Tag Archives: Småbarnserfaringer

Farvel til en god venn

Det er begynt å bli en stund siden jeg skrev et innlegg om smokkeslutt, likevell er det først idag vi har kommet oss avgårde for å gi 3 åringens smokk til karpene i Akvariet. Med tre barn i familien så er det ikke til å stikke under en stol at smokken til yngstemann noen ganger er en lykke for oss alle. Ikke misforstå, vi er alle enige om at det nå er på tide at den forsvinner, men samtidig så er det veldig bedagelig å ha et trekkplaster så stort at leggingen på kveldstid er en fest i seg selv. For slik har det vært i lang tid nå. 3 åringen innfant seg raskt med det faktum at smokken kun hørte natten til, og dermed så har hun ikke vært vanskelig å be om å finne sengen sin når kvelden kommer. Hun nærmest løper i seng når klokken er syv, og ja, vi foreldre synes det er en lykke.

Når lokalbanken vår sendte ut invitasjon til familiedag i Akvariet så vi det likevel halveis som et tegn. Vi har snakket om dette i måneder, og de eldste jentene har flere ganger kommentert at de synes 3 åringen slipper billigere unna enn hva de gjorde. Iallefall, idag var dagen der. Hele familien troppet opp for å overvære begivenheten. 3 åringen muligens mest skeptisk, og selv om hun har hatt nedtelling en periode nå, så tror jeg hun var noe ambialent med hensyn til det som skulle skje, og for en gang  skyld så fikk hun lov å ta noen ekstra sug på smokken selv om det ikke var leggetid…..

De siste sug på smokken må være lov på veien til akvariet :-)

De siste sug på smokken må være lov på veien til akvariet 🙂

Dyp konsentrasjon...

Dyp konsentrasjon…

Det gjelder å klargjøre smokken til fiskesmokk...

Det gjelder å klargjøre smokken til fiskesmokk…

Så var det gjort, smokken er overlevert de nye eierne:

Så var det gjort; smokken er nå historie.....

Så var det gjort; smokken er nå historie…..

Egentlig stor stas å se hvor glade fiskene ble for den nye smokken sin :-)

Fiskene ble kjempeglade! de kommer nok til å sove godt i natt

Fiskene ble kjempeglade! de kommer nok til å sove godt i natt

Å få overlevert sin egen “Smokkeslutt diplom” er alvorlige greier….

3 åringen fikk flott Diplom som bevis på at hun nå offisielt er smokkefri

3 åringen fikk flott Diplom som bevis på at hun nå offisielt er smokkefri

Når vi først var i Akvariet var det selvfølgelig mange andre ting å få med seg også, og krokodillene er alltid spennende….

Mye annet å se på Akvariet også, og krokodillene er et must

3 åringen synes i det hele tatt at Akvariet turen var stor stas, så gjelder det bare å se hvordan natten vil bli. Hun har jo fortsatt koseteppe, og av erfaring så vet vi at smokken nok også er glemt etter noen dager. Satser på at det går seg til etterhvert

LIke glad selv uten smokk

LIke glad selv uten smokk

Fortsatt god helg ønskes fra oss :-)

SFO start

Så var nok et steg på vei mot skolestart tatt for 6 åringen vår; idag var det tid for første dag på SFO. Det er vel alltid slik at når man har eldre søsken så har man kanskje et litt klarere bilde av hva som skal skje; på godt og vondt. Vår skolestarter vet iallefall både hvor lokalene er og kjenner fjeset til mange av dem som jobber der, samtidig så har hun fått alle “skremsels historiene” om alt man må gjøre og klare selv, og at det absolutt ikke er som i barnehagen. Dessuten så er det – ifølge storesøsteren – kjedelig der!!

Kanskje ikke helt som i filmen "Verdens beste SFO", men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet hentet fra nrksuper sine sider)

Kanskje ikke helt som i serien “Verdens beste SFO”, men det blir forhåpentligvis bra for det!! (Bildet er hentet fra nrksuper sine sider)

Iallefall, uavhengig av hva 9 åringen har fortalt så våknet hovedpersonen til sin første SFO dag idag, og det var ikke fritt for at hun var litt spent før vi dro avgårde. Med i bagen var nye innesko (det fine med å skulle starte på noe nytt er at mammaen iallefall husker å sjekke hva som passer og ikke :-) ), og regntøyet som for anledningen var nyvasket, ferdig merket og klart til å kunne taes i bruk. Nye matbokser er kommet i hus, fra å ha et barn som skal ha niste øker det nå til to, og da trengs det flere matbokser! At det for tiden finnes mange gøye varianter med flere rom å velge mellom er et ekstra pluss, for jeg hadde aldri trodd at en matboks kan være noe mer enn en matboks, men med det gode utvalget som finnes så er det faktisk kjekt å skulle handle inn flere, og resultatet er at jentene har fått eks antall nye for anledningen. Fristelsen til å ta i bruk den nye skolesekken var stor, men å få låne storesøsteren sin bag var heller ikke verst, så får heller skolesekken hvile til skolestart neste mandag.

