Tag Archives: Hverdagsliv

Desember marathon

Forleden dag snakket jeg med en venninne og vi kom inn på temaet “Hva brukte vi egentlig tiden på før vi fikk barn?”. I etterkant ble jeg gående og tenke på dette, for jo visst trente jeg mer, og jeg brukte jo tid på studier, men sånn ellers så føles det som om det må ha vært et hav av fritid til å gjøre akkurat det som falt meg inn. Desember var iallefall alltid fylt med hyggelig samvær med gode venner og i helgene var det på med finstasen. Fortsatt så blir det plass til både lunsj og stas, men nå krever dette en helt annen form for planlegging enn hva som engang var tilfelle. Oppgavene over hva man skal rekke over disse desemberukene har økt betraktelig, for etterhvert som familiesituasjonen har endret seg så er ønske og behovet for nye prioriteringer kommet til. At søsken og venner også har utvidet familiene sine gjør at det må flere møter til for å få truffet alle, og siden flere gaver skal kjøpes inn så tilbringes enda litt mer tid i butikkene. I perioder føles i det hele tatt denne måneden som en aldri så liten kraftanstrengelse…. Man vil jo ikke gå glipp av noe.

Denne uken så har virkelig planene stått i kø i forhold til aktiviteter vi skal rekke over både på skolen og i barnehagen.

Tirsdag var det tid for lysfest i barnehagen til de to yngste jentene. Dette er andre året den tradisjonelle juletrefesten er blitt erstattet med lysfest. Heldigvis var været bra, og barna koste seg med å spise ute i lys av bålet, og gå på skattejakt hvor de måtte bruke lommelykter for å finne veien. Kjempestas!

Lysfest i Morvikbotn barnehage

Grøten smakte ekstra godt når den ble inntatt ute…..

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

Under lysfesten var det stor stas med bål i sandkassen

 Onsdag var det avslutning for klassen til 8 åringen. I år har de fått ny lærer, og sammen hadde de laget til 45 minutter med underholdning for oss foreldre. Veldig gøy, og det fikk tankene til å fly til egen barndom, og årene på barneskolen. Der var jeg heldig å ha en lærer som var flink til å involvere oss elever med å lage julespill og musikalske fremføringer, og jeg tenker enda på dette som gode minner som skapte et ekstra samhold i klassen. Kjekt at også 8 åringen vår har fått en lærer som prioriterer denne typen aktiviteter.

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Flinke elever hadde øvd mye på kveldens fremføring

Siden det er Lucia dagen idag har barnehagen selvfølgelig hatt Luciafrokost. Kjekt å få med seg, men ikke alltid like enkelt å få presset inn i en travel jobbhverdag Jentene måtte derfor tåle at vi ikke kunne være med begge to, og 2 åringen måtte derfor finne seg i at det ble frokost på avdelingen med de store barna idag.

De eldste barna leder an i Luciatoget

De eldste barna leder an i Luciatoget

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Noen ekstra julesanger blir det også tid til

Det har i det hele tatt vært en liten marathon uke dette her, og det ser ut som om resten av uken fortsetter likedan. Koselig, men en del av meg ser frem til at roen kan begynne å senke seg litt mer neste uke….

Gledelig gjensyn

Gjensynsglede

Det er ikke ofte verken jeg eller hverdagspappa er borte fra jentene, men denne uken har pappaen vært flere dager på Geilo. Det fine med noen dager fra hverandre er at man da får muligheten til å glede seg litt ekstra over å sees igjen. Det var iallefall noen glade jenter som synes det var topp å kunne krype opp på pappas fang for litt kos.

Elise har hatt sesongens siste dag på idrettsskolen idag, og tradisjon tro var det Rock n Rolf danseskole som sto på programmet. Som den ansvarsfulle storesøsteren hun er så har hun nå prøvd å lære søstre sine noen nye dansemoves. Selv synes de at de er klar til å ta opp konkuransen med kandidatene på Norske talenter :-) Greit å ha ambisjoner, men enn så lenge så får de nøye seg med å se på, og i pausen er det alltid noe kjekt å finne på nettet – utrolig at mammaen i det hele tatt kommer til på mac´n.

God fredagskveld alle sammen!

