Tag Archives: Hverdagspappa

Ironman Barcelona

De av dere som har fulgt bloggen min helt fra starten av, husker kanskje et innlegg fra Hverdagspappa om tidlig 40 årskrise. Her beskrev han sine planer for en mer aktiv hverdag, og om hvordan hårete mål tok form. Kort fortalt, på de litt over to årene som er gått siden, så har han deltatt i flere marathon og to Ironman arrangement i Haugesund (1,9 km svømming, 90 km sykling, halvmarathon). Alt sammen med sin gode venn og ivrige treningsmakker. Hele tiden så har det vært snakk om at i 2014 så skulle heldistansen i Ironman gjennomføres (3,8 km svømming, 180 km sykling, 1 stk marathon) og etterhver som det har blitt klart at dette kom til å skje så har de kvinnlige medlemmene (og drevne støttespillerene :-) ) argumentert for at Barcelona er et godt valg å la det hele skje i. For Hverdagspappa og min sin del så var vi der for første gang i 2003 og siden så har det liksom hvert vår by. Vi giftet oss der i 2006 og har jevnlig besøkt byen siden. Spør du meg så er dette stedet som har alt; sol, strender, shopping, sjarmerende resturanter og flotte kulturopplevelser.

Kort oppsummert; årets høstferie gikk hit, og alle barna fikk med seg byen på sitt beste. Begge mennene i reisefølge fikk gjennomført løpet og kan med rette kalle seg Ironman. Vi andre heiet og jublet, og gledet oss over fantastiske prestasjoner (om noen ser på målet til Hverdagspappa i utgangspunktet, så kan vi konstantere at dette ble slått med mange timer). Etter å ha stått i flere målområder de siste årene, så kan jeg skrive under på at stemningen og opplevelsen kun kan beskrives som magisk. Gleden og uttrykkene i utdøverenes ansikt når de nærmer seg målstreken er like rørende hver gang, og jeg er alltid like glad når været tillater solbriller som iallefall kan sjule noen av tårene  :-)

Stolte jenter med vår Ironman :-)

Stolte jenter med vår Ironman 🙂

Nå kunne jeg fortsatt beskrivelsen av både arrangement og by, men i stedet så er egentlig hele intensjonen med dette innlegget å gi et lite tips om et sted utenfor Barcelona. Selve Ironman holdt til i Calella. Dette tettstedet ligger ca 5 mil nord for sentrum, og var utgangspunktet når vi tok med oss store og små for å heie frem pappaene. Et tilfeldig søk på nettet gjorde at vi endte opp med hotell Tahiti Playa i Santa Susanna. Vi har allerede vært på sommerferie så planen var å holde høstferie kostnadene på et litt lavere nivå. For hele vår familie i en uke på dette stedet, inkludert halvpensjon (frokost og middag/kvelds), kom prisen på under 6000 kr. Forventningene var derfor ikke av de største, og vi var forbredt på en enkel standard. Overraskelsen var derfor stor når vi komme fram. Det som møtte oss var et supert hotell, flotte og ikke minst store rom med tre dobbelsenger fordelt på to rom, to balkonger, romslig bad med dusj og boblebad, innlosjert som VIP gjester (hvor dette kom fra aner jeg ikke), noe som gjorde at vi blant annet to ganger daglig kunne få utdelt champange/cava/ ferskpresset juice, samt tilgang til egne solsenger (sikkert mer aktuelt om sommeren, for nå var det rikelig med plass i bassengområdet).

Badeferie med barn Barcelona

At både basseng og strand kunne brukes hver dag kom forresten som en overraskelse nr 2. Jeg trodde på forhånd at vi var såpass langt nord i Spania at det i starten av oktober ville være uaktuell med badeferie, og at høst tempraturer skulle være mer gjeldende. Det var ikke tilfelle!!! Vi har hatt en uke med sol, sommer og bading. En stor lykke særlig for barna. Barneklubben var åpen og gav rom for de minste til å kunne trekke seg litt unna solen midt på dagen. Hotellet lå på stranden, slik at de eldste kunne gå ned dit om de heller ville bade i sjøen. Perfekt!!