Vi hadde timet det slik at hun skulle begynne samtidig som to andre som hun gikk i barnehage med, men når vi kom der idag så viste det seg at det var flere kjente som hadde sin SFO debut. Kjempekjekt, og det så ikke ut som om det var noen stor overgang for noen av dem. Når vår eldste startet var hun den eneste av vennene sine som begynte, og jeg husker med gru hvor ulykkelig hun så ut når jeg leverte henne dagene før skolen startet. Slik virker det ikke som om det vil bli nå – heldigvis!!!

Når vi møtte idag ble vi foresten tatt godt imot. Alle de nye ble samlet i klasserommet, og med foreldrene bakerst fikk de info om regler og rutiner. 6 åringen vår var husvarm fra første sekund, og var den som sang alene og rakk opp hånden for å foretelle maaaasse. Når det kom til rydding og det ble snakk om at det gjalt det samme der som hjemme, der mammen sikkert gav beskjed om at rommet skulle holdes ryddig, så rakk vår håpefulle fint opp hånden og fortalte at slikt sa hennes mamma aldri, for hun hadde ikke noe rom som hun kunne rydde…. Jeg motsto fristelsen til å rekke opp hånden for å forklare at dette bare er midlertidig…..

Skolebenken nærmer seg:-)

Skolebenken nærmer seg:-)

Iallefall, etter en litt myk start og en kortere dag (helt unødvendig, for hun var egentlig ikke særlig interessert i å gå hjem) så er det bare å slå fast at dette gikk kjempebra, og 6 åringen har fått en liten smakebit på hvordan tilværelsen som skolejente vil bli. Det blir spennende å se hva 1. skoledag vil bringe om en uke :-)

Premieinnhentingen 🙂

For en tid tilbake så skrev jeg et innlegg om hvordan få barn til å slutte med bleier. Vi har som sagt en 3 åring som vi gjerne skulle sett ble ferdig med bleiene, og den siste uken har vi virkelig gjort en innsats på hjemmebane for å få det til. Hele forrige helg hadde vi fokus på dotrening, og selv om hun endte opp med å gå på toalettet sikkert 20 ganger daglig, så holdt hun seg tørr uten et eneste uhell. Det må siest at hun flere ganger har tigget om å få lov til å ta på seg bleien, og at hun ikke hele tiden var like begeistret for å måtte gå med truse. Med nok lovnader om både kjeks og is, så endte det imidlertid med at motivasjonen for å gå uten oversteg lysten om den bedagelige bleietilværelsen. Iallefall, på mandag var det klart for å gå i barnehagen med bare truse. Siden hun fortsatt går på småbarnsavdelingen så er det ingen av vennene hennes som er sluttet med bleier, og det er ikke fritt for at hun var rimelig stolt.

Uken har videre vært preget av flere avslutningsarrangementer ol., og 3 åringen har klart seg helt fint uten bleier. Så i går kunne vi virkelig slå fast at yngstemann ikke lengre er et bleiebarn, og hun kunne med stolthet få være alene sammen med mamma og pappa på butikken for å kjøpe det som hele tiden har vært det endelige målet; egen Dora film. Det var ikke fritt for at hun var super stolt, og når hun i tillegg fikk prøve Lynet Mcqueen bilen utenfor butikken, så tror jeg hun synes det definitivt var verdt innsatsen.

stoltemma2

Etterhvert så har det blitt færre doturer, og vi er sluttet å spørre om hun må tisse til en hver tid. Det hele var mye enklere å gjennomføre enn hva vi voksne hadde fryktet, og nå gleder vi oss over at 9 år som sammenhengende bleieskiftsarbeidere ser ut til å gå mot slutten.

