Tag Archives: Hverdagslykke

Ironman Barcelona

De av dere som har fulgt bloggen min helt fra starten av, husker kanskje et innlegg fra Hverdagspappa om tidlig 40 årskrise. Her beskrev han sine planer for en mer aktiv hverdag, og om hvordan hårete mål tok form. Kort fortalt, på de litt over to årene som er gått siden, så har han deltatt i flere marathon og to Ironman arrangement i Haugesund (1,9 km svømming, 90 km sykling, halvmarathon). Alt sammen med sin gode venn og ivrige treningsmakker. Hele tiden så har det vært snakk om at i 2014 så skulle heldistansen i Ironman gjennomføres (3,8 km svømming, 180 km sykling, 1 stk marathon) og etterhver som det har blitt klart at dette kom til å skje så har de kvinnlige medlemmene (og drevne støttespillerene :-) ) argumentert for at Barcelona er et godt valg å la det hele skje i. For Hverdagspappa og min sin del så var vi der for første gang i 2003 og siden så har det liksom hvert vår by. Vi giftet oss der i 2006 og har jevnlig besøkt byen siden. Spør du meg så er dette stedet som har alt; sol, strender, shopping, sjarmerende resturanter og flotte kulturopplevelser.

Kort oppsummert; årets høstferie gikk hit, og alle barna fikk med seg byen på sitt beste. Begge mennene i reisefølge fikk gjennomført løpet og kan med rette kalle seg Ironman. Vi andre heiet og jublet, og gledet oss over fantastiske prestasjoner (om noen ser på målet til Hverdagspappa i utgangspunktet, så kan vi konstantere at dette ble slått med mange timer). Etter å ha stått i flere målområder de siste årene, så kan jeg skrive under på at stemningen og opplevelsen kun kan beskrives som magisk. Gleden og uttrykkene i utdøverenes ansikt når de nærmer seg målstreken er like rørende hver gang, og jeg er alltid like glad når været tillater solbriller som iallefall kan sjule noen av tårene  :-)

Stolte jenter med vår Ironman :-)

Stolte jenter med vår Ironman 🙂

Nå kunne jeg fortsatt beskrivelsen av både arrangement og by, men i stedet så er egentlig hele intensjonen med dette innlegget å gi et lite tips om et sted utenfor Barcelona. Selve Ironman holdt til i Calella. Dette tettstedet ligger ca 5 mil nord for sentrum, og var utgangspunktet når vi tok med oss store og små for å heie frem pappaene. Et tilfeldig søk på nettet gjorde at vi endte opp med hotell Tahiti Playa i Santa Susanna. Vi har allerede vært på sommerferie så planen var å holde høstferie kostnadene på et litt lavere nivå. For hele vår familie i en uke på dette stedet, inkludert halvpensjon (frokost og middag/kvelds), kom prisen på under 6000 kr. Forventningene var derfor ikke av de største, og vi var forbredt på en enkel standard. Overraskelsen var derfor stor når vi komme fram. Det som møtte oss var et supert hotell, flotte og ikke minst store rom med tre dobbelsenger fordelt på to rom, to balkonger, romslig bad med dusj og boblebad, innlosjert som VIP gjester (hvor dette kom fra aner jeg ikke), noe som gjorde at vi blant annet to ganger daglig kunne få utdelt champange/cava/ ferskpresset juice, samt tilgang til egne solsenger (sikkert mer aktuelt om sommeren, for nå var det rikelig med plass i bassengområdet).

Badeferie med barn Barcelona

At både basseng og strand kunne brukes hver dag kom forresten som en overraskelse nr 2. Jeg trodde på forhånd at vi var såpass langt nord i Spania at det i starten av oktober ville være uaktuell med badeferie, og at høst tempraturer skulle være mer gjeldende. Det var ikke tilfelle!!! Vi har hatt en uke med sol, sommer og bading. En stor lykke særlig for barna. Barneklubben var åpen og gav rom for de minste til å kunne trekke seg litt unna solen midt på dagen. Hotellet lå på stranden, slik at de eldste kunne gå ned dit om de heller ville bade i sjøen. Perfekt!!

This slideshow requires JavaScript.

