Jeg må bare innrømme at få ting interesserer meg mindre enn fotball. Hverdagspappa derimot, han interesserer seg nok for hele familien tilsammen. Sånn sett så har jeg en viss intresse av fotball også, for i og med min kjære er lidenskapelig opptatt av det, så kan fotballresultater påvirke hans humør (helt uforståelig for meg). For all del, ikke slik at han blir sur og gretten, men at han resten av kvelden går og gnager over et surt tap, det er absolutt mulig. Dermed er det i min interesse at resultatene går den rette veien (dvs den veien Hverdagspappa mener er rett). Iallefall, når vi var på ultralyd for 3. og siste gang, og på ny fikk konstantert at en jente var på vei, så var det vel det eneste ankepunktet hos min mann; en ny stjernespiller for Brann eller Man United ville sannsynligvis ikke bli oppfostret her hos oss Det stopper han imidlertid ikke fra å drømme om at noen av jentene skal arve litt av hans lidenskap for fotball, og mens jeg tror han har gitt opp eldstemann, så viser 6 åringen stor interesse, og 3 åringen er drillet i å rope “Heia rød” hver gang et glimt av fotball vises på tv.

I et forsøk på å øke jentenes fotballinteresse ytterligere fant Hverdagspappa ut at det var på tide at de ble introdusert for en skikkelig fotball opplevelse på Stadion. Et raskt familieråd slo fast at sannsynligheten for at 3 åringen skulle sitte stille i 2 x 45 min var heller liten, og dermed så ble hun hjemme med meg. Pappaen og 3 stykk barn dro imidlertid avgårde fulle av lyst (motivasjonen var på topp hos alle – mulig at samtalen om kjøp av pølser og is spilte inn, men for min mann var det vesentlige at de gledet seg :-)

Nyfrelse fotballfans

Dagen for Stadiondebuten var heller ikke den verste. Med ansiktsmaling og hoppeslott for de små, strålende vær, og tilslutt 6-1 seier til hjemmelaget, så ble turen absolutt en suksess. De gav inntrykk for at dette var noe de var klare for å gjenta – iallefall turen til stadion – for som det kom frem etter at de gledesstrålende hadde formidlet til mammaen hvor kjekt de hadde hatt det; selve fotballen var det minst spennende At en viss intresse er vekket er det imidlertid ikke tvil om, og jentene var klare på at de gjerne skulle hatt litt suporter utstyr, og 6 åringen sukket over at farmors strikkede Brann genser lå igjen i barnehagen.

Det gjelder å lade opp med rett innstilling – eldstejenten gleder iallefall pappahjertet

Det er derfor fullt mulig at pappaen etterhvert får selskap når han banker seg ned foran tv en for å se kamp – i mellomtiden går det iallefall i Heia Brann her hos oss. God lørdagskveld