3 åringen er nå klar for en helg med litt ekstra film titting – noe som er vel fortjent, for vi synes hun har vært kjempeflink. Store bleiefrie jenten vår!!!

stoltemma4

En liten smakebit på en ny hverdag

Småbarns tilværelsen er full av små milepæler og epoker. Når man står midt opp i det så forbigåes mange ofte tilnærmet ubemerket i en hektisk hverdag. Andre større begivenheter huskes for resten av livet. Skolestart hører vel for de fleste til sistnevnte. Selv husker jeg iallefall godt min første skoledag, og jeg merker på jentene hvor mye forventning og spenning som er knyttet til denne overgangen mellom barnehage og de litt eldres rekke. Selv om det fortsatt er noen måneder igjen før vår mellomste blir skolejente så fikk hun idag en liten smakebit på hva som kommer. Førskoledag. Siden de først i dag skulle få vite klasseinndelingene så er det ikke fritt for at store og små i familien har vært litt ekstra spente, og når både alle vennene fra barnehagen og fra nabolaget havnet i 6 åringens klasse, så er det ikke fritt for at vi trakk et lettelsens sukk. Det er noe med å ha trygge rammer rundt denne begivenheten.

skolejente første skoledag

6 åringen er iallefall strålende fornøyd med både førskolen, klassen og læreren, og det er ikke fritt for at hun helst skulle begynt med en gang. Det var ikke like attraktivt å gå tilbake til barnehagen etter noen timer i de stores verden. Så her hos oss er nedtellingen til den store dagen i august startet :-)

Hvordan få barn til å slutte med bleier????

Med alle aldre hører det vel med ulike gleder og ulike utfordringer. For vår yngste sin del så er hun i den fasen hvor hun begynner å bli stor, og med sine tre år så tenker jeg da hovedsakelig i form av oppgaver hun mestrer. Jeg har tidligere skrevet om smokkeavvenning, noe som viste seg å gå over all forventning. Vi fulgte rådet om å la avvenningen foregå gradvis, og dette har fungert kjempefint. Hun får fortsatt ha smokken om nettene, men det er mest fordi vi ikke har kommet oss avgårde til Akvariet for å gi den vekk til fiskene der. På dagtid hjemme så har hun helt sluttet å etterspørre den, og fra å ha hatt et kjempestort suttebehov så synes dette å være tilnærmet borte.

bleie skift på baby

En tilværelse uten smokk fører med en gang til at 3 åringen virker å ha blitt mye større enn for bare kort tid tilbake siden, men en ting som gir dette inntrykket en knekk er at hun fortsatt bruker bleier. Som foreldre så er dette en ny milepæl vi ser frem til; en bleiefri hverdag. Ingen av de andre jentene våre brukte bleier på dagtid når de var tre år, og jeg begynner å bli veldig ivrig på at dette også skal være et tilbakelagt kapittel for yngstemann. Med den eldste så satt vi henne jevnlig på potte helt fra hun var 9 måneder, og hun var derfor godt vant til denne. Nr 2 var ikke like interessert i dette, og siden alt som omhandlet pottetrening var en heller lite lystbetont aktivitet så kuttet vi det ut. En måned før hun ble tre år så kom hun imidlertid hjem fra barnehagen og fortalte at hun ville slutte med bleie, og sånn ble det. Hun gikk rett over til truse med ytterst få uhell. Jeg har derfor tenkt at også yngstemann sikkert ville finne ut av dette selv, men foreløpig ser det ikke ut som om det vil skje. Hun er lite interessert i både potten og toalettringen. Hun kan fortelle at “nå tisser jeg mamma” så jeg vet at hun har kontroll, men derfra til å si i fra i forkant synes å være fjernt. Jovisst har jeg lokket, jeg har kjøpt kinderegg som står på badet, jeg har lovet gull og grønne skoger, til og med tyggis skal hun få om hun bare begynner  å tisse på potten eller på do. Jeg har kjøpt inn truser med Dora the explorer, en av hennes favoritter. Disse så hun på og smilte begeistret av, helt til det gikk opp for henne hva det var. Da kastet hun dem vekk, og gav klar beskjed om at: “de kan Magnus få” (tydeligvis kjønnsnøytrale truser iallefall).

potte

Så hva gjør man da? Hvordan få det til å være mer fristende å slutte med bleier? Hun er vanligvis en grei jente som det går an å lage avtaler med (hun kjøpte iallefall med en gang forklaringene på at hun var for stor for smokk), men hun er rett og slett ikke interessert i å høre noe om å skulle slutte med bleier. For alt i verden under diskusjonen er hun ikke helt fremmed for tanken, men det er alltid i morgen det skal skje, aldri i dag, og når morgendagen kommer så skal det utsettes “til imorgen.” Hvordan går man frem da? Så langt så har vi prøvd:

  • å lokke med både godterier og kjeks som belønning om hun går på do/ potte (her gjelder det å ta alle midler i bruk). Dette har medført at hun setter seg ned, men det kommer aldri noe. Hun får imidlertid masse skryt og oppmerksomhet for i det hele tatt å ha sittet og prøvd, så kanskje hun rett og slett er fornøyd med det :-) Hun er i allefall kry når hun videreformidler til søstrene hva hun har gjort.
  • å lokke med at hun – som søstrene – også skal få tyggis når hun slutter med bleie
  • å love en tur til lekebutikken for valgfri leke (ok, her satser vi på å manupulere slik at vi holder oss innenfor rimelighetens grense) når bleiene er historie
  • å ha klistermerke bok hvor merker kan klistres inn; dog uten et eneste merke sålangt.
  • snakket med barnehagen, hvor hun forøvrig heller ikke er interessert å høre om verken potte eller do
  • lagt til rette for at hun kan sitte på do med doring og krakk

I helgen så kom gode venner innom med en tissedukke, noe som vakte stor begeistring hos yngstemann. Dukken får store mengder drikke og må stort sette holde seg på potten til enhver tid, uten at denne iveren ser ut å smitte over på jenten. At hun forstår sammenhengen mellom drikke, og det å måtte på do er jeg imidlertid overbevist om, så det er ikke det det står på….  Kanskje er det bare slik at vi må godta at hun ikke er klar for det enda? Samtidig så er hun blitt 3 år, og årstiden vi går i møte er perfekt for å skulle slutte med bleie i. Jeg husker at jeg tidligere har lest at barn som brukte tøybleier var mye tidligere tørre enn dagens bleiebarn, nettopp fordi den gode bleiekvaliteten gjør at de ikke merker at de er våte, samtidig så tyder det jo på at de mentalt skulle være klare. Videre så har jeg plukket opp at det gjelder å ikke stresse, og at det kan gjøre vondt verre. Kanskje er det vi voksne som er problemet? Forleden leste jeg en artikkel om hvordan man kunne bli kvitt bleiene på tre dager, og her er det bare å innrømme at jeg nok ikke er nok motivert til at 3 åringen skal bli tørr til at jeg orker å sette igang så omfattende tiltak. Så kanskje det ikke er jentens motvilje som er begrensningene, men vår manglende motivasjon til virkelig å gjøre en innsats?? For hennes del synes det iallefall ikke å ha noe hast, noe som muligens har sammenheng med at de hun leker mest med bruker bleier, hun går fortsatt på småbarnsavdelingen og er størst her, så mange av dem hun sammenligner seg med bruker bleier. Samtidig så skal hun over sommeren begynne på storbarnsavdeling i barnehagen, og det hadde derfor vært perfekt å bli kvitt bleiene innen da. Så kanskje det er andre som har erfaringer eller råd å komme med?? De mottas iallefall med stor takk :-)

Barn, lommepenger og bankkort

Som foreldre ønsker vi at barna våre skal få med seg grunnleggende økonomisk kunnskap hjemmenfra. Etter sporadisk å ha fulgt med på Luksusfellen på TV3 så er det ikke til å unngå å undres over hvor mange som synes å mangle denne kunnskapen, og spørsmålet blir hvordan man på en god måte kan lære barna om pengers verdi. I et forsøk på å øke denne forståelsen er vi kommet til at det er greit å begynne å introdusere 8 åringen for ukepenger, og dermed så har vi måttet gå noen runder på dette. Her har det vist seg å være flere hensyn å ta. Først og fremst hva som er en fornuftig sum, og hva som kan forventes at hun bidrar med. Sistnevnte synes jeg er viktig. Dersom det ikke følger oppgaver med så tror jeg kanskje ukelønn kan virke mot sin hensikt, iallefall ikke være med å fremme det som vil bli realiteten etterhvert som hun vokser til; at man må jobbe for lønnen. Samtidig blir spørsmålet hva man egentlig kan forvente at barn i ulike aldersgrupper bidrar med.