En strålende ferieuke gikk uten tvil alt for fort, og for de som vil ha mulighetene til en ferie med alternativer til sol og bading så anbefaler jeg dette (nå er jeg så glad i både Spania og Barcelona at jeg kanskje ikke er helt objektiv lengre). Togturen tar imidlertid ca 1 time, så er det shopping som er hovedmålet så velg heller steder enda nærmere sentrumskjernen. Vi har vært der flere ganger, men da har sjøen vært hovedarena for badingen, og den mer typisk sydenferien har kommet litt i bakgrunnen. Uansett er det fint mulig å få litt av to flotte – og ikke motstridende – verdener. For min del så har jeg rett og slett latt kamera fått hvile, så det er ikke mange bilder som er blitt tatt. Satser på at turens minner satt spor på andre måter, det har iallefall vært minnerike dager med et fantastisk reisefølge. Håper det vil bli mange flere turer som dette i årene som kommer (så her er det bare for mennene å holde på treningsmotivasjonen), vi er iallefall klare til å føge med :-)

Høstkos i byen

De siste dagene så har værgudene vist seg fra sin beste side her i Bergen, og med skinnende sol så er det ikke fritt for at lysten til å komme seg ut er på topp. At dette har samsvart med høstferien kunne vel ikke vært bedre timet. For vår del så har det vært dårlig med planer i forkant av denne ferien, men noen ganger kan de beste dagene komme akkurat når man egentlig ikke hadde tenkt å gjøre noe.

Ikke trenger man så mange planer for å nyte en slik høstdag som idag heller, og en liten tur til byen endte med å gjøre den helt perfekt. Blide unger og fornøyde foreldre; en glimrende kombinasjon. Med kamera i vesken blir det mange fine minner å leve videre på også:

Tre fine

Tre fine

Med litt fantasi er det ikke vanskelig å finne gode og morsomme aktiviteter for de små.

This slideshow requires JavaScript.

Perfekt høstvær

Perfekt høstvær

Å ta med løperhjulene er alltid en innertier…..

inspirasjon høstklær 4

… men uansett er det mer en nok å finne på i bybildet også….

This slideshow requires JavaScript.

Is er en selvfølge på slike dager, for det gjelder å nyte siste innspurt av issesongen :-)

This slideshow requires JavaScript.

Vi har iallefall hatt en strålende søndag, og krysser fingrene for at det blir mange flere slike høstdager i tiden som kommer. Håper alle andre har kost seg også!

Fortsatt herlig søndag!!

Kjærlighetskroken

Ok, utearealet vårt ser ikke ut!!! Foreløpig bærer alt preg av å være en byggeplass, og det er jo akkurat det det er. Planene er der imidlertid, og når vi bare får litt tid på oss så kommer det til å bli fint, det er jeg sikker på. Bare ikke i år!

Den triste sannhet over utearealet per i dag.....

Den triste sannhet over utearealet per i dag…..

Når det er sagt så har vi gjort det vi kan for at det hele skal bli litt bedre. Jeg skal ikke skryte på meg å være gift med en handyman, men gjett om han har mange andre kvaliteter; ikke minst er han utrolig snill. Sistnevnte gjør at selv om ikke fysisk arbeid i huset er noe han synest er kjekt, så har han brukt de få finværsdagene som har vært til å male ute (sånn går det når vi timet syden ferien akkurat når sommeren kom til Norge). Han vet iallefall hva som skal til for å glede sin kone, og nå er det meste av det vi hadde planlagt å få malt i boks. Dermed så er det tid for å gå et lite steg videre på listen over planer. Bak boden skal det komme en terrasse med langt spisebord, og en skikkelig grill. Over grillen, i akkurat denne lille kroken, så skal et minne fra den spede begynnelse komme opp…..