Desember kos

bilde-28

Vanligvis pleier jentene å sove lenge i helgene, men ikke i dag… Jeg regner med det var vissheten om at første luke i adventskalenderen skulle åpnes som gjorde at alle tre var våkne før klokken åtte. Et forsøk på å tenne den nyinnkjøpte stjernen i vinduet, resulterte i en eksplosiv start på adventstiden med en sikring som slo seg ut og svidd lukt i hele stuen, men det var fort glemt når kalenderen kom frem. 2 åringen hadde tydelig ingen minner fra fjoråret, så hun var ekstra begeistret for gave prosjektet, og nye paraplyer falt i smak hos alle :-)

Etter en tur ut i snøen er det nå tre slitne jenter som spiser lørdagsgodt på rommet til mor og far. En rolig start på adventstiden altså :-) Med fyr i peisen og ro i heimen lover dette godt for resten av kvelden.

NEI – JEG VIL IKKE!!!!!

lesestund

Det er sikkert mange småbarnsforeldre som er kjent med Kari Grossmann`s  ”Lillesøster“. Her hos oss har iallefall alle jentene i tur og orden lest disse bøkene, men særlig yngstemann har gjort dette til sin favorittserie. For mens de to eldste har elsket å høre Hverdagspappa`s egenkomponerte historier, så er 2 åringen en bokelsker. Hun storkoser seg når hun kan krype inn i mammas armkrok – helst med både smokk og koseteppe – og selv om vi har mange bøker å velge i, så foretrekker hun som oftest en historie om Lillesøster.

Lillesøster er både stor og flink; hun kan kle på seg selv, hjelpe pappa i butikken og gå til barnehagen, men lillesøster kan også bli sint, fryktelig sint. Da kaster hun melken på gulvet, nekter å gå i barnahegen og løper inn i skogen. Hun kan også tisse i pappas flosshatt, spise opp kaken under bordet eller spytte den halvspiste sjokoladen tibake i smågodt hyllen på butikken. I det hele tatt kan lillesøster være ganske “fantete”, men det er ikke alltid mammaen og pappaen får med seg dette, og ofte blir hun derfor belønnet med ros etterpå. Disse historiene er altså favoritten til 2 åringen. Hun stemmer høyt og tydelig i når vi kommer til setningen “Nei, jeg vil ikke” , og den kommer ofte….

Rasende 2 åringI det siste så har vår 2 åring hatt en periode der hun ikke vil gå i barnahagen, ikke vil hun hjem igjen heller. Faktisk har hun blitt like sint når vi henter henne som når vi leverer. Det rare er at hun ikke har vært sur eller grinnete verken før eller etter. Hun vil heller ikke ha på seg de klærene jeg har lagt frem om morgenen. Og mens de eldre søstrene hennes alltid – og uten å protestere – har tatt på seg det jeg har lagt frem, så vil 2 åringen ikke ut døren før skinnjakken er kommet på. Lue er heller ikke aktuelt. Og joggesko er en selvfølge, selv når det regner…. 2 års trass sukker vi voksne.

Men så var det dette med denne griningen og skrikingen når hun skal hentes i barnehagen da. For en ting er at hun feller noen tårer når hun leveres, det kan jo nesten føles litt positivt at hun helst vil være med mamma og pappa. Det er langt mindre positive assosiasjoner forbundet med “Nei, jeg vil ikke hjem, jeg vil IKKE“. Særlig når kommentaren blir etterfulgt med intens løping bort fra oss voksne, og hyl som iallefall ikke indikerer noen gjensynsglede. I det hele tatt er det både en pinlig og lei situasjon. Den pedagogiske mammabiten i meg fant derfor ut at det var på plass med en liten prat med 2 åringen om denne atferden. Så etter litt kos på fanget prøver jeg med forsiktig med “Lille venn, hvorfor er du så sint når du skal gå fra barnehagen? Det er jo ikke noe gøy…” 2 åringen ser mor dypt i øynene “Men jeg vil ikke, Lillesøster vil ikke“. Noe med tonefallet hennes virker plutselig veldig kjent og bringer meg tilbake til lesestundene. Så jeg spør forsiktig igjen “Men hvorfor vil ikke du hjem” 2 åringen ser oppgitt på mamma “Jeg vil, men Lillesøster vil ikke“.

