Det er blitt flere år siden vi giftet oss i Barcelona, men fortsatt får vi spørsmål om hvordan vi gikk frem etc. Dersom våre erfaringer kan være til nytte for par i tilsvarende situasjon er det kjempekjekt, selv hadde vi iallefall stor nytte av nettet og andres erfaringer i vår planlegging (Alle linker i teksten under er oppdaterte)

Siden vi ønsket at bryllupet skulle finne sted en fredag (enklere for gjestene dersom bryllupet er i tilkytning til en helg) og nært sommeren ventet vi 1,5 år fra vi bestilte til selve vielsen fant sted. Da fikk vi siste mulige dato for vielser i Barcelona før ferien – 16. juni. Dette har sammenheng med at Sjømannskirken i Barcelona er en reisekirke betjent av kirken på Mallorca. Dersom vi hadde vært mer fleksibel mht tid for vielsen hadde det imidlertid fint latt seg gjøre å være betraktlig mer spontan enn hva vi var

Året før vielsen la vi sommerferien til Barcelona. På den måten hadde vi mulighet til å ta ulike lokaler i øyesyn. Hverdagspappa hadde en lang liste over alternativer på blokken, og mens jeg og eldstejenta lå på stranden fartet han rundt med  filmkamera for å gjøre research. Siste stedet vi hadde merket oss, Can Travi Nou, lå litt utenfor selve sentrumskjernen, og vi bestemte oss derfor for å reise dit alle sammen. Ingen hadde vondt av en dagsutflukt, og dessuten hadde vi jo måttet tilbake dersom det skulle være aktuelt – noe vi hadde et sterkt håp om, for ingen av alternativene så langt hadde gitt helt godfølelsen. På avstand så stedet litt anonymt ut, med bilvei like utenfor, så første inntrykket var noe lunkent……

Fra vi kom inn porten visste vi imidlertid at dette var stedet; atmosfæren og stemningen var helt perfekt. Akkurat det vi lette etter. Når vi fortalte betjeningen hvorfor vi var der visste de oss villig rundt og fortalte om fordeler og ulemper med de ulike rommene. Først og fremst dreide dette seg om størrelse; hvor mange gjester det ville være plass til, hvordan rommet ville kunne pyntes med henholdsvis runde og lange bord etc, og nærheten til uteområdet. Det var særlig det sistnevnte som ble avgjørende for vårt valg. Vi falt for stemningen i hagen og ville at gjestene skulle føle det samme. I tillegg kom selvfølgelig at rommet passet perfekt for noen og tredve gjester som vi ble, samt at det var stort nok til å plassere 4 runde bord uten at det ble for trangt.

Bildet til venstre er tatt året før og gir egentlig et dårlig bilde av lokalet, men når vi kom dit på bryllupdagen så var alt ferdig pyntet og akkurat slik som vi ville ha det. Jeg hadde kjøpt med bordkort, men dette hadde ikke vært nødvendig da det lå trykte menyer med vårt navn samt bryllupsdato, og med mulighet for å skrive gjestenes navn på.

Når lokalet var på plass følte vi at mye var i boks. Per dags dato har den samme kjeden som vi brukte flere andre muligheter med ulike resturanter og lokaler.

En annen ting vi ordnet med mens vi enda var i Barcelona var å ta kontakt med et hotell vi likte, og forhandlet oss frem til en god pris på vegne av bryllupsgjestene. Vi visste ca hvor mange som ville komme, og reserverte dermed rom til alle.

Ferien hadde gjort at jeg var i bryllupsmodus når vi kom hjem, og jeg fant kjolen jeg giftet meg i i vinduet til en selskapskjole butikk dagen etter hjemkomsten. En enkel kjole, men akkurat slik som jeg ville ha det. Dermed var det viktigste på plass og vi kunne legge vekk alle videre forbredelser til det nærmet seg bryllupet…..

Noen uker før bryllupet trykte vi opp informasjonsbrev til alle gjestene. Dette inneholdt litt info om hotell, samt nærmere om tidspunkt og sted for bryllup etc. Vi hadde mailet med innehaveren av en blomsterbutikk som kunne brukes til å lage brudebukett etc. Over mail avtalte vi at vi skulle stikke innom to dager før brullupet slik at han kunne vise meg rosetypen han ville anbefale.

På sjømannskirken sine hjemmesider ble vi tipset om en fotograf, som vi booket. Bildene ble helt greie.

Hotellet vi bodde på var behjelpelige med å booke buss som vi benyttet til å frakte gjestene fra kirken og til festlokalene, samt tilbake til hotellet etter stengetid. Det var også de som tipset oss om frisør til å pynte meg og min forlover. Jeg var innom her noen dager før vielsen, og med mitt lyse hår trakk jeg mye oppmerksomhet. Engelskkunnskapene var dårlige, så hva de snakket om aner jeg ikke…. De synes nok jeg var noe spesiell som ikke ønsket å bli sminket, men dette tok jeg ikke sjansen på grunnet den dårlige kommunikasjon. For meg var det viktig å være naturlig, og var derfor redd for at de skulle sminke meg med sterke øyner etc.

 

 

Kirken (en klosterkirke som sjømannskirken leier) så stusselig ut på utsiden, faktisk ganske så annonym, men innvendig var det utsmykkinger etc. Med fare for ikke å være helt objektiv så synes jeg det var en utrolig flott kirke.

Siden vi hadde siste vielse så fikk vi mulighet til å benytte oss av hagearalet som er i tiknytning til kirken. Dette skapte en god stemning, og i tillegg til å ta brudebildene her, så ble champangen sprettet. Hagen var stor nok til at gjestene kunne sette seg ned og slappe av, selv presten tok seg tid til å skåle.

 

Når vi kom til restauranten serverte de tapas i hagen. Mulig vi hadde vært litt sløve i planleggingen for vi hadde ikke fått med oss dette, så for oss ble det en positiv overraskelse. Restauranten hadde pyntet lokalet med blomster. Selv hadde vi tatt med musikk som vi hadde stående på i bakgrunnen. Maten og drikken var god, selv bryllupskaken som jeg på forhånd hadde lest ikke skulle være tilpasset norske ganer falt i smak.

Vi synes i utgangspunktet at Barcelona er en fantastisk by, og ønsket derfor å gifte oss der. Det var altså ikke økonomiske motiver for vårt valg, men det er ikke til å komme unna at totalkostnadene for oss ble mindre enn hva et tilsvarende bryllup ville kostet hjemme. Eksempelvis koster det kun 20 euro ekstra per person for å få fri bar hele kvelden. Hadde vi skulle giftet oss igjen hadde vi iallefall gjort akkurat det samme