En annen utfordring vi har møtt på når det gjelder barn og ukelønn er hvordan man skiller mellom søsken i ulike aldre. For mens det ikke har vært naturlig å innføre ukepenger før eldstemann nå nærmer seg ni, så har vi en 6 åring som synes at når storesøsteren får så bør hun også få. Dermed så ser jeg at hun nok i større grad vil bli eksponert for temaet tidligere enn hva som var tilfelle for søsteren. For når er det egentlig aktuelt? Og er alder av betydning i denne sammenheng? Opp igjennom årene så har utallige blader og tyggispakker funnet veien til handlevognen når jentene har vært med på butikken, og litt av poenget med ukepenger er  at de må betale slikt selv, men hvor enkelt er det da å be 8 åringen betale bladet selv, mens 6 åringen får legge sitt i handlekurven? Det vil jo sende ut helt feil signaler, så kanskje må vi gjøre det likt på tross av aldersforskjellen? Men er det egentlig rettferdig?? Det vil i tilfelle være nesten 3 år tidligere enn hva som var tilfelle med eldstemann.

Her hadde det vært kjekt å høre andres meninger og erfaringer. Hvordan velger dere å løse det med søsken i ulike aldre og ukepenger????

barn og lommepenger

Fast sum, eller penger for ulike arbeidsoppgaver??

Vi kunne kanskje løst diskusjonen som går på alder ved å gi begge mulighet til å få lønn for den innsatsen de gjør i hjemmet. Samtidig så er jeg litt usikker på om det vil føre til forventninger om penger hver gang de hjelper til. Skal en familie på fem fungere så er det en selvfølge at også barn gjør litt; uten å få betalt. Vi har derfor kommet til at et fast beløp i måneden passer best for oss. Med bakgrunn i en forbrukerundersøkelse gjort av Sparebank 1, som kom frem til at barn i barneskolealder i gjennomsnitt fikk 56 kr i ukelønn, så får eldstemann nå 50 kr i uken. Videre så kan det noen ganger bli litt ekstra dersom hun går til skolen i stedet for å ta bussen (busspengene) – og da gjelder det selvfølgelig ikke om hun har sittet på med andre :-)

Hva som inngår av arbeidsoppgaver varierer, men avtalen er at hun skal hjelpe til når vi spør. Det er en selvfølge at hun rydder av bordet etc, men samtidig så skal hun re sengen og holde orden på rommet sitt. Hun har imidlertid alltid vært flink til å passe på lillesøstrene sine, og når det gjelder den yngste så har jeg aldri vært så lite ute og gravd i sandkassen og sparket ball som med henne. Rett og slett fordi 2 åringen vil henge som en hale på søsteren sin, og fordi eldstemann lar henne få lov til det. Dermed synes jeg at 8 åringen alt er ganske flink til å hjelpe til, og velger å ikke legge flere faste oppgaver til dem hun alt gjør. Det blir mer å minne henne på at hun har et ekstra ansvar for å hjelpe til, eksempelvis i situasjoner der hun drar på det når hun blir bedt om å gå bort med søppelspannet.

Bankkort for barn; fornuftig eller bare tull??

Det er mulig at siden vi er i en fase der dette kan være aktuelt, så har jeg merket meg med reklamene som omhandler bankkort og barn helt ned i 8 års alderen. Min første tanke var at dette hørtes tidlig ut, men etter hvert som tanken har modnet så er det kanskje ikke så dumt???? Jeg har selv opplevd å si nei til kjøp med begrunnelse i at det koster for mye, og fått til svar “men du kan jo bare bruke kortet ditt“. For selv så er det sjelden jeg bruker kontanter, og det er jo naturlig at det vil være hverdagen for barna etterhvert som de vokser til. Dermed er det kanskje like greit å la dem bli vant til å brukte kort med en gang? Og ikke minst vil det være praktisk for oss som foreldre; det er lettere å føre over til en konto enn å huske på å ta ut penger hver helg. Foreløpig vil lommepengene bli gitt i kontanter, men kanskje vil bankkort bli en realitet etterhvert. Vi får vente å se.

Er det andre som har prøvd ut bankkort til barn under 10, og hvordan har det i tilfelle fungert???

Sparegriser

Første tannlegebesøk

I dag var det tid for 2 åringens første tannlegebesøk, og det er ikke fritt for at vi voksne har vært spente på hvordan det skulle gå. Litt av sjarmen, evt frustrasjonen, med det å ha barn i den alderen er at det ikke alltid er like lett å vite hvordan de vil reagere. På forhånd har vi prøvd å forberede henne på hva som skal skje. Vi har fortalt at tannlegen vil se på tennene hennes, og at hun derfor må gape høyt, at hun kan holde mamma i hånden, evt få sitte på fanget om det er bedre. Videre har vi forklart at tannlegen vil ha hansker på hendene og ulike instrumenter som hun vil bruke til å undersøke tennene med. På forhånd så har det virket som om 2 åringen har synes dette høres greit ut. Hun er imidlertid en stor fan av Lillesøster bøkene, og i den boken hvor Lillesøster skal til tannlegen, så trekker egentlig bokens hovedperson grensen litt lengre enn hva vi har håpet at vår yngste skulle gjøre :-) Heldigvis så har hun to store forbilder i søsterene sine, og det de gjør vil gjerne hun også gjøre. Dermed har de fått fortelle om sine tannlegeerfaringer, så før vi gikk så hadde vi et lite håp om at det skulle gå ok, men man vet jo aldri……