Så nå er det blitt slutt på å lese ordrett fra bøker. Det er også blitt slutt på å trekke paralleller mellom hjemmets lillesøster og Lillesøster i boken. Det blir ettertrykkelig lagt vekt på at ingen ser Lillesøster spytte tilbake sjokoladen, og at det derfor ikke er spyttingen som blir rost i etterkant. Nå er det heldigvis blitt slutt på å ikke ville hjem fra barnehagen, og vi er igjen tilbake til at 2 åringen løper til og ikke fra (stor lettelse) når vi kommer for å hente henne. Bestemme klær, hva som skal seest på tv og hva søstrene skal leke, ja det er fortsatt opp til 2 åringen, så vi krysser fortsatt fingrene for at noe av tempramentet roer seg når hun blir 3…… Alternativt at vi finner en ny rollemodell til henne :-)

Ut på tur, aldri sur – eller???

bilde-4

Søndag er og blir en turdag. Da gjelder det å kle seg etter været og komme seg ut, noe som i og for seg klinger veldig bra i mine ører. Både trim og frisk luft; kan det bli bedre? Med tre barn er det dessverre ikke slik at denne aktiviteten bare er lystbetont. Det er ikke som om jentene alltid jubler med tanken på mors glede over trim og frisk luft. Faktisk så hender det rett som det er at jeg funderer over hvorfor jeg i det hele tatt gidder. For før vi skal gå så gjelder det å finne frem alt som trengs av klær. For alle vet jo at det ikke finnes dårlig vær….. Men så er det nå engang slik at når det både blåser og regner så er det ikke alltid som om alle klærene som trengs ligger klar i gangen (iallefall ikke hos oss). Her må det letes gjennom skuffer og skap. For “hvor er vottene?”  og “hvor er luen min?” Selv de mest vanlige plagg har en tendens til å forsvinne når man trenger dem. Dermed så er det ikke bare å kle på seg og rusle ut, nei ofte er mor svett før døren er åpnet. Og når diskusjonen når nye høyder om hvem som skal låse opp bilen, så hender det at spørsmålet om det ikke hadde vært lettere å bare være hjemme kommer. Men nei, sånt går jo ikke an. Vi skal iallefall ut på tur, uavhengig av humøret….

Idag valgte vi den lette løsningen. En tur til byen. En god venn av oss har to herlige små hunder, noe de eldste jentene synes er fantastisk gøy. Særlig siden de får holde dem i bånd gjennom hele turen. Spesielt 5 åringen føler seg nok litt ekstra stor da…..

Selv om vi egentlig har kvittet oss med vognen til yngstemann har vi en enkel trille som vi noen ganger ender opp å ta med på tur. Siden det er sjelden hun bruker vognen så synes hun det er stor stas når den først er med. Da benytter hun enhver anledning til å kunne sitte der og kose seg med smokken “Jeg er jo litt baby…“. Når hun i tillegg får være stor og holde hundene i bånd, så må jo det være det beste av to verdener :-)

 

 

 

Det er ikke å komme unna at om jentene hadde fått bestemt hvor turen skulle gå hver gang, så hadde de nok valgt bytur som i dag. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er spesielt glade i byen, mer fordi de da vet at det ofte betyr at middagen blir spist utenfor hjemmet – og det er jo alltid litt stas.

 

At turen var vellykket, og at det var noen slitne og mette jenter som satte seg i bilen hjem sier vel bildet under alt om:

 

En rolig lørdag

Lørdagsskål

I dag har vi virkelig hatt en super rolig dag. Vi har våre faste rutiner i helgene, der lørdagen starter med en tur til bakeren for å kjøpe ferske rundstykker. Etter frokost kryper vi alle fem opp i sengen for litt ekstra kos. I dag snek jentene seg etterhvert ned for å se tv, mens både jeg og hverdagspappa sovnet. Når vi våknet litt før 12 var vi både utvilt og fornøyde. En perfekt start på helgemorgenen altså :-)

Resten av dagen har fortsatt stille og rolig. Egentlig utrolig herlig å ikke ha noen planer, men bare kunne gjøre akkurat det man vil. Så nå har vi fått med oss finalen i Skal vi danse, og er gode og mette. I dag valgte vi å lage mat til jentene først , for så å kunne nyte et rolig måltid bare vi voksne litt senere. Dermed kunne vi velge akkurat det vi ville ha å spise uten å tenke på hva jentene liker, og med litt vin i glassene da så føltes livet fullkommet. Nå er vi klar for en film på sengen.

Ha en fortsatt fin lørdagskveld alle sammen ;-)

Tiden går…..

Nyfødt baby

Et brev fra Bergen kommune til Hverdagspappa kom med posten forleden dag. Brevet var merket med elev og navn; jeg så ikke nærmere etter – tok det som en selvfølge at brevet omhandlet eldstejenten – før jeg rev det opp. For ja, etter snart 12 år så har jeg ikke lengre noen skrupler med å åpne Hverdagspappa sin post ;-) Jeg ble imidlertid tatt litt på sengen når jeg las innholdet og skjønte at det gjaldt 5 åringen vår. Registrering til skolestart. Plutselig gikk det opp for meg at jeg snart har to skolebarn. Ikke det at jeg ikke har kontroll på når barna mine begynner på skole, for det har jeg, men det var allikevel litt spesielt å få det svart på hvit, det føltes litt nærmere forestående ut da.

