Tag Archives: Førjulsaktiviteter

Årets pepperkakeborg

En ting jeg aldri rekker over før jul (ikke at jeg forsøker heller) er de syv sortene. For å være helt ærlig så er ingen i familien særlig glade i noen form for julekaker, så vi har rett og slett gitt opp prosjektet med først å skulle fylle kakeboksene, for så å tømme dem i søppelet noen uker senere. Noe som allikevel er et must er pepperkakebaking og pynting av pepperkakehus. Tradisjon tro gjør vi dette sammen med min venninnes familie, og fra å være ett barn og fire voksne som kunne sette sammen både hus og pynte det, så er ungeflokken økt til 6. Med andre ord mye lyd og leven, men utrolig gøy. Hvor gøy de yngste synes selve pyntingen er i lengden kan sikkert diskuteres, men skålene med godteri blir alltid tomme hos alle :-)

I år har vi gått for den litt mer avanserte varianten. Tidligere år har vi alltid hatt hus (bilder fra i fjor), men i år slo vi til med en egen pepperkake borg. Ideen kom fra minstejentens barnehage, hvor de høsten 2012 lenge hadde hatt Prinsessen på erten som tema, og som fulgte opp med å lage prinsesse slott når julen kom.

En ivrig gjeng

En ivrig gjeng

Hovedtanken for vår del var at en borg ville være lettere å pynte for de små. Mange barnehender har en tendens til å gi mye trykk på taket, og dette har ikke alltid gitt et like heldig ressultat (på utseende, ikke smaken :-) ). I utgangspunktet var intensjonen to borger, men etterhvert som prosjektet skred frem så innså vi at dette ikke var bare bare, og vi holdt oss til en. Til neste år er det ikke utenkelig at vi går for to. Note to self: en borg krever 2 bokser Ikea deig!! Slik ble årets resultat:

Noe skjev, og pyntet etter prinsippet kvantitet fremfor kvalitet, men eldstemann er fornøyd med resultatet

Noe skjev, og pyntet etter prinsippet kvantitet fremfor kvalitet, men eldstemann er fornøyd med resultatet

Om andre har lyst til å prøve det samme, så lages tårnene greit ved å rulle den ferdigstekte deigen umiddelbart rundt en tom tørkerull kledd med smørpapir. Ved å surre nytt smørpapir utenpå pepperkakedeigen når den er kommet på så holder formen seg fint mens deigen blir kald.

Planen var to borger, og formene var iallefall på plass......

Planen var to borger, og formene var iallefall på plass……

På forhånd skar vi ut mønster til lang – og kortsidene i smørpapir. Vi brukte som sagt Ikea deig. På pakken står det 6-8 min – jeg gikk for 8, men det ble likevell for lite. Den trengte minst 12-14 min for å bli skikkelig stiv. Selve borgen stod da greit av seg selv, og vi trengte kun melis til å feste delene med (jeg synes smeltet sukker er noe herk å holde på med). Oppi tårnene satte vi iskremkjeks.

Det ferdige resultatet ble både småskjevt og alt annet enn perfekt, men hva gjør vel det når barna har gått for kvantitet fremfor kvalitet i pyntingen – da vil nok spisingen uansett bli stas :-)

Besøk hos nissen

Jeg har tidligere blogget om vår tur til Pepperkakebyen i sentrum. Det har liksom blitt slik at dette er den “ekte” pepperkakebyen, som besøkes. Idag fant vi imidlertid ut at det var på tide med et beøk til den lokale varianten i Åsane. Tidligere så har denne ofte føltes litt stusselig, og vi har opplevd at turen dit har vært mer et tidsfordriv.

