Før vi fikk barn så pleide vi aldri å ha juletre hjemme hos oss. Det var liksom ingen vits når selve julaften alltid ble feiret hos våre respektive foreldre. Etterhvert som vi selv ble foreldre, så ble det imidlertid også naturlig at juletreet måtte på plass. At vi ikke alltid feiret jul hos oss selv hadde ikke lengre noe å si, treet var en sentral juletradisjon som skulle føres videre!

Når så først et tre skulle pryde stuen, så ble det plutselig en greie… For meg vel å merke. Hverdagspappa tror jeg ikke hadde reagert om så treet var både skjevt og ujevnt. Jeg derimot, jeg drømte plutselig om det perfekte treet. Treet med stor T som skulle vekke beundring og begistring – men så var det å finne dette treet da. Når vi hadde et barn, var det ingen problem å ta henne med for å finne et, selv om det tok litt tid å sjekke ut utvalget. For det er her forskjeller mellom de voksne i hjemmet vårt kommer inn. Hverdagspappa kunne gått ut av bilen, kastet sitt blikk på det nærmeste treet, vurdert det som enkelt å bære med seg (dvs han kunne nå lett inn til stammen fordi det mangler grener, og max var 1,5 m høyt) Jeg vil se meg litt om…..

Med to barn ble dette straks en større utfordring. Ikke bare skulle to utålmodig jenter (og en stykk pappa) holdes styr på, treet må jo etterhvert fraktes hjem. Noe som ikke er bare bare i en bil uten takbøyler. Iallefall, nå har vi jo tre barn, og utålmodighetsnivået er på ingen måte redusert. Jeg vil gå så langt å hevde at noen god julestemning ikke er kjennetegnet for familien vår idet treet skal kjøpes inn. De siste årene har derfor diskusjonen om hvorvidt vi skal gå over til et falskt tre dukket opp. I fjor kom vi så langt i prosessen at jeg sjekket ut utvalget av kunsttre, men da endte vi til slutt opp med et ekte. Hovedsakelig fordi jeg av alle ting  arvet en juletrefot som har en spesiell affeksjonsverdi for meg. Ikke bare har den blitt laget til og håndmalt av mine besteforeldre, flere andre i familien (inklusiv mine foreldre) har maken og det har ikke latt seg gjøre å få tak i tilsvarende til meg. Så akkurat den juletrefoten er jeg veldig stolt av, og når jeg omsider ble eier av denne forrige jul, så måtte den selvfølgelig prydes med et ekte tre. Imidlertid lærte jeg da flere ting; Eldre håndlagete juletreføtter mangler fleksibiliteten som den standard masseproduserte utgaven vi tidligere har vært i besittelse av har, og edelgran er et hardt treslag! For her måtte stammen hugges til for i det hele tatt passe ned i foten, og selv om min far tok arbeidet med først å kjøre innom Clas Ohlson for å kjøpe en øks til sin datter og videre tilpasse treet på foten, så registrerte vi alle at dette tok tid. Selv for en handy ingeniør.

Hverdagspappa er på ingen måte handy. Det er derfor mulig at tanken på å måtte overta etter svigerfar for å treet på foten var motivasjon nok for han til å støtte enhver diskusjon om vi skulle gå for et falskt tre iår! Iallefall husket jeg at jeg i fjor hadde merket meg med et spesielt tre på Living. Hverdagspappa ble sendt avgårde, og kunne bekrefte at treet var like fint som jeg husket det. Videre slo han fast at det ville passe i nevnte juletrefot (utrolig hva som kan være viktig for en… ). Iallefall er det flere uker siden vi landet på at årets tre ikke ville være kjøpt av hutrende juletreselgere ved nærmeste bensinstasjon, men i varme omgivelser på Living.

Så er det noe med å utsette det som utsettes kan, og i år har vi egentlig kommet tidlig igang med deler av juleforbredelsene. Dette tror jeg må ha forsterket følelsen av å ha god tid til selve dagen. Iallefall, idag, når vi alle troppet opp for å kjøpe juletre, så var det tydelig at vi ikke var de eneste som hadde bestemt oss for å droppe den ekte varianten. Avdelingen for juletre var tilnærmet full, og det var tre i ulike størrelser og prisklasser – utvalget var egentlig bra, for alle sorter utenom det ene som vi hadde sett oss ut… Treet med naturlige kongler festet på og som der og da rykket opp til å bli det perfekte juletre (utrolig hvor fint tanken på det man ikke kan få blir). Det var tydeligvis andre som hadde bestemt seg for samme tre, og som hadde vært betraktelig tidligere ute enn oss, og med forsikringer om at treet ikke ville komme inn igjen før jul så var det bare å hive seg rundt å se på andre tre. De andre trærene der var imidlertid ikke aktuelle….

Bilde hentet fra http://livingbloggen.blogspot.no/

Turen gikk derfor videre til Bohus. Jeg hadde på forhånd i min søken på nettet registrert at også der skulle utvalget av kunsttre være stort. Selv om vi hadde kommet med noen oppgitte gloser i bilen om hvor håpløst det var at vi hadde utsatt juletrekjøpet, så var vi fortsatt ganske optimistiske når vi troppet opp på møbelsentert. Det var helt til vi så de to usle utgavene som var igjen der…. Ingen av dem var over 120 cm. Altså lite aktuelle. Jeg rakk ikke å spørre betjeningen engang – andre kom meg i forkjøpet – og jeg overhørte at dette var de to siste trærene hos dem. Vi var altså ikke de eneste på juletrejakt….

Bilde hentet fra www.bohus.no

Fordelen med å bo i en storby er at møbelsenterene ligger tett i tett, så dermed var det å kjøre de to minuttene det tok oss å komme til Skeidar. Her hadde de kun en type, og siden panikken var begynt å ta oss, og vi var usikker på hvor langt bak i rekken av paniske juletrekjøpere vi var, så ble det raskt avgjort at dette måtte bli treet. Det var absolutt ikke like fint som treet jeg hadde sett meg ut på Living, men et raskt regnestykke konkluderte med at siden det også var i en annen prisklasse så var det ikke krise om det etterhvert blir byttet ut. Iallefall er vi nå klar for å prøve ut kunstig juletre. Vi ser frem til å slippe å bruke tid på å kjøpe, frakte og få et stort tre på foten. Videre så ser vi frem til å ikke måtte huske på å vanne treet de to ukene det er oppe (vi blir alltid minnet på det etterhvert som flere og flere nåler faller av). Tilslutt så gleder vi (mulig dette først og fremst gjelder for hverdagspappa) oss til å slippe å frakte ut det dryssende treet, før hverdagspappa videre må sage det opp og kjøre grenene avgårde til returpunktet. Totalt sett så kan det være ganske så mye pes med et juletre…. Frykten nå er at det nyinnkjøpte treet ikke bare spretter ut av esken (som forresten var både liten og nett) og er klar til å pyntes, men vil kreve en over middels handy kompetanse for å fåes opp. Jeg tror iallefall ikke at dette er året vi tørr å vente helt til lillejulaften før vi prøver det ut….

Kanskje det et andre som har erfaringer med kusntig juletre, er det enkelt å sette opp? Eller er det mye monteringsarbeid?