I søndagens VG så var det en artikkel om hvordan smarttelefonene påvirker våre liv. Kort fortalt omhandlet denne om hvordan telefonen påvirker måten man snakker til sine nærmeste på, og hvordan man jobber og prioriterer. Videre blir det sagt at ens personlighet kan endres som en konsekvens av smarttelefonenes inntog, og barnepsykolog Magne Raundalen hevder at voksnes bruk av smarttelefonene er med å gjøre barna mindre smarte.

Jeg var på ingen måte noen pioner i å ta i bruk smarttelefon, og jeg har enda ikke hatt telefonen min i to år, men jeg trenger dessverre ikke mye selvinnsikt for å måtte innrømmet at jeg etterhvert er blitt ganske så avhengig. Telefonen er den ene tingen jeg stort sett alltid har med meg, og enhver dødtid blir brukt til å dra frem telefonen for å sjekke siste nytt. Dette kan være i reklamepausen på tv, på venteværelse hos tannlegen, i bilen mens jeg venter på noen av barna eller på benken ved sandkassen der minstemann leker. Med andre ord er jeg av dem som til stadighet må oppdaterer meg på sosiale medier og jeg hører til de 68 prosentene som sover med telefonen ved min siden. Den fungerer jo som vekkerklokke også, og blir selvfølgelig sjekket etter at lyset er slokket, men før jeg sovner……

Dersom voksenes mobilbruk går på bekostning av de små er det selvfølgelig grunn til bekymring. Men er det slik at selv om man anser seg som avhengig av tilgjengeligheten telefoenen gir, så lar man telefonen gå på beskostning av barna? Jentene mine er vant til at selv på fjellet så drar mamma frem telefonen, men da er det jo fordi jeg stort sett aldri husker å ta med et vanlig kamera, og bruker telefonen for å fange øyeblikket. For selv om jeg hører til dem som har erfart at smarttelefonen kan ha dårligere dekningen enn en vanlig telefon, så opplever jeg at den dekker så mange andre behov som etterhvert har oppstått at jeg absolutt ikke vil bytte den ut. Som de fleste andre foreldre så vil jeg jo det beste for mine barn, og jeg vil på ingen måte at mine vaner – evt uvaner – skal gjøre dem verken mindre smarte eller gå på bekostning av samspillet oss i mellom. Så selv om jeg både tror og hevder at jeg ikke ignorere de små på bekostning av smarttelefonen, så kan det nok være greit innimellom å reflektere over egen tilstedeværelse og prioriteringer. I det nyeste nr av Kamille er det listet opp mobilvett regler laget av organisasjonen “Barnevekten“. Det kan det kanskje være flere enn meg som kan ha nytte av å reflektere over tema, så jeg gjentar dem her:

• Vær oppmerksom på når du bruker mobilen
• La mobilen ligge i bilen når du henter i barnehage og skole
• Bruk aldri mobilen når du er “publikum” til barnas aktiviteter
• Vern om felles måltider
• Vent med nettoppdateringer til barna har lagt seg
• Sett grenser for barnas bruk av internett, spill og tv
• Gjør avtaler som gir barn og unge mediefrie “pusterom”, for eksempel før de legger seg
• Delta i barn og unges medieaktiviteter
• Husk at du er en rollemodell

Hvilke erfaringer og tanker har andre foreldre gjort med bruk av smarttelefoner rundt egne barn? Det hadde vært spennende å høre….