This slideshow requires JavaScript.

En strålende ferieuke gikk uten tvil alt for fort, og for de som vil ha mulighetene til en ferie med alternativer til sol og bading så anbefaler jeg dette (nå er jeg så glad i både Spania og Barcelona at jeg kanskje ikke er helt objektiv lengre). Togturen tar imidlertid ca 1 time, så er det shopping som er hovedmålet så velg heller steder enda nærmere sentrumskjernen. Vi har vært der flere ganger, men da har sjøen vært hovedarena for badingen, og den mer typisk sydenferien har kommet litt i bakgrunnen. Uansett er det fint mulig å få litt av to flotte – og ikke motstridende – verdener. For min del så har jeg rett og slett latt kamera fått hvile, så det er ikke mange bilder som er blitt tatt. Satser på at turens minner satt spor på andre måter, det har iallefall vært minnerike dager med et fantastisk reisefølge. Håper det vil bli mange flere turer som dette i årene som kommer (så her er det bare for mennene å holde på treningsmotivasjonen), vi er iallefall klare til å føge med :-)

Ironman i Haugesund

I august i fjor skrev Hverdagspappa et innlegg her på bloggen om hvordan hans mulige 40 års krise tok overhånd, og planene om å komme i sitt livs form frem mot den runde dagen gjorde at tanken om å gjennomføre triatlhon skred frem. Mange har spurt hvordan det går, og mange har fått med seg at han – sammen med en kompis – som et steg 1, gjennomførte Iron Man i Haugesund den 7. juli. Synes derfor det er på sin plass med en liten statusoppdatering på hvordan det gikk, så til alle dere som lurer; her kommer hans egen versjon:

Av Hverdagspappa

Det nærmer seg ett år siden jeg i et anfall av energioverskudd langs bassengkanten på Mallorca, fant ut at jeg skulle begi meg ut på en forbedring av kropp og sinn som skal kulminere i gjennomføring av en fulldistanse ironman Triathlon i 2014.

Svein1

Jeg skal ikke dvele ved hvorfor en 37 åring plutselig får for seg at man skal begynne med idrettsgrener som:

 A: Jeg aldri har prøvd før (sommerplasking og sykling innenfor en radius på et par kilometer teller ikke)

B: Aldri har stått på ”to do” listen

Men heller konkludere med at løping var mitt minst svake, om ikke eneste kort, med kun en (1) heller stivt gjennomført marathon på 4 timer og 20min i bagasjen. Og at har man først fortalt omverden om sitt inn(an)fall så må jeg nesten gi det et forsøk…

Derfor har året som har gått, treningsmessig, handlet om første steg på veien: Ironman Haugesund 70,3 den 7.juli 2013 (for de uinnvidde betyr 70,3 at dette er halve distansen med 1,9km svømming, 90km sykling og en avsluttende halvmarathon)

Datoen ble raskt markert i kalenderen. Påmeldingen og betalingen på 1.800 kroner ble sendt i romjulen da jeg mellom pinnekjøttet og kakefatet forstod at jeg trengte all den motivasjonshjelpen jeg kunne skrape sammen. En stor takk må også gå til min gode venn F som uforståelig nok slang seg med på galskapen og har gjort dørstokkmilen mer overkommelig når været, lysten og/eller kroppen har strittet i mot.

Til sammen viser polarklokken, som hadde sin jomfrutur (sammen med mye annet nytt utstyr) 23.august 2012 at jeg opp til løpet hadde lagt bak meg 150 treningstimer på 10 og en halv måned. Altså et snitt på 3 timer og 20 min i uken På grensen til et minimum tenker jeg ekspertene vil si, men sånn er det å være trebarns far i full jobb. Mottoet har vært kvalitet, ikke kvantitet, med fokus på langturer de siste par månedene som skulle gjøre meg i stand til å tåle både sykkelsete, kampen mot havet og ikke minst , et jevnt svømme/sykkel og løpstempo!