karius og baktus

Dagen startet ikke bra for hennes (og dermed vår) del. Siden vi nå prøver å la smokken være forbeholdt soving, så er det slutt på å få lov til å ha den i munnen ut døren på morgenkvisten. En kjempegod start på smokkeavvenningen!! Dessverre er det bare vi voksne som synes dette. 2 åringen bestemte seg for å protestere høylytt og skape seg vrang. Og da snakker vi skikkelig vrang! Hun skulle IKKE i barnehagen!! Dermed måtte pappaen bære en rasende unge inn døren dit før han skulle på jobb. Selvfølgelig skulle hun da ikke kle av seg, ei heller ha noe med de voksne å gjøre. I det hele tatt viste hun frem hele repertoaret av protestmuligheter en 2 åring kan komme med. Og det er ikke lite!! Ikke er det med å skape god stemning på morgenen heller!

Det var derfor en viss spenning knyttet til om dagens tannlegebesøk ville bli en utfordrende affære. Heldigvis hadde humøret endret seg før dette skulle skje, og 2 åringen hadde tydeligvis bestemt seg for å skru på sjarmen. Hun var svært stolt over å skulle få gå til den samme tannlegen som alle vi andre i familien er hos, og krøp villig opp i tannlegestolen. Hun gapte, lot tannlegen sjekke tennene, blåse på og pusse dem. Etter at hun var ferdig så hadde hun mye hun ville fortelle, og var derfor slett ikke klar for å gå. Tannlegen var faktisk så gøy at hun ga uttrykk for at hun gjerne ville bli der lenge. På forhånd hadde vi snakket om at hun skulle få en premie dersom hun var flink. 2 åringen foreslo sjokolade, men siden mor synes det var litt voldsomt etter et tannlegebesøk så ble kompromisset en bolle. Ikke det at jeg er trygg på om det nødvendigvis er noe tenner og tannleger jubler over, men siden jeg går ut fra at tannleger også er kjent med verdien av bestikkeler og små barn, så lot jeg tvilen komme til gode og brukte bollen som lokkemiddel til å få henne med ut fra tannlegekontoret (hadde ikke sett for meg at det det var det jeg skulle trenge bestikkelsen til). Med en smilende jente som stolt fikk ringe pappaen og fortelle, så trakk jeg et lettelsens sukk over at morgenens humør var glemt for denne gang, og ikke minst over at det første tannlegebesøket var over. Yngstemann begynner jammen å bli stor hun også :-)

Hvordan få barn til å slutte med smokk????

Nei, jeg vil ikke!!!

2 åringen vår er en bestemt liten dame, og hun liker ikke å bli fortalt hva hun skal gjøre eller ikke gjøre. Allikevel er det noen tema som klart skiller seg ut, og som hun absolutt ikke vil ha noe snakk om. For tiden er smokk – og da spesielt avvenning av smokk – noe som opptar oss voksne, men som 2 åringen selv avfeier totalt.

Nei, jeg vil ikke!!!

Når eldstemann nærmet seg tre år så hadde hun i lang tid vært inneforstått med at det ville bli slutt på smokken når hun hadde bursdag. Det første hun sa når hun våknet til kaker og gaver den dagen var derfor “Å nei, nå skal jeg gi smokken til fiskene.” For det er det som skjer med smokkene her i huset; de blir gitt til Karpene i Akvariet, en begivenhet som resulterer i både diplom og heder. Med hun som idag er 8 slapp vi derfor greit unna, og selv om det ikke var bare bare å sovne de første kveldene i etterkant, så innfant hun seg ganske raskt, og uten de store protester, til rette med den nye smokkefrie hverdagen.