Det har seg nemlig slik at vi hører til dem som faktisk møttest på et utested – og der det ikke var ølbrillene som slo gnist, men virkelig den store kjærligheten med første blikk som slo til (vet dette ble litt klisjeaktig, men det må være lov i et innlegg med denne tittelen). Når vi noen år senere giftet oss gav Hverdagspappas forlover oss skiltet fra dette utestedet i bryllupsgave (velger ikke å tolke det faktum at stedet ble lagt ned i etterkant på en annen måte enn at etter å ha truffet hverandre sank utelivshyppigheten vår betraktelig til fordel for sofakroken:-) ) Iallefall, dette skiltet er blitt et kjært minne om den gang da, og selv om det ikke akkurat passer inn overalt (iallefall ikke på de nye gipsveggene, med sine uhorvelige mange kilo) så passer det ypperlig i vårt lille hjørne. Så kan vi mimre litt ekstra hver gang vi nyter late sommerdager med grillmat (litt sommer må være lov å forvente). Det er  iallefall det som er planen, så får vi se hvor lang tid det tar før resten er på plass :-)

Et glimt av hverdagsromantikken opp i alt kaoset :-)

Et glimt av hverdagsromantikken opp i alt kaoset :-) Iallefall et bevis på at ting – om ikke annet – går fremover!

Ikke så verst med sin egen liten kjærlighetskrok i hagen, eller hva??? 

Hverdagsgleder

Hva som skaper hverdagsgleder forandrer seg muligens etter hvor man er i livet. For egen del så ser jeg iallefall at for noen år tilbake så knyttet jeg hverdagsgleder i større grad opp i mot materielle ting; som å kjøpe en topp før en bytur, en ny neglelakk en vanlig onsdag eller en tur til frisøren. Jeg tror ikke dette har sammenheng med at jeg var spesielt opptatt av det materielle, mer at ungdommelig iver (og et slunket studielån) ikke gjorde at jeg reflekterte særlig mer over begrepet. For alt i verden, jeg gleder meg fortsatt over fornyelser til garderoben eller en ny frisyre, men samtidig så merker jeg at etterhvert som jeg er blitt eldre og barna er kommet til så er det helt andre ting som virkelig får meg til å stoppe opp og kjenne glede over hverdagen. Først og fremst så tror jeg at det kan ha sammenheng med at egen handlingsfrihet og mulighet til å prioritere meg selv etterhvert er blitt betraktelig innskrenket. Det som engang var en selvfølge og naturlig del av hverdagen, er nå redusert til det minimale; som kino eller en tur i fjellet med bare fuglekvitter som selskap.

Rennende vann kan for noen være hverdagslykke i seg selv

Rennende vann kan for noen være hverdagslykke i seg selv

For hva er egentlig hverdagsgleder? For meg, i dag, så er dette knyttet opp i mot de små tingene som gjør at jeg kjenner blodet boble litt ekstra, som lykken over å bli vekket av solen som titter inn vinduet en morgen jeg var forberedt på regn (jepp, jeg har alltid kontroll på værmeldingene, og hadde ikke klart meg uten pent appen :-) ), å kunne sove lenge en morgen eller å nyte en halvtime alene på badet med et blad og en varm dusj.

Det er ikke til å komme bort i fra at hverdagen blir både travler og mer hektisk når man har små barn, men samtidig så ser jeg for egen del at disse årene er med på å gjøre meg mer bevisst på de små gleder i hverdagen, de som kanskje alltid har vært der, men som jeg ikke har tenkt over viktigheten av. Sagt på en annen måte hvor dyrbart selve øyeblikket her og nå er.

Det er vel lite som kan slå følelsen av å finne en klynge med ballonger på gaten når man er 3 år......

Det er vel lite som kan slå følelsen av å finne en klynge med ballonger på gaten når man er 3 år……

Ha en riktig fin og gledelig 16 mai alle sammen :-)

PS! En ekstra hilsen til min gode venninne i Sverige som er 35 år idag; ha en strålende feiring kjære deg!!

Hjemmepåske

I år har vi egentlig ingen andre planer for påsken enn å få ryddet og forberede videre utbygginger, men når været er som det er nå så går det jo ikke an å sitte inne. Med fjellet og påskestemningen under en halv time unna, så er det heller ikke noe problem å spontant hive seg i bilen og komme seg til fjells. I selskap med gode venner så har dagen idag derfor blitt en suveren palmesøndag.

Siden det er påske så har nok de største skientusiastene alt reist av gårde til hytter på fjellet. Det var iallefall ikke så mange andre som hadde tenkt det samme som oss, og alle skrekkhistorier om fulle parkeringsplasser og trafikkkaos ble heldigvis ingen realitet.