Etter å endelig ha funnet parkeringsplass på senteret, så vurderte vi å droppe hele planen om å besøke pepperkakebyen. For med så mange mennesker som det var over alt, så antok vi at besøket dit ville bli preget av lange køer og stressfull stemning. Akkurat det vi hadde sett for oss å slippe idag. Siden 5 åring alt hadde vært der med barnehagen, fant vi imidlertid ut at det beste var å ta turen innom slik at alle jentene fikk sett. Og glad er vi for det. For det må ha vært det eneste stedet på hele senteret hvor det ikke var fullt av folk. Faktisk fikk vi hele pepperkakebyen for oss selv – det inkludert både nissejenten og selveste julenissen. Etter å ha sett oss rundt, jentene var blitt malt, bilder tegnet og pepperkaker spist, så ble det tid til prat og bildetaking med julenissen. Jentene synes det var stor stas at han hadde god tid til hver og en av dem.

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker......

Mens 8 åringen blir malt, kommer nissen med mer pepperkaker……
2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør....

2 åringen skal selvfølgelig prøve alt søstrene gjør….

Julenissesleden må jo prøves ut

Julenissesleden må jo prøves ut

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg....

Jentene får forsikret seg om at nissen har fått med seg hva de ønsker seg….

Med julemusikken i bakgrunnen og nissen gående rundt, så var det virkelig rom for å kjenne på herlig julestemning. Et kjempekoselig besøk for oss alle sammen, så til neste år er vi definitivt på plass igjen. Dette var absolutt verken tidsfordriv eller et halvgodt alternativ, det var rett og slett en kjempefin førjulsaktivitet :-)

Juletrepynting med forviklinger

Siden vi ikke var trygge på 1) hvorvidt kunstige juletrær er vanskelige å montere 2) om treet ville passe i juletrefoten, var det ingen grunn til å utsette årets trepynting. Jeg har tidligere opplevd å måtte farte rundt lillejulaften for å finne juletrelys, etter at jeg i siste liten oppdaget at de jeg hadde ikke virket; og tro meg, det er ikke å anbefale; snakk om å øke eget stressnivå. Dermed var det idag tid for historiens tidligste juletrepynting hos oss. Jentene er alt blitt drevne pyntere. I tillegg til å pynte de små trærene på rommene sine, så har de hjulpet til både på skolen og i barnehagen, og de så iallefall ingen grunn til at vi ikke kunne gjøre det samme hjemme.

Juletrefoten er i allefall kommet på plass.....

Juletrefoten er i allefall kommet på plass…..

Det første vi gjorde var å finne frem juletreduken og juletrefoten. Her gjelder det å ha prioriteringen i orden….

Treet er på plass.....

Treet er på plass…..

Videre fikk Hverdagspappa hentet treet fra boden og inn i stuen. Frykten for komplisert montering viste seg heldigvis å være ubegrunnet. Rett nok hadde vi gjort det lettere for oss selv dersom vi hadde brukt den medfølgende juletrefoten, men ved hjelp av noen kreative løsninger så fikk vi nå treet til å stå. Å brette ut greinene viste seg imidlertid å bli et tidkrevende prosjekt. Med tre jenter og følgende bruk av barnearbeid, så gikk det nå seg til etterhvert. Ok, etter 5 minutter var de små lei, og jeg ble stående igjen alene. Sånn er det når Julekongen frister mer…..

Når treet endelig var på plass så tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av roen til å få på lysene. I det jeg var på vei for å rope inn mine små hjelpere, så fant jeg ut at jeg kunne glede dem med å sette på lysene. Bra var det, for da kom det frem at jeg definitivt burde ha sjekket dem før jeg hang dem opp på treet (at jeg ikke lærer). Da hadde jeg iallefall sluppet arbeidet med å ta dem ned igjen….. Heldigvis tok Hverdagspappa på seg oppgaven med å hive seg i bilen for å dra på jakt etter nye lys. Etter litt leting fikk han ved hjelp av sjarm og godord de ansatte i en butikk til å ta ned det siste paret som var utstilt og selge dem til han. Dermed viste det seg å være lettere å få tak i lys fire dager før jul, enn hva jeg opplevde for noen år siden dagen før….. At lysene viste seg å være ødelagt og ikke fungere i deler av lenken får heller passere…..

