Tag Archives: Turer

Hjemmepåske

I år har vi egentlig ingen andre planer for påsken enn å få ryddet og forberede videre utbygginger, men når været er som det er nå så går det jo ikke an å sitte inne. Med fjellet og påskestemningen under en halv time unna, så er det heller ikke noe problem å spontant hive seg i bilen og komme seg til fjells. I selskap med gode venner så har dagen idag derfor blitt en suveren palmesøndag.

Siden det er påske så har nok de største skientusiastene alt reist av gårde til hytter på fjellet. Det var iallefall ikke så mange andre som hadde tenkt det samme som oss, og alle skrekkhistorier om fulle parkeringsplasser og trafikkkaos ble heldigvis ingen realitet.

Påskekos Gullbotn

For vår del så fant vi oss et rastested ganske med en gang vi kom frem. Fordelen med Gullbotn er at det er korte flate runder, og de små kunne derfor gå runder på ski på egenhånd samtidig som vi voksne kunne holde øye med dem hele tiden.

Påskekos i Gullbotn

Påskekos i Gullbotn

Etterhvert ble teknikken såpass god at selv en sprek pappa måtte gire opp for å holde følge :-)

Påskekos i Gullbotn

Andre skulle nok helst ønsket at de enda var små nok til å få sitte på innsiden av pulken…

Påskekos i Gullbotn

Alle er vi iallefall enige om at det har vært en super dag, og det er ikke usannsynlig at vi vil ta turen igjen flere ganger denne påsken. At dagen ble avsluttet med pizza og vin på terrassen i solsteken gjorde sitt til å sette prikken over ièn på en allerede strålende påskedag.

Fortsatt god påske til dere alle :-)

Ut på tur, aldri sur – eller???

bilde-4

Søndag er og blir en turdag. Da gjelder det å kle seg etter været og komme seg ut, noe som i og for seg klinger veldig bra i mine ører. Både trim og frisk luft; kan det bli bedre? Med tre barn er det dessverre ikke slik at denne aktiviteten bare er lystbetont. Det er ikke som om jentene alltid jubler med tanken på mors glede over trim og frisk luft. Faktisk så hender det rett som det er at jeg funderer over hvorfor jeg i det hele tatt gidder. For før vi skal gå så gjelder det å finne frem alt som trengs av klær. For alle vet jo at det ikke finnes dårlig vær….. Men så er det nå engang slik at når det både blåser og regner så er det ikke alltid som om alle klærene som trengs ligger klar i gangen (iallefall ikke hos oss). Her må det letes gjennom skuffer og skap. For “hvor er vottene?”  og “hvor er luen min?” Selv de mest vanlige plagg har en tendens til å forsvinne når man trenger dem. Dermed så er det ikke bare å kle på seg og rusle ut, nei ofte er mor svett før døren er åpnet. Og når diskusjonen når nye høyder om hvem som skal låse opp bilen, så hender det at spørsmålet om det ikke hadde vært lettere å bare være hjemme kommer. Men nei, sånt går jo ikke an. Vi skal iallefall ut på tur, uavhengig av humøret….

Idag valgte vi den lette løsningen. En tur til byen. En god venn av oss har to herlige små hunder, noe de eldste jentene synes er fantastisk gøy. Særlig siden de får holde dem i bånd gjennom hele turen. Spesielt 5 åringen føler seg nok litt ekstra stor da…..

Selv om vi egentlig har kvittet oss med vognen til yngstemann har vi en enkel trille som vi noen ganger ender opp å ta med på tur. Siden det er sjelden hun bruker vognen så synes hun det er stor stas når den først er med. Da benytter hun enhver anledning til å kunne sitte der og kose seg med smokken “Jeg er jo litt baby…“. Når hun i tillegg får være stor og holde hundene i bånd, så må jo det være det beste av to verdener :-)

 

 

 

Det er ikke å komme unna at om jentene hadde fått bestemt hvor turen skulle gå hver gang, så hadde de nok valgt bytur som i dag. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er spesielt glade i byen, mer fordi de da vet at det ofte betyr at middagen blir spist utenfor hjemmet – og det er jo alltid litt stas.

 

At turen var vellykket, og at det var noen slitne og mette jenter som satte seg i bilen hjem sier vel bildet under alt om:

 

Stoltzekleiven

stoltzentrapper

Noe av det første jeg ble introdusert for når jeg flyttet til Bergen for over 15 år siden var Stoltzen. Du kan liksom ikke bo i Bergen uten å ha prøvd ut Stoltzekleiven, og helst bør man ha en anselig bestetid å kunne skryte av å ha unnagjort turen på også. For her er det ikke snakk om noen koselig tur i fjellet!! Etter å ha besteget de over 800 trappetrinnene skal man helst falle over målstreken og kjenne blodsmaken i munnen. All energi skal være tatt ut i løypen opp, så får heller hyggen komme på resten av turen, for det er liksom en halvt uskrevet regel at av respekt for de mange som løper opp i håp om nye rekorder, så går man ikke Stoltzen ned igjen. Tidligere når vi bodde på andre siden av sentrum så gikk derfor turen helst videre over fjellet og mot Fløyen. Her er det fin tursti hele veien, med mange finne småstier hvor man kan slappe av med litt niste. De senere årene, og etter at vi flyttet dit vi bor idag, så har tilbake turen oftest gått ned Munkeboten. Turen nedover er da såpass lang at man kan småløpe av seg alt som heter slitenhet, og vel fremme i bilen så ha man helt glemt hvor sliten man var på toppen.