6.juli satte vi oss i bilen med jækla mye utstyr. Man må jo nesten ha tatt et logistikk kurs for å holde orden på alt. Kjipt om en glipp her skulle legge kjepper i hjulene…

utstyr trialthon Haugesund

Vel fremme så var opplevelsen frem mot start veldig positiv. Haugesund har virkelig grepet denne muligheten til å sette byen på idrettskartet. Arrangørene fremstod proffe og serviceinnstilt og ”hele” byen virket å skulle bidra. Enten som hjelpemannskap eller heiagjeng. Registreringen, den pålagte brifingen (hvor man ikke ble registrert, for de som måtte slite med å rekke denne…) og avleveringen av utstyret i T1 gikk slag i slag.

triathlon Iron Man Haugesund

Før vi visste ordet av det så var det bare en natts dårlig søvn som gjenstod før vi skulle hentes med buss tidlig søndag morgen.

Arrangøren hadde delt feltet inn i to puljer med start 08:00 og 08:20. Vi var plassert i sistnevnte, men valgte likevel å være tidlig ute (mye nerver som måtte roes…)

trialthon Haugesund sømming

Det var unektelig en spesiell stemning innenfor inngjerdingen. Jeg fant etter hvert utrolig nok roen, men må innrømme at jeg ble alvorlig stresset når speakeren gjorde to deltakere oppmerksom på at dekket på sykkelen deres hadde punktert. Har enda til gode å skifte dekk på racersykkelen og selv om utstyret var på plass så var det min absolutt største frykt…

Etter at pulje 1 var avgårde, og nasjonalsangen avspilt (seriøse greier dette), så var det vår tur til å gå gjennom en jublende tilskuergjeng og ta steget ut i ett overraskende varmt Skeisvatn. Med beina godt plantet i mudder var det bare å vente på at nedtellingen og starthornet!

I det starten gikk var det bare å legge fra seg alle hemninger og legge på svøm før hordene bak meg kom stormende (tips 1 til nybegynnere; Ikke still deg for langt fremme i starten om du ikke har en fortid som svømmegud). Jeg hadde falt for fristelsen til å ta noen ekstra steg frem i køen og hadde nok flere bak enn foran meg i det hornet jamret høyt og nådeløst. Internett forteller at begynnelsen på denne type fellesstarter fort blir en kamp for tilværelsen, og de første to hundre metrene var det lite fokus på teknikk og hastighet, men desto mer et strev for å få nok luft i lungene og unngå veivende armer og sprellende bein fra 600 andre tullinger som hadde valgt å tilbringe søndagen på samme måte….  Men etter hvert så kom jeg inn i en bra rytme og prøvde å svømme sånn noenlunde i riktig retning (stolte på at de rundt meg siktet seg ut raskeste vei…)

Jeg svømmer med pulsbelte og klokke, men jeg greier ikke å fange opp noen info mens jeg kaver som verst i vannet. Hadde derfor ingen ide om tidsbruk i det jeg endelig nærmet meg ilandstigning. Bare det å ha kommet seg opp av vannet var en herlig følelse. Og samtidig oppdage at man ”kun” har brukt litt over 40 min mens man blir heiet frem av en entusiastisk tilskuerflokk på vei til sykkelskiftet var fantastisk.

Jeg hadde hatt som mål å være på sykkelen før det var gått en time. Kanskje derfor jeg brukte unødvendig lang tid med skiftingen. 7 minutter er i alle fall et par for mye (Tips: benytt deg av damene som står klar til å vrenge av deg våtdrakten. Det gjorde ikke jeg…)

Når jeg først var kommet meg på sykkelsetet så føltes beina veldig bra. Jeg hadde kun hatt to korte treningsøkter den siste uken og hevet innpå karbo med god samvittighet i dagene før løpet. Noe som tydeligvis hadde god effekt, for jeg skjønte fort at dette gikk raskere enn planlagt uten at pulsen gikk i taket (her skal det sies at jeg for engangs skyld hadde nok luft i hjulene.  8,5 bar. Her har jeg syndet på treningsturene, men det var jo nå det gjaldt :-) ).

Sykkelløypen opplevdes ikke flat. Det gikk opp og ned stort sett hele tiden, men små bakker. Hadde heldigvis prøvekjørt den helgen før, og dro nytte av det.