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av julekuler

Jentene mente vi måtte vite hva vi hadde av juletrepynt

2-åringen synes Hverdagspappa brukte alt for lang tid, og så ikke helt poenget med å vente med pyntingen til han kom hjem. Hun satt derfor i gang med å pynte den ene siden av treet. Jeg er usikker på om jeg skal si at heldigvis så var det tidlig i prossessen at hun hadde et lite uhell…… Mor i huset hadde iallefall litt problemer med hvordan vi skulle vinkle dette til noe positivt, for den gode julestemningen måtte vi jo holde på! Jeg fikk presset frem “at det var bra det skjedde før lysene kom på….“, før jeg forlot rommet i påvente på at Hverdagspappa kunne komme og ordne opp.

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet.....

Obs, definitiv ikke etter planen, og selvfølgelig falt det over der yngstemann hadde pyntet…..

Med treet tilbake i stående – forhåpentligvis enda bedre festet – og med nye lys, så er vi nå endelig ferdig. Årets tre er klart, og julen kan bare komme :-)

Endelig, så er treet ferdigpyntet.....

Endelig, så er treet ferdig pyntet…..

Gledelig førjulskveld alle sammen :-)

Jakten på det perfekte juletre

Før vi fikk barn så pleide vi aldri å ha juletre hjemme hos oss. Det var liksom ingen vits når selve julaften alltid ble feiret hos våre respektive foreldre. Etterhvert som vi selv ble foreldre, så ble det imidlertid også naturlig at juletreet måtte på plass. At vi ikke alltid feiret jul hos oss selv hadde ikke lengre noe å si, treet var en sentral juletradisjon som skulle føres videre!

Når så først et tre skulle pryde stuen, så ble det plutselig en greie… For meg vel å merke. Hverdagspappa tror jeg ikke hadde reagert om så treet var både skjevt og ujevnt. Jeg derimot, jeg drømte plutselig om det perfekte treet. Treet med stor T som skulle vekke beundring og begistring – men så var det å finne dette treet da. Når vi hadde et barn, var det ingen problem å ta henne med for å finne et, selv om det tok litt tid å sjekke ut utvalget. For det er her forskjeller mellom de voksne i hjemmet vårt kommer inn. Hverdagspappa kunne gått ut av bilen, kastet sitt blikk på det nærmeste treet, vurdert det som enkelt å bære med seg (dvs han kunne nå lett inn til stammen fordi det mangler grener, og max var 1,5 m høyt) Jeg vil se meg litt om…..

Med to barn ble dette straks en større utfordring. Ikke bare skulle to utålmodig jenter (og en stykk pappa) holdes styr på, treet må jo etterhvert fraktes hjem. Noe som ikke er bare bare i en bil uten takbøyler. Iallefall, nå har vi jo tre barn, og utålmodighetsnivået er på ingen måte redusert. Jeg vil gå så langt å hevde at noen god julestemning ikke er kjennetegnet for familien vår idet treet skal kjøpes inn. De siste årene har derfor diskusjonen om hvorvidt vi skal gå over til et falskt tre dukket opp. I fjor kom vi så langt i prosessen at jeg sjekket ut utvalget av kunsttre, men da endte vi til slutt opp med et ekte. Hovedsakelig fordi jeg av alle ting  arvet en juletrefot som har en spesiell affeksjonsverdi for meg. Ikke bare har den blitt laget til og håndmalt av mine besteforeldre, flere andre i familien (inklusiv mine foreldre) har maken og det har ikke latt seg gjøre å få tak i tilsvarende til meg. Så akkurat den juletrefoten er jeg veldig stolt av, og når jeg omsider ble eier av denne forrige jul, så måtte den selvfølgelig prydes med et ekte tre. Imidlertid lærte jeg da flere ting; Eldre håndlagete juletreføtter mangler fleksibiliteten som den standard masseproduserte utgaven vi tidligere har vært i besittelse av har, og edelgran er et hardt treslag! For her måtte stammen hugges til for i det hele tatt passe ned i foten, og selv om min far tok arbeidet med først å kjøre innom Clas Ohlson for å kjøpe en øks til sin datter og videre tilpasse treet på foten, så registrerte vi alle at dette tok tid. Selv for en handy ingeniør.