Det er godt mulig at det er konkuranseinstinktet til familiens voksne medlemmer som har gjort at dette er en tur vi helst har unnagjort uten barn. 8 åringen hadde først sin Stoltzen debut 1. mai i år, mens 5 åringen prøvde seg på alle trappene for føste gang idag. Sammen med storesøsteren og hverdagspappa la hun avgårde, og var førstemann på toppen med en tid på 27 minutter. Hun var derfor superstolt når hun ringte hjem til meg for å fortelle at hun hadde slått storesøsteren.

Vel på toppen fikk begge jentene kose seg litt med kjeks og vann – det hjelper alltid på motivasjonen å ha noe ekstra i sekken å friste med, selv om 5 åringen alt gleder seg til neste tur, mens 8 åringen er klar for å få sin revansje.

Bryllup i Barcelona

bryllup8

Det er blitt flere år siden vi giftet oss i Barcelona, men fortsatt får vi spørsmål om hvordan vi gikk frem etc. Dersom våre erfaringer kan være til nytte for par i tilsvarende situasjon er det kjempekjekt, selv hadde vi iallefall stor nytte av nettet og andres erfaringer i vår planlegging :-) (Alle linker i teksten under er oppdaterte)

Siden vi ønsket at bryllupet skulle finne sted en fredag (enklere for gjestene dersom bryllupet er i tilkytning til en helg) og nært sommeren ventet vi 1,5 år fra vi bestilte til selve vielsen fant sted. Da fikk vi siste mulige dato for vielser i Barcelona før ferien – 16. juni. Dette har sammenheng med at Sjømannskirken i Barcelona er en reisekirke betjent av kirken på Mallorca. Dersom vi hadde vært mer fleksibel mht tid for vielsen hadde det imidlertid fint latt seg gjøre å være betraktlig mer spontan enn hva vi var :-)

Året før vielsen la vi sommerferien til Barcelona. På den måten hadde vi mulighet til å ta ulike lokaler i øyesyn. Hverdagspappa hadde en lang liste over alternativer på blokken, og mens jeg og eldstejenta lå på stranden fartet han rundt med  filmkamera for å gjøre research. Siste stedet vi hadde merket oss, Can Travi Nou, lå litt utenfor selve sentrumskjernen, og vi bestemte oss derfor for å reise dit alle sammen. Ingen hadde vondt av en dagsutflukt, og dessuten hadde vi jo måttet tilbake dersom det skulle være aktuelt – noe vi hadde et sterkt håp om, for ingen av alternativene så langt hadde gitt helt godfølelsen. På avstand så stedet litt anonymt ut, med bilvei like utenfor, så første inntrykket var noe lunkent……

Can Travi NouCan Travi Nou

Can Travi Nou

Fra vi kom inn porten visste vi imidlertid at dette var stedet; atmosfæren og stemningen var helt perfekt. Akkurat det vi lette etter. Når vi fortalte betjeningen hvorfor vi var der visste de oss villig rundt og fortalte om fordeler og ulemper med de ulike rommene. Først og fremst dreide dette seg om størrelse; hvor mange gjester det ville være plass til, hvordan rommet ville kunne pyntes med henholdsvis runde og lange bord etc, og nærheten til uteområdet. Det var særlig det sistnevnte som ble avgjørende for vårt valg. Vi falt for stemningen i hagen og ville at gjestene skulle føle det samme. I tillegg kom selvfølgelig at rommet passet perfekt for noen og tredve gjester som vi ble, samt at det var stort nok til å plassere 4 runde bord uten at det ble for trangt.

Can Travi NouBildet til venstre er tatt året før og gir egentlig et dårlig bilde av lokalet, men når vi kom dit på bryllupdagen så var alt ferdig pyntet og akkurat slik som vi ville ha det. Jeg hadde kjøpt med bordkort, men dette hadde ikke vært nødvendig da det lå trykte menyer med vårt navn samt bryllupsdato, og med mulighet for å skrive gjestenes navn på.

Når lokalet var på plass følte vi at mye var i boks. Per dags dato har den samme kjeden som vi brukte flere andre muligheter med ulike resturanter og lokaler.

En annen ting vi ordnet med mens vi enda var i Barcelona var å ta kontakt med et hotell vi likte, og forhandlet oss frem til en god pris på vegne av bryllupsgjestene. Vi visste ca hvor mange som ville komme, og reserverte dermed rom til alle.

Ferien hadde gjort at jeg var i bryllupsmodus når vi kom hjem, og jeg fant kjolen jeg giftet meg i i vinduet til en selskapskjole butikk dagen etter hjemkomsten. En enkel kjole, men akkurat slik som jeg ville ha det. Dermed var det viktigste på plass :-) og vi kunne legge vekk alle videre forbredelser til det nærmet seg bryllupet…..

