå har roen senket seg, og med jentene i seng så synker mor og far ned i sofaen. Snopet er kommet på bordet, og alt ligger til rette for en super fredagskveld!

God helg alle sammen :-)

Når barna vokser til – hva med mammarollen??

Når jeg var yngre og student så hadde jeg et klart bilde på hvordan fremtiden skulle bli. Herunder så var det en selvfølge at jeg skulle vente med både barn og giftemål til jeg var langt opp i tredve årene (det hørtes voksent ut dengang, nå lurer jeg ofte på når man egentlig blir skikkelig voksen :-) ) Først skulle jeg reise og leve et forholdsvis egoistisk liv der jeg selv kunne være i høysete – å holde kroppen i god form var en selvfølge (jeg ler nesten litt her jeg sitter i etterpåklokskap). Når jeg en gang skulle bli mor så skulle jeg ikke bli en hønemor, men ta barna med rundt overalt.

Lite av dette er blitt en realitet!! Før jeg var tredve var jeg både gift og hadde to barn – og jeg ville ikke byttet med noen!!! Jeg diller og duller her hjemme, blir ikke nervevrak av rot som flyter, men liker egentlig å rydde og ha orden – og jeg slapper av med å stryke klær (jepp, for meg kan tilfredstillelsen ved å legge nystrøkne klær med brettekant fint inn i skapet gi en like så avslappet tilværelse som om jeg hadde hevet meg ned på sofaen fremfor tv`n) og hønemor, absolutt!! Jeg har knapt vært borte fra jentene de siste 8 årene (antall ganger kan lett telles på en hånd), og igjen må jeg innrømme at det er akkurat slik jeg vil ha det.

Barn med stjerneskudd

Til nå så har jeg vært den som selv i størst grad setter grenser for når jeg tilbringer tid med barna og ikke. Det har vært naturlig at tiden etter jobb og barnehage/skole i stor grad er familietid. Selvfølgelig har hverdagslogistikken med kjøring til diverse aktiviteter vært en del av bilde, men familiens behov har i størst grad vært innenfor hjemmets fire vegger. Nå er eldste jenten vår snart 9 år, og fortsatt er hun mammajente på sin hals (jippi!!!). Så fortsatt liker hun å krype inn i mammas armkrok og ligge helt stille og bare kose, så til en viss grad så vil jeg påstå at jeg enda er senter i hennes univers. Men hvor lenge vil dette vare???? For det er ikke til å komme unna at etterhvert som barna vokser til så forflyttes endel av deres sosiale behov seg utover og i større grad mot venner. Så mens jeg de siste årene i stor grad har latt sosialiseringsbehovet mitt være forbeholdt familie og nære venner, så merker jeg at det er mange andre personer i mine barns liv som plutselig er vel så viktige som meg. Tanken på at dette bare er begynnelsen er nesten ikke til å holde ut…. At andre skal være involvert i problemer og gleder de små opplever før meg – hvordan skal dette ende???

Denne helgen så skal eldste jenten vår være med sin tante, onkel og to fettere på hyttetur, og hun gleder seg så til de grader at selv det å nevne ordet hytte bringer frem et stort smil rundt munnen på henne. Den første skikkelige helgen borte fra mor og far gir visst en lykkefølelse av en annen dimensjon. Hmmm, jeg gleder meg masse med min spente og glade 8 åring, samtidig som jeg kjenner på panikken over at jeg snart må innse at min lille jente vokser til…

Jeg vet ikke om andre kjenner seg igjen, og selv er jeg også dobbel på følelsene rundt at ens barn blir mer og mer selvstendige. For jeg gleder meg til å kunne gå på butikken alene sammens med Hverdagspappa, å kunne gå ut å spise med andre voksne og slippe å legge frem klær til tre sett barn hver morgen. Samtidig så er det jammen mye av min identitet som de siste årene er blitt sammenfallende med det å være mamma….

Bursdags race

Vi har litt periode bursdager her hos oss. Jeg og den mellomste jenten har bursdag med tre dagers mellomrom, og 2 og 8 åringen med 6 dager imellom. Dermed så blir det stort sett flere dager med feiringer når det først står på, noe som både er veldig hyggelig og veldig hektisk….

I går fikk vi en 6 års jubelant her i hjemmet, og etter planen skulle det ha blitt feiret med stort familieselskap. Dessverre satt sykdom en effektiv stopper for det. Kjedelig for hovedpersonen, men ikke noe å gjøre noe med. For å redde dagen hennes ble det en tur på Mc Donalds (bursdagsbarnets ønske) med bestevenninnen og hennes familie (tilfeldigvis min beste venninne ;-) ).