Hverdagspappa er på ingen måte handy. Det er derfor mulig at tanken på å måtte overta etter svigerfar for å treet på foten var motivasjon nok for han til å støtte enhver diskusjon om vi skulle gå for et falskt tre iår! Iallefall husket jeg at jeg i fjor hadde merket meg med et spesielt tre på Living. Hverdagspappa ble sendt avgårde, og kunne bekrefte at treet var like fint som jeg husket det. Videre slo han fast at det ville passe i nevnte juletrefot (utrolig hva som kan være viktig for en… :-) ). Iallefall er det flere uker siden vi landet på at årets tre ikke ville være kjøpt av hutrende juletreselgere ved nærmeste bensinstasjon, men i varme omgivelser på Living.

Så er det noe med å utsette det som utsettes kan, og i år har vi egentlig kommet tidlig igang med deler av juleforbredelsene. Dette tror jeg må ha forsterket følelsen av å ha god tid til selve dagen. Iallefall, idag, når vi alle troppet opp for å kjøpe juletre, så var det tydelig at vi ikke var de eneste som hadde bestemt oss for å droppe den ekte varianten. Avdelingen for juletre var tilnærmet full, og det var tre i ulike størrelser og prisklasser – utvalget var egentlig bra, for alle sorter utenom det ene som vi hadde sett oss ut… Treet med naturlige kongler festet på og som der og da rykket opp til å bli det perfekte juletre (utrolig hvor fint tanken på det man ikke kan få blir). Det var tydeligvis andre som hadde bestemt seg for samme tre, og som hadde vært betraktelig tidligere ute enn oss, og med forsikringer om at treet ikke ville komme inn igjen før jul så var det bare å hive seg rundt å se på andre tre. De andre trærene der var imidlertid ikke aktuelle….

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Turen gikk derfor videre til Bohus. Jeg hadde på forhånd i min søken på nettet registrert at også der skulle utvalget av kunsttre være stort. Selv om vi hadde kommet med noen oppgitte gloser i bilen om hvor håpløst det var at vi hadde utsatt juletrekjøpet, så var vi fortsatt ganske optimistiske når vi troppet opp på møbelsentert. Det var helt til vi så de to usle utgavene som var igjen der…. Ingen av dem var over 120 cm. Altså lite aktuelle. Jeg rakk ikke å spørre betjeningen engang – andre kom meg i forkjøpet – og jeg overhørte at dette var de to siste trærene hos dem. Vi var altså ikke de eneste på juletrejakt….

Bilde hentet fra bohus.no

Bilde hentet fra www.bohus.no

Fordelen med å bo i en storby er at møbelsenterene ligger tett i tett, så dermed var det å kjøre de to minuttene det tok oss å komme til Skeidar. Her hadde de kun en type, og siden panikken var begynt å ta oss, og vi var usikker på hvor langt bak i rekken av paniske juletrekjøpere vi var, så ble det raskt avgjort at dette måtte bli treet. Det var absolutt ikke like fint som treet jeg hadde sett meg ut på Living, men et raskt regnestykke konkluderte med at siden det også var i en annen prisklasse så var det ikke krise om det etterhvert blir byttet ut. Iallefall er vi nå klar for å prøve ut kunstig juletre. Vi ser frem til å slippe å bruke tid på å kjøpe, frakte og få et stort tre på foten. Videre så ser vi frem til å ikke måtte huske på å vanne treet de to ukene det er oppe (vi blir alltid minnet på det etterhvert som flere og flere nåler faller av). Tilslutt så gleder vi (mulig dette først og fremst gjelder for hverdagspappa) oss til å slippe å frakte ut det dryssende treet, før hverdagspappa videre må sage det opp og kjøre grenene avgårde til returpunktet. Totalt sett så kan det være ganske så mye pes med et juletre…. Frykten nå er at det nyinnkjøpte treet ikke bare spretter ut av esken (som forresten var både liten og nett) og er klar til å pyntes, men vil kreve en over middels handy kompetanse for å fåes opp. Jeg tror iallefall ikke at dette er året vi tørr å vente helt til lillejulaften før vi prøver det ut….