Gjennomførte syklingen på 3.12. Godt over halvtimen bedre enn forventet, og med en snittpuls på 143 så var ikke beina helt ødelagt med tanke på løpingen som gjenstod.

Etter tre minutter i skiftsonen så var det ut på tur. Målet hadde vært å fullføre på under 7 timer så jeg lå jo godt foran skjemaet der jeg prøvde å løpe av meg sykkelbeina :-) Halvmarathonløypen går gjennom sentrum av Haugesund med vendinger ca hver 5 kilometer og hele 5 passeringer i målområdet hvor det var folkefest og herlig liv. Var virkelig motiverende hver gang man løp gjennom sentrum og fikk mange oppmuntrende ord!

triathlon Iron Man Haugesund

Min største utfordring var magen. Fra 5 til 12 km slet jeg og lurte en stund på hvordan dette kom til å gå (ikke akkurat flust med toalettfasiliteter langs løypen). Heldigvis bedret den seg etter hvert, og når min kone gav meg en fantastisk sekundering med 10 km igjen øynet jeg muligheten for å komme under 6 timer (fikk seinere høre at jeg ikke så god ut på dette tidspunktet…). Det hjalp også på at jeg så ryggen på F der fremme.  Jeg så plutselig anledningen til å slå to fluer i en smekk, og løp det jeg kunne de siste kilometerne.

triathlon Iron Man Haugesund

Og jammen gikk det ikke veien. Brukte ca 1 time og 54 min på løpingen, og passerte målstreken på 05:58:23!! Overlykkelig og sliten…. Der og da fristet ikke tanken på den doble distansen, men jeg har fortsatt et år på meg :-)

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

triathlon Iron Man Haugesund

PS. Tok meg ikke tid til å smøre meg med solkrem etter svømmingen. Note to self; Gjør det neste gang :-)

Tidlige Brann fans krøkes skal…..

Jeg må bare innrømme at få ting interesserer meg mindre enn fotball. Hverdagspappa derimot, han interesserer seg nok for hele familien tilsammen. Sånn sett så har jeg en viss intresse av fotball også, for i og med min kjære er lidenskapelig opptatt av det, så kan fotballresultater påvirke hans humør (helt uforståelig for meg). For all del, ikke slik at han blir sur og gretten, men at han resten av kvelden går og gnager over et surt tap, det er absolutt mulig. Dermed er det i min interesse at resultatene går den rette veien (dvs den veien Hverdagspappa mener er rett). Iallefall, når vi var på ultralyd for 3. og siste gang, og på ny fikk konstantert at en jente var på vei, så var det vel det eneste ankepunktet hos min mann; en ny stjernespiller for Brann eller Man United ville sannsynligvis ikke bli oppfostret her hos oss :-) Det stopper han imidlertid ikke fra å drømme om at noen av jentene skal arve litt av hans lidenskap for fotball, og mens jeg tror han har gitt opp eldstemann, så viser 6 åringen stor interesse, og 3 åringen er drillet i å rope “Heia rød” hver gang et glimt av fotball vises på tv.

I et forsøk på å øke jentenes fotballinteresse ytterligere fant Hverdagspappa ut at det var på tide at de ble introdusert for en skikkelig fotball opplevelse på Stadion. Et raskt familieråd slo fast at sannsynligheten for at 3 åringen skulle sitte stille i 2 x 45 min var heller liten, og dermed så ble hun hjemme med meg. Pappaen og 3 stykk barn dro imidlertid avgårde fulle av lyst (motivasjonen var på topp hos alle – mulig at samtalen om kjøp av pølser og is spilte inn, men for min mann var det vesentlige at de gledet seg :-)

Nyfrelse fotballfans

Nyfrelse fotballfans

Dagen for Stadiondebuten var heller ikke den verste. Med ansiktsmaling og hoppeslott for de små, strålende vær, og tilslutt 6-1 seier til hjemmelaget, så ble turen absolutt en suksess. De gav inntrykk for at dette var noe de var klare for å gjenta – iallefall turen til stadion – for som det kom frem etter at de gledesstrålende hadde formidlet til mammaen hvor kjekt de hadde hatt det; selve fotballen var det minst spennende :-) At en viss intresse er vekket er det imidlertid ikke tvil om, og jentene var klare på at de gjerne skulle hatt litt suporter utstyr, og 6 åringen sukket over at farmors strikkede Brann genser lå igjen i barnehagen.