Mc Donalds

Og når vi etter å ha spist gikk hjem til oss en tur for kaker, og bursdagsjenten fikk Pippi kostyme, så var det meste greit……

Jepp, Pippi er verdens sterkeste.....

Jepp, Pippi er verdens sterkeste…..

 

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Klart det er lov å stå på stolen når man har bursdag

Som jeg tidligere har blogget om så pleier min snille venninne å diske opp med kaker til meg når det trengs, og på disse to siste dagene så har hun laget hele tre ulike varianter. Snakk om luksus (for meg). Bursdagsbarnet var også strålende fornøyd!

Tusen takk kjære M - som alltid både lekre og gode

Tusen takk kjære M – som alltid både lekre og gode

Idag har det vært barnebursdag, og barn fra barnehagen og i nabolaget har vært med å feire god jenta vår. Når eldstemann ble 6 år så hadde jeg termin dagen før bursdagen hennes. Dermed var det ikke bare bare å skulle ha feiringen hjemme, og hun fikk derfor feire den på et lekeland like i nærheter; Baluba. Siden ting må gjøres mest mulig likt, så har det hele tiden vært avtalen at også den mellomste skulle få feire 6 års dagen der. For oss voksne er det en veldig letttvint måte å feire barnebursdager på – man slipper å rydde og styre i forkant, og man slipper å ordne opp i etterkant :-) For barna så er det 2 timer med aktivitet og høyt energinivå. En vinn vinn situasjon altså :-)

Baluba

En skikkelig tøff 6 åring

En skikkelig tøff 6 åring

Dette hadde ikke mammaen gjort......

Dette hadde ikke mammaen gjort……

En fornøyd 6 åring

En fornøyd 6 åring

Det fine med Baluba er at det passer for barn i ulike aldre. Dessverre er det blitt en stund siden yngstemann har vært der, så hun husket lite fra forrige gang. Til gjengjeld var hun i ekstase idag. For snakk om lekeeldorado, og litt ekstra stas at de store barna i barnehagen gav henne så mye oppmerksomhet. Hun fikk være med over alt.

Se så stor jeg er....

Se så stor jeg er….

... men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

… men aldri for stor til en suss fra pappa :-)

 Selv om feiring ikke ble helt som planlagt, så har det vært noen fine bursdagsdager. 6 åringen selv er iallefall strålende fornøyd, og skulle nok helst sett at det var bursdagstid hver dag :-)

Bursdagsgleder

Solen skinner, og det forventede regnet har uteblitt. Egentlig ikke så overraskende; for idag har jeg bursdag!!! og siden jeg liker å tro at jeg har oppført meg ganske så bra det siste året, så er det vel ikke så rart at godværet glimter til ;-)

Selv om forventningene til egen bursdag ikke helt er som de engang var, så er det nå litt stas med denne ene dagen i året som liksom er min (ok, ikke bare min, jeg kjenner opptil flere jeg deler den med), men iallefall dagen da man blir et år eldre. Når jeg var yngre husker jeg hvor stort dette var – hvert nytt år var en glede og bekreftelse på at man var blitt litt nærmere voksenlivet (uvisst hvorfor det skulle være så forlokkende). Nå er det vel heller motsatt, ett eller annet sted på veien så begynte jeg å drømme om at årene kunne stoppe litt opp. Samtidig så gir nye år nye erfaringer og gleder, og akkurat idag så er fokuset der fremfor å innse at jeg faktisk er nærmere 40 enn 30. Hmmm, føler meg ung, så kjenner meg ikke helt igjen i tallet…

Uansett, jeg har altså ikke planlagt å gjøre dette til et sentementalt “jeg begynner å bli gammel innlegg”, heller et hipp hurra for en fin dag. Alt i går kom det nydelige blomster på døren fra supre kollegaer, og idag ble jeg vekket med sang, gave og hjemmelaget kort. At gaven jeg fikk var fotovesken Libby fra Kelly Moore var vel ikke helt overraskende, tross alt har jeg vært veldig klar på at det var denne jeg ønsket meg :-) og til dere som lurer etter å ha lest tidligere blogginnlegg: vesken var ikke for stor. Faktisk var den enda finere enn hva jeg hadde håpet etter å ha saumfart nettet for bilder av den, så om ikke barndommens forventninger rundt egen burdag er tilstede, så er lykken over å få spesielle gaver man har ønsket seg absolutt like stor.

