En kjapp titt på kalenderen slår fast at vi alt er kommet til oktober. Ute laver regnet ned, og det er ingen tvil om at høsten er her. Når kvelden kommer så er det få ting som frister meg mer enn å krype ned i sofakroken med noe varmt i koppen. Sommerens iver etter å komme seg ut i det fri er helt fraværende, og veien til tv’n er skrekkelig kort. Dessverre gjelder dette for både store og små her i huset. For selv om jeg har lyst å late meg foran tv’n, så vil jeg jo helst ikke at barna skal gjøre det samme (snakk om dobbeltmoral). Jeg ser jo at jeg er en elendig rollemodell, og jeg burde nok først og fremst funnet på noe annet selv. Samtidig så trives jeg med å tenne lys og gjøre det koselig inne, og det er lite annet som frister; det er slutt på småprosjekter i hagen, lekeplassen er tømt for hyggelige naboer, og alle har trukket inn i egen hule.

Rett skal være rett, det er helst etter at de små er i seng vi voksne slenger oss ned foran tv – det er først da vi har tid. Samtidig så ser jeg at det gir en avkobling for oss, er det tenkelig at det samme gjelder for de små?

Jeg er ikke spesielt tilhenger av å ha forbud. Jeg tror at dersom ting er forbudt (uavhengig av hva det gjelder) så vil det bare trigge mer, og følgelig være mer fristende å skulle prøve ut. I forhold til tv titting så gjør det at jeg lar jentene sette på tv, samtidig så prøver jeg indirekte å motivere dem til å gjøre andre ting. Eksempelvis ved å finne frem puslespill og tegnesaker. Jeg prøver da å være flink til å skru av tv’n når de ikke ser på den, men kunne nok vært flinkere. Når tv’n først står på så ender jeg ofte opp med å se på den sammens med barna, for selv om jeg vet jeg sikkert burde gjort andre ting, så synes jeg det er herlig når jentene kryper opp i armkroken for å kose.

Det hadde vært kjekt å høre hva andre gjør. Merker dere stor forskjell på barnas tv vaner i de ulike årstidene? Hvor går egentlig grensen for hvor mye tv titting som er ok når barna er små? og hvordan begrenser dere tiden de små bruker foran tv’n?