Det gjelder å lade opp med rett instilling - eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det gjelder å lade opp med rett innstilling – eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det er derfor fullt mulig at pappaen etterhvert får selskap når han banker seg ned foran tv en for å se kamp – i mellomtiden går det iallefall i Heia Brann her hos oss. God lørdagskveld :-)

Hyppige lang treninger kombinert med familieliv – en utopi???

For mange er manglende motivasjon og lyst til å trene i seg selv en unnskyldning for å tilbringe kveldene innenfor husets fire vegger. For andre kan utfordringen være at treningsmålene er såpass ambisiøse at de krever store treningsmengder, og følgelig mye tid utenfor hjemmet. Ikke en ideel kombinasjon med et hektisk familieliv. Samtidig så er realiteten at stadig flere tar steget fra å være hobbymosjonister og over til aktiviteter som krever høye treningsmengder. Eksempelvis var det i Norge 10 % flere som løp marathon i 2012 sammenlignet med året før.

barcalona marathon

Men lar store treningsmengder seg kombinere med å være småbarnsforeldre med krevende jobber? Eller går man fra å gjøre en investering i egen helse til ren egoisme? og hvor går eventuelt grensen?

Hos oss hører Hverdagspappa til dem som har over gjennomsnittlige treningsmål. Han gjennomførte sitt første marathon i Barcelona i 2012, og er blitt bitt av treningsbasillen. Til sommeren skal han derfor gjennomføre sitt første triathlon. For han har høye mål en motiverende effekt, og er det som skal til for å kontinuerlig prioritere trening i hverdagen. For både marathon og triathlon er målsetninger som ikke lar seg kombinere med skippertak eller sporadiske treningsøkter. Samtidig så kan dette sees på som en noe egosentrisk plan. For alt i verden, trening har så mange positive fordeler at jeg på ingen måte skal liste dem opp her, men samtidig så krever disse målene mye trening – mye mer enn det som anbefales for den generelle helseeffekten. Hyppig treningsøkter er imidlertid ikke alltid like lett å sjonglere inn i en allerede fullsatt familietimeplan. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man skal få tid til trening når man har små barn, men mye av den treningen som trengs for å kunne gjennomføre triathlon bør være temmelig oppgavespesifikk, og selv om det enkelte dager er ideelt å trene intervaller så er det også behov for dager med lengre økter, og som forbredelse til triathlon skal disse helst kombinere minst to av de tre aktivitetene svømming, sykling og løping (da er forresten sykkelrullen genial, og den har gitt et godt sykkelgrunnlag gjennom hele høsten og vinteren).

Selv om det ikke er jeg som trener så interesserer jeg som fysioterapeut meg for tema, og treningsopplegget blir ofte diskutert. Litteraturen sier mye om hvordan man bør trene i forkant av et triathlon, og gjennom foraer på nettet kan man utveksle erfaringer. For å få hyppige treninger til å passe inn i familielivet , så er planen her i huset å slå sammen de intensive øktene med langtrening 3-4 ganger i uken (kortere treningsøkter kommer i tillegg); dvs å la økten holde et jevnt høyt tempo og avslutte med en periode med intervalltrening. Målet er da å herden kroppen og i tillegg få trent opp i mot makspuls.

Det lar seg altså absolutt gjøre å kombinere hyppige langtreninger med familieliv, men det koster, og det krever harde prioriteringer og enorm vilje. Så selv om jeg er positiv til at trening er noe det er viktig å prioritere, så vil jo Hverdagspappa ikke at dette i for stor grad skal gå ut over hverken meg eller barna. Konsekvensen for hans del er derfor at han står opp ekstra tidlig (i mine øyne midt på natten) for å få trent noen timer – noe jeg synes det står respekt av. Idelt sett så skulle han nok ha trent enda mer enn hva han alt gjør, så blir det spennende å se om treningsopplegget vil fungere, eller om han risiktere å gå på en smell. Svaret vil vise seg i juli, og oppfølging kommer selvfølgelig :-)

Strikk – igjen…..