Kelly Moore veske, Libby

Siden 5 åringen vår har bursdag på søndag er det ikke mye feiring her hjemme hos oss i dag. Men pizza, brus, is og godterier har stått på menyen (jeg er visst ikke blitt sååå gammel at jeg ikke synes det er stas med en skikkelig junk food dag :-) ), og når alle ungene er kommet i seng så gjør jeg meg klar for en rolig kveld på sengen med min kjære og en film. Siste resten av sjokoladen skal spises, og er jeg heldig byttes brusen ut med noe rødt i glasset :-)   

Ha en strålende kveld alle sammen!!!

Brusdiskusjon på hjemmebane

Forleden kveld fant følgene scenarie sted hjemme hos oss:

Ungene var i seng, og mor i huset startet den vanlige raiden av skapene i håp om å finne noe som kunne tilfredstille det verste søtbehovet. Siden julen var en frisone, og jeg på forhånd hadde planlagt at jeg på nyåret kun hadde lov å spise rester, så passet jeg på å hamstre inn store mengder søtt i desember (ok, jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men det er ikke poenget; poenget er at jeg faktisk ikke kjøper det søte nå). Iallefall, så er vi kommet så langt ut i januar at selv et velfylt lager begynner å bli tomt. Heldigvis kom jeg tilslutt over en rødbrus innerst i boden. En riktig kald og god julebrus i glassflaske (brus smaker alltid best i glassflaske!!). Jeg kjente lykkefølelsen i det jeg åpnet den, og gledet meg til å skulle få slukket den akutte lysten på noe søtt. Jeg hadde imidlertid knapt rukket å nyte første slurk før Hverdagspappa brått ødela enhver form for kos med følgende setning: “Jeg trodde ikke du drakk brus om kveldene?” En smule forvirret prøvde jeg å tenke gjennom hva jeg kan ha sagt som får han på slike tanker – tross alt var den innkjøpt før jul. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn for han fulgte opp med “Ja, du prøver jo å unngå koffein på kveldstid

Kilden til diskusjonen

Kilden til diskusjonen

Ja – her kommer det på trykk – jeg er tydeligvis begynt å bli eldre, for i flere år nå så har jeg i perioder slitt med søvnen. Dermed er jeg godt kjent med den utrolig frustrerende følelsen av å være stuptrøtt, men samme hva man gjør så får man ikke sove, panikken som brer seg etterhvert som klokken blir både 1, 2 og 3, og hvordan man blir liggende å telle hvor mange timer og minutter man har igjen før klokken skal ringe. Jeg har derfor brukt tid på å sette meg inn i litteratur over hva som er gunstig for gode søvnvaner, men det trengs ikke mye kunnskap til for å finne ut at koffein er det lurt å holde seg unna.

Jeg kjenner selvtilliten stige idet jeg konfronterer min kjære med at jeg faktisk drikker rødbrus – ikke pepsi eller cola alternatier, hvorhen han kommer med påstanden om at all brus inneholder koffein. Jeg protesterer. Det kan jo ikke stemme? Det er vel kun de “brune” brusene som har koffein i seg?? Et kjapt søk på nettet støtter til en viss grad hans påstand, ved at den første artikkelen vi møtte på generaliserer koffeininnholdig brus. Der og da orket jeg ikke å sjekke temaet nærmere, den siste rødbrusen skulle drikkes samme hva!!

I etterkant så klarte jeg imidlertid ikke helt å slå meg til ro med en sannhet om at all brus inneholder koffein (aldri kjekt å måtte innrømme at en tar feil), så jeg bestemte meg for å gjøre litt grundigere reachers. Irriterende nok mistet jeg VPN tilgang til UiB sitt nett når jeg var ferdig med master min, så de mest vitenskapelige artiklene lot seg ikke innhente – men jeg fant en god oversikt over koffein innholdet i ulike drikker, og etter å ha dobbeltsjekket noen av alternativene og kommet frem til at resultatet synes å samsvare, så ser det ut som om tallene i tabellen er pålitelige. Triumferende kunne jeg derfor svart på hvitt vise min kjære at verken fanta, 7-up eller sprite inneholder koffein. Ja, selv sjokolademelk inneholder med sine 5 mg mer koffein enn enkelte brustyper (til sammenligning inneholder både pepsi max og cola 19,4 mg per 100 ml).