Kanskje det et andre som har erfaringer med kusntig juletre, er det enkelt å sette opp? Eller er det mye monteringsarbeid?

<?php if (function_exists(‘nrelate_popular’)) nrelate_popular(); ?>

Så har vi pynta treet….

 For noen uker siden så laget jentene sin egen juletrepynt av trolldeig og kongler. Tiden har løpt litt fra oss, og først nå har de fått testet ut pynten på trærene. De har hvert sitt lille tre på rommet, og disse får de pynte helt uten innblanding fra mor. Det er tydeligvis kvantitet som teller…. For i tillegg til julepynten de selv har laget, så må selvfølgelig deler av den pynten vi hadde fra før på.

Lysene på trærene er nye av året, og de vante juletrelysene som trenger strøm for å fungere er byttet ut med et batteridrevet alternativ fra Jernia. Dermed kan juletrærene flyttes på og lekes med.

Jentene selv er veldig fornøyde med resultatet de har fått til, og selv om jeg ikke er helt klar for å bytte ut all pynten som etterhvert skal komme på treet i stuen, så synes jeg de har gjort en strålende jobb :-)

Hobbyhelg

hobbyferdigmedtrå2

Denne helgen har vi begynt å forberede julen med noen hobbyprosjekter her hjemme. Jentene pleier å pynte rommene sine med små juletre før jul, og i år var vi alle enige om at det var behov for litt ny julepynt. Inspirert av koselige merkelapper i trolldeig på bloggen Livet på budsjett så tenkte vi at vi kunne prøve å lage litt julepynt selv. Vi brukte oppskriften som vi fant på bloggen: 1/2 kopp salt, 1 kopp hvetemel og 1/2 kopp varmt vann, og fikk en fin og jevn trolldeig.

Ungene fant frem små pepperkakeformer, deigen ble kjevlet og figurer trykket ut. Tilsammen fikk vi fylt et stort brett med både hjerter og stjerner. Sugerør ble brukt for å lage hull slik at figurene kan henges på treet.

 

 

Etter 2 timer i ovnen på 90 grader var figurene blitt harde og fine

 

 

 

 


For å få litt variasjon i pynten ble de to yngste jentene med på konglejakt. De gjorde en flott innsats og kom hjem med mange kongler i en pose. Konglene ble vasket og lagt til tørk på et håndkle foran ovnen.

Både kongler og trolldeig figurer ble videre sprayet i sølv, gull og glitter. Konglene kan med fordel tørke litt lengre, slik at de forhåpentligvis åpner seg mer, så her ble bare noen få sprayet. Resten får vi ha til gode en annen dag, da jeg har tenkt å bruke dem både til adventsstaken og i juledekorasjoner.

 

 

Etter at sprayen tørket var det klart for å  feste på tråd. Både gull og sølv tråd ble tatt i bruk. To av stjernene fikk ståltråd i seg, slik at de kan brukes som julestjerner. Disse stjernene fikk også ekstra glitterspray på seg.

Jentene selv er fornøyde med resultatet, så nå blir det spennende å se hvordan pynten gjør seg på treet når det skal pyntes neste helg. Jeg lover å legge ut bilder når alt er ferdig :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...