Med fare for at dette utvikler seg til rene strikkebloggen tar jeg allikevel sjansen på å vise mine siste strikkeprosjekter, for nå var det endelig Hverdagspappa sin tur til å dra nytte av min nyinntrufne strikkedilla. Selv om han var svært så begistret for min sjokkrosa lue, så gav den han en litt vel feminin look. Ønsket hans var derfor en litt røffere lue, og jeg har strikket en med utgangspunkt i samme oppskrift som tidligere, men istedet brukt pinner i størrelse 8, og lagt opp 52 masker. Resultatet ble da en vid og løsere utgave. Luen under er strikket i Emilie baby garn, farge 122.

oppskrift / mønster strikkelue herre / gutt

Endelig fredag 🙂

Endelig fredag!! Særlig eldste jenten vår har sett frem til denne dagen med glede – og hun har dratt avgårde med sin tante, onkel og to fettere til deres hytte. Etter en uke med sykdom gleder hun seg stort over å skulle komme seg litt vekk, og med skiene pakket og meldinger om strålende vær så ligger alt til rette for en fin vinterhelg for hennes vedkommende. Dette er hennes første skikkelige helg vekke fra mor og far, og jeg vet ikke hvem som er mest spent……

Jente på ski

Vi andre, ja vi har en vanlig fredag. De yngste jentene er fortiden svært så opptatt av Pippi, og drømmer om å bli like sterke som henne. Sammen med Hverdagspappa planlegger de derfor å bygge muskler, og de prøver å innføre sirkeltrening som en naturlig aktivitet på stuegulvet. Hvem som instruerer hvem er imidlertid uvisst….

Barn i aktivitet

Nå har roen senket seg, og med jentene i seng så synker mor og far ned i sofaen. Snopet er kommet på bordet, og alt ligger til rette for en super fredagskveld!

God helg alle sammen :-)

Brusdiskusjon på hjemmebane

Forleden kveld fant følgene scenarie sted hjemme hos oss:

Ungene var i seng, og mor i huset startet den vanlige raiden av skapene i håp om å finne noe som kunne tilfredstille det verste søtbehovet. Siden julen var en frisone, og jeg på forhånd hadde planlagt at jeg på nyåret kun hadde lov å spise rester, så passet jeg på å hamstre inn store mengder søtt i desember (ok, jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men det er ikke poenget; poenget er at jeg faktisk ikke kjøper det søte nå). Iallefall, så er vi kommet så langt ut i januar at selv et velfylt lager begynner å bli tomt. Heldigvis kom jeg tilslutt over en rødbrus innerst i boden. En riktig kald og god julebrus i glassflaske (brus smaker alltid best i glassflaske!!). Jeg kjente lykkefølelsen i det jeg åpnet den, og gledet meg til å skulle få slukket den akutte lysten på noe søtt. Jeg hadde imidlertid knapt rukket å nyte første slurk før Hverdagspappa brått ødela enhver form for kos med følgende setning: “Jeg trodde ikke du drakk brus om kveldene?” En smule forvirret prøvde jeg å tenke gjennom hva jeg kan ha sagt som får han på slike tanker – tross alt var den innkjøpt før jul. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn for han fulgte opp med “Ja, du prøver jo å unngå koffein på kveldstid

Kilden til diskusjonen

Kilden til diskusjonen

Ja – her kommer det på trykk – jeg er tydeligvis begynt å bli eldre, for i flere år nå så har jeg i perioder slitt med søvnen. Dermed er jeg godt kjent med den utrolig frustrerende følelsen av å være stuptrøtt, men samme hva man gjør så får man ikke sove, panikken som brer seg etterhvert som klokken blir både 1, 2 og 3, og hvordan man blir liggende å telle hvor mange timer og minutter man har igjen før klokken skal ringe. Jeg har derfor brukt tid på å sette meg inn i litteratur over hva som er gunstig for gode søvnvaner, men det trengs ikke mye kunnskap til for å finne ut at koffein er det lurt å holde seg unna.