Siden Hverdagspappa ikke automatisk vil innrømme at den aktuelle rødbrusen min er koffeinfri på bakgrunn av overnevnte oversikt, så har jeg måttet lete videre. På matvareguiden.no finner jeg det endelige beviset jeg trenger. Her kommer det tydelig frem at  brustyper basert på fruktekstrakt, som champangebrus, solo og julebrus ikke er tilsatt koffein. Det finnes imidlertid fruktbrus som inneholder koffein, som for eksempel solo pluss, men for fremtiden vil jeg fortsatt kunne nyte en julebrus på kveldstid (bare så synd jeg ikke har flere igjen) uten å frykte en søvnløs natt av den grunn ;-)

Søskengleder

Selv var jeg 15 år før jeg fikk søsken, og har således vokst opp som enebarn. Så lenge jeg kan huske så ønsket jeg meg derfor en bror eller søster – ikke det at jeg har noen grunn til å klage på egen oppvekst, og det hadde absolutt sine fordeler å være alene; jeg trengte aldri å konkurrere om mine foreldres oppmerksomhet, og selv om jeg ikke levde opp til myten om at enebarn er spesielt bortkjemt, så fikk jeg nok større gaver både til jul og bursdag enn mange av mine jevngamle.

Så godt det er å være flere

Så godt det er å være flere

Fordeler eller ikke, men som med så mye annet her i verden så føles gresset ofte å være grønnere på den andre siden, og selv husker jeg hvordan jeg drømte om å ha en søster som min beste venn, eller om hvor kjekt det hadde vært å ha noen å leke med på hjemmebane. Med i disse drømmene var aldri krangling eller annen høylytt diskusjon for å vinne frem blant flere – noe jeg aldri har måttet forholde meg til. Om dagens konfliktskyhet således er en årsak av miljøpåvirkning, eller om det rett og slett er et nedarvet personlighetstrekk er uvisst , men jeg har mange ganger tenkt at jeg nok hadde hatt godt av å møte litt mer mottstand som yngre. Så lenge jeg kan huske har jeg iallefall vært klar på at jeg selv ønsker meg mange barn. I utgangspunktet tenkte jeg at det hadde vært fint med en hel flokk, men etterhvert som jeg er blitt voksen så har jeg jo innsett at dette ikke er et tema der jeg er alene om å ta beslutningen. Så om det ikke blir den planlagte flokken her hos oss, så synes tre å være perfekt!!

Som foreldre flest så opplevde jeg det som en stor overgang å bli mamma (det var kanskje alt her drømmen om en hel flokk ble lagt på is). Plutselig var det slutt på kino og kafeliv, og selv det å skulle få trent litt måtte plutselig detaljplanlegges og koordineres. I etterkant har allikevel jeg og Hverdagspappa snakket om at vi skulle visst hvor lite arbeid det egentlig er med et barn. En venninne som også har tre barn sa det så treffende her forleden ” Å, det var så herlig at mamma og pappa tok ungene, så kunne vi endelig få komme oss avgårde til byen og ordne ferdig julegavene alene….. Eller vi hadde jo selvfølgelig I.. med.” I den situasjonen var den lille på 3 måneder plutselig glemt…

For selv om det ikke er til å komme unna at det er arbeid med tre barn så er det jammen mange “stordriftsfordeler” som hører med å ha flere. Først og fremst det at det er mye hjelp å få fra de eldste etterhvert som de er blitt større. Mens vi hadde et barn tilbringte jeg mye tid på lekeplasser eller andre arenaer der den lille kunne aktiviseres, mens det egentlig er blitt mindre av dette etterhvert som familien har vokst. Plutselig har de hverandre å leke med. Særlig den eldste bidrar mye, og hun vil titt og ofte ha minstemann med seg ut å leke. Så der jeg tidligere stod og hutret på en lekeplass, kan jeg nå fort få moppet over gulvene inne mens de små koser seg utenfor. Eller der vi voksne før måtte vente til kvelden kom for å kunne gjøre oppgaver som krevdes to, kan vi nå overlate litt av ansvaret med å passe på 2 åringen til de eldste slik at vi kan få ordnet det som må gjøres. At vi er mer trygge i foreldrerollen gjør det samtidig lettere å gi bort litt ansvar.

Så godt med en storesøster som passer på.....