 

 

Tiden går så fort, tenk at den lille jenten min snart er stor skolejente….

Man kan jo nesten bli sentemental av mindre, og jeg vet det høres ut som en klisje, men årene føles å ha flydd av gårde. Jeg synes ikke det er lenge siden hun lå på gulvet og akte seg rundt, og nå er hun snart klar for skolen…..

Samtidig så tar jeg meg i å tenke på at det er godt med større barn også. Å kunne sitte rundt middagsbordet og spise selv uten å måtte mate noen andre, å kunne føre en normal samtale, å slippe å tenke på bleier, å kunne diskutere innetider fremfor å måtte stå ute og hutre av kulde mens man passer på under lek…. Det er nok av eksempler å ta av.

Tiden da det var stas å krype opp i en kasse foran tv`n er nok definitivt over, men med tre jenter i ulik alder, så kan jeg skrive under på at hver alder virkelig har sin sjarm. 5 åringen vår begynner snart på skole, og er ikke bare mammas lille jente :-) Det føles både herlig og vemodig, men først og fremst så minner det meg på viktigheten av å ta vare på øyeblikkene her og nå!

Ha en strålende torsdag alle sammen

Økt sengeaktivitet

Bilde er hentet fra en artikkel på tv2.no

Når barna har vært nyfødte har de alltid sovet i sengen vår. På en egen dyne har de ligget som små dronninger mellom meg og hverdagspappa, og jeg har elsket det! Ikke bare har det gjort min søvn bedre ved at jeg bare kan slenge frem en pupp i halvt søvne, og dermed sluppet å reise meg opp og våkne til når det er tid for amming, men jeg har også kunnet beundre vurdunderene der de fredfullt ligger og sover. Det har liksom ikke vært et tema at vi ikke skal ha jentene i sengen vår når de er små, og her mener vi små. For idet de selv i større grad klarer å forflytte seg i sengen, så blir de ubenhørelig flyttet til barnesengen, noe som aldri har vært et problem. Etterhvert som de kutter ut nattamming har det blitt slutt på all soving i foreldresengen.

I forhold til å beholde sengen som en barnefri sone så har hverdagspappa gjort en kjempejobb. Mens jeg er villig til å gjøre det meste (les; gi plass for de små under dynen) for å få sove videre når jeg er trøtt, så har hverdagspappa stått opp og sittet med sengene til jentene. Etterhvert som de er blitt større og har kommet tuslende opp til mor og far i håp om å kunne legge seg under en varm dyne, så har han fulgt dem tilbake og ligget på en pute ved sengen deres til de har sovnet. Snakk om vinn vinn for meg; jeg har fått sove videre og samtidig unngått føtter og armer over hele meg. For dette er hovedgrunnen til at hverdagspappa har vært så interessert i å ha barn som sover i sine egne senger fremfor i foreldrenes. Så snart eldstejenten var i stand til å forflytte seg selv, så sov hun som en makk. Armer og ben var over alt, og følelsen av å trenge beskyttelsesdrakt i egen seng var absolutt tilstede. Hadde hun ligget roligere hadde kanskje ikke pappaen begynt prosjekt ungefri foreldreseng, og vår søvnkvalitet dermed vært betraktelig dårligere.

De siste dagene har vi iallefall fått en påminning om hvorfor vi under enhver omstendighet bør unngå å ha barn sovende i sengen. Dette til tross for at sengen vår alltid har vært 180 cm bred, og vi som oftest sover i hver vår ende (realitetens hverdagsromantikk). 5 åringen vår har nemlig vært syk den siste uken, og med feber som stiger om kvelden og tidligere historikk med feberkramper, så har vi ønsket å ha litt ekstra kontroll med henne. Siden hun sover noe roligere enn storesøsteren så anså vi vår seng som det beste alternativet. Og da mener vi et godt alternativ for 5 åringen, ikke for foreldrene. For der hun våkner opplagt og oftest i bedre form, har posene under mor og fars øyne nådd nye bunnivåer. Nettene er forvandlet til en kamp for å kunne sove uten å få spark i mage og hode, og armene våre har automatisk inntatt en beskyttende rolle foran ansiktet. Aktiviteten i sengen har iallefall økt betraktlig, og når morgene kommer kjennes det ut som om kroppen er mørbanket. Nei la jenten vår bli frisk raskest mulig, slik at vi voksne kan få sengen vår tilbake, og om ikke pappaen reiser seg neste gang noen av jentene står ved sengeenden og vil opp i, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å gjøre det…. :-)