Påskekos Gullbotn

For vår del så fant vi oss et rastested ganske med en gang vi kom frem. Fordelen med Gullbotn er at det er korte flate runder, og de små kunne derfor gå runder på ski på egenhånd samtidig som vi voksne kunne holde øye med dem hele tiden.

Påskekos i Gullbotn

Påskekos i Gullbotn

Etterhvert ble teknikken såpass god at selv en sprek pappa måtte gire opp for å holde følge :-)

Påskekos i Gullbotn

Andre skulle nok helst ønsket at de enda var små nok til å få sitte på innsiden av pulken…

Påskekos i Gullbotn

Alle er vi iallefall enige om at det har vært en super dag, og det er ikke usannsynlig at vi vil ta turen igjen flere ganger denne påsken. At dagen ble avsluttet med pizza og vin på terrassen i solsteken gjorde sitt til å sette prikken over ièn på en allerede strålende påskedag.

Fortsatt god påske til dere alle :-)

Endelig fredag 🙂

Endelig fredag!! Særlig eldste jenten vår har sett frem til denne dagen med glede – og hun har dratt avgårde med sin tante, onkel og to fettere til deres hytte. Etter en uke med sykdom gleder hun seg stort over å skulle komme seg litt vekk, og med skiene pakket og meldinger om strålende vær så ligger alt til rette for en fin vinterhelg for hennes vedkommende. Dette er hennes første skikkelige helg vekke fra mor og far, og jeg vet ikke hvem som er mest spent……

Jente på ski

Vi andre, ja vi har en vanlig fredag. De yngste jentene er fortiden svært så opptatt av Pippi, og drømmer om å bli like sterke som henne. Sammen med Hverdagspappa planlegger de derfor å bygge muskler, og de prøver å innføre sirkeltrening som en naturlig aktivitet på stuegulvet. Hvem som instruerer hvem er imidlertid uvisst….

Barn i aktivitet

Nå har roen senket seg, og med jentene i seng så synker mor og far ned i sofaen. Snopet er kommet på bordet, og alt ligger til rette for en super fredagskveld!

God helg alle sammen :-)

Nytt år, nye muligheter….

Etterhvert som jeg er blitt eldre så har jeg innsett at nyttårsforsetter ikke er min greie. For jovisst har jeg prøvd; opp igjennom årene har jeg flere ganger ved årets slutt lagt konkrete planer for hvordan jeg skal komme inn i bedre treningsrutiner, jeg har sett for meg hvordan jeg skal kutte ut sjokoladen, hvordan jeg kan bli flinkere til å besøke venner og hvordan jeg skal få lest flere bøker. I det hele tatt har jeg hatt utallige nyttårsforsetter med formål å gi det nye året en best mulig start. Etterhvert så har jeg imidlertid lært at om målet er det vesentlige, så ryker ethvert forsett stort sett før januar er omme. Ved å ha for mange planer og for radikale inngrep i forhold til hvordan året har sluttet, så klarer jeg ikke å overholde dette. Er målet hovedfokus så blir ethvert avvik et nederlag, og dermed blir det lettere å gi opp selv etter en liten sprekk eller en uke der man er kommet ut av nye planlagte rutiner.

I år har jeg derfor ingen konkrete nyttårsforsett, men jeg har et ønske. Et ønske som jeg i hovedsak er ansvarlig for selv. Ved inngangen til det nye året er jeg bestemt på at jeg igjennom hele 2013 skal arbeide for å gjøre dette året til det beste noensinne. Å innarbeide nye vaner tar tid og krever innsats – hver dag. Så her gjelder det å sette prossessen foran målet. Så satser jeg på at jeg om et års tid kan slå meg litt på brystet å si at jeg iallefall har gjort det jeg kunne for å få det beste ut av 2013.

Så vekk med nyttårsforsettene, og frem med et løfte til meg selv om gjennom året kontinuerlig minne meg selv på at hver dag gir en ny mulighet for at dagen idag skal bli bedre en gårsdagen.

fyrverkeri

Godt nyttår alle sammen

Julegleder

Som jeg har nevnt tidligere så er jeg ikke spesielt glad i å bake kaker. Ikke er jeg en stor kakespiser heller. Noen varianter derimot, som brownies, sjokoladekake og delfiakake, de kaster jeg meg gladelig over. Å bruke tid nå før jul på å bake blir imidlertid ikke prioritert. Når en kjær venninne da ringer på døren og overrekker verdens mest fantastiske delfiakake, da blir jeg glad da!!! (De andre i huset også). For snakk om luksus.