Med nr 2 var ikke overgangen så markant. Jovisst hadde vi snakket om at når hun ble tre så var det slutt på smokken. Men så var det så mye annet som skjedde på den tiden, vi voksne var opptatt av den nye babyen som skulle komme og hun var jo enda ikke såååå stor. Overgangen uten smokk var derfor mer flytende, men innen hun var 3 år og 4 måneder så var smokken et tilbakelagt kapittel, og fiskene i Akvariet kunne glede seg over nok en smokk i samlingen.

En stolt storesøster synes det er stas med både baby og smokk....

En stolt storesøster synes det er stas med både lillesøster og smokk….

For tiden er det bare uker til yngstemann fyller 3 år. og ja, vi har snakket og snakket om det som skal skje. Vi har lovet premier, gull og grønne skoger. Vi voksne har diskutert hvordan dette vil være nok en epoke, for første gang på snart 9 år vil vi ikke lengre ha smokkebarn i huset. Hver alder har sin sjarm, men jammen er det godt etter å ha levd så mange år med spebarn også å merke at de små vokser til og begynner å bli mer selvstendige. Og da er det liksom en selvfølge å kutte ut smokken. Ikke minst er det på tide for å hindre en unødig uheldig tannstilling – og tilhørende enorme summer i tannlegeregninger. Med andre ord, vi har flere gode argumenter for at smokken i løpet av april måned bør bli historie. Det er bare et problem; hun som faktisk skal slutte “VIL IKKE!!!!” Hver gang temaet kommer opp, forvandler hun seg til en bestemt og ganske irritert 2 åring, som absolutt ikke vil høre om noen premier eller fisker i Akvariet. Eller det stemmer ikke helt, hun er villig til å ofre en smokk eller to til disse fiskene, men bare under den forutsetningen at vi kjøper nye til henne…..

Et siste farvel til en god følgesvenn

Et siste farvel til en god følgesvenn

Mange kunne visst tenke seg den smokken

Mange Karper kunne visst tenkt seg den smokken

Så var det slutt, og en liten Karpefisk kan glede seg til kvelden :-)

Så var det slutt, og en liten Karpebaby kan glede seg til kvelden 🙂

Med de andre så har vi alltid hatt en ny baby i huset som kan “overta” smokkene. Ok, ikke overta bokstavelig, men argumentet har blitt kjøpt av den det gjelder. Det har iallefall vært forståelig for de som nå er blitt “store” at smokken er for babyer, og dermed må gies videre til lillesøstern. Det føles imidlertid litt drastisk å gå til anskaffelse av en ny baby for å få 2 åringen til å slutte med smokk, og strengt tatt vil vel det bare være å forskyve problemet i ytterligere 3 år, så det er ikke et alternativ hos oss :-)

Jeg har derfor samlet andre tips og råd for å få barnet til å slutte med smokk, og hører at mange sender smokkene til både Kaptein Sabeltann og julenissen, uten at dette vekker særlig mer entusiasme enn tanken på et besøk til Karpene hos 2 åringen. Andre råd jeg er kommet over og vurderer for å få henne til å gi slipp på smokken er:

– Bind smokkene fast i heliumballonger og la dem reise dit vinden fører dem. Man kan lage mange historier rundt hvor de er blitt av og hvem som kanskje har funnet dem.

– Gi smokkene til smokkefeen. Smokkefeen pleier å legge igjen litt penger eller en liten gave, akkurat som tannfeen.

– Dyrk en smokkeblomst. Grav smokkene ned i hagen sammen med noen blomsterfrø. Kanskje vokser det opp en smokkeblomst?

– Lag et smokkeslutt-kort. Fest et klistremerke på ett ark for hver natt uten smokk, og kanskje en større premie etter at smokken har vært ute av munnen en uke.

– Jeg selv sluttet med smokken etter at den var blitt klippet hull i, kanskje verdt å prøve også for den neste generasjon.

– Sy smokken inn i yndlingsbamsen

Kanskje er det andre som har tips og erfaringer som de vil dele – forslag mottas iallefall med takk :-)

Sofia den første

For en tid tilbake fikk jeg en hyggelig mail fra en ansatt hos Släger Kommunikasjon AS om en ny serie som skal begynne, samt tilbud om litt prinsessetilbehør og andre produkter fra Disney Junior i forkant. Kort tid etter så havnet pakken i postkassen vår, og med tre jenter i alderen 2-8 år i huset så er det ikke fritt for at prinsessser og prinsessetilbehør slår an.