Noen uker før bryllupet trykte vi opp informasjonsbrev til alle gjestene. Dette inneholdt litt info om hotell, samt nærmere om tidspunkt og sted for bryllup etc. Vi hadde mailet med innehaveren av en blomsterbutikk som kunne brukes til å lage brudebukett etc. Over mail avtalte vi at vi skulle stikke innom to dager før brullupet slik at han kunne vise meg rosetypen han ville anbefale.

På sjømBryllup i Barcelonaannskirken sine hjemmesider ble vi tipset om en fotograf, som vi booket. Bildene ble helt greie.

Hotellet vi bodde på var behjelpelige med å booke buss som vi benyttet til å frakte gjestene fra kirken og til festlokalene, samt tilbake til hotellet etter stengetid. Det var også de som tipset oss om frisør til å pynte meg og min forlover. Jeg var innom her noen dager før vielsen, og med mitt lyse hår trakk jeg mye oppmerksomhet. Engelskkunnskapene var dårlige, så hva de snakket om aner jeg ikke…. De synes nok jeg var noe spesiell som ikke ønsket å bli sminket, men dette tok jeg ikke sjansen på grunnet den dårlige kommunikasjon. For meg var det viktig å være naturlig, og var derfor redd for at de skulle sminke meg med sterke øyner etc.

 

Bryllup i Barcelona

Bryllup i Barcelona

 

Kirken (en klosterkirke som sjømannskirken leier) så stusselig ut på utsiden, faktisk ganske så annonym, men innvendig var det utsmykkinger etc. Med fare for ikke å være helt objektiv så synes jeg det var en utrolig flott kirke.

Siden vi hadde siste vielse så fikk vi mulighet til å benytte oss av hagearalet som er i tiknytning til kirken. Dette skapte en god stemning, og i tillegg til å ta brudebildene her, så ble champangen sprettet. Hagen var stor nok til at gjestene kunne sette seg ned og slappe av, selv presten tok seg tid til å skåle.

Bryllup i BarcelonaBryllup i Barcelona

 

Når vi kom til restauranten serverte de tapas i hagen. Mulig vi hadde vært litt sløve i planleggingen for vi hadde ikke fått med oss dette, så for oss ble det en positiv overraskelse. Restauranten hadde pyntet lokalet med blomster. Selv hadde vi tatt med musikk som vi hadde stående på i bakgrunnen. Maten og drikken var god, selv bryllupskaken som jeg på forhånd hadde lest ikke skulle være tilpasset norske ganer falt i smak.

Vi synes i utgangspunktet at Barcelona er en fantastisk by, og ønsket derfor å gifte oss der. Det var altså ikke økonomiske motiver for vårt valg, men det er ikke til å komme unna at totalkostnadene for oss ble mindre enn hva et tilsvarende bryllup ville kostet hjemme. Eksempelvis koster det kun 20 euro ekstra per person for å få fri bar hele kvelden. Hadde vi skulle giftet oss igjen hadde vi iallefall gjort akkurat det samme  :-)

 

Hyttehelg på Kvamskogen

Jentene på tur med hundene

Denne helgen har vi vært så heldige å tilbringe på hyttetur med gode venner; god mat, god drikke og supert selskap! Både store og små har virkelig kost seg :-)

Lørdag stod jentene tidlig opp for å lage skillingsboller med H. Stor stas å få være med å lage niste til dagens tur :-) At hundene Tusse og Milo skulle være med på turen var nok motivasjon for de største barna, som byttet på å holde båndet. Uvisst hvor mange ganger spørsmålet om ikke vi skulle få oss hund kom opp under turen…..

 

Yngstemann synes det var greit at motivasjonsbollene også var på plass…..

Etter turen hadde jentene jentekveld med M, og det er virkelig noe de kommer til å leve lenge på. De var alle svært så konsentrerte der de ble guidet og instruert i sminkens verden. For sminken må jo være på plass før man kan øve inn kveldens underholdning….. :-)

Sminking pågår

Hverdagsmamma foretrekker kanskje at hverdagssminken blir tonet noe ned når den tid kommer, men 5 åringen følte seg iallefall kjempefin her :-)

Ferdig sminket

Mens de små ble sminket og instruert av M, stod H for deilig mat på kjøkkenet. Guttene fikk æren av å stå ute i regnet og grille… Det er bra de kan brukes til noe ?

Guttene griller

Før maten var det klart for underholdningen, og stolte jenter kunne fremføre den nyinnøvde dansen. Innsatsen var det iallefall ikke noe å si på

Underholdningen var på plass

Selv hundene følte med på underholdningen….

Hundene følger også med

I det hele tatt har vi hatt en strålende helg. 2 åringen vår likte selskapet så godt at hun rett og slett ble rasende over å ikke få bli med K, M, Tusse og Milo hjem – mulig et tegn om at hun synes hverdagsmamma og hverdagspappa er noe kjedelige ????

Rasende 2 åring

Tusen takk kjære venner for en strålende helg – dette må vi gjenta!!!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...