Jeg kjenner selvtilliten stige idet jeg konfronterer min kjære med at jeg faktisk drikker rødbrus – ikke pepsi eller cola alternatier, hvorhen han kommer med påstanden om at all brus inneholder koffein. Jeg protesterer. Det kan jo ikke stemme? Det er vel kun de “brune” brusene som har koffein i seg?? Et kjapt søk på nettet støtter til en viss grad hans påstand, ved at den første artikkelen vi møtte på generaliserer koffeininnholdig brus. Der og da orket jeg ikke å sjekke temaet nærmere, den siste rødbrusen skulle drikkes samme hva!!

I etterkant så klarte jeg imidlertid ikke helt å slå meg til ro med en sannhet om at all brus inneholder koffein (aldri kjekt å måtte innrømme at en tar feil), så jeg bestemte meg for å gjøre litt grundigere reachers. Irriterende nok mistet jeg VPN tilgang til UiB sitt nett når jeg var ferdig med master min, så de mest vitenskapelige artiklene lot seg ikke innhente – men jeg fant en god oversikt over koffein innholdet i ulike drikker, og etter å ha dobbeltsjekket noen av alternativene og kommet frem til at resultatet synes å samsvare, så ser det ut som om tallene i tabellen er pålitelige. Triumferende kunne jeg derfor svart på hvitt vise min kjære at verken fanta, 7-up eller sprite inneholder koffein. Ja, selv sjokolademelk inneholder med sine 5 mg mer koffein enn enkelte brustyper (til sammenligning inneholder både pepsi max og cola 19,4 mg per 100 ml).

Siden Hverdagspappa ikke automatisk vil innrømme at den aktuelle rødbrusen min er koffeinfri på bakgrunn av overnevnte oversikt, så har jeg måttet lete videre. På matvareguiden.no finner jeg det endelige beviset jeg trenger. Her kommer det tydelig frem at  brustyper basert på fruktekstrakt, som champangebrus, solo og julebrus ikke er tilsatt koffein. Det finnes imidlertid fruktbrus som inneholder koffein, som for eksempel solo pluss, men for fremtiden vil jeg fortsatt kunne nyte en julebrus på kveldstid (bare så synd jeg ikke har flere igjen) uten å frykte en søvnløs natt av den grunn ?

Variert trening

sveinogbollen

Av Hverdagspappa: For mye kvalitetstid i solstolen bidrar absolutt til å få ladet batteriene, men det forhindrer ikke nødvendigvis kortslutning i topplokket:-)

Siden jeg i ett anfall av for mye overskudd i sommer fant ut at jeg skal gjennomføre Ironman i 2014, har jeg ikke hatt annet valg enn å komme i gang med treningen siden jeg kom hjem fra ferie.

Mens jeg de siste årene kun har løpt, har jeg nå en treningshverdag som også inkluderer svømming og sykling. Den positive overraskelsen her er at variasjonen i treningsform faktisk gjør det mulig å øke treningsmengdene uten at det oppleves som ett ork (enda….)

De siste ukene har jeg lagt på ca 6-7 timer i uken. To svømmeøkter, to løpsøkter og to sykkeløkter (en ute og en på ergometersykkel) Og som alle som ikke er i sin beste form vet, det er i begynnelsen man ser størst fremgang:-) Så akkurat nå surfer jeg på rekken av nye milepeler hver uke. Fredag svømte jeg 2050 meter i strekk. Hadde aldri trodd det for en måned siden…. Tiden 01:00:24 skremmer nok ikke vettet av verken Michael Phelps eller de lokale svømmeheltene, men for meg er dette foran skjema!

I tillegg greide jeg å dra meg ut av sengen klokken 7 i morges for å sykle 32 km før bilistene våknet. Blir spennende å se hvor mange søndager det varer….

