Etter å ha vært alene hjemme siden fredag så er endelig resten av familien kommet tilbake. Rart hvordan man i perioder kan drømme om ro og stillhet, men når den først er der så savner man både stemmer og latter, ja selv småkranglingen. Alle har vel noen ganger godt av å se at man faktisk trives med hverdagen også, og at tilværelsen stort sett er best når alle er sammen. Iallefall; de små har storkost seg på hytten til gode venner på Lepsø. Tur i Osbadet og pepperkakebaking har stått på programmet, og jeg er usikker på om de har savnet mammaen like mye som hun har savnet dem

Jeg skulle gjerne kunnet skryte på meg enorm effektivitet her hjemme, men nei. Jeg har verken fått skrevet julekort (alt jeg trengte å gjøre var å skrive navn på konvoluttene) eller forberedt meg på julen som snart kommer, i det hele tatt har jeg stort sett holdt meg trygt plassert i sofakroken, med tente lys, et blad og stemningsfull musikk. Slett ikke verst opplevelse, men idag tok nesten abstinensene meg, og jeg er super glad for at familien var hjemme i god tid før klokken 13; tror fort søndagen kunne blitt litt vel lang om ikke.

Hverdagen er altså tilbake, roen har igjen senket seg og vi gleder oss til å se hva neste uke bringer. Fortsatt god søndag, så skrives vi….