Listen over fordeler og ulemper med både å være enebarn og ha flere søsken kan sikkert bli lang, men her hjemme er vi godt fornøyde meg at jentene får muligheten til å vokse opp i en familie med flere barn. For andre som har det på samme måte så avslutter jeg med et lite boktips; Elisabeth Schönbeck`s bok “Lillesøster hopper i fallskjerm” er en god bok som blant annet tar for seg hvordan ens plassering i søskenflokken påvirker en. Interessant lesing, og her hos oss kjenner vi iallefall alt igjen mønsterene hun skriver om: Den eldste som er storesøster med stor S og som alltid ordner opp og passer på, mens yngstemann kan prøve ut grenser og komme seg unna med dette på en måte som vi aldri hadde tillatt om hun hadde vært vårt første barn.

Dårlig start

Jeg avsluttet 2012 så fint med å si “Nytt år, nye muligheter”, og jeg må ærlig innrømme at jeg hadde sett for meg en litt mer positiv start på det nye året enn hva som til nå har vært tilfelle. For min del nærmet nemlig febermåleren seg 40 i det klokken slo 12 nyttårsaften, og siden har jeg lagt strak ut med influensa. Dagen i går lengtet jeg derfor bare til at skulle være over, og motivasjonen for å la hverdagen starte og få jentene lengst mulig vekk fra smittekilden var stor.

Influensa

Idag klarte jeg å karre meg ut av sengen, omtåket av feber fikk jeg hjulpet Hverdagspappa med å få frem alt av utstyr som skulle med i barnehagen. Tanken på at bare de andre kom seg ut, så var veien til puten kort gjorde det mulig i det hele tatt å bidra. Innrømmer gjerne at i det de låste døren bak seg senket skuldrene mine seg og jeg kjente varmen fra sengen alt før jeg hadde lagt meg. Dessverre nådde jeg aldri dit før nøkkelen på ny ble vridd om, og en lettere stresset Hverdagspappa kunne fortelle at det ifølge naboen var planleggingsdag i barnehagen!! Nei!!!! – er det mulig…. For mens jeg ligger full i influensa, og ikke under noen omstendigheter er i stand til å ta vare på tre barn, så begynner han i ny stilling idag – og da passer det overhode ikke å måtte melde avbud i siste liten. Mens jeg kjenner panikken, er min kjære mer snartenkt og gjør som han alltid gjør i slike situasjoner; ringer sin mor. Jeg takker høyere makter for min snille svigermor idet de andre 5 minutter senere igjen er ute av døren (sjelden jeg sier dette, men idag: “takk og lov”), og mor endelig kan krype til køys. Høy på adrenalin, og med feberen på vei ned som følge av tabletter lar selvfølgelig søvnen vente på seg, men resten av dagen skal uansett tilbringes under dynen, så satser jeg på at året fortsetter bedre enn det har begynt for min del :-)

Hva med dere andre, har 2013 startet som forventet?

Romjulskos

Mange forbinder jul og romjulstid med hytte, ski og hvitkledd landskap. Slik er det ikke for meg! Selv om jeg hører til dem som hvert år krysser fingrene for en hvit jul, så er det på grunn av stemningen det gir, og ikke fordi jeg ønsker å tilbringe tid ute i kulden. Siden hverdagspappa også kan styre sin begeistring for vinteren, så er vi ikke en familie som vinterstid ofte er å finne på fjellet :-)

Jentene derimot, er som barn flest: Snø er topp, og det skal ikke mye snø til før de jublende ikler seg vinterklær og er klar for lek ute. Siden vinteren på vestlandet oftest ikke blir liggende særlig lenge, så gjelder det å benytte muligheten når den er der. Når snøen plutselig kom i romjulen var det derfor bare å finne frem vinterdressene og komme seg ut. Kjempestas å endelig kunne få lage både snømann og snøengler.

Jippi, snø.....

Jippi, snø…..

Endelig nok snø til å få laget snømann

Endelig nok snø til å få laget snømann

Litt finpuss må til

Litt finpuss må til….

Neste dag var det imidlertid lite som minnet om snøleken dagen før….

Og så fort var den borte....

Så fort var snøen borte….

For jentene sin del håper jeg snøen snart er på plass igjen, det hadde vært kjekt om skiene også kunne finnes frem. Særlig for 2 åring hadde det nok vært stas å få prøve ski for første gang. Så får heller mors bekymringer for snømåking og glatte veier vike for lek og moro :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...