Jeg har tidligere blogget om vårt planlagte utbyggingsprosjekt, som kommunen dessverre har satt på vent. For mens vi etter planen skulle bodd på en byggeplass nå, så har det ikke skjedd annet enn at vi har revet opp hele utplassen slik at det ikke ser ut. Dermed så blir vi alle minnet på hva som kunne vært i gang, samtidig som jeg kjenner frustrasjonen over alt rotet.

Prosessen med å planlegge og få tegnet om huset vårt startet for et år siden.Det har derfor vært mye venting. I forkant av dette var vi veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Vi var daglig på finn.no, gikk på visninger og vinglet frem og tilbake mellom å skulle bygge ut eksisterende, evt finne noe nytt. Det eneste som hele tiden har vært sikkert er at vi trenger større plass!! Dette har vi visst i flere år, og det gjør noe med innstillingene til hvilke prosesser man setter igang i eget hjem. Når vi flyttet inn hit for 6 år siden bestod familien vår av 3 personer, og hvor utrolig det enn høres ut så tenkte vi ikke nevneverdig over at slikt kan endre seg fort. Den første tiden i nytt hus brukte vi derfor mye tid og energi på å ordne hovedetasjen. Det var mye å gjøre med vegger, gulv og kjøkkenet, men vi ble nå ferdig etter hvert

Etterhvert som vi så at plassen ikke ville holde så ble videre oppgradering lagt litt mer på is. Det samme ble mange andre prosjekter. Stuen bærer preg av å være sammensatt av en blanding av møbler som var kjøpt og tilpasset vårt forrige hjem, og møbler valgt hovedsakelig fordi de er praktiske med barn i huset. Spisestuestoler i skinn er ikke noe jeg ville ha valgt dersom jeg ikke hadde synest det var herlig å bare kunne vaske over med en klut etter at de små har spist. Iallefall er vi blitt enige om å ikke bruke noe særlig penger på møbler, for heller med god samvittighet bruke litt ekstra på nye og mer helhetlige ting når vi en gang vet hvor vi ender opp.

Etterhvert som vi landet på utbygging så har jeg sett for meg hvordan stuen skal bli mang en gang. Jeg abonnerer på en haug med interiørblader, surfer rundt på nettet mellom inspirerende blogger og hjem, og drømmer med vekk (bildene her er hentet fra inspirasjonsguiden). Merker at smaken for hva jeg dras mot her endret seg i løpet av årene, vet ikke om det er alder eller eksterne påvirkninger, men vet at jeg ønsker meg lysere møblement enn hva jeg har. Det ser altså ut som om den fornuftige delen av meg er på vei til å forsvinne, for jeg begynner å tro at lys sofa og stoler vil fungere helt fint selv med tre små barn i huset. Drømmen er en stor sofa fylt med masse puter som vi alle kan ligge i mens vi ser tv. Enn så lenge så ser det ut som om jeg må smøre meg med tålmodighet og fortsette med å pløye gjennom blader og nettet, og drømme meg vekk, mens jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er så verst det heller…..