PS: Dette skrives i sofakroken etter at United slo Liverpool. Stemningen er med andre ord god:-) Nå venter jeg bare på at Brann skal valse over Rosenborg, mens jeg gafler nedpå et par av hverdagsmamma sine nystekte boller. Supersøndag!!

Dette er galskap!

Hverdagspappa klar for sykkellivet

Av hverdagspappa: Man klarer som kjent ikke å gjennomføre en triathlon uten sykkel. Dermed har jeg, som hverdagsmamma kunne avsløre i går, blindet av salgsrsabatter og erkjennelsen av at en ergometersykkel ikke kommer til å frakte meg noen sted,  hamstret sykkelutstyr…

For ett syn. Meg på bilveien, i sykkeltrikå, fastspent til pedalene og to klamrende hender på bremsene, mens rasende bilister sneier forbi i en tilstand av blindt hat. Ikke misforstå, mitt syn på syklister i trafikken er formet bak ratet… Jeg lover derfor å  vise aktsomhet:-)

Og så er det disse sadistene som utvikler sykkelsetene på racersykler…  Som om en smule mer komfort ville snu opp ned på sykkelens aerodynamiske design. Eller er det meningen at smerten skal dra vekk fokuset fra potensielle sykkeldødarene og bidra til en raskere målgang? Ai ai ai, kroppen må herdes og da må jeg nok sykle både ofte og lengre enn dagens små 12 kilometer:-)

Tidlig julegave

Sykler fra xxl

Hverdagspappa er for tiden bitt av treningsbasillen. Siden han tidligere stort sett har drevet med løping, så er det endel nytt utstyr som trengs når neste mål er å gjennomføre trialthon. Når han startet dagen med å lese at XXL sport hadde opp til 50 % salg på alle landeveissykler, fikk han nærmest stjerner i øynene, og mente det kunne være mye å spare ved å gjøre innkjøpene nå. Etter en rask forhandling ble avtalen at han fikk kjøpe det han trengte, så skulle jeg trekke kortet som et forskudd på årets julegave fra oss jentene. Som sagt så gjort, alle fem hev vi oss i bilen og satte kursen for xxl sport.

Ekspeditøren hverdagspappa møtte på hadde samme treningsmål om å gjennomføre trialthon, så her var det klart for mye kunnskapsoverføring. Hverdagspappa var storfornøyd. Endelig noen som var litt mer interessert i å diskutere hvilken sykkeltype, og ikke minst utstyr som var best å starte med enn hva jeg kan skryte av å være. For det er bare å slå fast at det vistnok er mye som trengs for å sette seg på sykkelsete; sko, bekledning etc. Jeg som trodde at sålenge sykkelen var på plass så var alt greit, tok definitivt feil…..

 

 

 

 

Bare det å skulle finne den rette sykkelbuksen er viktig. Mulig han er noe skeptisk selv, og mine spørsmål om hva i alle dager man gjør når man skal på toalettet vil han ikke formidle videre til ekspeditøren. Merkelig…..

Men greit, noen ting får han finne ut av seg selv. Jeg regner det ikke som sannsynlig at han i løpet av de første dagene har tenkt å sykle langt nok til å bli stilt over den problemstillingen. Når det er sagt så ser jeg behovet for sykkelbuksen, det sykkelsete ser ikke behagelig ut. Tar meg i å være glad vi har fått de barna vi skal ha :-)

 

 

 

 

 

Mens pappa er i sykkelhimmelen er det andre som synes dette tar vel lang tid – godt det er lørdag slik at de kan bestikkes med tanken på at vi skal videre for å handle inn lørdagsgodt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig er hverdagspappa ferdig, og det nødvendige tilleggsutstyret er montert på sykkelen. Ikke ante jeg at det er behov for egne trøer alt etter hvorvidt man sykler med vanlige sko eller sykkelsko, men det er vistnok viktig. Det var iallefall en svært så fornøyd hverdagspappa som gikk ut av butikken idag trillende på årets julegave.

Etter å ha skiftet til den absolutt nødvendige sykkelbuksen så er han klar. Så gjenstår det bare å se hvem av oss som kommer først hjem 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...