Sånn kan det også gjøres.....

Sånn kan det også gjøres…..

I følge henne så er det oppskriften på delfiasmøret, kombinert med litt kreativitet som som har gitt disse vidunderene. I tillegg har hun pyntet med marsipan, og resultatet er virkelig blitt lekkert….

Å la et glass med brente mandler følge med setter virkelig prikken over i.

Brente mandler hører julen tll

Brente mandler hører julen til

Tusen, tusen takk gode, snille M

Juletanker fra barnemunn

nissenk

5 åringen: “Mamma, jeg ønsker meg ikke ipad til jul lengre!

Mamma: “Ok…. ????” Usikker på om dette lød like overrasket og likegyldig som det burde, for i hodet begynner panikken å ta meg. “…. mamma trodde det var dette du ønsket deg mest av alt….

5 åringen: “Jo, men jeg ønsket meg ikke noe annet fra julenissen, så jeg får nok en av han! Så du kan kjøpe noe annet du……

For en stund siden las jeg om hvordan julenissen synes å være avslørt som en som “ikke finnes på ordentlig” hos familien Livet i Casa Didriksen. Ut fra 5 åringen vår sin kommentar så er hun heldigvis ikke begynt å bli en tviler enda. Selvfølgelig har jeg hørt henne diskutere med søsteren om at nissene på senteret ikke er ekte, og om hvordan den ekte nissen har mer enn nok å gjøre på denne tiden om han ikke skal løpe rundt og dele ut pepperkaker også (det er godt at noe av det jeg sier iallefall går inn). Men derfra til å komme med påstander om at nissen faktisk ikke finnes, det håper jeg det blir lenge til jeg hører fra hennes munn…..

Eldstemann hadde en periode når hun var rundt 6 år hvor hun kom med slike hårreisende påstander. Heldigvis har hun kommet til fornuften nå, og fremfor sine foreldre så snakker hun ivrig om at hun gleder seg til at nissen skal komme på julaften. Det er godt mulig hun har en helt annen versjon blant venner, men jeg tar meg i å like denne felles oppfatningen av at julenissen skaper litt ekstra magi….. For jeg kjenner meg igjen, jeg har iallefall aldri villet påstå at julenissen ikke finnest. Jeg husker jeg kom med forklaringen til min 15 år yngre bror en gang han spurte, at det var litt som med Gud; noen tror og andre ikke… I etterkant så ser jeg at dette kanskje ikke helt var en passende forklaring, men akkurat i julen så synes jeg faktisk det er godt å kunne glede seg over tanken på at nissen skal komme. For selv om jeg vokste opp som enebarn så hadde jeg forventninger langt opp i ungdomsårene om at nissen kom for å dele ut gaver på julaften. Etterhvert så måtte jeg nærmest dytte min snille far ut døren for å kjøpe egg hos naboen på julekvelden, men det var allikevel en herlig tradisjon når den kjente stemmen like etter kunne høres ropende i gangen; hoho, og følelsen av glede som alltid kom når nissen var på vei opp trappen; da var julestemningen på topp!!

Hos oss er det derfor en selvfølge å sette frem grøt til nissen den 23. desember, og alle håper at dette gjør at han stikker innom om natten med en liten morgengave. Når julekvelden kommer så venter vi videre i spenning (mulig at mens noen venter på om nissen kommer, så er andre mest opptatt av om naboen har funnet alt utstyret ? ), så får jeg heller tenke litt mer på hvordan jeg kan forklare at nissen ikke alltid kan komme med de største gavene, selv om det var det ene som stod i brevet som mamma dyrt og hellig lovet er blitt postlagt og sendt avgårde til Nordpolen…..