Feiring x 2

Hvite roser fra min supre nabo

I dag er dagen hvor vi jentene i huset burde stått tidlig på for å stelle i stand med frokost på sengen til Hverdagspappa, vi burde kokt egg og vi burde laget kakao. Som dere sikkert skjønner så skjedde ingen av delene. Vi hadde rukket å pakke inn noen nye boksere og sokker, men kort, nei det fulgte ikke med. Dagen startet med at formen min var dårlig, og siden Hverdagspappa hadde vært ute i går så var hans form ikke mye å skryte av heller. Valget falt derfor på å la han sove litt ekstra før han fikk slengt i fanget overnevnte (og svært lite spennende) gave. Tiden der farsdagene ble planlagt i flere dager er definitiv over, og å skryte over at vi fikk gjort stas på han vil også være en stor overdrivelse, her satser vi på at neste år, da skal alt bli så mye bedre :-) Når alt kommer til alt, så er vi alle iallefall enige om at han er verdens beste, og hadde fortjent det beste!!! Og det er vel tanken som teller…….

Hovedgrunnen til at han heller ikke fikk kake av oss (for det hadde han iallefall fått… tror jeg….) skyldes at svigermor har bursdag i morgen. Feiringen derimot, den fant sted idag. Så der jentene vanligvis sitter kvelden før og lager farsdagskort, så ble bursdagskort til farmor prioritert, og det er vel få forklaringer som møter større forståelse fra en pappa enn den :-)

Siden jentene har flere fettere og kusiner i samme alder, så er sammenkomster som idag et høydepunkt for dem. Med en svigermor som alltid disker opp med masse god mat, så er det stor stas for oss voksne også. Både godt selskap og god mat, kan det bli bedre! At jentene iallefall har hatt det gøy gjennspeiler seg i at yngstemann sovnet på gulvet her hjemme før klokken var 18. Vi voksne krysser dermed fingrene for at hun har tatt kvelden, og ikke våkner om noen timer etter å ha ladet batterien litt. Særlig viktig er dette idag når vi gleder oss litt ekstra til å sløve foran tv´n med sesongstart på Castle litt senere :-)

Fortsatt god søndag til dere alle

 

 

Fra opptur til nedtur

Fotballturnering i Vestlandshallen for barnehager

Dagen i går startet veldig positivt. 5 åringen vår skulle spille fotballturnering med barnehagen. Dette er en årlig begivenhet hvor de eldste barna i barnehagene i området spiller cup i Vestlandshallen. Barna har i forkant trent i flere uker, og har følgelig gledet seg masse til denne dagen. Hverdagspappa hadde derfor tatt seg fri fra jobben for å få være med sin lille fotballspiller. For en pappa som er lidenskapelig opptatt av (iallefall av å se på) fotball, så er det nok ekstra stas at noen av jentene i familien ser ut som å dele denne interessen. Når 5 åringen i tillegg scoret 6 mål i sin første kamp, så lå alt til rette for at dette måtte bli en god dag. Dessverre ble ikke resten av dagen like oppløftende…

 

Vi har for tiden hatt inne en dispensasjonssøknad til kommunen i håp om å få bygge ut huset her vi bor. Slik som det er i dag, så har vi rett og slett for liten plass til en familie på fem, men siden vi har et sterkt ønske om å bli værende i nabolaget så trodde vi at det kun var snakk om formaliteter før en eventuell utbygging kunne starte. Dette har visst seg å være langt fra sannheten, og i går fikk vi beskjed om at søknaden vår var avslått. En skikkelig nedtur, som gav en dårlig start på helgen. Siden arkitekten er en av våre beste venner så er han så grei å kjapt tegne om tegningene. Vi har derfor ikke gitt helt opp å få realisert planene våre, men at dette drar ut i tid er det ingen tvil om. Skuffende og kjedelig. Denne helgen skal derfor bli brukt til å skrive en ny søknad som forhåpentligvis alt til uken kan sendes inn på ny sammens med nye tegninger og bilder. Så får vi igjen ta tiden til hjelp og krysse fingrene for at dette vil ordne seg til slutt.

Gode helg :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...