Prinsesse Sofia

Det var iallefall noen fornøyde jenter som synes det var stor stas med pakke i posten, og siden har de slukt alt av reklame for den nye serien som skal begynne. For “denne  påsken presenterer Disney sin aller første lille prinsesse, Sofia den Første, på norske TV-skjermer.  I en TV-film og påfølgende TV-serie møter vi Sofia – et helt vanlig barn som havner i en svært uvanlig tilværelse når hennes mamma gifter seg med kongen. Gjennom Sofia får de minste et innblikk i hvordan det er å stifte nye vennskap og søskenrelasjoner, samt finne seg til rette i en ny hverdag.

Her i huset er jentene klare for å få med seg den nye serien, og om andre har lyst til det samme så sjekk ut:


Premiere på den animerte TV-filmen Sofia den Første: Det var en gang en prinsesse:

Disney Junior, fredag 29. mars klokken 08.00

Disney Channel, fredag 29. mars klokken 19.00

Premiere på TV-serien Sofia den Første

Disney Junior, lørdag 13. april klokken 08.00

Hyppige lang treninger kombinert med familieliv – en utopi???

For mange er manglende motivasjon og lyst til å trene i seg selv en unnskyldning for å tilbringe kveldene innenfor husets fire vegger. For andre kan utfordringen være at treningsmålene er såpass ambisiøse at de krever store treningsmengder, og følgelig mye tid utenfor hjemmet. Ikke en ideel kombinasjon med et hektisk familieliv. Samtidig så er realiteten at stadig flere tar steget fra å være hobbymosjonister og over til aktiviteter som krever høye treningsmengder. Eksempelvis var det i Norge 10 % flere som løp marathon i 2012 sammenlignet med året før.

barcalona marathon

Men lar store treningsmengder seg kombinere med å være småbarnsforeldre med krevende jobber? Eller går man fra å gjøre en investering i egen helse til ren egoisme? og hvor går eventuelt grensen?

Hos oss hører Hverdagspappa til dem som har over gjennomsnittlige treningsmål. Han gjennomførte sitt første marathon i Barcelona i 2012, og er blitt bitt av treningsbasillen. Til sommeren skal han derfor gjennomføre sitt første triathlon. For han har høye mål en motiverende effekt, og er det som skal til for å kontinuerlig prioritere trening i hverdagen. For både marathon og triathlon er målsetninger som ikke lar seg kombinere med skippertak eller sporadiske treningsøkter. Samtidig så kan dette sees på som en noe egosentrisk plan. For alt i verden, trening har så mange positive fordeler at jeg på ingen måte skal liste dem opp her, men samtidig så krever disse målene mye trening – mye mer enn det som anbefales for den generelle helseeffekten. Hyppig treningsøkter er imidlertid ikke alltid like lett å sjonglere inn i en allerede fullsatt familietimeplan. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man skal få tid til trening når man har små barn, men mye av den treningen som trengs for å kunne gjennomføre triathlon bør være temmelig oppgavespesifikk, og selv om det enkelte dager er ideelt å trene intervaller så er det også behov for dager med lengre økter, og som forbredelse til triathlon skal disse helst kombinere minst to av de tre aktivitetene svømming, sykling og løping (da er forresten sykkelrullen genial, og den har gitt et godt sykkelgrunnlag gjennom hele høsten og vinteren).

Selv om det ikke er jeg som trener så interesserer jeg som fysioterapeut meg for tema, og treningsopplegget blir ofte diskutert. Litteraturen sier mye om hvordan man bør trene i forkant av et triathlon, og gjennom foraer på nettet kan man utveksle erfaringer. For å få hyppige treninger til å passe inn i familielivet , så er planen her i huset å slå sammen de intensive øktene med langtrening 3-4 ganger i uken (kortere treningsøkter kommer i tillegg); dvs å la økten holde et jevnt høyt tempo og avslutte med en periode med intervalltrening. Målet er da å herden kroppen og i tillegg få trent opp i mot makspuls.

Det lar seg altså absolutt gjøre å kombinere hyppige langtreninger med familieliv, men det koster, og det krever harde prioriteringer og enorm vilje. Så selv om jeg er positiv til at trening er noe det er viktig å prioritere, så vil jo Hverdagspappa ikke at dette i for stor grad skal gå ut over hverken meg eller barna. Konsekvensen for hans del er derfor at han står opp ekstra tidlig (i mine øyne midt på natten) for å få trent noen timer – noe jeg synes det står respekt av. Idelt sett så skulle han nok ha trent enda mer enn hva han alt gjør, så blir det spennende å se om treningsopplegget vil fungere, eller om han risiktere å gå på en smell. Svaret vil vise seg i juli, og oppfølging kommer selvfølgelig :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...