Når en pepperkake baker…

pepperkakeintro

For de av dere som følger bloggen min så har dere nok fått med dere at jeg er glad i julen. Ikke stresset med å vaske, rydde og tråle butikker, men kos, pynt, stemning og tradisjoner. Når det kommer til baking så er jeg noe dobbel; jeg lager gjerne bakevarer som boller og horn, men alt som har ordet kake i seg kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis har jeg verdens beste venninne! Helt fra heimkunnskapstimene på barneskolen har vi hatt faste roller, jeg baker bollene og hun tar ansvar for det meste annet :-) Jeg liker å tro at jeg i tillegg bidrar med godt selskap. Iallefall, så har det samme rollemønsteret fulgt oss i alle år (og snart 30 års gammelt mønster er vanskelig å bryte …). Når vi ble litt eldre og bodde sammen som studenter, så økte mitt bidrag på middagsfronten. Jeg lagde de tradisjonelle rettene med poteter og saus, hun vartet opp med ovnsbakt ørret om søndagen. Om vi skal hoppe enda nærmere nåtiden så fikk jeg barn først, og da visste hun et nytt talent. Kakepynting. Dvs at hun kunne bidra med bursdagskaker også; kake til familieselskapet, kake til å ta med i barnehagen –  you name it, alt ble ferdig bakt og pyntet levert på min dør i god tid før de trengtes. Og til jul så er det jo kakebakings tid…. og julekaker er også kaker, så naturligvis hører dette under hennes ansvarsområdet….

For selv hvor mye jeg kan styre min begeistring for kaker (ikke liker jeg spesielt godt å spise dem heller) så må jo de obligatoriske pepperkakene bakes og pepperkakehuset pyntes. Mine fingre har alltid vært (dette må være fysiologisk – mulig et yrkeshandikap, fysioterapeuter skal jo kunne føle med fingrene) svært så ømfintlige, og det å lage knekk for å skulle feste sammen et pepperkakehus passer dårlig med dette. I år har vi derfor funnet en fantastisk arbeidsfordeling (for mitt vedkommende vel å merke). M lager hjemmelaget pepperkakedeig, lager deler til fem små hus som hun limer sammen (alle de største barna må jo ha et hver), og selvfølgelig lager hun ferdigstekte pepperkaker som er klare til å pyntes. Så kjøper jeg noen bokser med deig på Ikea, og venter på besøk. Familien nedi bakken tar med hus og ferdige kaker, kommer oppom oss, slik at jeg og jentene kan pynte og bake. Genialt!

Denne tradisjonen med felles pepperkakebaking begynte for flere år siden, og innledningsvis var vi så få at det gikk greit å sette sammen huset mens vi alle var samlet. Etterhvert har ungeflokken vokst, og i fjor følte jeg det var på sin plass å bidra litt mer – jeg fant ut at det var tid for å prøve et nytt opplegg og kjøpte et byggesett som skulle kunne settes sammen uten knekk. Dette fungerte ikke spesielt godt!! og eksperten måtte overta. Jeg lurer i mitt stille sinn på om dette er grunnen til at hun har gjort alt på forhånd i år, hun har innsett at hun uansett blir stående med arbeidet :-)

Etterhvert som årene går er det flere små som trenger hjelp, men fortsatte er det sånn at to gode venner blir sitter igjen og pynte, mens barna forsvinner ned i underetasjen for å leke. Dagen bærer altså preg av høy lyd, mye støy og å være veldig gøy.

Jentene kan nå stolt få fortelle på at de har bakt hjemme (et kakeslag er tross alt baking det også), og jeg får mine husmorspoeng i førjulsstria uten å ha måttet gjøre stort, snakk om hverdagsluksus. Jeg krysser bare fingrene (mine er enda inntakte i motsetning til hos hun som har brukt en hel kveld på å sette sammen fem små hus) at hun har glemt til neste år hvor mye arbeid det er for henne når jeg foreslår en koselig kveld med baking før jul.

Nå nyter jeg at roen har senket seg, mens jeg ser på to ferdig fylte pepperkakebokser – en med pynt og en uten – og tre ferdig pyntede hus. Jeg har forlengst funnet godstolen og gleder meg over at jeg kan krysse ut kakepaking på listen min over ting som skal gjøres før jul. O herlige førjulstid – og enda bedre er den når den tilbringes med familie og gode venner.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...